Hei,

Jeg lurer helt konkret på hva man må gjøre når man oppdrar en schæfer, for at den skal bli så sikker på seg selv som overhodet mulig, ikke altfor skeptisk til andre folk, og for at den generelt sett skal kunne bli en så velfungerende og god hund som overhodet mulig?

Med "skeptisk" mener jeg følgende: At den ikke angriper og biter fremmede folk, når disse ikke opptrer truende. Og at den kan tolerere barn, så lenge disse oppfører seg skikkelig (ikke flekking av tenner, vifting av armer og bein, eller skriking).

Min forhistorie (så du som leser får se hvilken sammenheng dette er i):

Jeg har nok fantasert om schæfer helt siden jeg var liten snørrunge, og hvor nettopp Rex gikk på TV, men å anskaffe seg schæfer er alltid noe jeg har sett på som farlig.. For man hører jo så mye.. Jeg husker jeg ønsket meg at mamma og pappa, dengang, skulle skaffe schæfer. Men, at det virkelig ville ha skjedd, var like sannsynlig som at jeg skulle bli konge av Norge.

Men, det var dengang, nå er nå - over 15 år senere, og jeg er jo ikke foreldrene mine.

Jeg tror på idéen om at hvis man bare legger ned nok arbeid i noe, så får man det til. Og det er noe jeg har fått bevist ovenfor meg selv flere ganger som student.

Jeg har de siste årene tenkt mer og mer på hund, og siden jeg selv kan bestemme når jeg om ikke lenge kommer til å ha eget hus, helt for meg selv, er dette noe som har opptatt meg mer og mer. Og jeg kan ikke noe for det, men jeg blir stadig minnet på det, igjen og igjen, når jeg ser en hund forlatt (knytt fast) ved lokalbutikken, eller når jeg ser igjennom gamle bilder av hunden vi har hjemme (Golden Retriever, anskaffet for ikke veldig lenge siden).

Og da er det et reelt savn jeg kjenner på, det er ikke en fjortis´ raskt forbigående sukkersøte forelskelse, som forandrer seg med sesongene..

Akkurat nå er jeg student, men om 1 1/2 år er jeg ferdig (på høgskolen).

Og når jeg da får meg jobb (som ingeniør), og når jeg da får etablert meg (~ 1 år), da kunne det vel endelig passet, eller er det noe som fortsatt vil stå  i veien?

Jeg kommer ikke til å bo i byen, for hele det "miljøet" der er jeg lutalei. Jeg har lært at jeg liker stillheten best, og å verdsette det, om man har skog og mark helt inn på husveggen, så man kan gå lengre turer. Og hvor det blir enklere å drive med aktivitet.

Jeg har fra før kun erfaring med Golden Retrievere. Men, å skaffe seg en ny slik en tror jeg ikke passer (selv om dette selvsagt er veldig hyggelige hunder).

Årsaken er at jeg er en seriøs type, og ganske alvorlig av meg. Jeg er en reservert fyr. Og jeg er skeptisk til folk jeg ikke kjenner.. Og det vil jeg at hunden min skal være også, han/hun bør være like mye på vakt som det jeg inniblant er.

For å ta et eksempel: Hunden vi har hjemme (altså en Golden Retriever) liker svært gjerne å oppsøke fremmede, bare for å få klappet på seg.. Dette syns ihvertfall ikke jeg noe om.

Det er igrunn lite jeg er så sikker på som alt dette her, men hva vet vel jeg om oppdragelse av schæfere? Ingenting.

Og jeg er redd for at jeg skal feile, og at jeg får en aggressiv og farlig hund, til og med ovenfor meg selv. Selv om jeg er slik at jeg ikke gjør noe-, og skal ikke ha noe halvgjort. Aldri. Da får det heller være.

Jeg er perfeksjonist, innbitt og sta. Så jeg tror at om jeg bare vet hvordan, burde jeg i teorien kunne klare å ta vare på en schæfer, helt på egenhånd..

Så da blir igjen spørsmålet: Hva er det jeg helt konkret må gjøre, for å få en velfungerende schæfer?

