Jeg har bestemt meg for å skaffe meg en cavalier. Men er litt usikker på om det blir valp eller en voksen hund(tenker på å være forvert for en oppdretter).

Litt om meg: jobber 4 dager i uka så hunden må etterhvert kunne være hjemme alene. Har ei datter på snart sju år og katt. Viktig at hunden går godt overens med barn og andre dyr.

Er litt usikker...

har du hatt hund før ? 

Jeg har hatt flere omplasseringshunder og jeg er helt sikker på at min neste hund blir en valp

kansje du også skal prøve det ;D 

vel, det er jo fordeler og ulemper ved begge deler. Om du tar over en omplasseringshund slipper du antageligvis hjemme-alene-trening og renslighetstrening. Derimot vet du ikke helt sikkert hva hunden kan og ikke kan, og det kan være ting som sitter godt du må avlære hunden. 

Med en valp blir det jo motsatt. Du får mulighet til å forme hunden, trene inn det du syns er viktig, men det innebærer en del terping på alenetrening og renslighet. 

Min første hund blir en valp, men har vært krisehjem for omplasseringshunder og jeg kommer garantert til å skaffe meg en voksen hund eller tre 

Valper har sine fordeler å ulemper. Med en valp former du den mye selv og den har ingen uvaner. Også er de jo søte :P

Men de tisser jo masse og må ut ofte og de biter og bøller og søvn er det ikke sikkert du får så mye av en periode.

Aldri overtatt voksen hund så ikke noe erfaring med det, men der kan du jo risikere å få med mye skjulte uvaner hvertfall.

Hadde hund før jeg fikk barn. En engelsk springer spaniel tispe, henne hadde jeg fra hun var valp. Men situasjonen var en helt annen da, hadde kun meg selv å tenke på.

Med en valp vet du ikke hvordan den blir, men en omplasseringshund du ikke kjenner hele bakgrunnen til vet du heller ikke hvordan blir. Jeg overtok en på 2 år, hvor jeg fikk vite alt om bakgrunnen. Min har alltid hatt det bra, og iom at han var "voksen", så visste jeg jo hva jeg fikk. Så for meg var det optimalt å starte med en "ferdig" hund, men neste gang (om forhåpentligvis lenge, lenge, lenge) vil jeg ha valp

Jeg har hatt én omplassering, og én valp. Omplasseringen fikk jeg "hele" bakgrunnshistorien til, og alt var reinspikka løgn. Ingenting stemte med virkeligheten, det var en syk hund både fysisk og psykisk, og hun viste seg etterhvert å være drektig så jeg ble ufrivillig oppdretter også. Måtte avlive henne nå i juni.

For min del, hvis jeg skal ha omplasseringshund igjen, skal det være fra et omplasseringssenter. Ellers blir det nok valp..

dobbelpost

Helt klart valp!!!

Når det er sagt, vet jeg om mange vellykkede omplasseringer også, så det er ikke bare grusomt med omplasseringshunder ;)

Begge mine er omplasseringer :)

(Og den første hunden jeg hadde i hus kom sammen med min samboer, så fikk aldri oppleve valpetid og oppvekst med henne heller.)

Begge trengte nytt hjem rett og slett pga eiers (endra) livssituasjon, det var ikke "noe galt" med hunden eller hundeholdet som nødvendiggjorde det. Og begge er flotte hunder, har ikke følt et snev av anger angående noen av dem. Hu siste kom i hus rimelig nylig, riktignok.. Men det går jo toppers. Og nå som hun er her føler vi fremdeles som før vi henta henne, forrige eier en person vi føler vi kan stole på og som absolutt ikke virker å legge skjul på noe angående hunden. Og bikkja har hatt det flott før vi fikk henne.

Men man må jo gjøre sine vurderinger og følge magefølelsen. Enten det gjelder en voksen hund (og evnt dennes nåværende eier, hva gjelder ærlighet og diverse) eller valg av valp (og dennes oppdretter og hvor god og seriøs denne er osv).
Man kan brenne seg på begge deler.. fordi man sjekker for dårlig eller bare er maks uheldig.

Og det er som flere her har nevnt ulemper og fordeler ved dem begge, valp og voksen.

