Har egentlig ikke noe mening om tispe vs. hannhund, syns det er viktigere med individet!

Har hatt begge deler, og det er personligheten til hundene som sitter igjen i minnet og ikke om det var han/hun.

Vår neste hund blir nok en tispe, men det er mest pga. hunden vi har fra før. Han går best sammen med tisper da de som oftest ignorerer ham, mens  hannhundene blir i overkant intense i sin tilnærming til han.

Har både hannhund og tispe nå, vil gå for tispe framover. Hannhunder er irriterende i flekkene med markeringen sin, men tispene har vel sitt de også, som jeg velger å ignorere

Jeg foretrekker tisper. Slipper det stresset det er med hannhunder, som at de skal markere seg hele tiden, lukte at ei tispe har løpetid på 2 km avstand, og skal stikke av til alle tispene som finnes i mils omkrets. Det er sikkert noen fordeler med hannhunder. Men for min del foretrekker jeg tisper. Har heller aldri hatt hannhund, men vil ikke ha det heller. Tisper er ofte litt lettere å ha med å gjøre(ikke alltid men..)

Hurra for tispene!!

Jeg har mest erfaring med hannhunder, men har tispe selv. Jeg kommer nok til å ende opp med en liten flokk, og da flertallet blir tisper tror jeg. Selv om jeg synes hannhunder kan være "enklere" generelt så er det en goood del fordeler med tisper også... Jeg slipper å tenke på om hunden går sammen med andre hannhunder, for det gjør hun uansett. Og markeringa er et stort pluss å slippe unna, vi kan faktisk GÅ en tur i stedet for gå, stopp, gå, stopp som omtrent alle andre hannhunder jeg kjenner til gjør... Unntaket er vel Shlush sin Nico, hehe ;)

Og når dachsbracken sitter hele natten og ULER og SKRIKER fordi nabo-tisper har løpetid, nei da sier jeg som jeg har sagt ganske mange ganger før "jeg er glad jeg har tispe gitt!".

Men jeg ser den at folk liker hannhunder, jeg liker at de er ærlige og de er mer åpne som flere har nevnt her. Tispefakter liker jeg ikke, men det er bare å ta tak i det og ikke la tispa få snerre og holde på som hun vil. Så på den måten så kan "tispefakter" trenes bort like mye som "hannhundfakter" kan (tenker spesielt på markering).

Helt klart tispe her i gården;)

Jeg foretrekker helt klart hanner. De er mye enklere, ærligere og mer kosete, og mer lærenemme. Tisper er bitch, hormonelle søte djevler hehe..

har 2 tisper og 4 hanner. .. 

Gutta forstår at NEI faktisk betyr NEI, jentene må alltid teste- "mente du det, er du HELT sikker ?, blææ du er så sær " argh.. 

 Her i huset er det jentene som er pest og en plage under løpetid. Har aldri hatt disse såkalte "hannhund problemene". 

Av 6 hunder har det bare vært en hann, så jeg liker aller best tisper. Løpetiden er ikke særlig heft.

Er litt vanskelig å si for oss, for vår hannmops fikk vi da han var 6 mnd. Han var IKKE sosialiset i det hele tatt, hadde aldri gått i bånd/hatt halsbånd på, aldri vært på tur, ikke vant med noe og livredd for alt + at han var jo i sin verste alder når vi fikk han. I tillegg er han blitt angrepet av en hund og mennesker, så det har jo preget han alt dette her (ante ingenting om at han ikke var sosialisert osv da vi kjøpte han, men det merket vi jo fort!).

Tispen vår er supergrei så langt, men hun er jo bare 3 mnd og noen dager så ja, kan vel egentlig ikke si noe om det heller.

I utgangspunktet fra erfaringer liker jeg hannhunder best, men ja, kanskje det endrer seg :) 

Jeg liker egentlig begge deler, har kun hatt hanner, men blir nok tispe neste gang.

Foretrekker tisper.

En eller to løpetider i året ser jeg på som mer overkommelig en risken i å ha en hannhund som er konstant hormonell.

Enkelte tisper kan jo også være mykere enn hanner.

