Hundebankeren:

Det er debatter som denne som får meg til å tenke at det IKKE burde være en "menneskerett" å ha hund.

Vi må være så pass ærlige med oss selv at vi ser det faktum at enkelte mennesker ikke egner seg som hundeeiere.

Og det er som regel folk som ikke setter seg inn i hva det vil si å ta et DYR inn i huset, og alt det "ekle" det fører med seg - les; sexdriften hos hannhunden.

 

Det å ta snarveien via kirurgi - DET synes jeg er uetisk!

Forøvrig har jeg til gode å høre noen si at de synes sexdriften er "ekkel". Men jeg har hørt mange som forteller om stort stress og manglende "trenbarhet" som har blitt mye bedre etter kastrering. Det er godt mulig at dette vitner om manglende kunnskap og forståelse hos eier. Spørsmålet er hva man skal forvente av eier, når hunden nå engang er der og har sine "issues". 

Ellers er det mye jeg synes er "Uetisk" i hundehold. Det er svært mange som omplasserer eller enda verre avliver friske hunder fordi de blir for vanskelige å håndtere. Mon om ikke et kirurgisk inngrep er en akseptabel pris å betale for å unngå slike konsekvenser. 

Hundebankeren:

Det er debatter som denne som får meg til å tenke at det IKKE burde være en "menneskerett" å ha hund.

Vi må være så pass ærlige med oss selv at vi ser det faktum at enkelte mennesker ikke egner seg som hundeeiere.

Her synes jeg du overdramatiserer noe VELDIG, og på helt feil premisser. Ta en titt på Finn og antall omplasseringshunder eller uønskede valper så kan vi kanskje prate om hva som er en ´menneskerett´ eller ei.

Og hva mener du egentlig med hvem som er ´egnet´ til å ha hund? En kastrert hund er like mye hund for det, den blir ikke en sedat zombie som plutselig slutter å kreve mosjon, aktivisering etc. Vi snakker ikke om lobotomi(?) Greit å ha meninger, men det er jo bra at meningene holder mål..

Normanna:

 

Det er godt mulig at dette vitner om manglende kunnskap og forståelse hos eier. Spørsmålet er hva man skal forvente av eier, når hunden nå engang er der og har sine "issues". 

Det å "normalisere" kastrering av individer som fungerer som forventet for å "forebygge", er i HVERTFALL ikke veien å gå!

Jeg tror det er viktig med en bevisstgjøring hos potensielle hundeeiere.

Synes også det er skremmende at enkelte her inne ser på veterinærer som hundeeksperter.

Tore:

Noe av det en ønsker å forebygge ved kastrering, er jo arvelige skavanker. Kastrering vil dermed undergrave godt avlsarbeid ved at problemene elimineres ved kirurgi. Da er det jo bare å avle videre med det samme dårlige materialet.  Vi som ønsker å bruke noen år for å se  hva hunden duger til, blir da dømt til å slite med disse skavankene som kastreringsregimet har påført rasen. Alt henger sammen med alt. Det er helheten som teller.

Vi avler frem hunder som vi forlanger mye av. De skal ha bruksegenskapene i behold, samtidig som de skal fungere midt i storbyen med stress og mas og løpetisper på hvert hjørne. Men det er det vel ingen som synes er dårlig avlsarbeid? 

Hundebankeren:

 

Normanna:

 

 

Det er godt mulig at dette vitner om manglende kunnskap og forståelse hos eier. Spørsmålet er hva man skal forvente av eier, når hunden nå engang er der og har sine "issues". 

 

 

 

Det å "normalisere" kastrering av individer som fungerer som forventet for å "forebygge", er i HVERTFALL ikke veien å gå!

Jeg tror det er viktig med en bevisstgjøring hos potensielle hundeeiere.

Synes også det er skremmende at enkelte her inne ser på veterinærer som hundeeksperter.

