Tuva utagerer på andre hunder i bånd og dette har jeg forsåvidt trent på siden jeg fikk henne for snart et år siden (omplasseringshund), men både motivasjonen og motet har dalt litt ettersom vi ikke har hatt den store fremgangen. Vi gjør litt av hvert, prøver så godt vi kan å unngå situasjoner hvor hun utagerer, gå i store buer om vi har muligheten, eller ta avstikkere for å unngå passeringer. De gangene vi har sånn noenlunde kontroll over den andre hunden, om de står stille, trener vi litt kindereggmetoden osv.

Hun er ikke sånn at hun utagerer så fort hun ser en annen hund, men stivner til ganske fort og er lite motagelig for godbiter. Kommer litt ann på dagsformen hennes og hvordan den andre hunden oppfører seg. Somregel, om vi klarer å legge 5 meter i mellom hundene går det stort sett greit. Ikke utagering, men hun stirrer fortsatt stivt på den andre hunden og trekker mot den.

Så, hvordan trente DU på utageringen til din hund? Oppnådde dere gode resultater? Noe dere jobbet med ved siden av selve utageringen som hadde indirekte positiv innvirkning?

Eg har egentlig gitt det litt opp foreløpig. Mi utagerer kraftig under løpetid, og kan ellers vere en engel mot andre hunder. I tillegg ble hund bitt av to hunder i mai, og utagerer nå mot dei fleste typar hundar utover løpetida også. Etter at hun blir kastrert neste veke har eg tenkt å byrje trene på dette, så vil følge denne tråden i håp om tips. Hit til har me gjort som du, unngått konfronteringer, og prøvd litt kontakttrening (som har vert forgjeves...).

Har hatt problemer med utagering mot fremmede hunder siden hunden min var 6 måneder, dessverre gikk jeg på kurs med feil hundeskole da dette problemet startet og fikk beskjed om å kjøpe helstrup og rykke til og skrike nei... da var jeg 14 år og stolte dessverre på disse instruktørene som jeg trodde visste hva de dreiv med. Dette holdt jeg på med til hun var rett under 2 år, med selvsagt ingen resultater.

Da begynte jeg å være på forumet her, lese om Canis sine metoder og forsto sakte, men sikkert at det er ikke slik men skal behandle et levende vesen + at det gjorde problemet verre.

Jeg var på passeringskurs med Canis i mai 2010 og lærte kindereggmetoden, sladreteknikken + + +(anbefales)

Så jeg har jobbet veldig likt som du TS beskriver de to siste årene. Dette har gjort noen situasjoner bedre, andre ikke, men jeg får mye lettere kontakt med henne selv om det er andre hunder der og hun tar alltid godbiter.

Når jeg ser tilbake på moren hennes fra jeg hentet henne og hvordan hun oppførte seg da hun var liten, så er jeg ganske sikker på at det er genetisk betinget(aldri opplevd angrep fra hund eller lignende mens hun var valp/unghund). I tillegg så tror jeg situasjonen hadde vært en HELT annen og bedre, hvis jeg ikke hadde brukt rykk og roping så lenge først(les: gjort henne mer redd for andre hunder)

Sist men ikke minst: har lært en FANTASTISK metode av hundetrener Tanja Swahn, som jeg har brukt med kjemperesultater siste månene. Jeg tar med en dummy lignende gjenstand på tur, et eller annet som hunden liker å bære. Når hunden min får øye på en annen hund, så får jeg kontakt med henne og gir henne "dummyen", jeg holder henne i kort, slakt bånd ved siden av meg(hun holder dummyen i et fast grep hele tiden) og lar henne gå med langt bånd igjen når vi har passert. Når jeg gjør dette kan jeg passere hunder på en vanlig tursti, på den avstanden tidligere hadde hun trekket mot hunden og bjeffa og knurra til nå å gå pent ved siden av meg med dummyen i munnen(i verste fall reise bust..)

For øyeblikket unngår jeg alle situasjoner der jeg kan møte på en hund. I bilen er hun pent nødt til å sitte i bilburet sitt uansett. Da har hun ikke mulighet til å se andre hunder. I hagen blir hun tatt inn hvis jeg ser en hund før henne.

I begynnelsen av turene våre trener jeg kontakt. Da blir det litt lettere å passere andre hunder hvis vi har stor avstand. Kindereggmetoden bruker/trener vi også.

Vi bruker også å trene passeringer på en fotballbane. Der har vi mulighet til å ha stor avstand.