(1: Jeg akter å kjøpe fra f.eks. Kennel Rewyr, da får jeg forhåpentligvis en hund som ikke blir mye syk)

(2: Jeg er 25 år nå. Jeg springer aldri rundt på byen, eller reiser rundt omkring hele tiden)

(3: Jeg sikter på å skaffe meg arbeid, der jeg har "vanlige" arbeidsdager, med fri i helgene)

Jeg kan ikke hjelpe deg, la det være sagt med en gang, men denne tråden vil jeg følge nøye. Jeg var overhode ikke klar over at schæfer var annerledes enn andre hunder når det kom til oppdragelse. Kjenner schæfere som er mer sosiale og kontaktsøkende overfor fremmede,  de virker overhode ikke reserverte de jeg har møtt. Skal bli spennende å lese for om jeg ikke tar feil er det mange her på Canis som har rasen.

liv&gutta:

Jeg kan ikke hjelpe deg, la det være sagt med en gang, men denne tråden vil jeg følge nøye. Jeg var overhode ikke klar over at schæfer var annerledes enn andre hunder når det kom til oppdragelse. Kjenner schæfere som er mer sosiale og kontaktsøkende overfor fremmede,  de virker overhode ikke reserverte de jeg har møtt. Skal bli spennende å lese for om jeg ikke tar feil er det mange her på Canis som har rasen.

Som sagt: Man hører jo så mye.. Og jeg har igjen og igjen hørt at schæfere er vanskelig å oppdra, og at de ofte kan være farlige ovenfor andre.

Kanskje er det bare jeg som er for skeptisk.., men det er isåfall bedre å være "førevar enn ettersnar", som det så fint heter.

Kanskje legger jeg for mye i dette også; kanskje det er mye mye enklere enn jeg tror. Dette har å gjøre med at jeg aldri gjør noe halvgjort.

Skal det gjøres, så må jeg gjøre det skikkelig. Og da vil jeg høre hva andre med erfaring sier om det.

Schæferen er en hund den også, og fungerer som alle andre hunder. Og har som alle andre raser sine særtrekk. :) Jeg tror ikke du skal ta det som en selvfølge at om du kjøper schæfer så vil den bli reservert og "vaktsom" ovenfor fremmede- selv om den mest sannsynlig ikke vil være så overlykkelig og hjertelig som en amstaff eller labrador liksom. Det med vakten og reservertheten er noe jeg ville jobbet MOT, ikke fremelsket. Fordi reserverthet og "skepsis" bunner i noe, og det senker tersklene for reaksjoner. Uten at HVILKEN reaksjon er skrevet i stein. Schæferen har i mange år vært den mest registrerte hunden i Norge, og er også i år regnet for å være den mest tallrike rasen på verdensbasis. Det er det en grunn til. :) Den er utrolig allsidig, lett å trene (om man vet hva man skal gjøre), intelligent og har som regel en fantastisk personlighet som gjør at den sklir rett inn i familien som et fullverdig medlem. (Noen som sa subjektiv?? :p) 

Mitt beste tips: lær så mye som mulig om hunder- spesielt delen om atferd og hvordan de lærer, og behandle schæferen som en annen hund. Ikke kjøp "mer" hund enn du trenger. Masse lykke til :) Og forresten- canis pleier å være en fin plass å henge på og lese seg opp. Ikke tro alt du hører dog, verken her eller der. :)

I familien har vi hatt fire schäfere, og kun en av dem var et problem. Han var nok tatt fra moren for tidlig, pluss dårlig arv. De tre andre var fantastiske hunder. Ja, de kunne nok bjeffe litt mer enn andre, men det var aldri noe "galt" med det - de meldte fra at folk kom, men ville ikke gjøre annet enn å hilse. De var nok ikke de mest sosialiserte hundene, men likevel ikke skeptiske overfor fremmende. Barn gikk helt fint - både jeg og søsken overlevde med store schäfere i hus:) Første hunden som bet meg, som barn, var faktisk naboens golden retriever.....

Min bror har to schäfere som oppfører seg eksemplarisk mot fremmede, katter og unger - kanskje ikke andre hunder, men det tror jeg har litt med mataggresjon å gjøre..... Pga min erfaring tror jeg ikke jeg kan gi noen spesifike tips annet enn å sjekke oppdretter nøye, tispa nøye og sørge for at valpen ikke hentes for tidlig. Ellers ville jeg sett på schäferen som en vanlig hund, som trenger stimuli, og som nok er mer førerorientert enn mange andre hunder (kan bli et problem i forhold til å la den være alene, etter erfaringer)

Hvorfor ønsker du en hund som er på vakt og er skeptisk til andre?? 

GSH:

Hvorfor ønsker du en hund som er på vakt og er skeptisk til andre?? 

Det ble litt overtydelig uttrykt det der.

