Heisann hopp!

Jeg er på jakt etter den hunderasen som kunne passe meg og mitt behov, og jeg har egentlig, ganske nesten landa på grosser schweizer sennenhunden.. Inntrykket mitt av denne rasen kan være at den er litt som en korthåra berner sennen- bare større og litt mer.. hva skal jeg si.. mer utholdene/energisk?
Har lest litt om rasen både her inne på canis, på andre nettsteder, søkt opp oppdrettere- men jeg lurer fortsatt på noen ting! Håper dere kan svare på spørsmåla mine! :)

- Åssen trur dere grosseren kan være som en "førstegangshund"? (Skriver med "-" fordi jeg har endel erfaring med hund, så er ikke heeelt førstegang, heller.. )
- Leste her inne at den kan sammenlignes med rottisen med tanke på vokting; Jeg veit det er individsforskjeller, men hva kan sies å være "normalen" til voktinga på en rottweiler? Søstra mi har en rottis, og han boffer på nesten alt og alle.. Nå har han kanskje også sterkere trang til å vokte enn hva som er normalt?
- Lærevillighet? Også på samme nivå som rottisen? (det hadde isåfall vært superbra! )

- S.G.

Det er noen tråder om rasen på forumet hvis du søker litt. Det er jo en sennenhund og har mye til felles med berneren, men vaktinstinktet kan være noe skarpere. Det blir stadig fler av dem i Norge, så det er ikke helt usannsynlig å treffe dem på utstillinger rundt om.

Grosseren og Berneren er ikke så veldig like nå lenger- det er i hvert fall mitt inntrykk. Grosseren er en veldig rolig, sindig hund med mer vokt enn Berneren. Det er ikke så mye lyd i Grosserene jeg kjenner, og veldig lite lyd sammenlignet med de to mindre sennenhundrasene  (som jeg kjenner mye bedre til). Jeg ville ikke anbefalt en Grosser som førstegangshund,men det ville jeg ikke gjort med en Rottis heller, selv om det i de allerfleste tilfellene går helt knirkefritt.

Sennenhundene har potensiale til å bli veldig lydige- ja, men de er ikke "eager to please" som en gjeterhund, f.eks. De er opprinnelig brukt til å vokte gården, og er veldig selvstendige, og liker å gjøre ting på sin egen måte. Man kan nok oppleve dem vanskelig å motivere- i hvert fall hvis man sammenligner med andre raser. Den har også lav motor og er ikke høyt og lavt, bare den får tusle rundt på eiendommen og få brukt kroppen (f.eks. til kløv og trekk) er den storfornøyd. Energisk er ikke et ord jeg forbinder med en Grosser.

Veldig knyttet til eieren og familien, vil også kalle den barnevennligste av sennenhundrasene.

Familien min har hatt en GSS, men vi omplasserte henne i sommer. Hun var en veldig snill hund, men passet ikke helt oss. Vi hadde henne til hun ble 4 år, og det var veldig trist å gi henne fra oss, men vet hun har det mye bedre der hun er nå, hvor hun så og si aldri trenger å gå i bånd. Mye av grunnen til at vi omplasserte henne var fordi hun var litt lite glad i å gå tur (med bånd, vell og merke), men hun var ikke lat. Det sier litt om aktivitetsnivået til familien min at vi har to alaska huskyer nå  ;)

Har vært mye der hun bor nå, hos en kennel som driver oppdrett av GSS. De grosserne de har der er nok mere typiske i forhold til hvordan de eentlig skal være enn det vår var. De er aktive og går godt overens med andre dyr.

Som du selv sier kan de ligne på en mer aktiv og "smidigere" utgave av berner, men de har som regel litt mere vaktinnstinkt. Men de er også ganske rolige som voksne, og de kan være litt vansklige å motivere hvis man ikke er obs på det fra starten (men mange er også vldige glade i godbiter).  Tror ikke grosseren er noe "værre" å ha som førstegangshund enn de fleste andre hunderaser.

Det er ikke noe problem å trene grosserne, men størrelsen gjør at de ikke er kjemperaske. Trene grosseren vi hadde i litt agility og lydighet for morro skyld , og det var ikke noe stort problem. Hun var ikke rask på agilitybanen, men veldig førerorienter. Vi tok bronsemerke i lydighet uten store problemer, så de er helt greie å trene. 

Et pluss er at de holder seg veldig nære "flokken" på tur, og stikker så og si aldri av. I løpet av de 4 årene vi hadde grosseren vår stakk hun aldri av, og holdt seg alltid i nærheten. Viss vi plutselig møtte elg eller rådyr på tur stod hun bare og bjeffet mot de, men sprang ikke av gårde. Når jeg er på besøk der hun er nå går vi på tur med 5-6 grossere løse, og det er ikke noe problem.

Kennel Prinzenhof,  driver med oppdrett, hjemmesiden er ikke så veldig oppdatert nå, så viss du lurer på mer kan du sikkert ta kontakt med de for å få svar på spørsmålene dine :)

Du kan også sjekke ut gruppa på facebook: http://www.facebook.com/groups/156830951037925/?notif_t=group_activity

Mye av grunnen til at vi omplasserte henne var fordi hun var litt lite glad i å gå tur (med bånd, vell og merke), men hun var ikke lat. 