Foreløpig har det ikke blitt de store resultatene ut av all treningen, derfor har jeg tatt en liten pause fra det.

Kindereggmetoden og sladretrening er glimrende. Med kindereggmetoden kan det ta en del tid (avhengig av hvor sterke følelser hunden har, og hvor flink man er å gi hunden den avstanden den trenger). Å bare unngå situasjonene UTEN å samtidig jobbe seg nærmere og nærmere med kinderegg får man ikke noe særlig ut av. Man løser ihvertfall ikke problemet (men gjør det heller ikke verre) ved å bare unngå.

LurEn:

Kindereggmetoden og sladretrening er glimrende. Med kindereggmetoden kan det ta en del tid (avhengig av hvor sterke følelser hunden har, og hvor flink man er å gi hunden den avstanden den trenger). Å bare unngå situasjonene UTEN å samtidig jobbe seg nærmere og nærmere med kinderegg får man ikke noe særlig ut av. Man løser ihvertfall ikke problemet (men gjør det heller ikke verre) ved å bare unngå.

Ja, jeg bruker disse metodene innimellom, problemet er at når den andre hunden kommer mot oss, vil avstanden på et tidspunkt bli for kort, og da vil hun utagere. Det er forholdsvis få hunder i denne bygda, på kveldsturen min i dag traff jeg EN liksom, hehe.

Min hund ble reaktiv da han fylte 6 mnd. Nå er han 16 mnd, og er mye bedre, pga vanlig desensitisering og counter conditioning. Men fremdeles ikke så bra som jeg skulle likt og sett etter nesten ett år.

Så oppdaget jeg BAT (Behaviour Adjustment Training). Eller dvs, jeg visste om det allerede, hadde sett en video laget av Ahimsa på youtube, men for noen dager siden bestemte jeg meg for å laste ned boken.

Har ikke fått så mye mulighet til å praktisere det ennå, men mulighetene for denne metoden er nærmest uendelige. Kan brukes på alt hunden er redd for, ressursforsvar, prey drive osv.

Jeg brukte det i går kveld da vi måtte gå forbi en katt. Lot hunden se katten, stoppet, ventet til  hunden gjorde et valg (kaste seg mot katten eller se vekk), hunden så vekk (pga avstanden), jeg klikket, snudde og vi gikk vekk fra katten noen skritt, deretter fikk hun belønning. Gjorde dette 3-4 ganger, og deretter kunne vi gå rett forbi katten uten at hunden brydde seg, hun stirret opp på meg mens katten var 2-3 meter unna.

Tanken bak BAT er at det en reaktiv hund vil ha når den ser en annen hund, er større avstand til den andre hunden. Og den mest effektive belønningen for en hund, er det den har mest lyst på der og da. Så for utagering mot andre hunder lar man hunden se den andre hunden, men på en slik avstand at den ikke utagerer. Deretter venter man til hunden tar et valg, og pga avstanden vil den nesten alltid velge et høflig signal, f eks snu seg bort, snuse på bakken, riste det av seg osv. Så snart hunden viser et signal man vil belønne, markerer man og øker avstanden til den andre hunden, enten ved at man snur og går tilbake, eller ved at hjelperen med den andre hunden går lenger unna. Man trenger ikke å bruke godbiter i det hele tatt, siden disse bare vil distrahere, og hovedbelønningen er økt avstand til den andre hunden. 

På tur hvor man ikke kan kontrollere den andre hunden kan det være lurt å bruke godbiter. Til å begynne med vil man klikke så snart hunden ser den andre hunden, deretter løpe vekk og skape avstand, deretter gi hunden en godbit. I neste fase vil man la hunden se den andre hunden, la den velge adferd (se bort, snuse), klikke, løpe vekk, gi godbit. I tredje fase vil man la hunden se den andre hunden, velge, markere (ikke med klikker), løpe vekk. I tredje fase bruker man ikke godbiter, siden dette er en distraksjon, og jo mindre man distraherer hunden jo mer vil den lære.

Hvis du kan passere uanfektet på 5 meter? så er du jo nesten i mål?

Hold deg da på MINIMUM 6 meter. Og ikke gå nærmere. Det er ikke de møtende som bestemmer avstanden. Det er du selv.

Hver gang du går nærmere enn de 5 meterne og får en utagering ødelegger du hele opplegget for deg selv.

Det hender det ikke er til å unngå:) Murvegg på ene siden. Stup lpå andre siden?

Men hvor ofte trefffer du en annen hund når du er fullstendig klemt inne mellom murvegger?

