Hei!

Nå vil jeg gjerne ha meninger og synspunkter for jeg føler meg på fullstendig tynn is, og er bekymra for å gjøre noe feil.

Beistet her er nå blitt 18 mnd, jeg og bikkja dro hjem til min mor for fire dager siden. Gubben dro hjem til sin familie. Mamma har tre katter, så når vi er her sover bikkja på rommet mitt med meg, og på dagen har vi sperret av stua med en lekegrind, slik at kattene kan komme og gå som de vil, mens hunden ikke kommer gjennom. De første to dagene var han fryktelig stressa, men så virka det som at han "fant roa", og klarte å ligge og sove og slappe av.

Så i går kom mormor. Han har bare møtt mormor et par ganger, så hun kommer nok fremdeles i kategorien fremmed. Så mormor kom altså i går, jeg og bikkja satt på stua, han lå så pent på plassen sin. Mormor kom inn, han løftet hodet og så på henne, så bøyde hun seg ned for å klappe ham, og han glefsa etter hånda hennes.

Jeg reagerte med å gjøre absolutt ingenting, jeg skvatt, spratt opp av stolen og sa navnet hans. Og det var det.

Reaksjonen fra familien var ganske delt, mormor reagerte ikke noe særlig, lurte på om han kanskje hadde vondt noe sted siden han var irritert. Mamma mente at vi duller for mye med ham og at han ikke kjenner sin plass, og søster bare satt og så veldig alvorlig og bekymra ut.

Jeg var fullstendig uforberedt på at noe slikt som dette skulle skje, og vil gjerne høre hva mer erfarne folk enn meg tenker om saken. Hvordan skal jeg reagere hvis det skjer igjen? Hva og hva kan jeg gjøre for at det ikke skal skje igjen?

Jeg skal ikke tilegne meg allverdens kunnskap :) Men utifra egne erfaringer så er den alderen din hund er inne i nå en sånn periode der alt bobler,alt er følsomt og det skjer mye rart en ikke trenger å tilskrive noe annet enn alder..... reaksjoner på småting som vi ofte finner unødvendig og overdrevent. Plutselig er de 3 år og man har glemt alt sammen:)) Reaksjonen hans kan jo rett og slett ha kommet fordi han er sliten og hadde behov for å slappe av. Mye stress de siste dager og når han endelig kobler ac så kommer mormor og forstyrrer:))

I tillegg tenk på dette, prøvde hun å klappe han på hodet? Om vinkelen var feil er det mulig han ikke så hånda hennes og derfor skvatt, iom at han allerede var i en "pressa" situasjon siden hun bøyde seg ned.

En hund som ligger og får et fremmed menneske bøyd over seg er ganske sårbar.

Et bittelite tips, du har en vokter, en godmodig sådan, men ikke la folk gå bort til ham og hilse, la ham gå til dem når det skal hilses/koses. Enklete GD har innmari stor intimsone og liker ikke at fremmede innvaderer den.

Det var svært betryggende reaksjoner fra begge to :)

Vi har flyttet madrassen hans mer ut av veien, han vil helst ligge foran ovnen, men det er jo midt på gulvet, så nå har vi flyttet ham så han ligger ved siden av i stedet. Så har vi blitt enige om at ingen skal gå bort og hilse på ham når han ligger på plassen sin.

Men har dere noen forslag til hvordan jeg skal reagere hvis det skulle skje igjen? Jeg håper jo selvsagt at det ikke skal skje, men hvis det skjer så vil jeg gjerne ha klart for meg hvordan jeg skal reagere på forhånd.

Mine har behov for mye hvile,og der vil jeg tro din er lik,når de legger seg så får de være i fred helt enkelt. Vil de være i fred så får de være i fred. Vi har ikke barn,så her er det bare voksne folk innom,men det er ingen problem å forklare dem barne-tv:))

Jeg sier streng KUTT, og stiller meg med ryggen til hunden for å sperre/ignoerer den, og har det veldig hyggelig og gøy med den pers det gikk ut over. Jeg tar rett og slett kontroll og viser hunden at personen er veldig morsom. Jeg lar de helle rikke hilse med en gang, jeg vil heller at hunden skal vente og bygge opp  forventning til denne personen. Og når den endelig for lov å oppsøke personen, er det ros og kos og kløing på favorittstedet. Jeg bruker IKKE godbiter i slike situasjoner.

Nå har jeg studert bikkja og mormor hele dagen, og jeg tror egentlig han er redd for henne jeg!

Jeg håper jeg har rett, for det føler jeg at jeg kan håndtere, jeg har jo merka at han har vært mer skvetten generelt i det siste, så det hadde passa godt inn.  I dag har jeg rost masse når han har snust pent og gått bort til henne, og generelt holdt meg i nærheten. Det har gått bra så langt :)

Så da skal jeg prøve å slappa av litt og ikke bekymre meg så fælt!

Jeg har sett flere hunder som reagerer på eldre mennesker. De beveger seg annerledes enn barn og voksne, og selv om kanskje ikke vi kan se det, så kan det virke truende på hunder. 

Nå er jeg ennå mer uerfaren enn deg... (venter fortsatt på valpen). Har derimot investert i,  -og lest bøker om hund. Leste i en av dem at de har såkalte "fryktperioder". Da kan det mest hverdagslige være kjempeskummelt!  Husker ikke på sittende stump, om 18 mnd kan passe, men trenger jo ikke være no verre enn det....