Merk: jeg vil jo at hunden skal kunne unngås andre, så lenge folk oppfører seg som folk.

VentNåLitt:

...kan bli et problem i forhold til å la den være alene, etter erfaringer..

Stimuli o.s.v. er jeg selvsagt inneforstått med er en nødvendighet. Men, åleine-tid kan være et problem sier du?

Har det lett for å gjelde, om man begynner treningen på det tidlig også?

(En vanlig arbeidsdag gjør jo fort til at man er borte 8-9 timer om dagen)

Jeg skjønner ikke helt det her.

Hvis du tror eller er redd for at en schæfer skal bli farlig, hvorfor vil du da ha en slik hund? Vil du ikke ha en hund du vet du vil lykkes med og som fungerer normalt?

ralfdog:

Jeg skjønner ikke helt det her.

Hvis du tror eller er redd for at en schæfer skal bli farlig, hvorfor vil du da ha en slik hund? Vil du ikke ha en hund du vet du vil lykkes med og som fungerer normalt?

Jeg er redd jeg vil feile fordi jeg er for uviten. Jeg har stor respekt for alle levende vesener, og jeg vil ikke gjøre en jobb halvveis. Derfor spør jeg her.

knasken:

ralfdog:

Jeg skjønner ikke helt det her.

Hvis du tror eller er redd for at en schæfer skal bli farlig, hvorfor vil du da ha en slik hund? Vil du ikke ha en hund du vet du vil lykkes med og som fungerer normalt?

 

Jeg er redd jeg vil feile fordi jeg er for uviten. Jeg har stor respekt for alle levende vesener, og jeg vil ikke gjøre en jobb halvveis. Derfor spør jeg her.

Hvis du er usikker på deg selv så ville jeg valgt en enklere rase. Det må da være mye mer tilfredstillende enn å leve i usikkerthet over hunden sin.

knasken:(1: Jeg akter å kjøpe fra f.eks. Kennel Rewyr, da får jeg forhåpentligvis en hund som ikke blir mye syk)

Vet ikke hva du legger i syk jeg men du burde kansje budsjettere med hofteproteser?

Our dogs in movement 

Snusken: 

Our dogs in movement 

Wæ! :-o

Snusken:

knasken:(1: Jeg akter å kjøpe fra f.eks. Kennel Rewyr, da får jeg forhåpentligvis en hund som ikke blir mye syk)

 

Vet ikke hva du legger i syk jeg men du burde kansje budsjettere med hofteproteser?

Hm, det der så ikke bra ut. Kennel Rewyr ble da så varmt anbefalt..

Nå har jeg ikke gjort særlig til ´research´ på valg av kennel enda da, har du noen bedre forslag, spytt ut!

ralfdog:

 

knasken:

 

 

ralfdog:

 

Jeg skjønner ikke helt det her.

Hvis du tror eller er redd for at en schæfer skal bli farlig, hvorfor vil du da ha en slik hund? Vil du ikke ha en hund du vet du vil lykkes med og som fungerer normalt?

 

Jeg er redd jeg vil feile fordi jeg er for uviten. Jeg har stor respekt for alle levende vesener, og jeg vil ikke gjøre en jobb halvveis. Derfor spør jeg her.

 

 

Hvis du er usikker på deg selv så ville jeg valgt en enklere rase. Det må da være mye mer tilfredstillende enn å leve i usikkerthet over hunden sin.

Usikkerheten er jo nettopp den jeg vil eliminere ved å gjøre det skikkelig, det er derfor jeg spør her.

Dette er planlegging for 2 1/2 år frem i tid, for at det nettop skal klaffe skikkelig. Hvorfor leser du ikke gjennom skikkelig før du svarer?

knasken: Kennel Rewyr ble da så varmt anbefalt..

knasken:

 

 

 

Usikkerheten er jo nettopp den jeg vil eliminere ved å gjøre det skikkelig, det er derfor jeg spør her.

 

Uansett hvor mye du forbereder deg vil det dukke opp uforutsette ting med første valp. Du vil også gjøre feil. Det gjør vi alle. Det skal allikevel litt til å ødelegge en hund så lenge du har lest bøker, snakket med hundefolk og går kurs.

Velg oppdrettere som mentaltester (og meriterer utover venstresvinger) sine avlsdyr, da vet du med et mye mer hva du kan få mellom hendene.

zombiecat:

 

Uansett hvor mye du forbereder deg vil det dukke opp uforutsette ting med første valp. Du vil også gjøre feil. Det gjør vi alle. Det skal allikevel litt til å ødelegge en hund så lenge du har lest bøker, snakket med hundefolk og går kurs.