Jeg er også enig i at man skal bevisstgjøre potensielle hundeeiere. Men hvordan i all verden skal man få til det? Det er jo mange og store utfordringer man møter som hundeier, og omplasseringssidene på Finn.no sier noe om hvor bevisste folk har vært. Mitt poeng er bare at jeg har forståelse for at det finnes gode grunner for å kastrere både tisper og hannhunder. Og jeg har alltid vært tydelig på at det finnes enda flere dårlige grunner. 

Normanna:

Det er lett å være kritisk til folk som kastrerer en hannhund de ikke greier å håndtere. Men hva er alternativet da? At hunden blir omplassert eller avlivet? Er det bedre? Skulle de ikke hatt hannund hvis de ikke kan håndtere puberteten? Nei, sikkert ikke. Men det forandrer jo ikke det faktum at det er en hannhund de har. For meg handler dette i stor grad om dyrevelferd. Og mitt inntrykk er at de fleste hannhunder er like lykkelig som kastrerte som intakte. Og mange tisper er vel lykkeligere som kastrerte, fordi de slipper ulempene ved løpetid. Så for den enkelte hund vil jeg si at det ofte er vel så bra om de blir kastrert, fremfor omplassert / avlivet eller plaget med eiers irritasjon og oppgitthet resten av livet. 

Det viktigste, når man snakker om enkelttilfeller, er jo at individet blir skikkelig utredet. Ikke bare av eier og veterinær, men også av adferdskonsulent e.l. Av og til kan kastrering og /eller god trening være en løsning, av og til kan omplassering eller avlivning være en bedre løsning. Som du er inne på så sitter jo ikke alt i kjønnskjertlene. Jeg vet ikke hvordan man måler "lykke" hos dyr, og tviler på at det kan påvises lykke hos hund i forbindelse med kastrering.

Normanna:

Bare et spørsmål, for dette vet jeg ingenting om: Men når de skriver at hver 4. tispe får jurkreft, er det pga dårlig avlsarbeide? Eller er det en konsekvens av at alle tisper får innbilt svangerskap, og at jurkreft er en typisk "følgesykdom" pga av det? Og livmorbetennelse, skyldes det også utelukkende dårlig avlsarbeide? Eller kan det også være en konsekvens av innbilt svangerskap? Hvordan er disse sykdommene blant f.eks ulver? noen som vet? 

Jeg har ikke kilden her og nå, men fagfolk har uttalt at forekomst av både jurkreft og livmorbetennelse er delvis genetisk betinget. Det begrunnes bl.a med at det er forskjell mellom raser. Skal man bedre statistikken, bør det skje ved å fokusere på disse tingene i avlen. Jeg vet ikke hva ulver dør av, men for at det skal fødes ulver, må noen ulver overleve med helsa i behold i tre-fire år i alle fall. Jeg mener ulven i snitt blir dobbelt så gammel (14-15?) i fangenskap som i naturen. Tror ikke så mange av dem er utsatt for forebyggende kirurgi.

Tore:

 

Normanna:

 

Det er lett å være kritisk til folk som kastrerer en hannhund de ikke greier å håndtere. Men hva er alternativet da? At hunden blir omplassert eller avlivet? Er det bedre? Skulle de ikke hatt hannund hvis de ikke kan håndtere puberteten? Nei, sikkert ikke. Men det forandrer jo ikke det faktum at det er en hannhund de har. For meg handler dette i stor grad om dyrevelferd. Og mitt inntrykk er at de fleste hannhunder er like lykkelig som kastrerte som intakte. Og mange tisper er vel lykkeligere som kastrerte, fordi de slipper ulempene ved løpetid. Så for den enkelte hund vil jeg si at det ofte er vel så bra om de blir kastrert, fremfor omplassert / avlivet eller plaget med eiers irritasjon og oppgitthet resten av livet. 

