Er det vanlig at voksne hunder ikke vil leke med andre hunder? Da hunden min var valp var han veldig glad i å leke med andre hunder, men nå som han er voksen (2,5 år) gidder han ikke. Jeg har tenkt at det er helt vanlig, siden han er blitt voksen, men flere vi går tur med sier det ikke er normalt. 

Når vi går tur så GÅR han tur, han går og snuser i grøfta, evt finner seg en pinne e.l som han går og bærer på et stykke. Vi går endel tur med en dsg som han liker veldig godt, det hender de kappløper litt, men stort sett så går de og snuser og vier ikke noe særlig oppmerksomhet til hverandre.

Når vi går tur med andre enn dsgen og de inviterer til lek så demper han først, noe som somregel blir ignorert av de andre hundene, og da knurrer han, og hvis de ikke da gir seg så glefser han etter de. Jeg syns ikke det virker noe trivelig for han i det hele tatt, han får jo ikke være ifred, så nå går vi bare tur med de som har hunder som lar han være, eller har hunden i bånd. Er det jeg som overreagerer?

Alle hunder er forskjellige, og ikke alle er like glad i lek. Har du sjekket at han er frisk og rask og ikke har evt smerter som gjør det vondt å leke? f.eks HD eller AD o.l.

Om alt dette er i orden og hunden fungerer som normalt så vil jeg si at det er normalt for DIN hund. :) På samme måte som noen hunder kan like best enten pipeleke, ball eller godbit, så kan det jo hende at din hund liker best å snuse og ha det koselig på en rolig måte. Høres i alle fall ut som han har et godt språk.

lek er hundetypene veldig forskjellige. Så det er ikke bare på individnivå. Men også rasetypene er nokså forskjellige.

Mye av leken man ser handler om "sosial kamp" og er ikke så "harmløst" som mange eiere tror.

Han er sjekket hos dyrlege, hundemassør, og røngtet og ingenting galt er funnet:) Jeg har også tenkt at det bare er sånn han er, han er veldig rolig av seg. Jeg tror han har et godt språk, han virker ikke redd de andre hundene, men han står helt stille, med hodet til siden, evt legger seg ned når de vil herje.

Rasen er papillon:)

Jeg hadde en voksen papillon da han jeg har nå var valp, og han var helt lik ang lek. Han tillot at valpen herjet med han, men engasjerte seg ikke noe veldig. Han lekte noe drakamp med valpen (og det så ut som han lot valpen vinne med vilje hver eneste gang) og ellers lot han valpen styre på, og gikk vekk når han ikke gadd mer. Ingen av de papillonene jeg har hatt har vært lekne med andre hunder som voksne.

Han er veldig leken med meg, han liker både drakamp og jaktlek, men ikke med andre hunder.

Mange voksne hunder sluttet å leke nettopp når de ble voksne :-)

Min hund er frisk og rask, men er heller ikke interessert i å leke med andre hunder, generelt synes han andre hunder ofte er teite og ignorerer de fullstendig (tar seg selv litt høytidelig?), hehe. Men er enkelte hunder han klaffer med gemyttmessig og kan være litt leken/viser iallefall at han er veldig glad i, så er veldig individuelt. Men skikkelig herjing osv har jeg ikke sett han har gjort med noen hunder siden han var valp/unghund.

nå har min passert 7år men han leker fortsatt han.Rompa opp i været og er helt med.

Leker med andre hunder,men helst de som er valper /unghunder. Mulig han sammenligner seg med de?
Ellers leker han med pinner,ball osv .Får raptusser flere ganger i uka. Barnslig hehe

mer enn min eldste om jeg finner fren fire nye pipeleker. Hun pipper og hun kærer seg og svinser rundt og viser seg fram helt til de andre totalt mister interessen for sin egen:) og alle vil ha den HUN har. Så i bland ender det med ar hun ligger midt i en haug delvis ødelagte leker og murrer i ren fryd, eller legger seg på ryggen og vifter frenetisk med alle fire beina i været og leke i munnen:) i håp om at noen skal forsøke å ta den fra henne. Og da har de holdt på noen timer.

Så desto tryggere og selvsikrere en hund er, desto mer kan den by på til andre hunder og ev. bruke i arbeidet med å få en fremmed hund trygg og avslappet. Men det er en helt annen type lek enn det vi ser som i "parkvankehunders" konkurranser om å løpe raskest, finte smartest og beholde pinnen lengst:)

Det er en annen type opplæring og sosialt samspill.