For oss var det det praktiske som gjorde at vi ikke valgte valp når vi kjøpte den første av disse to. Planlegging og tilrettelegging, tid til oppussing hjemme pga helsikes upraktisk gulv å ha flere daglige uhell på (tregulv med monstersprekker, yey!). Når vi skulle ha en til var valp en mulighet mente vi, men vi titta jo rundt litt sånn i tilfelle (for det passet fremdeles ikke med valp akkurat HEROGNÅ, men det passet fint med en hund til her og nå om den rette skulle dukke opp), og ramla tilfeldigvis over en annonse som bare måtte reageres på :) Så her sitter vi da med to nå.

Jeg overtok en voksen hund i sommer. Hun manglet alt av hverdagslydighet og manerer, men det var ikke rett for oss å skaffe valp, og jeg visste at jeg kunne håndtere utfordringene med denne hunden. Nå hadde jeg nylig en liten valp som jeg skulle omplassere. Da merket jeg at det for øyeblikket var rett for meg å skaffe en voksen hund. Kapasiteten til å jobbe med renslighet, biting, hjemme alene og samtidig sove lite var bare ikke tilstede (ok, så hadde jeg plutselig 4 hunder da, så det toppet seg veldig kan du si).

Det omplasseres også mange ålreite hunder, sjekk gjerne ut seriøse omplaseringssteder. Og så må du spørre deg selv, hva føler du deg klar for og hva har du egentlig tid til? Jeg skal ha valp om en stund. Da blir den selvsagt meget godt planlagt og jeg vet at da har jeg tid. Forrige valpen måtte jeg ta inn i hui og hast, og hadde en dag på å forberede meg ;)

Så lenge man ikke velger en voksen hund med adferdsproblemer er det egentlig ingen forskjell i trening på voksen eller valp. Jeg har gjort begge deler. En valp er mer arbeid og et større ansvar fordi de skal sosialiseres og oppdras til å bli en type hund man kan leve med, som er trygg å ha i samfunnet. En voksen hund er mye mindre arbeid sånt sett, og er et bedre valg hvis man har små barn eller jobber mye osv.

Grunnen til at det ikke er forskjell på trening er fordi man bruker ca ett år på forme hunden slik man vil ha den uansett. En valp viser ikke sin sanne personlighet før den er voksen, og utvikler heller ikke impulskontroll osv. En voksen hund som har grunnleggende trening, men ikke den type trening man selv ville gjort, vil ta omtrent like lang tid å trenes til å bli den hunden man vil ha.

F eks min puddelblanding adopterte jeg da hun var 12 mnd gammel. Hun har perfekte manérer, og kunne sitt og kom, men hadde blitt trent med lokking, og ante ikke hvordan hun kunne tilby adferd. Hun var heller ikke spesielt selvsikker, og lekte ikke med leker.

Det tok flere måneder før hun begynte å tilby adferd, og å bygge selvtillit var også en lang prosess, samt å trene henne til å like leker.

Så å trene en voksen hund på nytt, eller trene en valp "from scratch" er egentlig hipp som happ.

Personlig foretrekker jeg å oppdra mine hunder fra de er valper, men det er ikke alle som liker valpestadiet, eller ikke har tid til det, og da er det bedre å adoptere en voksen hund.

Så fint at det er så mange som har delt sine erfaringer

Det frister nok mest å overta en voksen hund, siden jeg både jobber mye og har barn som krever sitt.

Har sendt noen mailer til oppdrettere i området som virker seriøse, så får vi se hva det blir til.... Gleder meg til den dagen hunden er i hus!!

Men blir nok valp etterhvert også, men kanskje når frøkna er blitt større og kan bidra mer i hundeholdet

Ha en fortsatt fin jul alle sammen!!

Vi kjøpte oss valp, så vi kunne "forme den" som vi selv ville. Men det er jammen ikke like lett som det høres ut! Er faktisk ikke helt sikker på om jeg ville valgt det samme hvis jeg skulle ha tatt valget på nytt! Jeg kjenner folk som har tatt over voksne hunder, og det har gått helt fint!

Uansett ønsker jeg deg lykke til når den tid kommer!