 

 

Det viktigste, når man snakker om enkelttilfeller, er jo at individet blir skikkelig utredet. Ikke bare av eier og veterinær, men også av adferdskonsulent e.l. Av og til kan kastrering og /eller god trening være en løsning, av og til kan omplassering eller avlivning være en bedre løsning. Som du er inne på så sitter jo ikke alt i kjønnskjertlene. Jeg vet ikke hvordan man måler "lykke" hos dyr, og tviler på at det kan påvises lykke hos hund i forbindelse med kastrering.

Tore:

 

 

Jeg har ikke kilden her og nå, men fagfolk har uttalt at forekomst av både jurkreft og livmorbetennelse er delvis genetisk betinget. Det begrunnes bl.a med at det er forskjell mellom raser. Skal man bedre statistikken, bør det skje ved å fokusere på disse tingene i avlen. Jeg vet ikke hva ulver dør av, men for at det skal fødes ulver, må noen ulver overleve med helsa i behold i tre-fire år i alle fall. Jeg mener ulven i snitt blir dobbelt så gammel (14-15?) i fangenskap som i naturen. Tror ikke så mange av dem er utsatt for forebyggende kirurgi.

Dette er jeg bomsesikker på stemmer, etter egen erfaring. Jeg har levd med hund siden jeg var jentungen, kun ett tilfelle av jurkreft kjenner jeg til! Og det var en godt voksen tispe. Kreft kan komme av alder også, ikke bare hormoner.  Livmorbetennelse skjedde sjeldent, mens nå florerer det av det, selv på tisper etter sin første løpetid, noe som var uhørt for bare 15-20 år siden. Så jo, avl og rase har nok noe å si her. Tro om Agria har statestikk på dette?

Normanna:

 

Felles med de fine var at de var kastrert tidlig, fordi de skulle brukes som tjenestehund. 

 

Tjenestehund som i..?

Hundebankeren:

Det er debatter som denne som får meg til å tenke at det IKKE burde være en "menneskerett" å ha hund.

Vi må være så pass ærlige med oss selv at vi ser det faktum at enkelte mennesker ikke egner seg som hundeeiere.

Og det er som regel folk som ikke setter seg inn i hva det vil si å ta et DYR inn i huset, og alt det "ekle" det fører med seg - les; sexdriften hos hannhunden.

 

Det å ta snarveien via kirurgi - DET synes jeg er uetisk!

Har ikke kastrert min egen hund, grunnet han ALDRI etter ungdomstiden har vist tegn på å bli stresset uansett hvor mange løpske tisper som bor bare i denne ene gateveien vi bor, ekstremt mange hunder med andre ord.

Men hadde jeg hatt en "vanlig" hannhund, som faktisk reagerer på løpske tisper i hans eget område, så er det forferdelig at en hund skal gå gjennom unødvendig stress. Tenk å bli så opphisset gang på gang, uten å få lov til å gjøre noe som helst med instinktene sine?

Hva i huleste er vitsen?

Alle hannhunder jeg kjenner til, som ikke er kastrerte, reagerer på løpske tisper med forskjellig grad av stresshet, ikke min egen, men det er som sagt SJELDENT tilfelle..

Å kalle meg en dårlig hundeeier, fordi jeg ønsker hundens beste? SPAR MEG!

Og jeg kommer overhodet ikke til å holde meg til bare selskapshunder, nei.

Misky:

 

Hundebankeren:

 

Det er debatter som denne som får meg til å tenke at det IKKE burde være en "menneskerett" å ha hund.

Vi må være så pass ærlige med oss selv at vi ser det faktum at enkelte mennesker ikke egner seg som hundeeiere.

 

Her synes jeg du overdramatiserer noe VELDIG, og på helt feil premisser. Ta en titt på Finn og antall omplasseringshunder eller uønskede valper så kan vi kanskje prate om hva som er en ´menneskerett´ eller ei.

Og hva mener du egentlig med hvem som er ´egnet´ til å ha hund? En kastrert hund er like mye hund for det, den blir ikke en sedat zombie som plutselig slutter å kreve mosjon, aktivisering etc. Vi snakker ikke om lobotomi(?) Greit å ha meninger, men det er jo bra at meningene holder mål..

