UpToNoGood:

En dame med en (utagerende og knurrende) vorshter spurte meg veldig ut på t-banen for litt siden, følte nesten jeg var i avhør og måtte bevise min uskyld, for det var da en sånn kamphund jeg hadde, en ulovlig og aggressiv en? 

Øgh.

Så utrolig leit at det er sånn. Jeg ser jo det her også, at de blikkene staffene får er noe ganske annet enn de jeg får med min hund. En av de aller første hundene frøkna mi hilste på etter at jeg hadde hentet henne hjem var faktisk en koselig liten staff, men man skjønner jo at eieren har opplevd ubehageligheter når han åpner samtalen med "tør dere å hilse? hun er veldig snill altså".

Ja det er veldig leit at det er slik. De stafforsher bull terrier jeg har møtt har alle vært snille og godt sosialiserte hunder og samtlige har lekt godt sammen med min rottweiler. Har faktisk alldrig møtt en aggressiv staff og jeg har møttske mange etter hvert.

Er det forskjell i mentalitet/aggresjon på de lysebrune og de mørke/spraglete staffene?

Har ikke verdens største sammenligningsgrunnlag, men av de staffene jeg har møtt det siste året, så har 4 av 5 av de lysebrune gått til angrep på nærmeste hund (til tilsynelatende stor overraskelse for sin eier) og av de mørke/spraglete har 4 av 4 vært superskjønne mot alle rundt seg. Er det tilfeldigheter? Tror det har vært jevnt fordelt mtp kjønn på de.

(Og nei, det er ikke min hund som har blitt angrepet)

Ja jag får hålla med om att det är en härlig ras. Har ingen själv, men haft förmånen att träffa några en hel del. Förstår att de är poplära :-) men som sagts tidigare så är det sällan en fördel om en ras blir "för" populär.

Det ställer stora krav på dem som är uppfödare och till vilka köpare de säljer till.

Litjtupp:

Er det forskjell i mentalitet/aggresjon på de lysebrune og de mørke/spraglete staffene?

Har ikke verdens største sammenligningsgrunnlag, men av de staffene jeg har møtt det siste året, så har 4 av 5 av de lysebrune gått til angrep på nærmeste hund (til tilsynelatende stor overraskelse for sin eier) og av de mørke/spraglete har 4 av 4 vært superskjønne mot alle rundt seg. Er det tilfeldigheter? Tror det har vært jevnt fordelt mtp kjønn på de.

(Og nei, det er ikke min hund som har blitt angrepet)

Det har ikke jeg merket noe forskjell på hos de staffene jeg har truffet. Og jeg har også til gode å møte en staff som lager bråk eller er ufin. Flere som vet noe om dette med fargene? Vet jo at det var/er noe liknende innenfor cocker spaniel, men kan ikke si jeg vet mye om emnet. Min er rød, og er fin i språket og goså flink til å dempe, men han er jo ikke voksen ennå heller, så kan ikke si hvordan han blir senere.

Nå virket det i mitt forrige innlegg som om jeg bare får stygge og fordomsfulle kommentarer, så må passe på å si at jeg også får veldig mye skryt for hvor fin Melvin er, og positive kommentarer. En del av dem har riktignok vært "for en vakker og glad liten boxer du har" e.l. Hehe. Og så synes jeg både min og andre staffer jeg har møtt har vært veldig lette og lese og tydelige i kroppsspråket, noe som gjør det lett å gripe inn i situasjoner før de eskalerer. 

Fargen har INGENTING å si på gemyttet til staffene!!
Linjer ja, men ikke farger...

Quintius - Kikka litt på siden din (nysgjerring, og syntes staffen din var så fin), reagerte litt på et sitat fra rasebeskrivelsen der:

Som andre bullterriere har imidlertid også denne rasen gjerne et noe utydelig kroppsspråk, noe som kan skape problemer i samvær med andre hunder.

 Det med utydelig kroppspråk er ikke min erfaring, og har også fått høre både på kurs og med andre hundefolk at staffen min er lett å lese og har et tydelig og fint språk. Er jeg helt bak mål, eller er det bare Melvin som er litt utypisk? For det med sammkjønnsaggresjon etc er jeg klar over, men det er jo ikke det som beskrives her, men utydelig språk?