Du må klare å gå over gata før de 6 meterne er brutt. Og du må klare å gå inn i oppkjørselen til naboen og utenfor veien, selvom det er snø eller vått eller hva. Kle på deg så du kan forsere brøytekanter eller gjørmegrøfter eller hva. Hver dag. På hver tur:)

Lar du henne feile av bekvemmelighetshensyn, eller fordi du syns det er flaut å tverrsnu så andre ser det? så har du tapt.

Mvjnz:

Min hund ble reaktiv da han fylte 6 mnd. Nå er han 16 mnd, og er mye bedre, pga vanlig desensitisering og counter conditioning. Men fremdeles ikke så bra som jeg skulle likt og sett etter nesten ett år.

Så oppdaget jeg BAT (Behaviour Adjustment Training). Eller dvs, jeg visste om det allerede, hadde sett en video laget av Ahimsa på youtube, men for noen dager siden bestemte jeg meg for å laste ned boken.

Har ikke fått så mye mulighet til å praktisere det ennå, men mulighetene for denne metoden er nærmest uendelige. Kan brukes på alt hunden er redd for, ressursforsvar, prey drive osv.

Jeg brukte det i går kveld da vi måtte gå forbi en katt. Lot hunden se katten, stoppet, ventet til  hunden gjorde et valg (kaste seg mot katten eller se vekk), hunden så vekk (pga avstanden), jeg klikket, snudde og vi gikk vekk fra katten noen skritt, deretter fikk hun belønning. Gjorde dette 3-4 ganger, og deretter kunne vi gå rett forbi katten uten at hunden brydde seg, hun stirret opp på meg mens katten var 2-3 meter unna.

Tanken bak BAT er at det en reaktiv hund vil ha når den ser en annen hund, er større avstand til den andre hunden. Og den mest effektive belønningen for en hund, er det den har mest lyst på der og da. Så for utagering mot andre hunder lar man hunden se den andre hunden, men på en slik avstand at den ikke utagerer. Deretter venter man til hunden tar et valg, og pga avstanden vil den nesten alltid velge et høflig signal, f eks snu seg bort, snuse på bakken, riste det av seg osv. Så snart hunden viser et signal man vil belønne, markerer man og øker avstanden til den andre hunden, enten ved at man snur og går tilbake, eller ved at hjelperen med den andre hunden går lenger unna. Man trenger ikke å bruke godbiter i det hele tatt, siden disse bare vil distrahere, og hovedbelønningen er økt avstand til den andre hunden. 

På tur hvor man ikke kan kontrollere den andre hunden kan det være lurt å bruke godbiter. Til å begynne med vil man klikke så snart hunden ser den andre hunden, deretter løpe vekk og skape avstand, deretter gi hunden en godbit. I neste fase vil man la hunden se den andre hunden, la den velge adferd (se bort, snuse), klikke, løpe vekk, gi godbit. I tredje fase vil man la hunden se den andre hunden, velge, markere (ikke med klikker), løpe vekk. I tredje fase bruker man ikke godbiter, siden dette er en distraksjon, og jo mindre man distraherer hunden jo mer vil den lære.

Det er seminar om Behaviour Adjustment Traning, BAT, i Drammen i Mars 2012

Jepp, anbefaler alle i området å sjekke BAT-seminaret. Dessverre bor jeg i Australia, og det er ingen planlagte seminarer her. Hvis jeg hadde bodd i Norge hadde jeg reist langt for å få delta....

Synes BAT er kjempespennende. Mener det sto en artikkel i Canis for noen år siden. Men når jeg tenker meg om minner det veldig om negativ forsterkning (belønningen er å slippe unna ubehaget), og  negativ forsterkning pleier jeg gjerne å styre unna.

LurEn:

Synes BAT er kjempespennende. Mener det sto en artikkel i Canis for noen år siden. Men når jeg tenker meg om minner det veldig om negativ forsterkning (belønningen er å slippe unna ubehaget), og  negativ forsterkning pleier jeg gjerne å styre unna.

Skal ikke uttale meg for skråsikkert her (venter med det til etter seminaret ;-)) - men hunden forsterkes ved å flytte seg unna når den viser rett atferd, tror jeg ;-) Altså, ro, det å være under reaksjonsnivå, forsterkes ved avstand. Og poenget er vel å hele tiden jobbe under reaksjonsnivå. Har akkurat mottatt boken hennes, men har en eksamen jeg må bli ferdig med 1.2., så innen da må den ligge på hold....

