begynner det å toppe seg litt her syns jeg. Tenk å bli eksponert for barn, det er sansynligvis farligere en å bli eksponert for radioaktiv stråling.

På mange måter blitt en skikkelig sytetråd dette, der folk like godt kunne ha klaget sin nød i forhold til å få tomatsausflekker på klærne når de åpner makrellboksen. Ser folk proposjonene, det er nesten slik at det hele blir en hån mot de som virkelig sliter i hverdagen av ulike årsaker. 

Jerko:

begynner det å toppe seg litt her syns jeg. Tenk å bli eksponert for barn, det er sansynligvis farligere en å bli eksponert for radioaktiv stråling.

På mange måter blitt en skikkelig sytetråd dette, der folk like godt kunne ha klaget sin nød i forhold til å få tomatsausflekker på klærne når de åpner makrellboksen. Ser folk proposjonene, det er nesten slik at det hele blir en hån mot de som virkelig sliter i hverdagen av ulike årsaker. 

Ja herregud tenk at man snakker om noe som ikke er det viktigste i livet. Hvorfor er det så viktig å poengtere at om dette er alt jeg har å klage på så har jeg det godt.

Hva vet du om hvor mye jeg sliter i hverdagen? Du vet ingenting om meg eller de andre som debaterer her.

Pelskåpa:

 

Peregrin:

 

 

 

Pelskåpa: Du irriterer deg jo over folk som ikke liker ulver noe særlig

 

 

 

Ja jeg var veldig irritert etter EN spesiell tur, som du sikter til, en spesiell dag. Grunnene får du ikke vite.

Ånei... Trodde det var etter gjentatte turer, med lik reaksjon fra flere eiere jeg, over at "ulven" din var så skummel. My bad.

Kanskje det er spesielle grunner til at folk irriterer seg over barn også?

Nå er det sjeldent jeg faktisk blir irritert på barn, eller voksne for den saks skyld. Jeg "tåler" det meste sånn sett.

Og en buss med 30 fotballsupportere som hoier og synger og brøler i 8 timer ville sikkert vippet de fleste av pinnen! Haha..

Det må jo gå ann å diskutere dette temaet på lik linje med alt annet? Jeg kan ikke si jeg har sett så mye mer syting her enn det som er vanlig i diskusjoner som engasjerer.

zombiecat:

 

Jerko:

 

begynner det å toppe seg litt her syns jeg. Tenk å bli eksponert for barn, det er sansynligvis farligere en å bli eksponert for radioaktiv stråling.

På mange måter blitt en skikkelig sytetråd dette, der folk like godt kunne ha klaget sin nød i forhold til å få tomatsausflekker på klærne når de åpner makrellboksen. Ser folk proposjonene, det er nesten slik at det hele blir en hån mot de som virkelig sliter i hverdagen av ulike årsaker. 

 

 

 

Ja herregud tenk at man snakker om noe som ikke er det viktigste i livet. Hvorfor er det så viktig å poengtere at om dette er alt jeg har å klage på så har jeg det godt.

Hva vet du om hvor mye jeg sliter i hverdagen? Du vet ingenting om meg eller de andre som debaterer her.

Lilien:

Det må jo gå ann å diskutere dette temaet på lik linje med alt annet? Jeg kan ikke si jeg har sett så mye mer syting her enn det som er vanlig i diskusjoner som engasjerer.

Lilien:

Det må jo gå ann å diskutere dette temaet på lik linje med alt annet? Jeg kan ikke si jeg har sett så mye mer syting her enn det som er vanlig i diskusjoner som engasjerer.

Jeg for min del liker ikke kylling, burde jeg starte en tråd om det?

Jerko:

 

Det må bety at at alle diskusjoner som engasjerer dreier seg om syting om jeg har tolket deg riktig

 

Jeg for min del liker ikke kylling, burde jeg starte en tråd om det?

Det blir som regel litt syting når det er noe som virkelig engasjerer ja. Men det var ikke ment som at alle tråder som engasjerer KUN er syting.