Det som er ment her er at staffene kan ha et noe annerledes språk enn andre hunderaser. Jeg syntes min hund er utrolig lett å lese, og igrunn andre staffer også. De kjempe tydelige ovenfor mennesker. Men her er det snakk om ovenfor andre hunder... De gangene jeg har sett at staffer havner i klammeri med andre hunder, er ofte pga den andre hunden mistolker staffens språk og signaler. 

Like barn leker best....

Edit: Skriveleif...

UpToNoGood:

Quintius - Kikka litt på siden din (nysgjerring, og syntes staffen din var så fin), reagerte litt på et sitat fra rasebeskrivelsen der:

Som andre bullterriere har imidlertid også denne rasen gjerne et noe utydelig kroppsspråk, noe som kan skape problemer i samvær med andre hunder.

 Det med utydelig kroppspråk er ikke min erfaring, og har også fått høre både på kurs og med andre hundefolk at staffen min er lett å lese og har et tydelig og fint språk. Er jeg helt bak mål, eller er det bare Melvin som er litt utypisk? For det med sammkjønnsaggresjon etc er jeg klar over, men det er jo ikke det som beskrives her, men utydelig språk?

Vent til den er ferdig med puberteten.
Mener ikke att de vokser opp til å bli monstere som veldig mange tror.men som de fleste bulle hunder har en tendens til å havne i bråk litt fortere enn andre raser pga sin væremåte.
For å si det rett ut.de er som terriere flest."de tar ett bitt først å spør etterpå" når de ikke får det som de vill blant andre hunder.Ikke ta det bokstavelig,men du skjønner nok hva jeg mener.

Ok, så det menes at språket kan være utydelig og vanskelig å lese for andre hunder, men ikke for mennesker..? Da skjønner jeg det vel litt mer kanskje..

Men synes fortsatt ikke det har virket sånn med de staffene jeg har hatt med å gjøre, både voksne staffer og min egen (ja, jeg understreket også selv at han såvidt er på vei inn i pubisalderen). Av det jeg har sett er de er tydelige i samhandling med andre hunder. At språket kan være litt annerledes og kanskje litt "busete", joda, men på ingen måte utydelig?

Litt flisespikkeri fra min side.. Jeg tror vi er enige sånn egentlig, stusset bare på ordbruken.

UpToNoGood: Hvor gammel var staffen din? 7ish måneder?

Min hund gikk også sammen med alt og alle, og fant seg i det meste på den alderen. Lekte fint med alle uten problemer. Når han nærmet seg 1 år merket jeg at han ikke lenger var noe godt likt blandt dem store hannhundene - og vi måtte begynne å være obs på hvem han fikk leke sammen med.

Som Samsung sier, de blir ikke noen monstre - men som oftest endrer de adferd på det området fra dem er valp til dem begynner å bli voksen. Noen ved 1 årsalder, andre kanskje ikke før dem runder 2 år.

Edit: Ja, jeg tror igrunn vi er enige... Men med forskjellig ordbruk he he

Se for deg fks to helt vanlige irske settere som leker litt hardt.Brått overgir den ene seg å legger seg på rygg.normalt vill den harde leken ta en brå stopp der og da.
For en mentalt sterk bulle hund vill de sjeldent "overgi" seg på den måten.De vill heller se en utfordring i dette.Så da gjelder det å være på plass å dempe det hele før det bryter ut i mer knuffing mellom hundene.
Veldig mange kan leke helt fint fra ung alder med andre hunder til de blir godt voksne og helt til de dør,men noen skiller seg ut og må holdes ett ekstra godt øye med.

samsung:

 

 

Vent til den er ferdig med puberteten.
Mener ikke att de vokser opp til å bli monstere som veldig mange tror. 

Jeg venter i spenning.. Mest fordi jeg gleder meg til han forhåpentligvis blir lei av å være makuleringsmonster. Hehe. Makulerer materielle ting altså, ikke hunder eller folk.