 

 

Det der tror jeg er veldig typisk. 

Ygramul:

 

Mye av grunnen til at vi omplasserte henne var fordi hun var litt lite glad i å gå tur (med bånd, vell og merke), men hun var ikke lat. 

 

 

 

 

 

 

Det der tror jeg er veldig typisk. 

Hehe, ja, de er nok litt egenrådige ;P

Riggi:

 

Ygramul:

 

 

Mye av grunnen til at vi omplasserte henne var fordi hun var litt lite glad i å gå tur (med bånd, vell og merke), men hun var ikke lat. 

 

 

 

 

 

 

Det der tror jeg er veldig typisk. 

 

 

 

Hehe, ja, de er nok litt egenrådige ;P

De er! 

På mange måter mener jeg personlig at Sennenrasene ikke egner seg så godt til et moderne, aktiv hundehold (selv om mange sikkert er helt uenige med meg i det). Det allerbeste for dem er rett og slett å tusle rundt på en gård, hele dagen, og da trenger de ingen annen stimuli annet enn å få være sammen med familien sin for kos. De trenger ikke å bli tildelt oppgaver, men finner seg noen selv. Turer, trening i klassisk forstand, lydighet osv. kan de bli lært til å gjennomføre, men JEG mener at de ikke blir lykkeligere av det- og slik skiller de seg nok fra mange andre raser. Sennenhunder er for meg gårdshunder i allerbeste sinn. 

Ygramul:

 

Riggi:

 

 

Ygramul:

 

 

Mye av grunnen til at vi omplasserte henne var fordi hun var litt lite glad i å gå tur (med bånd, vell og merke), men hun var ikke lat. 

 

 

 

 

 

 

Det der tror jeg er veldig typisk. 

 

 

 

Hehe, ja, de er nok litt egenrådige ;P

 

 

 

De er! 

 

På mange måter mener jeg personlig at Sennenrasene ikke egner seg så godt til et moderne, aktiv hundehold (selv om mange sikkert er helt uenige med meg i det). Det allerbeste for dem er rett og slett å tusle rundt på en gård, hele dagen, og da trenger de ingen annen stimuli annet enn å få være sammen med familien sin for kos. De trenger ikke å bli tildelt oppgaver, men finner seg noen selv. Turer, trening i klassisk forstand, lydighet osv. kan de bli lært til å gjennomføre, men JEG mener at de ikke blir lykkeligere av det- og slik skiller de seg nok fra mange andre raser. Sennenhunder er for meg gårdshunder i allerbeste sinn. 

Ja, er enig at de trives nok best slik! Selv om de kan tilpasse seg et "vanlig" liv også ; ) Merker på grosseren vi hadde at hun er mye lykkligere med å bare tusle rundt, uten at det stilles andre krav enn at hun skal være grei med de andre i flokken! Hun hadde det fint hos oss også altså, men ser at hun har det enda bedre nå...

Tusen takk for svar! Fikk et mye bedre inntrykk av åssen hunderasen er, fikk bare enda mer lyst på jeg, nå..!

Har lyst til å ha en bikkje som kan bruke kroppen sin på lang sikt. Fjellturer/skogturer etc., bære kløv å dra pulk/snørekjøring, ikke en bikkje som bruker opp all energien sin med en gang den blir fri. Jeg trur egentlig at GSS kan passe kjempe fint, jeg!

Er ikke noe mer interesert i lydighet enn det som er "normalt". Det er gøy å vise at bikkje kan triks, men har ikke noen behov for at den kan sitte bamse eller lukke opp kjøleskapsdøra.. ;) Så det at den kanskje ikke er så eager to please gjør meg ingenting..
Nok en gang, tusen takk for svar!

S.G.:

Tusen takk for svar! Fikk et mye bedre inntrykk av åssen hunderasen er, fikk bare enda mer lyst på jeg, nå..!

Har lyst til å ha en bikkje som kan bruke kroppen sin på lang sikt. Fjellturer/skogturer etc., bære kløv å dra pulk/snørekjøring, ikke en bikkje som bruker opp all energien sin med en gang den blir fri. Jeg trur egentlig at GSS kan passe kjempe fint, jeg!

Er ikke noe mer interesert i lydighet enn det som er "normalt". Det er gøy å vise at bikkje kan triks, men har ikke noen behov for at den kan sitte bamse eller lukke opp kjøleskapsdøra.. ;) Så det at den kanskje ikke er så eager to please gjør meg ingenting..
Nok en gang, tusen takk for svar!

Ja, de springer ikke rundt som noen tullinger med en gang de slippes løs ; ) De fleste er glade i å trekke og bære. Tispa vi hadde elsker å bli brukt til å trekke pulk om vinteren, da er hun så stolt! Hun kan også sitte bamse, vinke, rygge, slalom mellom beina og andre helt unyttige triks, så det er fult mulig ; )

Ja, men da er det "bare" for meg å ta tida til takke, og vente på det perfekte tidspunktet for å få meg en hund! Er inne til førstegangstjenste nå, og har tenkt til å bli fengselsbetjent etter endt tjeneste- så er nok en liten stund til enda! Bikkjene blir vel ikke vekk med det første, så får bare vente og vente.. Og vente..