LurEn:

Synes BAT er kjempespennende. Mener det sto en artikkel i Canis for noen år siden. Men når jeg tenker meg om minner det veldig om negativ forsterkning (belønningen er å slippe unna ubehaget), og  negativ forsterkning pleier jeg gjerne å styre unna.

Man kan også si at det er negativ forsterkning å gi hunden en godbit, fordi da forsvinner ubehaget (sultfølelsen). Verden er ikke så svart/hvitt at man bastant kan unngå en hel kvadrant fordi den ikke er human nok. 

Det er heller ikke mulig å desensitisere en hund uten å utsette den for det den ikke liker, noe som alltid vil påføre litt ubehag for hunden. Skal vi heller skjerme hundene enn å jobbe med ubehaget, slik at de ikke opplever negativ forsterkning?

Det som er spesielt med BAT er at hunden holdes på en slik avstand at den føler ikke noe behov for å utagere i det hele tatt, det eneste den gjør er å snu hodet eller gjespe, og ubehaget er dermed veldig mildt.

Vi har jobbet med utagreringen mot hunder og mennesker i 1 år og ikke stor fram gang, nok framgang til å gå tur på bestemte steder. Jeg hadde ingen erfaring med det og vimsett mye, hadde ikke noen ordentlig plan. tok litt som det kom for å gjøre situasjonen bedre og  ble ofte umotivert da jeg egentlig ikke viste om det var rett det jeg gjorde.

for noen månder siden så kontaktet jeg en av Australias beste adferdsspesialister jeg kom på vente liste og vi var der for 2 uker siden jeg lærte utrolig mye om hunden min og fikk et program. Vi begynner først med å få henne til å bli trygg på mennesker og gå pent i bånd. I går var vår første gang vi kunne gå forbi bjeffende hunder bak gjerder som om hun var den tryggeste hunden. jeg var helt sjokkert, fra en stresset og bjeffet på alt til en hund som hadde kontakt med meg som det var ingen andre i værden enn oss to.Før så gikk jeg store buer rundt mennesker idag så hadde vi 1-2 meter i mellom oss.

Jeg anbefaler alle som har utagrerende hunder til å gå til en hundetrener og få hjelp. Om jeg er usikker på noe eller ting ikke fungerer så får jeg full støtte og hjelp fra treneren vår. Det er rå dyrt men det er verdt det da jeg håper jeg skal ha hunden min i over 10 år. Vi vill tro det kan ta opp til 6 måneder for en kurert hund, kommer helt ann på hunden og hvor flink eieren er. han har hatt en kunde som klarte programet på 4 uker.

Angrer på at jeg ikke fikk hjelp før!

Rødhette&Ulven:
I perioder hvor jeg går mye kurs eller er på fellestreninger slipper jeg unna utagering på hjemmefronten. For oss handler det rett og slett om mengdetrening, og mange nok erfaringer med at fremmede hunder ikke kommer til å komme borttil.

Jeg merka det, at når vi var på ferie i 2 uker og bodde sammen med en annen hund, så forsvant utageringen, den var borte en stund når vi kom hjem, men det kom tilbake igjen etter en stund. Så EGENTLIG føler jeg ikke utageringen sitter så fryktelig dypt, for det er en blanding av hilselyst og usikkerhet. Jeg prøver å få sosialisert henne med andre hunder ved parallellgåing og la henne være løs med hunder jeg kjenner godt og stoler på, men det er veldig få hunder hun kan være løs med, siden hun oppfører seg som en komplett idiot XD

Min eldste er en brølape ,så han får den avstanden han trenger. Alltid. OM krisa er ute og jeg må passere en stiv hale litt for nærme så er han så stor at jeg lager skylapper for ham,ingen blikk-kontakt =ingen utagering her. "provo-blikk" vet du :) Litt krampeaktig amatørmessig,men det funker.

Det er ikke negativ forsterkning å gi en hund en godbit. Det er positiv forsterkning. Du tilfører et gode.

Godbiter har ingenting med sult og metthet å gjøre.

Det vi kaller godbiter er treningsgodbiter. Altså bittesmå greier.

Store satige kjøttbein ol. er ikke godbiter. I denne terminologien.