Bra sagt! Tror virkelig noen har misforstått hva som skjer med en hund etter kastrasjon, ingen hannhunder jeg kjenner har mistet livsglede, blitt daffe eller endret aktivitetsnivået, alle hannhunder jeg kjenner er like spretne, lekne og spreke som før de ble kastrert, er ikke slik at du kommer hjem med en ny hund etter en kastrasjon akkurat.

F.eks passet jeg daglig tidligere en blanding av Rottweiler/Dalmatiner, jogget ofte med han, og jeg som trodde jeg var i ganske god form da kan tro om igjen! For uansett for alt i verden klarte jeg ikke å slite ut denne hunden, enda han løp løs med andre hunder på stranden i 3 kvarter, jogget med meg i en times tid, aktiviserte i hagen med ball i ca. en halvtime - like mye energi som når jeg hentet han før alt dette! Og han er kastrert, ja, stakkars hund.

Jeg har en hormonbombe av en hanhund på 18 måneder. Han står for tiden på en kennel, og har skapt endel hodebry der. Nå står det fem andre hannhunder og en tipse med løpetid der, så det river og sliter godt i kroppen på dyret, kan du si. Gjerdene rundt luftegårdene er 2 meter høye, altså 20 cm over det som er forskriften for oppstalling av hunder, men Bob er ikke snau. Forleden hoppet han over gjerdet, så kenneleieren måtte legge en planke over gården. Den klarte han etter ca 100 forsøk å brekke, og kom seg ut igjen. Så da var det på med tjukker bjelke, men da fant Bob en annen vei ut. Han klarte etter noen timers iherdig jobbing å flytte litt på et bord over halvtaket, og kom seg ut igjen. Så hormonene medvirker tydeligvis til å gjøre hunden min meget løsningsorientert og iherdig. Han gir rett og slett ikke opp før han er definitvit slått.

Nå har kenneleieren fått fikset det til med diverse firetoms bjelker at han ikke kommer seg ut, men  det stopper ikke med det, desverre. På søndag ble han så hissig på en av de andre hannhundene som står ved siden av tispen at han dundret i nettingen så han blødde fra kjeften og kjørte labbene så hardt i nettingen at han fikk seg et ganske stygt sår på ene fremlabben.

På toppen av dette har hunden omtrent mistet stemmen, fordi han er så hes. Kennelen er 10 år gammel og eieren har aldri sett på maken. I dag sa han halt for spøk at jeg kunne få låne en lommekniv av han og kastrere dyret, for dette ble i meste laget for han.

Men til tross for at jeg åpenbart har en hund som havanaislove og flere med henne her prompte hadde tatt til veterinæren, eller omplassert, så kunne det ikke ramle meg inn. Jeg har heller ingen betenkeligheter med å ha han hos kennelen, selv om jeg såklart skulle ha ungått det, men sånn er det bare. Grunnen til at jeg tar dette med knusende ro er at hunden er min, jeg valgte han fordi jeg ønsket meg en fullblods brukshund. Jeg vil ha MOTOR. Jeg vil ha en hund som koker av testosteron, for jeg trenger en hund som kan jobbe, og ikke bare gjennom en kilometers runderingsløype i konkurranse, men en hund som kan stå på i flere timer hver dag i mange dager i strekk.

For å sitere kenneleieren: "Han haaaater jo de andre hannene når de er i nærheten av løpetispa, og er jo helt vill etter hu, så jeg ville nok ha kastrert´n. Han er uten tvil den mest gærne bikkja jeg har sett, men samtidig er han jo snill som et lam og blid som ei lerke, og den eneste jeg tør å sleppe løs på jordet så han får lufta seg, og kommer jo med en gang jeg roper på´n. Alle de andre bikkjene her må jeg ha bånd på, surra rundt magen til og med så de ikke skal dra så mye. Så du har jaggu trent´n godt, det skarru faen meg ha altså."