Men ja, er klar over at det kan være en del av pakka hos staffen. Og det har jeg tatt høyde for. Tenker som så at det er greit å være føre var, påpasselig med hvem han får omgås av andre hunder, og unngå jevnaldrende hanner, være nøye med å trene på fine passeringer feks, og så får vi se. Forberedt på det verste, men åpen for det beste er vel en måte å si det på? 

Quintinus:

UpToNoGood: Hvor gammel var staffen din? 7ish måneder?

Min hund gikk også sammen med alt og alle, og fant seg i det meste på den alderen. Lekte fint med alle uten problemer. Når han nærmet seg 1 år merket jeg at han ikke lenger var noe godt likt blandt dem store hannhundene - og vi måtte begynne å være obs på hvem han fikk leke sammen med. Edit: Ja, jeg tror igrunn vi er enige... Men med forskjellig ordbruk he he

Jada, han blir 7 mnd 21. desember, så han er på ingen måte "ferdig", men jeg nevnte at jeg heller ikke har sett dette hos voksne staffer jeg kjenner/har møtt. Hverken utydelig språk, ufin oppførsel eller bråk. Det kan jo være ren og skjær tilfeldighet da. 

Og jeg har vært obs på hvem han får leke sammen med hele tiden jeg, og enda mer nå etter han fylte 6 mnd. Men det er jo bra du sier det. :)

UpToNoGood:

samsung:

 

 

Vent til den er ferdig med puberteten.
Mener ikke att de vokser opp til å bli monstere som veldig mange tror. 

Jeg venter i spenning.. Mest fordi jeg gleder meg til han forhåpentligvis blir lei av å være makuleringsmonster. Hehe. Makulerer materielle ting altså, ikke hunder eller folk.

Men ja, er klar over at det kan være en del av pakka hos staffen. Og det har jeg tatt høyde for. Tenker som så at det er greit å være føre var, påpasselig med hvem han får omgås av andre hunder, og unngå jevnaldrende hanner, være nøye med å trene på fine passeringer feks, og så får vi se. Forberedt på det verste, men åpen for det beste er vel en måte å si det på? 

 

Ja greit å følge med.
Det er egentlig ikke noe big deal.Gjelder bare å ha øya på rett plass å lære seg å lese hunden i div situasjonene den blir plassert i.Du vill nok sakte men sikkert merke hvor grensene går etter som den vokser opp.da er det bare å dempe det hele så fort du ser noe som skurrer.
La den få leke og omgås med jevnaldrende hunder som er på samme nivå.Bare pass på så den ikke for noen negative hendelser i ung alder med andre hunder.

samsung:

Ja greit å følge med.

Det er egentlig ikke noe big deal.Gjelder bare å ha øya på rett plass å lære seg å lese hunden i div situasjonene den blir plassert i.Du vill nok sakte men sikkert merke hvor grensene går etter som den vokser opp.da er det bare å dempe det hele så fort du ser noe som skurrer.
La den få leke og omgås med jevnaldrende hunder som er på samme nivå.Bare pass på så den ikke for noen negative hendelser i ung alder med andre hunder.

Hehe. Kan se ut som jeg er helt panisk. Vi møter en del løse hunder som jeg ikke har kontroll over også, enten jeg går langs elva, i park eller i skogen, og får ikke panikk av den grunn, men ja, passer på så godt det lar seg gjøre. Selv om han får både leke og omgås (feks gå tur sammen) med andre hunder. Og ja, kjempeviktig og nyttig å kjenne sin egen hunds grenser, språk og signaler. Og jeg synes, som sagt, at staffen er lett å lese. Kanskje fordi jeg kjenner meg litt igjen i den..? 

Litjtupp:

Er det forskjell i mentalitet/aggresjon på de lysebrune og de mørke/spraglete staffene?

Har ikke verdens største sammenligningsgrunnlag, men av de staffene jeg har møtt det siste året, så har 4 av 5 av de lysebrune gått til angrep på nærmeste hund (til tilsynelatende stor overraskelse for sin eier) og av de mørke/spraglete har 4 av 4 vært superskjønne mot alle rundt seg. Er det tilfeldigheter? Tror det har vært jevnt fordelt mtp kjønn på de.

(Og nei, det er ikke min hund som har blitt angrepet)

Jeg har en svartbrindle med hvite tegninger, og en svart med hvite tegninger..

