Jeg orker ikke lese meg i gjennom tråden, og ikke har jeg tenkt å følge med på den videre. Den ble så himla stor for meg :)

Men.. Jeg skal gjerne svare.

For at folk ikke liker barn eller andres barn noe voldsomt skjønner jeg godt. Men det jeg synes er litt rart, det er disse barnehaterne som ikke forstår at barn er små mennesker som forstår mindre. Likevel klarer disse barnehaterne å skjønne at valper er små hunder som ikke forstår så mye.

For meg så skurrer det allerede her.

Okey, men da kan vi jo skylde på foreldrene hvis barna er synlige eller til bry. Akkurat som vi hundeeiere får skylden hvis Fido er til bry. Vel, er det så enkelt? Da burde vel barn holdes i bånd egentlig. Hvis de skal likestilles på den måten...

Nei, jeg synes dette blir dumt. Hvis man ikke takler en verden full av barn, da tror jeg det ikke finnes håp. Hvorfor kan jeg si noe sånt? Jo, får barn vil alltid finnes. Og da får man bare akseptere at de løper rundt og skriker, akkurat som barn skal. Og hvis ikke Fido takler barn, nei da får man finne en løsning som gagner seg selv, ikke skylde på alle foreldrene for at de har gitt frislipp på 10 åringene. Og når man er 20 år så er man gammel i barnas øyne, da får man oppføre seg slik da, og ikke furte så pokkers mye. Det går ann å snakke til barn, men det blir liksom litt håpløst hvis man ikke tørr det.

Vel, jeg vet ikke hvordan jeg skal si min mening rundt dette. Helte smørja blir tragikomisk uannsett. At man ikke vil ha barn, vil holde på med barn, vil passe barn etc.. er jo helt OK. Jeg føler det slik jeg og, særlig andres barn. Men man må akseptere at de lever og har en plass de også. Og de blir store til slutt, det er det som er så fint.

Så smil til barna, så vil de slutte å kaste steiner på hunden din.. Eller Gud forby, spørre om navnet til den ;)

ralfdog:At man ikke vil ha barn, vil holde på med barn, vil passe barn etc.. er jo helt OK. Jeg føler det slik jeg og, særlig andres barn.

Barnehater!!!!!

Du er emosjonelt umoden, usikker og redd for barn.

Det har jeg lært av denne tråden.

trolltroll:

ralfdog:At man ikke vil ha barn, vil holde på med barn, vil passe barn etc.. er jo helt OK. Jeg føler det slik jeg og, særlig andres barn.

Barnehater!!!!!

Du er emosjonelt umoden, usikker og redd for barn.

Det har jeg lært av denne tråden.

Mofassah:

trolltroll:

 

ralfdog:At man ikke vil ha barn, vil holde på med barn, vil passe barn etc.. er jo helt OK. Jeg føler det slik jeg og, særlig andres barn.

 

Barnehater!!!!!

Du er emosjonelt umoden, usikker og redd for barn.

Det har jeg lært av denne tråden.

Ja, nyanser er for pingler.

Noe sier meg at umodenheten en ser i denne tråden ikke er genetisk.. 

trolltroll:

ralfdog:At man ikke vil ha barn, vil holde på med barn, vil passe barn etc.. er jo helt OK. Jeg føler det slik jeg og, særlig andres barn.

Barnehater!!!!!

Du er emosjonelt umoden, usikker og redd for barn.

Det har jeg lært av denne tråden.

Neida trollet. Formuleringen var kanskje ikke helt dagens, men jeg forsøker virkelig å forstå det store problemet med å ha barn i gatene. Les hele innlegget så ser du at jeg er emosjonelt moden likevel. For jeg er glad i barn, jeg. Til og med de som løper rundt i stuen hjemme, hele dagen.....

ralfdog:.

 

Neida trollet. Formuleringen var kanskje ikke helt dagens, men jeg forsøker virkelig å forstå det store problemet med å ha barn i gatene.

Er det noen som mener det er et stort problem, eller noe problem i det hele tatt?

Det er vel bare noen som har hevdet sånn ca. det som samme som deg vedrørende barn, og disse har utover i tråden blitt omtalt som barnehatere.

(Nå ser jeg helt bort fra diskusjonen om drukning/redning som gikk aldeles av hengslene)

trolltroll:

 

ralfdog:.

 

 

Neida trollet. Formuleringen var kanskje ikke helt dagens, men jeg forsøker virkelig å forstå det store problemet med å ha barn i gatene.