Og det kan du gjerne gjøre, så kan jeg begynne å syte om at jeg liker kylling men ikke lutefisk.

Jerko:

 

 

 

Det må bety at at alle diskusjoner som engasjerer dreier seg om syting om jeg har tolket deg riktig

 

Jeg for min del liker ikke kylling, burde jeg starte en tråd om det?

Åpningsinnlegget var ikke klaging på barn og hvor irriterende de er. Spørsmålet er hvorfor det er verre å ikke like barn enn å ikke like andre ting. Å ikke like noe er ikke det samme som å ønske det vekk fra verden.

Angelcharm:

 

Det er vel ingen som sier at man ikke kan diskutere dette ? Men for å få en diskusjon, må man nødvendigvis ha motmeninger.. ellers blir det vel ingen diskusjon ;)

 

Og da hadde vi ikke hatt noen diskusjon å irritere oss over. Men det gjør jo ingenting for de som ikke irriterer seg over noe. Jeg for min del syntes det er helt flott å ha en diskusjon å irritere meg over, så slipper jeg irritere meg over alt det andre som egentlig kunne ha irritert meg, hadde det ikke vært for at irritasjonen ble brukt opp på denne tråden.

Lilien:

Angelcharm:

 

Det er vel ingen som sier at man ikke kan diskutere dette ? Men for å få en diskusjon, må man nødvendigvis ha motmeninger.. ellers blir det vel ingen diskusjon ;)

 

 

Og da hadde vi ikke hatt noen diskusjon å irritere oss over. Men det gjør jo ingenting for de som ikke irriterer seg over noe. Jeg for min del syntes det er helt flott å ha en diskusjon å irritere meg over, så slipper jeg irritere meg over alt det andre som egentlig kunne ha irritert meg, hadde det ikke vært for at irritasjonen ble brukt opp på denne tråden.

zombiecat:

Jerko:

 

 

 

Det må bety at at alle diskusjoner som engasjerer dreier seg om syting om jeg har tolket deg riktig

 

Jeg for min del liker ikke kylling, burde jeg starte en tråd om det?

 

Åpningsinnlegget var ikke klaging på barn og hvor irriterende de er. Spørsmålet er hvorfor det er verre å ikke like barn enn å ikke like andre ting. Å ikke like noe er ikke det samme som å ønske det vekk fra verden.

zombiecat:

 

Jerko:

 

 

 

 

Det må bety at at alle diskusjoner som engasjerer dreier seg om syting om jeg har tolket deg riktig

 

Jeg for min del liker ikke kylling, burde jeg starte en tråd om det?

 

 

 

Åpningsinnlegget var ikke klaging på barn og hvor irriterende de er. Spørsmålet er hvorfor det er verre å ikke like barn enn å ikke like andre ting. Å ikke like noe er ikke det samme som å ønske det vekk fra verden.

Men jeg tror at det hele i bunn og grunn dreier seg om å ikke mestre, og det kan det selvsagt være mange årsaker til. Slik er vi mennesker også forskjellig, noe mestrer jeg godt andre ting mestrer jeg ikke så godt og andre ting igjen mestrer jeg ikke i det hele tatt. Jeg mestrer barn, men du verden det finnes ting også jeg ikke mestrer så godt:)

så står også barn av naturlige årsaker i en særlig posisjon i vårt samfunn, de er fremtiden og de er sårbare og behøver hjelp og støtte på andre måter enn voksne. slik sett vil nok "misnøye" mot denne gruppen lett kunne skape sterke følelser og mangel på forståelse.

Var den grei:)

zombiecat:

 

Åpningsinnlegget var ikke klaging på barn og hvor irriterende de er. Spørsmålet er hvorfor det er verre å ikke like barn enn å ikke like andre ting. Å ikke like noe er ikke det samme som å ønske det vekk fra verden.