Første schæfer-valp mener du? Jeg har jo hatt hund før..: Jeg hadde hovedansvaret for Golden Retrieveren som er hjemme, som valp. Men det teller kanskje ikke, siden Golden Retrievere ikke akkurat er så vanskelig å forholde seg til?

Perfekt er jeg ikke, det vet jeg. Men, ved å spørre her, og fortsette med eventuelle kurs, og lese litteratur får jeg ihvertfall best mulig utgangspunkt. Nettopp, for å ikke være den idioten som går til anskaffelse av hund, og "håper på at alt vil gå bra"... (disse er det for mange av).

løsbitt:

Velg oppdrettere som mentaltester (og meriterer utover venstresvinger) sine avlsdyr, da vet du med et mye mer hva du kan få mellom hendene.

Takk for tipset, dette skal jeg notere meg!

knasken:

 

Usikkerheten er jo nettopp den jeg vil eliminere ved å gjøre det skikkelig, det er derfor jeg spør her.

Dette er planlegging for 2 1/2 år frem i tid, for at det nettop skal klaffe skikkelig. Hvorfor leser du ikke gjennom skikkelig før du svarer?

Beklager, jeg solgte meg dyrt i selgerinnlegget ditt.

Men hvis jeg forstår riktig så ønsker du schæfer som skal passe din reserverte adferd ovenfor andre. Og du ønsker ikke schæfer bare på grunn av tyskeren Rex? Du vil gjøre en god research før du finner oppdretter, og du skal finne ut av hva du vil gjøre med en schæfer?

Da er du i tilfelle på god vei. Håper du vil bruke den, så slepper vi enda en schæfer som står bundet på gårdsplassen bjeffende på alt som måtte passere. For det synet har jeg nesten sett i alle byggefelt jeg ahr bodd i. Det fortjener den ikke.

knasken:

 

 

 

Første schæfer-valp mener du? Jeg har jo hatt hund før..: Jeg hadde hovedansvaret for Golden Retrieveren som er hjemme, som valp. Men det teller kanskje ikke, siden Golden Retrievere ikke akkurat er så vanskelig å forholde seg til?

Perfekt er jeg ikke, det vet jeg. Men, ved å spørre her, og fortsette med eventuelle kurs, og lese litteratur får jeg ihvertfall best mulig utgangspunkt. Nettopp, for å ikke være den idioten som går til anskaffelse av hund, og "håper på at alt vil gå bra"... (disse er det for mange av).

 

Nå er det ikke bare første valpen man vil gjøre feil med. Gjerne 5-10 også. Alle er forskjellige og man må bare prøve seg frem.

Shæferen er jo ikke en helt annen art enn andre hunder. de krever ikke noe veldig anderledes trening enn andre hunder.

Det går stort sett bra med disse "idiotene" også. Å ha hund er ikke rocket science....

Her har vi eksempler som er helt ville...ufattelig at noen ønsker en sånn hund!!! Og den dommer`n der fikk jeg lyst til å slå ned med et balltre....

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=cIaM3hYFszc

Du skal oppsøke nærmeste schäferhundklubb, eller brukshundklubb, finne ut når det er trening, stille opp der, se, høre, lukte, føle, klappe, kose, spørre og grave. Da får du ett mye mer nyansert bilde av hvordan schäferen er som rase og individer enn hva du får på ett forum. Og kanskje du får kvitta deg med litt formeninger basert på kanskjer. Sommerkurs på Sølen f.eks, der auler det av schäfere i alle varianter. Lykke til:)

ralfdog:

Beklager, jeg solgte meg dyrt i selgerinnlegget ditt.

Men hvis jeg forstår riktig så ønsker du schæfer som skal passe din reserverte adferd ovenfor andre. Og du ønsker ikke schæfer bare på grunn av tyskeren Rex? Du vil gjøre en god research før du finner oppdretter, og du skal finne ut av hva du vil gjøre med en schæfer?

Da er du i tilfelle på god vei. Håper du vil bruke den, så slepper vi enda en schæfer som står bundet på gårdsplassen bjeffende på alt som måtte passere. For det synet har jeg nesten sett i alle byggefelt jeg ahr bodd i. Det fortjener den ikke.

Det går bra!

Det ser ut som du har forstått meg riktig, ja.