Så ja, mulig dette kan oppfattes som skryt, men jeg mener at det handler ikke om å skjære bort testikler, det handler om å trene. En lydig hund er lykken, også med testikler.

Mofassah:

Så ja, mulig dette kan oppfattes som skryt, men jeg mener at det handler ikke om å skjære bort testikler, det handler om å trene. En lydig hund er lykken, også med testikler.

Er enig med deg at en del kan trenes bort, men jeg fikk ikke trent opp ene bikkja mi til å spise de 8 ukene i året nabotispa hadde løpetid.

Hundepuz:

 

Mofassah:

 

Så ja, mulig dette kan oppfattes som skryt, men jeg mener at det handler ikke om å skjære bort testikler, det handler om å trene. En lydig hund er lykken, også med testikler.

 

 

 

Er enig med deg at en del kan trenes bort, men jeg fikk ikke trent opp ene bikkja mi til å spise de 8 ukene i året nabotispa hadde løpetid.

Er nettopp i slike tilfeller jeg mener en hund overhodet ikke har det noe bra med seg selv!

Hundepuz:

 

Mofassah:

 

Så ja, mulig dette kan oppfattes som skryt, men jeg mener at det handler ikke om å skjære bort testikler, det handler om å trene. En lydig hund er lykken, også med testikler.

 

 

 

Er enig med deg at en del kan trenes bort, men jeg fikk ikke trent opp ene bikkja mi til å spise de 8 ukene i året nabotispa hadde løpetid.

Mofassah:

Nå har kenneleieren fått fikset det til med diverse firetoms bjelker at han ikke kommer seg ut, men  det stopper ikke med det, desverre. På søndag ble han så hissig på en av de andre hannhundene som står ved siden av tispen at han dundret i nettingen så han blødde fra kjeften og kjørte labbene så hardt i nettingen at han fikk seg et ganske stygt sår på ene fremlabben.

På toppen av dette har hunden omtrent mistet stemmen, fordi han er så hes. Kennelen er 10 år gammel og eieren har aldri sett på maken. I dag sa han halt for spøk at jeg kunne få låne en lommekniv av han og kastrere dyret, for dette ble i meste laget for han.

ja hvorfor skulle man bry seg om hvordan hunden har det, så lenge man har det man vil - en hund som koker av testosteron

:

Havanaislove:

Hundepuz:

 

Mofassah:

 

Så ja, mulig dette kan oppfattes som skryt, men jeg mener at det handler ikke om å skjære bort testikler, det handler om å trene. En lydig hund er lykken, også med testikler.

 

 

 

Er enig med deg at en del kan trenes bort, men jeg fikk ikke trent opp ene bikkja mi til å spise de 8 ukene i året nabotispa hadde løpetid.

Er nettopp i slike tilfeller jeg mener en hund overhodet ikke har det noe bra med seg selv!

Havanaislove:

Hundebankeren:

Det er debatter som denne som får meg til å tenke at det IKKE burde være en "menneskerett" å ha hund.

Vi må være så pass ærlige med oss selv at vi ser det faktum at enkelte mennesker ikke egner seg som hundeeiere.

Og det er som regel folk som ikke setter seg inn i hva det vil si å ta et DYR inn i huset, og alt det "ekle" det fører med seg - les; sexdriften hos hannhunden.

 

Det å ta snarveien via kirurgi - DET synes jeg er uetisk!

 

Har ikke kastrert min egen hund, grunnet han ALDRI etter ungdomstiden har vist tegn på å bli stresset uansett hvor mange løpske tisper som bor bare i denne ene gateveien vi bor, ekstremt mange hunder med andre ord.

Men hadde jeg hatt en "vanlig" hannhund, som faktisk reagerer på løpske tisper i hans eget område, så er det forferdelig at en hund skal gå gjennom unødvendig stress. Tenk å bli så opphisset gang på gang, uten å få lov til å gjøre noe som helst med instinktene sine?

Hva i huleste er vitsen?