 

Er det noen som mener det er et stort problem, eller noe problem i det hele tatt?

Det er vel bare noen som har hevdet sånn ca. det som samme som deg vedrørende barn, og disse har utover i tråden blitt omtalt som barnehatere.

(Nå ser jeg helt bort fra diskusjonen om drukning/redning som gikk aldeles av hengslene)

Jeg liker noen barn jeg. Noen barn liker jeg til og med veldig godt. Andre barn synes jeg er helt greie. Og atter andre kan jeg muligens bruke begrepet "mislike" om. Selv om det hører til sjeldenhetene. Men det finnes en del barn jeg ikke kan si at jeg liker. 

Jeg er ikke glad i barn. Ikke litt engang, og i hvert fall ikke de jeg er i familie med som jeg nødvendigvis må omgås. Men jeg prøver da å oppføre meg allikevel. Og møter jeg fremmede barn ute som spør om de får lov til å klappe hunden min, så er jeg alltid smilende og imøtekommende og lar de får lov til det. Ved nærmere ettertanke så har jeg vel kanskje pissa litt på leggen sånn sett ved å velge en barnemagnet-rase.

Pølsetante:

Jeg er ikke glad i barn. Ikke litt engang, og i hvert fall ikke de jeg er i familie med som jeg nødvendigvis må omgås.

trolltroll:

Er det noen som mener det er et stort problem, eller noe problem i det hele tatt?

Det er vel bare noen som har hevdet sånn ca. det som samme som deg vedrørende barn, og disse har utover i tråden blitt omtalt som barnehatere.

(Nå ser jeg helt bort fra diskusjonen om drukning/redning som gikk aldeles av hengslene)

Etter min personlig oppfattning av å surfe på canisforumet i to år så virket dette som ett problem for enkelte. Jeg kan forøvrig ikke huske at det jeg skrev at det var ett stort problem, men nå har jeg ikke sett over hva jeg skrev heller.

Hva har jeg egentlig hevdet? For jeg hevder forøvrig ingenting negativt om barn, hvis det er det du mener? Men jeg har gledelig omtalt andre brukere som barnehatere, dog ikke nevnt nick. Så jeg har vel delvis sikret meg for personangrep.

Hva drukning og redning har med saken å gjøre vet jeg fint lite om. Jeg hoppet pent over alle svarene helt til jeg skrev selv. Jeg anntar at du er inne på noe, altså.. At det har gått av hengslene :)

Forøvrig vil jeg legge til at jeg synes det er tragikomisk at hundeeiere og hundene sine skal beskyttes mot alle mulige dagligdagse ting. Kan man ikke gjør det som lønner seg i stedet for å skape en masser av problemer av ikke-problemer? Som f.eks barn..

Normanna:

Nå har jeg bare lest bruddstykker, men det slår meg at dette langt på vei er en veldig kvinnelig problemstilling?

Og der er fasitsvaret...

Hvorfor?

Menn er generelt mer lekene og mindre analyserende.

Amen.

Normanna:

Nå har jeg bare lest bruddstykker, men det slår meg at dette langt på vei er en veldig kvinnelig problemstilling? Gud bedre så mange menn jeg kjenner som har et ganske distansert forhold til barn. Ikke slik at de direkte misliker dem, men de er ikke spesielt begeistret for dem heller. Andres unger altså. Sine egne elsker de selvfølgelig høyt og inderlig. Men de ser ikke helt "greia" med unger sånn generelt. Min samboer f.eks. Han synes andres unger fort blir litt mye. Og han tar ikke veldig mye initativ for å kommunisere med onkel-barna sine. Det gjør heller ikke broren hans, eller svogeren hans. Mens vi kvinner nærmest vurderer psykologhjelp om vi ikke automatisk digger andres unger.

 

Jeg liker noen barn jeg. Noen barn liker jeg til og med veldig godt. Andre barn synes jeg er helt greie. Og atter andre kan jeg muligens bruke begrepet "mislike" om. Selv om det hører til sjeldenhetene. Men det finnes en del barn jeg ikke kan si at jeg liker.

Egi:

 

Normanna:

 

Nå har jeg bare lest bruddstykker, men det slår meg at dette langt på vei er en veldig kvinnelig problemstilling? 