Jeg sier som Zapp at om du kan passere på fem meter så er du godt på vei til å lykkes. Hold nok avstand til å kunne passere uten utagering. Belønn masse når hunden ser på den andre hunden. Vær bevisst på eget kroppspråk. Du må være helt rolig og ikke forvente bråk, for hunden merker om du så mye som puster raskere. Så husk på eget kroppspråk, hold båndet normalt slakt, hold en passende avstand og belønn hyppig. Du bør kunne gå nærmere etter masse trening.
Tren også inne enkle lydighetsøvelser som sitter 110%. Da har du noe å bruke om du ikke har mulighet til å holde korrekt avstand. Om du ser at avstanden blir for liten og du ikke kan øke den, så distraherer du hunden med de enkle lydighetsøvelsene som hunden kan perfekt. Stil deg sånn at ille hunden får fokusert på den passerende hunden, og gi klare kommandoer og belønn med begeistreing for de enkle øvelsene. Slike øvelser har jeg funnet ut er en god måte å distrahere på fordi det i tillegg er mestring :) Men de må være så godt innøvd at de sitter i ryggmargen, ellers så vil de bare føre til mer stress.
En god øvelse er touch på hånden din eller beinet. Da kan du nemlig fortsette å gå samtidig som du gir hunden en spesifikk oppgave. Da har hunden noe å konsentrere seg om, og noe å mestre mens dere passerer. Hunden kan ikke utagere og touche på samme tid, så det er en kjekk øvelse å ha innøvd :)
Jeg tror det viktigste er å jobbe med seg selv. Man må være avslappet for å kunne lykkes. Og man må være i forkant så man unngår utagering, for det vil kunne sette treningen tilbake. Så hvis du kan gå med selvsikkerhet og trygghet på hva du gjør er mye gjort. Skulle det skje at man feilberegner og en utagering skjer, så er det bare å riste det av seg, ta hunden rolig med seg bort, og tenke framover. Sånt skjer, men man kan lære noe av det og det er viktigst. Så egen ro og selvsikkerhet er gull verdt når man jobber med utagering :) 

(Og ja, jeg har trent etter disse metodene, og utageringen er helt borte uansett avstand. Ingen passeringer er umulig lengre. Hunden tripper avslappet og ser på meg for veiledning om noe skulle stresse henne. Det er ikke umulig, selv om det iblant føles slik).

Zapp:

Det er ikke negativ forsterkning å gi en hund en godbit. Det er positiv forsterkning. Du tilfører et gode.

Godbiter har ingenting med sult og metthet å gjøre.

Det vi kaller godbiter er treningsgodbiter. Altså bittesmå greier.

Store satige kjøttbein ol. er ikke godbiter. I denne terminologien.

Men hvis man ser teknisk på det kan man si at hvis hunden min må sitte mens jeg setter ned matskåla, og jeg ikke setter den ned med mindre hunden sitter, og at jeg setter den ned og gir hunden tillatelse til å spise, det er både positiv og negativ forsterkning. Negativ fordi noe ubehagelig forsvinner (sult) og positiv fordi noe behagelig tilføres (mat).

Nå var det ikke terminologien som var poenget, men at uttrykkene flyter over i hverandre, og derfor er det helt ulogisk å fjerne en hel kvadrant fra treningen, bare fordi det er den kvadranten. Istedet burde man vurdere hva som er mest humant og minst aversivt i hver situasjon.

F eks PF, NF og NS flyter over i hverandre under frishaping, NF og PS flyter over i hverandre hvis man trener med korrigeringer osv. Det er ikke svart/hvitt at man kun bruker én eller to kvadranter, uten at man kan si at man drar inn en tredje kvadrant, hvis man skal være teknisk. Og noen av de beste hundetrenerne i verden sier nå at man heller burde si man bruker "forsterkning" eller "straff", og ikke bry seg med om det positivt eller negativt, siden disse flyter over i hverandre. Så kan man vurdere fra hund til hund og situasjon til situasjon hva som er mest humant.

Hvis man vet hva BAT går ut på kan man ikke si at det ikke er en human treningsmetode. Er sannsynligvis den  mest humane formen for desensitisering, likevel vil personen over her ikke bruke det fordi h*n mener det er NF. Ikke logisk i det hele tatt.

Sult går ikke innunder begrepet "ubehag" som i påført ubehag. Noen hunder er kronisk sultne. Andre er spisevegrere.

Så et tilført gode er en belønning Mens en UTEBLITT belønning som hunden har forventning til blir NF. Er ikke forventningen tilstede blir det aldri NF.

Setter du hunden din på vent før maten og krever sitt osv. Er det VENT og ikke NF. Det blir PF når maten kommer og inntil den kommer er det forventning om. Altså forventet P.F.