Jeg mener det må være en fullstendig lovlig følelse å ha, så lenge man oppfører seg som folk Det er jo som regel ikke noe man bestemmer seg for, eller en følelse man ønsker å ha. Iallefall er det ikke sånn for meg.

Lilien:
...så kan jeg begynne å syte om at jeg liker kylling men ikke lutefisk.

Nå får du ta deg en bolle. Jeg liker både kylling og lutefisk. Det må da for pokker gå an å ha to tanker i hodet på en gang???

... eller nei, det går jo ikke, jeg er jo mann. Søren og.

Angelcharm:

 

 

Nå utvikler gjerne tråder seg, til å handle om mer enn åpningsinnlegget: Fordi det kommer andre innlegg også..som kan bli temaet videre :) Og folk flest, vil vel helst slippe ting de ikke liker ? :)

 

Joda tråder utvikler seg, men det er vel blitt påstått flere ganger her at barn irriterer meg og at det er jo helt fælt at det er det værste jeg har å irritere meg over.

Ja jeg vil slippe å omgås barn på samme måte som jeg ikke vil henge sammen med noen mennesker. Det betyr ikke at jeg får anfall av å se dem på gata.

zombiecat:

Det betyr ikke at jeg får anfall av å se dem på gata.

Mofassah:

Nå får du ta deg en bolle. Jeg liker både kylling og lutefisk. Det må da for pokker gå an å ha to tanker i hodet på en gang???

 

... eller nei, det går jo ikke, jeg er jo mann. Søren og.

Jeg liker boller, så det skal jeg verken syte- eller irritere meg over.

Og det er jaggu godt du innser dine begrensninger.

Jerko:

 

 

For å være helt alvorlig. Jeg syns i og for seg ikke det er verre, det spørst hvordan man takler det og hvordan man viser det til sine omgivelser. I tillegg syns jeg det å ikke like barn blir en merkelig generalisering i seg selv, det blir omtrent som å si at jeg ikke liker mennesker. Mennesker består av indvider og de er ulike på godt og vondt, en kan like noen mens en har mindre sans for andre.

 

Men jeg tror at det hele i bunn og grunn dreier seg om å ikke mestre, og det kan det selvsagt være mange årsaker til. Slik er vi mennesker også forskjellig, noe mestrer jeg godt andre ting mestrer jeg ikke så godt og andre ting igjen mestrer jeg ikke i det hele tatt. Jeg mestrer barn, men du verden det finnes ting også jeg ikke mestrer så godt:)

så står også barn av naturlige årsaker i en særlig posisjon i vårt samfunn, de er fremtiden og de er sårbare og behøver hjelp og støtte på andre måter enn voksne. slik sett vil nok "misnøye" mot denne gruppen lett kunne skape sterke følelser og mangel på forståelse.

Var den grei:)

Og det er vel akkurat det der med hvordan man takler det som har blitt greia. Jeg sa ikke noe om akkurat det i åpningsinnlegget og virker som jeg har snakka for døve ører eller blinde øyne kanskje når jeg har prøvd å forklare det. Akkurat det er hele poenget mitt med tråden egentlig. I det man sier man ikke liker unger, blokker folk helt og ser visst for seg at jeg gjør både det ene og det andre. Og alle de psykiske problemene jeg må ha...

Jeg skal ikke skryte på meg å mestre unger. Jeg har hatt veldig begrensa med de å gjøre. Jeg har heller ikke noe behov for å omgås dem så veldig mye. ( neida jeg vet ikke hva jeg går glipp av og neida jeg kan ikke uttale meg om ting jeg ikke har erfaring med og alt det der )

Men ja den var grei :)

Jerko:

 

For å være helt alvorlig. Jeg syns i og for seg ikke det er verre, det spørst hvordan man takler det og hvordan man viser det til sine omgivelser. I tillegg syns jeg det å ikke like barn blir en merkelig generalisering i seg selv, det blir omtrent som å si at jeg ikke liker mennesker. Mennesker består av indvider og de er ulike på godt og vondt, en kan like noen mens en har mindre sans for andre.

