Da har jeg fått masse informasjon om rasen her, så da lagde jeg dette diskusjonsinnlegget, for å spørre dere om, hadde dere anbefalt meg en Tibetansk Spaniel? Og hvis ikke, hvilken hund hadde du anbefalt?

Her er kravene/min hverdag:

• Må kunne være hjemme alene i noen timer.
• Skal være kosete, leken og villig til å lære
• Jeg har lyst til å kunne ta den med meg når jeg skal noen steder.
• Den skal helst være ivrig i å bli kjent med andre hunder, være vant med andre hunder.
• Den skal være mest mulig allergivennlig, men ikke hårløs!
• Være villig til å gå tur, sånn passe lang, noen ganger om dagen. Vi er tre i familien, så da blir det isåfall at vi bytter på.

Da vet dere ihvertfall kravene/min hverdag og hva jeg ønsker av hunden. Blir kjempeglad for svar, og tips!

Det er fryktelig mange som passer der da. Men ingen raser kommer ferdig vant til andre hunder. Dette er opp til deg.

Hva kan du tilby hunden da? Hvor mye tid vil du bruke på mental trening? Pelsstell? Fysisk aktivitet? Størrelse vil du ha på hunden?

TkSilje:

• Den skal helst være ivrig i å bli kjent med andre hunder, være vant med andre hunder.

De Tibbene jeg har møtt har vært veldig reserverte og slettes ikke interessert i å hilse på andre hunder (eller mennesker for den saks skyld). Personlig så synes jeg det er en super egenskap, jeg har selv en hilsegal hund og det er utrolig slitsomt.

Ja, takk for svar.

Det med at jeg vil at den skal være vant/ha lyst til å kontakte andre hunder, er jo fordi en i familien skal ha hund antakeligvis. Da hadde det vært greit å kunne la de være sammen. Hun vurderer en Havaneser eller noe, tror jeg. Og jeg vil helst ha en tibbe. Men kan de være sammen, uten at det blir noe stort problem? Vi skal isåfall ha gutter begge to.

Pelsstell har vi jo sånn passe tid til. Men å børste et dyr daglig er jeg vant med, med katten min. Trening; vi har jo et kjempefint nabolag rett ved skogen, så det er både mulighet for å gå tur i skogen, samtidig som det er mulig å gå tur på boligfeltet.

Jeg har også lest at tibber er reservert overfor mennesker og andre hunder. Min er ikke sånn! Hun elsker folk, alle folk og helst unger. Hun er redd større hunder, men elsker hunder på størrelse med henne selv. Søstra mi har en god gammeldags blanding, og han er stor. I begynnelsen når de var sammen, var det bjeff og også et godt gammeldags tibbehyl ute og gikk. Nå er hun helt rolig sammen med ham, når han ligger, går hun og lukter på ham og blir tryggere og tryggere for hver gang. Logrer til og med litt når hun ser ham, og det er slettes ikke verst! ;)

Så til punktene dine:

1. Ja, min er ofte alene, og det går helt fint.

2. Kosete = Ja, veldig, Leke = Nja....men nå vet jeg ikke om det bare er personligheten hennes eller alderen hennes. Vi leker derimot litt hver gang jeg kommer hjem, da snapper hun hansken min og så drar vi litt i den begge to, før hun herjer med den.

3. Jeg har henne mye med meg, og det går også helt fint. Siden jeg fikk henne i mai, har hun vært med og flydd to ganger allerede.

Hun har jo mye pels, og når hun røyter, så faller det skikkelig med hår. Nå røyter hun nesten ingenting. Har lest at tibber røyter MASSE i korte perioder omtrent to ganger i året. Børster henne en til to ganger i uka. Jeg er allergisk, men ikke mot hund, så jeg vet ikke hvor allergivennlig tibbene er. Min lukter hvertfall så og si aldri "hund" hvis du skjønner hva jeg mener...

Hun er veldig glad i å gå tur, som regel. Hun er jo en tibbe, så noen ganger, så vil hun bare ikke. Ser ingen grunn til å tvinge henne heller. Vil hun ikke gå, så slipper hun.

Må kunne være hjemme alene i noen timer.

Dette er en treningssak, og er ikke noe problem.

Skal være kosete, leken og villig til å lære

Kosete og leken er hva du gjør det til selv, og kommer noe an på individet, men burde absolutt ikke være noe problem. Lær hunden å leke, vær konsekvent og ikke la hunden ha tilgang til lekene hele tiden. Lærevillig kan være litt problematisk (som jeg nevnte i den andre tråden din), men med riktig grunnlag er det mulig.

Jeg har lyst til å kunne ta den med meg når jeg skal noen steder.

Ha med deg valpen over alt så fort den er trygg på deg, og venn den til å være på forskjellige steder. Miljøtreningen fra valpestadiet er viktig.

Den skal helst være ivrig i å bli kjent med andre hunder, være vant med andre hunder.

Også en ting du der du må gjøre jobben og legge grunnlaget fra valpen er liten.