Alle hannhunder jeg kjenner til, som ikke er kastrerte, reagerer på løpske tisper med forskjellig grad av stresshet, ikke min egen, men det er som sagt SJELDENT tilfelle..

Å kalle meg en dårlig hundeeier, fordi jeg ønsker hundens beste? SPAR MEG!

Og jeg kommer overhodet ikke til å holde meg til bare selskapshunder, nei.

Angelcharm:

 

Havanaislove:

 

Hundepuz:

 

Mofassah:

 

Så ja, mulig dette kan oppfattes som skryt, men jeg mener at det handler ikke om å skjære bort testikler, det handler om å trene. En lydig hund er lykken, også med testikler.

 

 

 

Er enig med deg at en del kan trenes bort, men jeg fikk ikke trent opp ene bikkja mi til å spise de 8 ukene i året nabotispa hadde løpetid.

Er nettopp i slike tilfeller jeg mener en hund overhodet ikke har det noe bra med seg selv!

 

Jeg mener overhodet ikke, at man ikke kan kastrere hunder som åpenbart sliter med hyperseksualitet, eller somatiske helsemessige plager. Jeg reagerer bare på det som sies ift kastrering som generell sedvane. På ellers friske hunder.

 

Ellers friske hunder, ja, men jeg har jo sagt hele veien at det er et veldig fåtall ukastrerte hannhunder som IKKE reagerer når det er mange løpske tisper i nabolaget opptimot samtidig, og et slikt stress unner jeg iallefall ikke min hund. Som sagt, min egen hannhund er ikke kastrert, men han er en av de FÅ som ikke reagerer om så naboens tispe har løpetid.

Jeg har en ukastrert hanne som er meget glad i tisper.

Vi bor i Oslo, her er det så og si konstant løpetid. Og ja; når vi går tur og han har fått "fri" så er nesa så og si konstant i bakken.

Stopper ved tispeflekken, snuser leeeenge, slikker (mmmmm!), tenner som klaprer og fråde rundt munnen.

Høres det kjent ut?

ALIKEVEL kan han på et blunk fulleføre et lydighetspass med meg der og da.

Så kan man spørre seg: født sånn...eller blitt sånn?

Eller er han bare VELDIG "spesiell"??

Havanaislove:

Angelcharm:

 

Havanaislove:

 

Hundepuz:

 

Mofassah:

 

Så ja, mulig dette kan oppfattes som skryt, men jeg mener at det handler ikke om å skjære bort testikler, det handler om å trene. En lydig hund er lykken, også med testikler.

 

 

 

Er enig med deg at en del kan trenes bort, men jeg fikk ikke trent opp ene bikkja mi til å spise de 8 ukene i året nabotispa hadde løpetid.

Er nettopp i slike tilfeller jeg mener en hund overhodet ikke har det noe bra med seg selv!

 

Jeg mener overhodet ikke, at man ikke kan kastrere hunder som åpenbart sliter med hyperseksualitet, eller somatiske helsemessige plager. Jeg reagerer bare på det som sies ift kastrering som generell sedvane. På ellers friske hunder.

 

Ellers friske hunder, ja, men jeg har jo sagt hele veien at det er et veldig fåtall ukastrerte hannhunder som IKKE reagerer når det er mange løpske tisper i nabolaget opptimot samtidig, og et slikt stress unner jeg iallefall ikke min hund. Som sagt, min egen hannhund er ikke kastrert, men han er en av de FÅ som ikke reagerer om så naboens tispe har løpetid.

Angelcharm:

 

Havanaislove:

 

Angelcharm:

 

Havanaislove:

 

Hundepuz:

 

Mofassah:

 

Så ja, mulig dette kan oppfattes som skryt, men jeg mener at det handler ikke om å skjære bort testikler, det handler om å trene. En lydig hund er lykken, også med testikler.

 

 

 

Er enig med deg at en del kan trenes bort, men jeg fikk ikke trent opp ene bikkja mi til å spise de 8 ukene i året nabotispa hadde løpetid.

