|
Go for it, sier jeg!
Jeg er riktignok ikke enslig mor, men er gressenke i ukevis av gangen, med to gutter på 3 og 6 år, og valp på 8 mnd, katt og 3 akvarier. Har hatt hund i hele barnas liv, og inntil for et år siden fulltidsjobb. (Nå er jeg selvstendig og styrer dagene selv,noe som selvfølgelig gjør saken lettere.)
Selvfølgelig kommer det øyeblikk man skulle ønske at hunden kunne ta seg en times tur i skogen på egenhånd, men stort sett organiserer man seg og lager vaner som får ting til å gå opp.
Vi har hund som trenger ganske mye aktivitet, både fysisk og psykisk, men det betyr jo faktisk bare at vi tar henne med på familiens aktiviteter, handling, henting, bringing, besøk, aketur etc, og at det blir en time -halvannen mindre sofasitting og tevetitting på kvelden. Og i tillegg, må gutta innimellom bli med på hundens aktiviteter. (Valpekurs etc. funka supert, tok bare med Nintendoen...) Hvis jenta di synes det er greit å være hjemme alene en times tid av og til, er det jo ikke noe problem med lufting heller.
Jeg som har litt mindre barn, har nytt godt av å ha unnskyldningen "MÅ ta en sving i skogen med valpen", og kunne sende gutta inn til naboen og få en ettelengtet time aleine med frisk luft og ro til å tenke!
Og får dere en hund som går greit sammen med andre hunder, så kan man jo skaffe seg noen hundevenner i nabolaget, og lufte hundene for hverandre når det røyner på!
Ingen grunn til å vente, spør du meg!
|