De har også temperament kan man si.

Quintinus:

Det som er ment her er at staffene kan ha et noe annerledes språk enn andre hunderaser. Jeg syntes min hund er utrolig lett å lese, og igrunn andre staffer også. De kjempe tydelige ovenfor mennesker. Men her er det snakk om ovenfor andre hunder... De gangene jeg har sett at staffer havner i klammeri med andre hunder, er ofte pga den andre hunden mistolker staffens språk og signaler.

 

Like barn leker best....

 

Edit: Skriveleif...

 

Det er min erfaring at like barn absolutt ikke leker best. (Dvs. de leker fint til de er et sted mellom året og 2 år gamle....)

Jeg tør også å påberope meg et visst erfaringsgrunnlag :)

Pan:

 

Quintinus:

 

Det som er ment her er at staffene kan ha et noe annerledes språk enn andre hunderaser. Jeg syntes min hund er utrolig lett å lese, og igrunn andre staffer også. De kjempe tydelige ovenfor mennesker. Men her er det snakk om ovenfor andre hunder... De gangene jeg har sett at staffer havner i klammeri med andre hunder, er ofte pga den andre hunden mistolker staffens språk og signaler.

 

Like barn leker best....

 

Edit: Skriveleif...

 

 

 

 

Det er min erfaring at like barn absolutt ikke leker best. (Dvs. de leker fint til de er et sted mellom året og 2 år gamle....)

Jeg tør også å påberope meg et visst erfaringsgrunnlag :)

 

Jeg tør å påstå at like barn leker best også i denne sammenhengen. Absolutt ikke av samme kjønn, men av samme rase.

Litt på siden her kanskje.. Jeg tok forbehold når jeg valgte denne rasen om at han kanskje kunne bli "mindre glad" i andre hunder.. 
Men prøver nå å ta mine forholdsregler alikevel..

Hver søndag så langt det er mulig er vi med på hundesosialisering, der det er et sted mellom 15 og 40 hunder samtidig. Atlas leker fint, og er mest nyskjerrig på de andre.. Aldri vært snakk om noe tull i det hele tatt, og han går vekk når noen ypper.. (enda iallefall)

De hundene som er mest aggresive der er endel Jack Russel Terriere og de flyr jo på alt og alle..

Håper at han lærer å leke og ta det pent sammen med andre hunder, og at vi kan fortsette å være med på dette etter han har blitt voksen også.. Ser jo at han koser seg masse :D 

 

Dersom denne sosialiseringen i realiteten er frislipp av 15-40 hunder ville jeg kuttet det ut med umiddelbar virkning.

Det er en situasjon som kun gir stress.

Sosialisering utføres med færre hunder under kontrollerte forhold, og det er ikke nødvendig å herje villt i løs tilstand for å sosialisere.

Pan:

Dersom denne sosialiseringen i realiteten er frislipp av 15-40 hunder ville jeg kuttet det ut med umiddelbar virkning.

Det er en situasjon som kun gir stress.

Veldig enig.. og jeg vil ikke si det høres bra ut for noen som helst rase..

Folk har virkelig forskjellig syn på hva sosialisering innebærer. Det er da ikke om å gjøre å la hunden herje og leke med så mange som mulig, ei heller hilse på alle den møter?

Jeg tenker ihvertfall kvalitet fremfor kvantitet, og at det i tillegg er kjempeviktig at hunden blir vant til å se og observere forskjellige hunder (og andre dyr), uten at det skal være noen big deal, og uten å reagere kraftig på hverken den ene eller den andre måten.

Det er en stor bane som er delt inn i mindre områder, noen lar hundene løpe fritt i mellom alt og alle, og noen deler seg inn i mindre grupper.. :) 

Men at det gir stress er sikkert riktig, men skal ikke hunden lære seg å takle alle situasjoner?  
Foreløbig virker han ikke stresset da, bare tusler litt frem og tilbake, leker litt og kommer til meg for en godbit innimellom :)  

Og ikke bor jeg på et sted der jeg kan velge å vrake i sånne tilbud heller, så da må jeg velge mellom dette eller ingen sosialisering i det hele tatt..