Er nettopp i slike tilfeller jeg mener en hund overhodet ikke har det noe bra med seg selv!

 

Jeg mener overhodet ikke, at man ikke kan kastrere hunder som åpenbart sliter med hyperseksualitet, eller somatiske helsemessige plager. Jeg reagerer bare på det som sies ift kastrering som generell sedvane. På ellers friske hunder.

 

Ellers friske hunder, ja, men jeg har jo sagt hele veien at det er et veldig fåtall ukastrerte hannhunder som IKKE reagerer når det er mange løpske tisper i nabolaget opptimot samtidig, og et slikt stress unner jeg iallefall ikke min hund. Som sagt, min egen hannhund er ikke kastrert, men han er en av de FÅ som ikke reagerer om så naboens tispe har løpetid.

 

Som jeg skrev over.. det er dette jeg ikke skjønner. Jeg har KUn hatt hannhunder. Selv i oppveksten. Og ikke EN av dem har hatt problemer i så måte. Ikke kjenner jeg særlig mange andre hanner som har hatt problemer heller :)

 

Jeg kjenner mange hannhunder, og alle hannhunder jeg kjenner til som er ukastrerte reagerer på løpske tisper, i forskjellig grad av stress, fra å ikke konsentrere seg utendørs hver gang de går forbi "stedet" til tispa, til å pistre konstant ved døren, ikke ville spise når naboens tispe har løpetid o.l. Hadde hunden min reagert på denne måten selv, hadde han ikke hatt ballene i behold den dag i dag for å si det slik - for jeg unner han ikke dette.

Kun det som er poenget mitt.

Havanaislove:

 

Jeg kjenner mange hannhunder, og alle hannhunder jeg kjenner til som er ukastrerte reagerer på løpske tisper, i forskjellig grad av stress, fra å ikke konsentrere seg utendørs hver gang de går forbi "stedet" til tispa, til å pistre konstant ved døren, ikke ville spise når naboens tispe har løpetid o.l. Hadde hunden min reagert på denne måten selv, hadde han ikke hatt ballene i behold den dag i dag for å si det slik - for jeg unner han ikke dette.

Kun det som er poenget mitt.

Og jeg ksjønner at jeg må ha vært usedvanlig heldig både med mine egne hanner og andre hanner jeg har kjent: Siden jeg har en helt annen opplevelse av dette "problemet" enn deg.

Angelcharm:

 

Havanaislove:

 

 

Jeg kjenner mange hannhunder, og alle hannhunder jeg kjenner til som er ukastrerte reagerer på løpske tisper, i forskjellig grad av stress, fra å ikke konsentrere seg utendørs hver gang de går forbi "stedet" til tispa, til å pistre konstant ved døren, ikke ville spise når naboens tispe har løpetid o.l. Hadde hunden min reagert på denne måten selv, hadde han ikke hatt ballene i behold den dag i dag for å si det slik - for jeg unner han ikke dette.

Kun det som er poenget mitt.

 

Du mener at å pistre litt ved døren, eller å bli litt distrahert av løpetisper når man passerer godlukt, er stress som kvalifiserer til kastrering? De som konsekvent blir anorektikere i ukevis.. ja.. men det andre er da helt normal hundeatferd?

 

Og jeg ksjønner at jeg må ha vært usedvanlig heldig både med mine egne hanner og andre hanner jeg har kjent: Siden jeg har en helt annen opplevelse av dette "problemet" enn deg.

En hund som blir VELDIG opphengt hver eneste gang en tispe i nabolaget har løpetid - som jeg her jeg bor som sagt er hele året, har det ikke godt med seg selv.

Har jeg noen gang skrevet "pistret LITT"?

Og helt normal hundeadferd, ja, men det betyr ikke at jeg unner min egen hund et slikt stress, hunden har det mye bedre uten en slik drift hele året, når han ikke får lov til å gjøre noe som helst med dette alikevel..