Og ja, jeg skal jo selvsagt bruke den. Det blir alt fra agility til lengre turer i skog og mark.

Synet av "forlatte" hunder som står og bjeffer, dag inn og dag ut, gremmes jeg av..

Jeg liker heller ikke de som knyter fast hunden sin utenfor butikken, hvor de blir helt forsvarsløse. Jeg har flere ganger ønsket å gi eieren en verbal skyllebøtte, men jeg blander meg ikke inn i andres privatliv (vanligvis).

Spørsmålet akkurat nå, ser derimot heller ut til å bli om en schæfer "tåler" å være åleine 8-9 timer om dagen.. Hvis ikke; så får det heller være. Det er bedre at jeg forblir "ensom", fremfor å ha en hund som lider, bare så jeg skal få tilfredstilt mine ønsker.

GSH:

Her har vi eksempler som er helt ville...ufattelig at noen ønsker en sånn hund!!! Og den dommer`n der fikk jeg lyst til å slå ned med et balltre....

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=cIaM3hYFszc

Åfy f...., det der var sykt.

belle:

Du skal oppsøke nærmeste schäferhundklubb, eller brukshundklubb, finne ut når det er trening, stille opp der, se, høre, lukte, føle, klappe, kose, spørre og grave. Da får du ett mye mer nyansert bilde av hvordan schäferen er som rase og individer enn hva du får på ett forum. Og kanskje du får kvitta deg med litt formeninger basert på kanskjer. Sommerkurs på Sølen f.eks, der auler det av schäfere i alle varianter. Lykke til:)

Takk for det gode tipset! Det skal jeg jammen gjøre.

Visse adferder, er meget smittsomt. Usikkerhet er en av de. 

Det er stor forskjell på en hund som er reservert, og en hund som er mistenksom mot fremmede. Skal man eie sistnevnte, så er det en fordel om eier er litt tøff. 

Du sitter på ett ansvar, ovenfor hunden og resten av verden, og du må takle begge siders reaksjoner. 

Det er og stor forskjell på å ville ha en hund som ikke overfaller alt og alle, og på å ville ha en som ikke er så glad i andre mennesker. Det er utrolig hva en eier kan påvirke ubevisst i oppdragelsen, og ellers ved sin væremåte. Så her må man være bevisst. 

Samme hvilken rase man velger seg, så er det ekstremt viktig å trene mest mulig på at hunden SKAL like alle den møter. Er det en rase med medfødt vokting, så dukker det opp uansett. Det er da man vil at hunden skal ha såpass bunnsolid oppvekst at dette ikke påvirker deg i unødig stor grad. 

En gjeter vil være ekstremt førerorientert uansett, så "andre folk", vil ikke være noe problem, når det gjelder unødig hilsing. 

knasken:

 

Spørsmålet akkurat nå, ser derimot heller ut til å bli om en schæfer "tåler" å være åleine 8-9 timer om dagen.. Hvis ikke; så får det heller være. Det er bedre at jeg forblir "ensom", fremfor å ha en hund som lider, bare så jeg skal få tilfredstilt mine ønsker.

De fleste hunder "tåler" å være hjemme mens eier er på jobb. MEN. Seporasjonsangst er likevel ikke ett uvanlig problem, og nettopp gjeterhunder er litt utsatt der. 

IceEye:

 

Visse adferder, er meget smittsomt. Usikkerhet er en av de. 

Det er stor forskjell på en hund som er reservert, og en hund som er mistenksom mot fremmede. Skal man eie sistnevnte, så er det en fordel om eier er litt tøff. 

Du sitter på ett ansvar, ovenfor hunden og resten av verden, og du må takle begge siders reaksjoner. 

Det er og stor forskjell på å ville ha en hund som ikke overfaller alt og alle, og på å ville ha en som ikke er så glad i andre mennesker. Det er utrolig hva en eier kan påvirke ubevisst i oppdragelsen, og ellers ved sin væremåte. Så her må man være bevisst. 

Samme hvilken rase man velger seg, så er det ekstremt viktig å trene mest mulig på at hunden SKAL like alle den møter. Er det en rase med medfødt vokting, så dukker det opp uansett. Det er da man vil at hunden skal ha såpass bunnsolid oppvekst at dette ikke påvirker deg i unødig stor grad. 

En gjeter vil være ekstremt førerorientert uansett, så "andre folk", vil ikke være noe problem, når det gjelder unødig hilsing. 

Takk!