 

Jeg liker ikke barn nok til at jeg vil ta på meg en livsvarig forpliktelse, det betyr ikke at jeg hater mennesker for det.

Jeg irriterer meg over ulike ting stadig vekk, jeg. Fellesnevner for irritasjonsmomentene er stort sett manglende folkeskikk (og mangelfull strøing på fortauene, da.).

For en utrolig nedstemmende tråd! Skjønner ikke at denne har seilt opp som en av de mest populære trådene på canis.

bc-tec:

For en utrolig nedstemmende tråd! Skjønner ikke at denne har seilt opp som en av de mest populære trådene på canis.

Det er jo fordi det noe som virkelig engasjerer, om en på en ikke veldig god måte, nei.

For ti år tilbake var jeg både sikker på at jeg ikke hadde behov for egne barn, og skulle ihvertfall aldri jobbe rundt eller med barn. Jeg har nå jobbet to år på barneskole, OG fått eget barn :) Kan si det sånn at jeg trivdes faktisk bedre rundt barna enn de voksne når jeg jobbet med dem. Og idag sitter jeg her med mitt eget lille nurk og kunne virkelig ikke tenkt meg å være uten henne i livet mitt :)

Før hadde jeg en oppfatning om at barn var slitsomt og at jeg ikke taklet å være rundt bråkete, sutrete barn. Men så feil kan man ta! For virkeligheten var ikke sånn, for meg ihvertfall :) Ja, barn bråker og sutrer. Men ikke hele tiden, faktisk så er de fulle av glede stortsett! Når man blir kjent med individene hver for seg så har de så inderlig mye mer i seg:)

Såklart kommer man ikke overens med alle, men det gjelder nå både voksne og barn :) Men for meg blir det bare mer og mer viktig å møte et nytt menneske med nye øyne, uansett alder, og bli kjent før jeg kan gjøre meg opp en mening om personen. 

Jeg skjønner hvor de som sier de ikke liker barn kommer fra, for jeg har vært der selv på sett og vis. Men jeg er glad jeg ikke har de samme meningene lengre. Jeg irriterer meg også over støy fra minier på en cafe eller som noen nevner sparking i flysetet. Sånn er og blir irriterende! Men jeg får hvertfall øvet meg på utholdenhet da, hvis man skal se noe positivt i det :P

Det som irriterer meg mest er de som ikke klarer å respektere at folk er forskjellige, og at det faktisk ikke er alle som vil ha barn. Jeg har alltid visst at jeg ikke skulle ha barn, har overhodet ikke noen tikkende klokke eller andre ting som gjør at jeg går rundt og lengter etter en baby. Allikevel får jeg stadig vekk høre "det er enda ikke for sent" (noe jeg forsåvidt synes det er, når man er over 30 og fremdeles ikke har barn, men det blir nå en annen sak). Jeg har tilogmed fått forslag om at jeg kan adoptere... Herrejesus. Er det virkelig så vanskelig å forstå at alle ikke ønsker seg de samme tingene i livet? Sukk.

Pølsetante:

Det som irriterer meg mest er de som ikke klarer å respektere at folk er forskjellige, og at det faktisk ikke er alle som vil ha barn. Jeg har alltid visst at jeg ikke skulle ha barn, har overhodet ikke noen tikkende klokke eller andre ting som gjør at jeg går rundt og lengter etter en baby. Allikevel får jeg stadig vekk høre "det er enda ikke for sent" (noe jeg forsåvidt synes det er, når man er over 30 og fremdeles ikke har barn, men det blir nå en annen sak). Jeg har tilogmed fått forslag om at jeg kan adoptere... Herrejesus. Er det virkelig så vanskelig å forstå at alle ikke ønsker seg de samme tingene i livet? Sukk.

Du får trøste deg med at det er godt ment og at de bare gjerne vil dele noe av det beste de har opplevd i livet sitt.

Ingen i min familie forstår at jeg ikke vil ha barn, men de respekterer det og tenker på hundene mine som familien.