Minien min løper fra tonnasjen:) dvs. han gjorde det til han ble løpt overende mange nok ganger og det gjorde vondt nok. Da lærte han seg å aldri passere bakbeina på de store når de kappløper for det handler om rangkamp og tillatelse til. Og slettes ikke om hvem som kan løpe fortest.

hunder er vel forskjellige på det området som alt annet.. Min hund på snart 7år hender han leker litt med yngstemann her. Dvs,yngstemann erter han opp til han blir med på leken,å da leker han litt. valper leker han også med,men det er sånn at han legger seg nedpå gulvet,å dytter valpene litt med snuten,å lar valpene krabbe over han. det syns han er kjempe gøy!

Men med meg eller andre mennesker er han ikke vond å be,lek med hundeleker eller kamplek med meg digger han,da blir han som en unghund igjen. Mange tror ikke han runder 7år snart

Nå leker jo min hund som fyller 9 år om 1 mnd med oss/strikker/leker også, men ikke med andre hunder noe særlig, spesielt ikke herjing som sagt, så er jo ikke det at han ikke KAN.

For meg er ikke en hund som er drøyt 2 år voksen selv om det mentale osv. også er noe indvid/rase avhengig. Da min var i den alderen var han på sitt aller mest energiske og lekne.

Nå er han godt over 7 år men fremdeles er han ikke tung å be i forhold til lek og morro, men han er ikke som den gang i unghundperioden. Som Zapp er inne på er dette avhengig både av hundetype, indvid samt hundens læringshistorie. 

Mine tre er veldig ulike vedr leking.

"valpen" -nå egentlig unghund på 8.5 mnd, er ekstremt leken, til det slitsomme....så hun må hele tiden dempes.

Unguhnden på halvannet år kan la seg trigge til lek av andre hunder, men er rolig rent personlighetmessig, så hun kan også avstå fra lek. Og hun får nok etter en stund.

"gamlemor" på 6 ,5 år vil overhodet ikke leke....i sommer så jeg ho for første gang leke LITT med hun på halvannet år, Holdt på å besvime av overraskelsen...men hun leker ikke med mindre hun tvinges med...

Zapp:

mer enn min eldste om jeg finner fren fire nye pipeleker. Hun pipper og hun kærer seg og svinser rundt og viser seg fram helt til de andre totalt mister interessen for sin egen:) og alle vil ha den HUN har. Så i bland ender det med ar hun ligger midt i en haug delvis ødelagte leker og murrer i ren fryd, eller legger seg på ryggen og vifter frenetisk med alle fire beina i været og leke i munnen:) i håp om at noen skal forsøke å ta den fra henne. Og da har de holdt på noen timer.

Så desto tryggere og selvsikrere en hund er, desto mer kan den by på til andre hunder og ev. bruke i arbeidet med å få en fremmed hund trygg og avslappet. Men det er en helt annen type lek enn det vi ser som i "parkvankehunders" konkurranser om å løpe raskest, finte smartest og beholde pinnen lengst:)

Det er en annen type opplæring og sosialt samspill.

Minien min løper fra tonnasjen:) dvs. han gjorde det til han ble løpt overende mange nok ganger og det gjorde vondt nok. Da lærte han seg å aldri passere bakbeina på de store når de kappløper for det handler om rangkamp og tillatelse til. Og slettes ikke om hvem som kan løpe fortest.

 

Det siste der var interessant, jeg har trodd at det bare er uskyldig kappløping, og at det ikke ligger noe spesielt bak. Det hendte, spesielt da han var yngre, at min kappløp med andre, og de har aldri tatt han igjen. Jeg har tenkt det var fordi de ikke greide, men da lar de han kanskje? Det er et par hunder som har villet ta han etter han har gjort det, er det en slags irettesettelse da? Han har ikke gjort det på lenge, så han har kanskje lært.

Ja, det er et "spill" og de aller yngste får stort sett gjøre som de vil. Men etterhvert blir de "plassert" om de ikke holder "rekka". Så i blandt kan du se hunder som glefser tak i en forbipasserende. Eller den frekke får pepper av de andre etterpå. Og blir grundig gruset.