Ja, sånn føler jeg det også. Er noe galt med meg pga kjønnet mitt fordi jeg ikke er interessert i barn. 
Jeg hater dem ikke, jeg er ikke ekkel mot dem, jeg lar dem klappe hund om vi har tid og det passer i situasjonen, men jeg holder meg ofte unna dem, jeg har null behov for å glo på andres unger, selv om jeg føler jeg burde. Jeg har ikke lyst på egne unger (vet at det kan forandre seg, og om det gjør det, er det helt greit) og jeg synes det er litt ekkelt når andre, f.eks. besteforeldre, driver og kommenterer om ikke vi skal ha barn snart, eller sånn og sånn når vi får barn. For inntil videre så er ikke barn med i mine planer.
Og jeg føler at om jeg sier det høyt, så burde jeg omtrent legges inn på lukket avdeling. Jenter/kvinner skal jo ville ha barn! Og skal like barn, og like å sitte barnevakt, like å dulle med unger. 
Godt mulig det er jeg som er feil, men hvis jeg er sånn, kan jeg ikke få være sånn da?

Og jeg mener at noen unger er ganske ufordragelige. Om man føler at foreldrene bryr seg og prøver å gjøre noe med det, så er det tusen ganger lettere å ikke irritere seg, selv om ungen på fanget ved siden av meg sitter og sparker meg hele bussturen. Det er ikke mine unger, så jeg beklager at man blir sliten, men JEG har ikke lyst til å bli sparket i setet hele 10-timers flyturen, bare fordi noen andre har valgt å ta med seg ungen sin på samme flyet. Det er faktisk lov å passe litt på. Og nei, jeg hater ikke alle unger selv om jeg skriver dette, jeg mener ikke unger er drittunger (selv om jeg på en dårlig dag gjerne tenker det om noen, men det plager ikke andre enn meg selv), men jeg mener det er mye dårlig/fraværende oppdragelse ute og går. På samme måte som jeg ser det hos en del hundeeiere. Det å passe på at det lille vesenet du har ansvar for lærer hvordan man skal oppføre seg, og begrense at det plager andre, synes jeg faktisk ikke man blir et dårlig menneske om man mener.

 

THIS!

Snusken:

 

Pølsetante:

 

Jeg er ikke glad i barn. Ikke litt engang, og i hvert fall ikke de jeg er i familie med som jeg nødvendigvis må omgås.

 

Det var da som pokker at jeg sku titte innom denne tråden. Men nå er det nok for min del, jeg skal bare huske å få vekk mailvarslinga på vei ut. Det er vel ikke akkurat ett hundeforum enkelte her trenger. Lykke til videre.

 

Insinuerer du at jeg har problemer fordi jeg ikke går i lykkerus hver gang jeg er tvunget til å omgås de uoppdragne hyperaktive krapylene min familie har satt til verden? Jaja, deg om det. Jeg utfordrer deg herved til å tilbringe en time i samme rom som min nevø, og se hvordan du takler slike problembarn. Nei vent, du har jo forlatt forumet og attpåtil slått av mailvarslingen, så denne posten ser du aldri. Det va no som svarte.

Jeg ser tråden heter "å ikke like barn".... Tenker det blir det samme som å ikke like folk. Vet om mange uoppdragne voksne for min del...

VMA:

Jeg ser tråden heter "å ikke like barn".... Tenker det blir det samme som å ikke like folk. Vet om mange uoppdragne voksne for min del...

De løper sikkert ikke rundt og hyler, roper og smeller i dørene i timesvis.

Pølsetante:

VMA:

Jeg ser tråden heter "å ikke like barn".... Tenker det blir det samme som å ikke like folk. Vet om mange uoppdragne voksne for min del...

 

De løper sikkert ikke rundt og hyler, roper og smeller i dørene i timesvis.

Har du møtt alle på canisforumet?

Nei, har sett noen har gjort det da(voksne)... Men vil ikke si det er så normalt? Er det det? At barn gjør det konstant? ;o)

Pølsetante:

 

. Jeg utfordrer deg herved til å tilbringe en time i samme rom som min nevø, og se hvordan du takler slike problembarn.

Får håpe den stakkars nevøen din virkelig slipper å omgås deg. Den type antipati synes og er ikke noe barn bør utsettes for.En ting er at du ikke liker, eller må like noen som helst, men det å ikke ha snev av respekt engang for familiens barn, er for meg helt sprøtt.

Ellers så synes jeg det med å velge bort barn eller ikke, er en helt annen diskusjon, og det er ett personlig valg som skal respekteres og som ingen andre har noe med.