Den skal være mest mulig allergivennlig, men ikke hårløs!

Dette kommer jo an på hva man reagerer på. Jeg er allergisk mot hund, og reagerer svært lite på tibetansk spaniel. Min største reaksjon på hunder er pelsen, korthårede hunder får jeg utslett av, men dette får jeg ikke av tibber.

Være villig til å gå tur, sånn passe lang, noen ganger om dagen. Vi er tre i familien, så da blir det isåfall at vi bytter på.

Null problem. Ha innstillingen fra starten av at tibben også er en hund, så slipper du de fisefine som ikke kan gå ute når det regner. Sånne hunder er det eierne som lager, ikke hunden.

StineSofie:

 Være villig til å gå tur, sånn passe lang, noen ganger om dagen. Vi er tre i familien, så da blir det isåfall at vi bytter på.

Null problem. Ha innstillingen fra starten av at tibben også er en hund, så slipper du de fisefine som ikke kan gå ute når det regner. Sånne hunder er det eierne som lager, ikke hunden.

Jeg måtte flire litt når jeg leste dette, for lille lørva nekter å gå tur når det regner. Hun hopper over alle vanndammer og hvis det ikke går, slik at hun MÅ bli våt på labbene, så ser man at hun står og vurderer om hun skal eller ikke skal....skutter seg nesten! hihi. Jeg gikk en liten tur med henne i dag, og det var bare sørpe, og jeg lo og lo, for hun løftet beina så høyt hun bare kunne, og gikk nesten på tå for å unngå å måtte sette hele poten ned i sørpa! Fisefine lille lørv!

Hvis du er mer ute etter en god kamerat og et familiemedlem fremfor en treningskompis, så vil jeg si ja! Tibber er herlige hunder, kan til tider minne mer om katter enn hunder :-)

Du kan jo ta en titt på denne gruppen for tibetansk spaniel og:

https://www.facebook.com/#!/groups/4110839739/

TkSilje:
Tusen takk for svar! Er en del forskjellige svar, men jeg skjønner mer nå enn før :) Også bare lurte jeg på om det er mye pelsstell? Er vant med å børste dyr hver dag, så det er ikke noe problem, men bare lurer på om hvor mye det er :-)

For meg som er vant til Havanais-pels, så er det overhodet ikke mye stell med en Tibetansk spaniel iallefall, kommer jo helt an på hva man mener som "mye". De kan røyte en del, men pelsen er veldig selvrensende, glatt og floker seg ikke lett så lenge man bare grer godt gjennom en gang i uken eller slik, generelt veldig lite pelsstell i mine øyne sett bort fra røyting.

Både min og datteren min sine tibber er veldig glad i både mennesker og dyr, oppfører seg eksemplarisk borte og er veldig sosiale og veldig godt gemytt. har vært morsom og trene, absolutt samarbeidsvillig, er alene hjemme en normal arbeidsdag. Vet at det blir en 15 min tur på morgenen, så forsvinner jeg, og så lien tur når jeg kommer hjem og en lengre tur etter dagsrevyen. så går vi på ringtrening en dag i uken, han elsker å treffe igjen "vennene" sine der. videre har vi nøkkelen til hundeparken på Greåker og er der av og til, og i helgene er det tur i skogen hvor han får springe løs. jager ikke dyra der, og er veldig glad i katter. De liker også ham, selvom det er katter vi møter på tur. Når han ikke jager etter dem og setter seg ned, kommer de helt borti med snuta si. Og noen av kattene i nabolaget oppsøker ham også når vi går på tur.

Datteren min sin er likedan. Går godt sammen med hester også og springer sammen med dem.

Hver for oss bruker vi av og til dem som terapihunder på skolen vi jobber på, på hver vår side av Oslofjorden. Døtrene deres viser samme stødige og gode gemytt, har alt blitt nesten renslige og klikkertrenes og sosialiseres overalt også i skolen. De er 8 uker onsdag

og du kan lese om dem her:

http://www.dilova.info

Det er en tilvenningssak, vær nøye og ta hjemme alene-treningen gradvis, så går det.

Angående pelsstell er de bedre enn mange lignende raser. Pelsen er forholdsvis glatt, noe floker vil det alltid bli bak ørene, men disse er det bare å fjerne etterhvert som det dukker opp. Selvfølgelig er det også mye røyting i røyteperiodene, da er furminator en god venn å ha. Bortsett fra dette er den eneste ulempen at de må fønes tørre etter bading, men det er ikke noe problem. I går tok jeg julevasken på tante sine to tibber, og det er jo ting som bare "må gjøres". Venn valpen til håndtering, vann og føning fra starten av, så går det veldig greit. Et bord (typ utstillingsbord med gummimatte) er veldig kjekt å ha når man gjør pelsstell på tibber, og er også en fordel dersom man senere skal stille ut hunden, da den allerede er vant til det. Gjør dusj og føning veldig mye enklere, da føningen fort tar en del tid. Særlig på individene med ekstremt mye pels :)