Hvis du setter hunden din i den forventningen, utber sitt og får sitt. Og så tar matkoppen med deg og går. Da er det NF. Men det er ikke NF at bikkja er sulten og fortønna står i skapet. Så lenge du ikke gir hunden forventning om at NU kommer maten. Og bryter den forventningen.

Det er ikke noe som sier at det må være et "påført" ubehag. Ethvert ubehag som forsvinner og fører til forsterkning av en adferd er NF, og dermed faller sitt og vent på mat under NF. Og PF.

BAT faller også under begge. Ubehaget av å være nær en annen hund forsvinner når hunden viser ønsket adferd. ønsket adferd blir belønnet ved at hunden får det den vil ha; avstand til den andre hunden.

Dermed blir det ofte en smakssak hva man vil kategorisere trening som. F eks mener jeg at tilbakeholding av belønning når man frishaper er NF, siden tilbakeholding fører til at hunden tilbyr en sterkere adferd. At en forventet godbit tilbakeholdes er aversivt, og dette forsvinner når hunden tilbyr ønsket adferd. Men hvis man ser på det som PF vil man si at hunden mottar en belønning for å tilby ønsket adferd.

Vet ikke hva du mener med at hvis hunden forventer mat og maten forsvinner er det NF? Hvilken adferd er det du forsterker da? Da har du straffet at hunden satt ved å fjerne/tilbakeholde et gode, og det blir da NS.

Du vet jo endel hvordan jeg har jobbet tror jeg ifht utageringer og passering osv. Men jeg følger da altså DENNE oppskriften her. Grunnen til at jeg ikke bruker kinderegg metoden var at jeg rett og slett ble avhengig av godbiter og klikker for å få det til å funke. Jeg vil heller da at vi skal kunne passere andre på en måte som er naturlig og høflig for hunden. Hunden min gikk også veldig inn i treningsmodus, og når vi går på tur vil jeg han skal være i turmodus og ikke lydighetsmodus, og det ble han av kindereggmetoden.

Men jeg er ganske sikker på at kinderegg metoden funker fint på mange forskjellige typer "caser", men jeg jeg har valgt å gjøre det annerledes utifra erfaringene mine med denne metoden og erfaringene mine med kinderegg metoden.

Jeg har ikke kommet i mål med redde hunder enda. Men avstanden har blitt minka veldig, og mønsteret begynner å falle på plass. tellus er jo Tellus... Jeg ser også at på plasser han er veldig trygg, kan han faktisk fint utagere på mye kortere avstand enn på andre steder der det har blitt ett "lært mønster" å utagere. Og dette klarte han ikke før heller. da var det utagering uansett. Men her om dagen passerte han en hannhund med 5 meters avstand uten å engang bli anspent! Men svanligvis trenger han rundt 10-20 meter. Men jeg har derimot fått ett par andre overivrige hunder til å få til dette lett som en plett. Men med tiltaket å sosialisere hunden mere i tillegg. Det var en tanke som slo meg litt pga noe du skrev over her. For da kan det hende at litt av frustrasjonen hennes vil minke. Jeg har og fokus nå fremover på at Tellus skal få være mere sosial. Og da ikke løpe-herje-turer, men bare at han omgås andre hunder og får kommunisert med de han er rolig med. Gå rolige turer i bånd brukes mye.

Mvjnz:

 

Hvis man vet hva BAT går ut på kan man ikke si at det ikke er en human treningsmetode. Er sannsynligvis den  mest humane formen for desensitisering, likevel vil personen over her ikke bruke det fordi h*n mener det er NF. Ikke logisk i det hele tatt.

Personen over har aldri sagt at BAT ikke er humant. Det h*n sa var at h*n pleier å styre unna negativ forsterkning.

Ubehag er en del av livet, også det å finne måter å unngå det på. Det betyr ikke at man trenger å bruke det systematisk i treningen, så lenge det finnes andre alternativer.

Mvjnz:

Dermed blir det ofte en smakssak hva man vil kategorisere trening som. F eks mener jeg at tilbakeholding av belønning når man frishaper er NF, siden tilbakeholding fører til at hunden tilbyr en sterkere adferd. At en forventet godbit tilbakeholdes er aversivt, og dette forsvinner når hunden tilbyr ønsket adferd. Men hvis man ser på det som PF vil man si at hunden mottar en belønning for å tilby ønsket adferd.

Du må naturligvis få lov til å mene det, men det betyr ikke at det er riktig.