Innbilt svangerskap... har vært borti det en gang nå og det var ikke noe spessielt med det... litt store patter og litt slikt men det gikk seg raskt til med de rette midlene.

Tisper er jo også somregel litt mindre av størrelse.

Jeg har Tispe nå, og jeg kommer ikke til å skaffe hannhund med mindre Kjæresten skaffer seg en selv. da blir jo den da hans og ikke min.

ser egentlig på hannhunder som mer problematisk enn tisper.

Hannhunder kan lett få forrhudskatarr osv slike ting, hormoner og slikt kan forekomme.

Tisper har løpetid, men det er 0 stress egentlig, hormoner som løper løpsk kun 1-4 ganger i året...

I tilleg så, jeg vet ikke hvorfor men jeg missliker tanken på å kanskje måtte fikle med tingen til en hannhund xD men hos en tispe ser jeg på det som mer, tja, "vanlig" ??

xD

Synes også det er litt finere med tisper da det ikke er noe som stikker fram mellom beina dems  xD er vel bare meg men jeg synes det er nesten litt pinlig å måtte se xD (a) 

løpe tid er ikkje 0 stress ! Her har vi begge ! Og kjenner mye forsjell på raija under løpetid ! Hun bjeffer og klager mye mer ! hun hopper mer på Rex og gnir rompa si i trynet hans ! 

Tja, jeg er litt frem og tilbake på hva jeg liker best. Hannhunder som rir og er generellt overhormonelle er jo direkte ekle. Mens tisper som er sure og grettende og sære kan være utrolig irriterende. 

Jeg har hatt begge deler. Hannhunden var ikke hormonell, men tispen kunne være det. Hannhunden kunne krangle med andre hannhunder, mens tispen gikk sammen med alle. Hun kunne sette valper litt på plass. 

Neste gang blir det nok hannhund. Men det kommer ann på valpekullet og hvordan valpen er. Jeg tenker på å  ha bearded collie eller langhåret collie, jeg tror ikke de er kjent for å være hormonelle :)

fordeler og ulemper med begge deler. Så har ikke noe spesielt sterk mening om dette. Ja takk begge deler.

Jeg foretrekker hannhunder, de er mer reale, mer stabile enn tispene. Har bare hatt 4 tisper i alle mine år som hunde-eier, resten hanner.

Skal man konkurrere er det en stor fordel å ha hannhund, de kan meldes på stevner uansett når på året, mens tispene må meldes på etter syklusene sine. Ikke alltid like lett det heller ettersom ikke alle tisper er regelmessig i løp eller har/har ikke innbildt sv.skap.

Adferden til hannhundene er enklere å forholde seg til, de byr ikke på de store overraskelsene som jeg synes tisper gjør. At hannene er flottere å se på er heller ingen ulempe ;)

Tomboy kanskje?? hehe, litt guttete tispe.

Guttene er det jo en del futt i, og føler ofte at de har mer glimt i øyet, både på godt og vondt. De er kanskje mer utadvendte og gira på sine omgivelser. Tispene er ofte litt mer i sin egen verden, og resten er ikke så givende, men igjen så er de vel ofte litt mer rolige og hjemmekjære. Damene forventer også mer høfflighet i møter med andre hunder, og en del vil helst ikke nedverdige seg lek med andre hunder ( men leker med stor iver med mennesker), føler at tisper også oftere er samkjønnsagressive og de er ofte mer sta og egenrådige.

Så klart individiuelle forskjeller, både på hundene og hvordan de blir oppfattet av oss. Har møtt på tisper som er lekne, aktive og med et mer rampete blikk enn hva jeg har sett på mange hannhunder, samt hannhunder som liker best å obeservere verden på sidelinjen og som sjelden oppfordrer til lek. Men det er mitt generelle inntrykk av kjønnene, av de jeg har møtt.

Må legge til at jeg ser for meg at det blir flere hunder etter hvert. Og da blir det mest sannsynlig hanner, men har veldig lyst på ei RR- tispe. Mest fordi i den rasen syns jeg tispene er finest, og jeg har veldig lyst på en RR en gang. En må få lov til å være litt overfladisk i ny og ne.

