Ja, da har hunden min nok en gang overrasket. Han gjør jo det sånn innimellom. Men når han gjør det, så pleier det ikke å bare være LITT heller... : )

Vi var på photoshoot på et innestudio på en gård langt inni Østfold på lørdag. Jeg fryktet stort hva som skulle bli resultatet, da trollet mitt ikke takler omgang med ukjente mennesker uten å gå helt fra vettet av glede. Han var femte av 5 hunder inn der, og jeg kjente presset. Men han fikk løpe løs rundt i rommet og gjøre som han selv ville de fem første minuttene, og det har ALT å si! Da har han liksom vært innom alt som skal undersøkes, og kan, om jeg er heldig, fokusere på meg, selv om jeg er kjedelig og velkjent for han ;)

Vi hadde det ufattelig moro i studio, og det var masse forskjellige bilder som ble tatt. Han gjorde som han ble bedt om, og begge storkoste seg!

Så skjønner dere, skjedde det som jeg klør meg litt i hodet over... Han har alltid vært OVERinteressert i TV når det er hunder der, eller når mennesker snakker med litt lys stemme. Om jeg skal se et hundeprogram, må han enten være i bånd, eller  i et annet rom, for han blir så ivrig at han skal opp på TV-benken. Det pleier å gå bra med hunder på TV et par minutter av gangen, men han løper frem til TV-benken da og. Jeg er litt frustrert over at hunder på TV er SÅ spennende, men greit nok. Jeg har godtatt det. MEN.... Så kommer vi hjem med disse bildene fra photoshooten, og kikker på de på laptopen. TROR du ikke trollet kommer bort og legger hodet på skakke, ser på oss, logrer, og blir HELT oppslukt av skjermen? Som for å si at han ser hvem det er og at vi hadde det kjempemoro? Jeg blir litt paff av fascinasjon over det trollet der.... SÅ interessert i et bilde? Og da jeg klikket meg fort videre, og han fikk se mange forskjellige, tok det av for han. Da skulle han dytte snuta på skjermen. Jeg har virkelig ikke vært borti en hund som har vist noe som helst interesse for et stillbilde. Noengang. Jeg trodde ikke det var mulig engang. 

Så, Samson. Hvem ER du egentlig, og hvorfor var akkurat JEG så heldig at du ble min? Dagene her blir bare morsommere og morsommere  :)  

Det er så koselig å lese om Samson <3 Jeg digger han!

Vår er også veldig interessert i dyr på tven. Spesielt hunder som løper. Da er det MYE lyd og sutring, hun MÅ bort til tven og snuse, og et par ganger har forbeina lettet før mor fikk kontakt og snuppa opp i sofaen igjen;) Hadde vært kjipt med veltet flatskjermtv=P

Men vår reagerer og på stillbilder. Ikke like mye som på film, men hvis det er bilde av en av kompisene hennes, så sutrer hun;D

Fine de er disse voffene våre!

Rett og slett herlig skrevet og beskrevet.:)

Hehe.... Morsomme disse dyra!

Jeg hadde en hund som pleide å leite bak tvèn når hunder løp "ut" av skjermen. Alltid like morsomt

Utrolig moro å høre at dere liker å lese om Bamsefar! (Nytt kallenavn siden 2 dager tilbake). Historiene våre begynner å minne meg mer og mer om Marley &amp; Me. Har dere sett den? Jeg har alltid elsket trollet mitt utrolig høyt, men kjærligheten har forandret seg fra å være glad i han, men irritert over alle uvanene, til å bli bare uendelig GLAD i han. Nå som han begynner å legge av seg verste rampen, og blir morsomrampete, og litt rar, så er dagene bare en fryd. 

Jeg orker ikke se Marley&amp;Me mer enn den ene gangen jeg allerede har sett den, for jeg griner så fælt! hahah ;) Men den anbefales. Og tenk på Marley i sort versjon, og ta bort en GOD del av bøllet han gjør, så har dere Samson! ;)  

så herlig! Digger å lese om det vakre labbetrollet ditt Samson!

Å dess mere sånne tråder du kommer med,dess mere klarer jeg å se på den rampete cockeren min med et smil,istede for irritasjon.  For han er en håndfull om dagen! Så Tusen takk!!

Hilsen ei som nettopp har hengt opp omtrent all pynten på juletreet til moder´n igjen,for Knerten hadde fått tak i no glittergreier som var kjempe spennende...  Syns du ser det el? hehe

det er ingenting som er så herlig som å bli positivt overrasket over vofsen.

Her en dagen møtte vi en liten bjeffende og hyper valp, og jeg stålsatte meg for å prøve å gjøre passeringssituasjonen så rolig som mulig, vel vitende om at labbisen min ELSKER andre hunder..... jeg korter inn båndet, prøver å få kontakt, finner frem go´biten og mobiliserer all min ro og positivitet... hva gjør vofsen? Han BRYR SEG IKKE om valpen i det hele tatt! Overhodet! Han fortsetter bare å snuse på noe som åpenbart må ha vært en svært spennende snøflekk. Eieren av valpen strever med å få sin avgårde. Tilbake står jeg og måper. Så gliser jeg stort. Forer vofsen med go´bit, og tusler lykkelig videre.

Enig med myggfrid: Herlig når vofsen gjør noe nytt og uventet :-)

Søteste Samson! Tipper han har det like supert sammen med deg som du har det sammen med han!

Tusen takk for koselige tilbakemeldinger! Og skal jeg slippe bomba?:....

På lørdag løp han løs i skogen i halvannen time med kompisen sin Albus. Så var det avgårde til fotografering, og så lå han dødsliten bak i buret mens vi handlet på svenskegrensa. I går, dagen etter alt dette, så var jeg så stolt av han at jeg ville ligge ved siden av han på sofaen og ha litt kvalitetslabbekos. Tror du ikke han GÅR?.... "Huff, dette ble litt for mye for meg"... *Tasse bort til et roligere sted. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine. Jeg vil være i fred sa du? Det kan HAN si, etter halvannet år med det motsatte... Snåle kråka...

PM meg hvis du skal omplassere han :)

Ralfdog - Om NOEN andre i verden skulle fått gleden av dette trollet, så måtte det blitt deg, i tillegg til &Eacute;N utvalgt venninne. Dere får sloss om han, om han mot all formodning skulle omplasseres en dag. 

Det vil si om jeg får allergiske barn i fremtiden. Jeg blir kvalm bare ved tanken. *Krysse fingre for friske barn og en gammel, sliten og lykkelig Samson ved føttene mine om 10 år :)  

Enda en grunn til å skaffe seg labrador, jeg er frelst :-)