VMA:

Jeg ser tråden heter "å ikke like barn".... Tenker det blir det samme som å ikke like folk. Vet om mange uoppdragne voksne for min del...

Det er litt i samme gate som når folk som har slanket seg masse synes overvektige er frastøtende, eller når ferske ikke-røykere synes røykere er svake og ynkelige.

VMA:

Nei, har sett noen har gjort det da(voksne)... Men vil ikke si det er så normalt? Er det det? At barn gjør det konstant? ;o)

Forhåpentligvis ikke, men de jeg er i slekt med gjør det. Så jeg sitter jo bare her og gruer meg til å måtte holde ut med den oppførselen nå i høytidene, alternativet er jo å sitte hjemme alene på julaften. Så her må man velge mellom pest og kolera.

Amatør.:

Får håpe den stakkars nevøen din virkelig slipper å omgås deg. Den type antipati synes og er ikke noe barn bør utsettes for.En ting er at du ikke liker, eller må like noen som helst, men det å ikke ha snev av respekt engang for familiens barn, er for meg helt sprøtt.

Tro meg, det er nok best for oss begge at vi omgås minst mulig.

Red: Vet ikke hva du legger i respekt da, det er jo ikke sånn at jeg er slem mot han på noen måte eller sitter åpenlyst og legger ut om hva jeg synes om å måtte være i samme rom som han.

Pølsetante:

 

 

Red: Vet ikke hva du legger i respekt da, det er jo ikke sånn at jeg er slem mot han på noen måte eller sitter åpenlyst og legger ut om hva jeg synes om å måtte være i samme rom som han.

Nå vet ikke jeg hvor gammel han er, men du er rimelig blåøyd hvis du tror at barn ikke merker sånt.

På generell basis er det jo sånn at atmosfæren i en sånn familiesetting hvor noen mistrives og plages med en eller flere av de andre, vil forsures uten at noen trenger å hverken si eller gjøre noe slemt.

Det blir kanskje pest eller kolera for hele gjengen, liksom.

Pølsetante:

VMA:

Nei, har sett noen har gjort det da(voksne)... Men vil ikke si det er så normalt? Er det det? At barn gjør det konstant? ;o)

 

Forhåpentligvis ikke, men de jeg er i slekt med gjør det. Så jeg sitter jo bare her og gruer meg til å måtte holde ut med den oppførselen nå i høytidene, alternativet er jo å sitte hjemme alene på julaften. Så her må man velge mellom pest og kolera.

 

Amatør.:

Får håpe den stakkars nevøen din virkelig slipper å omgås deg. Den type antipati synes og er ikke noe barn bør utsettes for.En ting er at du ikke liker, eller må like noen som helst, men det å ikke ha snev av respekt engang for familiens barn, er for meg helt sprøtt.

 

Tro meg, det er nok best for oss begge at vi omgås minst mulig.

Red: Vet ikke hva du legger i respekt da, det er jo ikke sånn at jeg er slem mot han på noen måte eller sitter åpenlyst og legger ut om hva jeg synes om å måtte være i samme rom som han.

Jeg tror ikke hva jeg ser. Ser du selv hva du skriver? Du sammenligner et barn med pest! Jeg er så sjokkert at det er på tide å ta en lengre pause fra forumet. Å si slike ting er langt verre enn å hyle og skrike i nærheten av andre etter min mening.

Har helt vondt inni meg på vegne av barna du omtaler her.

Bergljot:

Jeg tror ikke hva jeg ser. Ser du selv hva du skriver? Du sammenligner et barn med pest!

Nå måtte jeg le litt, det får da være måte på å ta ting bokstavelig

Amatør.:

På generell basis er det jo sånn at atmosfæren i en sånn familiesetting hvor noen mistrives og plages med en eller flere av de andre, vil forsures uten at noen trenger å hverken si eller gjøre noe slemt.

Jeg kan jo ikke styre over egen trivsel da, jeg sitter jo ikke her å planlegger å mistrives bare for å være vanskelig.

Pølsetante:

 

Bergljot:

 

 

 

Jeg tror ikke hva jeg ser. Ser du selv hva du skriver? Du sammenligner et barn med pest!

 

 

Nå måtte jeg le litt, det får da være måte på å ta ting bokstavelig

Når du skriver ned ord i ett skriftlig forum er hele poenget at det blir tatt BOKSTAVELIG.

Ser forøvrig ingen humor noe sted her.