Har hatt to hannhunder før og har nå ei tispe, og har nok kommet frem til at jeg liker tispene best! Løpetiden er en ting, det er litt kjedelig, men veldig overkommelig. Dyret her forandrer seg ikke løpetiden utenom de fysiske tingene som forandrer seg da. Neste hund blir også tispe, dels fordi jeg ikke orker løpetidkaos, hehe. Når det kommer til katter derimot, liker jeg best hanner. Store, muskuløse hanner. Kastrert sådann, hvis ikke er de jo aldri hjemme XD

Har erfaring med begge deler og liker begge deler. Men jeg foretrekker nok helst hannhunder. Liker at de er mer stabile i humøret b.la. At de kan være litt hormonelle når det er en tispe med løpetid i nærheten, er bare noe man må ta med i beregningen. Heldigvis har jeg sjelden problemer med akkurat det, med hannhunden min. Han er stort sett omgjengelig med hunder av begge kjønn :)

ein ting som er veldig irriterende med Raija er det at hun ikkje sjønner at nok er nok !

Tja, nå har ikke jeg hund selv, men har alltid hatt tisper i familien. Generelt liker jeg hanndyr mye medre enn hunndyr, så har bestemt at neste hund blir en hann :)

Hannhund:-)

Uten tvil så foretrekker jeg tisper. Iallefall i min rase er tispene mye enklere å ha med å gjøre. Har hatt tisper med løpetider og innbildt svangerskap, men ingen av dem har vært gretne eller hormonelle monster av den grunn. Kun blod og melk som gir et hint om hva som fåregår. Tispene er mer knyttet til eieren, lukter mindre, er mer førerorienterte, og er mer kosete. Har også bare hatt tipser som går overens med alt og alle.

Når det kommer til hannhund dobermann er de 10 ganger striere, meget hannhundaggeresive og lukter skikkelig hund! Pluss at de stresser lett, og markerer overalt. Nei, det blir alltid tisper her i huset.

Det er bare plass til en tispe i mitt hus og det er meg:)

Men fra spøk til revolver, nå eier jo jeg min aller første (hann)hund, så min referanseramme er jo litt liten, men jeg stortrives med han. Og planlegger andremann iløpet av våren; samme rase, samme oppdrett.

jeg liker begge deler. På huskyene liker jeg tispene litt bedre, fordi de er lettere å jobbe med alltid glade, og går overens med alt og alle. Du kan jo få noen som er litt sleipe, men jeg ser ikke på det som noe stort minus. De er også ofte litt sterkere i hodet enn hannhundene. Men liker hannhundene også med energien og humøret. Sjelden du ser en grinete hannhund. De er også mer aksepterende. Sier jeg at det er sånn, så er det sånn det er for de. 

Jeg valgte helt bevisst hannhund fordi de er større og sterkere, og fordi jeg ikke ønsker å dille med noe kjøkkenoppdrett. Det overlater jeg galant til de som gidder og har interesse av avl.

Jeg ser at mange klager på markering og oppførsel rundt løpetisper. Det handler vel mest om hva man gidder å trene på? Jeg har i hvert fall ingen sånne problemer med min gratass av en ung hannhund. Han blir såklart veldig gira når det er løpske tisper rundt han, og får han springe løs sammen med de blir han fort klengete, men tispene sier som regel klart i fra om hva de mener, og det respekterer han. Går det over styr så er det slutt på moroa, og ettersom han synes det er kjedelig å måtte ligge pent ved siden av meg mens de andre hundene leker, så vet han stort sett å oppføre seg. Kun en gang har jeg måttet dra han med meg, og det var da bestevennina hans bydde seg frem på sitt mest skamløse. En uimotsåelig høyløpsk shcæfertispe ble i overkant fristende, selv for han.

Markere gjør han bare når han får springe løs, når det ikke passer så dilter han bedagelig ved side av meg, uten bånd, og markerer ikke med mindre jeg stopper opp og lar han få en liten snuse- og pissepause. Han stikker heller ikke av.

Hannhund! Har alltid hatt hannhund og kommer nok alltid til å ha det. Synes det er greit å slippe å tenke på løpetid, og jeg synes at hannhunder ofte er litt mindre "sære" enn tisper :) For all del, liker tisper godt også, men det er ikke noe som har falt meg inn å skaffe selv.