Dette gjelder faktisk meg og ikke hunden.

Jeg og samboer bor i kollektiv og har akkurat fått oss en shibavalp. Vi har hatt ham siden 20. desember, og den 22. dro jeg hjem til jul mens han var med valpen. Alt var flott og fint og kos, og jeg kommer hjem 27. desember. Og da begynner helvetet.

Jeg klarer ikke slappe av og kose meg med valpen. Jeg hadde gledet meg til å begynne å trene med ham, enkle øvelser som sitt, ligg, bli osv., og til han ble voksen nok til å begynne med agility og greier. Jeg visste at det kom til å bli et styr med å lære ham å tisse og bæsje ute, og generelt at valper krever mye tid og oppmerksomhet. En venninne av meg har en hund på nå ett år som jeg har passet en del, og mamma og pappa fikk valp da jeg var 12, så jeg visste hvor mye arbeid det var.

Men nå synes jeg at alt er et ork. Jeg blir stressa av å være alene med ham, gruer meg til å begynne på valpekurs, Alt jeg gledet meg til, er nå bare stress og et ork, også tanken på når han blir større. Så jeg lurer på:

Er det noen andre som har opplevd det på samme måte? Noen som har noen kommentar til dette her?

Så synd at du ikke klarer å kose deg med valpen din. Jeg har ikke erfart helt det samme, men kanskje det er "bare" det at det kan være litt overveldende å plutselig få en liten krabat i hus? Det er jo strevsomt med valper i starten... Har hørt at andre også har opplevd det sånn som du og det gikk over - men det tok litt tid. Mener å huske at det ble litt lettere for dem det gjalt etterhvert som valpen ble større. Håper det er noen andre her som har gode råd til deg. blir nok bedre når dere får litt mer tid på dere og rutiner osv beg. å komme på plass. Ønsker deg lykke til.

Kanskje noe av det samme som fødselsdepresjoner eller hva man kaller det? At du hadde så skyhøye forventninger til tiden sammen med den lille valpen, at alt skulle bli så bra også videre tross alt arbeidet, men så ble det ikke helt slik du hadde tenkt allikevel? Da er det lett å bli fortvilet og lei.

Håper det ordner seg i alle fall, og at det snart blir bedre, lykke til.

Tror mange opplever en slik "angst" som du har, men trøsten får være at alle bekymringene du har nå blir borte i løpet av de første månedene?

Husk å kose dere mest mulig med valpen nå, og la den få slappe mest mulig av. Valpekurs skal bare være moro for dere og valpen, så det er ikke noe å grue seg til.

Og alle små og store bekymringer kan du jo lufte her, evt. finne spørsmålene til "alle andre" som har lurt på det samme...

Tror nok det er mange som føler som du, for det er mye jobb å ha valp i huset! Og da er det lett å bli sliten og lei, men det går over etterhvert som hunden blir eldre. Gled deg til valpekurset, der treffer du helt sikkert andre som er like slitne som deg ;)

Du får prøve å ta en dag om gangen og husk at den innsatsen du legger ned nå er med på å prege resten av tiden dens. Føler du allikavel at det blir for mye kan sikkert oppdretteren ta ham tilbake og selge ham til et annet hjem.

Jeg følte det som deg da jeg fikk min første hund, det vokste meg over hodet all jobben som følger med det å ha en valp. Heldigvis hadde jeg mer erfarne folk rundt meg som kunne støtte og veilede meg til å fortsette. Nå er jeg så gammel at jeg har hatt mange valper/hunder og jeg har elsket å ha valp, det er kjempespennende å se hva som bor i den lille kroppen, og hvordan de takler verden sammen med meg.

Har nylig hatt fire valper på fire år. Det har vært slitsomt, men er utrolig givende

Ønsker deg og valpen lykke til !  

Som flere her sier er det nok flere som kan føle litt av det du beskriver, men få som faktisk inrømmer det og skriver om det!

Når du blir stresset av å være alene med valpen, kan det være fordi det er sånn ca 1000 ting å passe på? Ikke velte juletreet, ikke tygge på bordbena, ikke spise ledninger osv osv... Hvis det er mange "farer" kanskje du og sambo kan eliminiere noen av dem mens dere begge er hjemme.

Du har jo hjulpet venninnen din med 1-år gammel hund, kan hun hjelpe deg nå? Komme på besøk (med eller uten hunden sin) så du kan få slappe av litt. Ta deg en gåtur for deg selv eller noe annet du ikke har tid til :)

Og kjøp noen griseører til valpen, som du tar fram når sambo drar!

Ja. Jeg har det litt sånn. Eller, jeg syns det er kjekt å trene og gå tur og kose og alt sånn, men noen ganger så angrer jeg litt.

Hvis hun f. eks. tisser UNDER dusjen når jeg skal til og legge meg og sånne ting... Eller har bæsjet utover hele huset/hatt diarè når jeg våkner om morgenen. Jeg blir oppriktig redd når hun biter meg, og hun har ikke engang bitt ordentlig - hun bare "tester". Jeg blir stresset når vi leker fordi hun er voldsom. Jeg blir redd om morgenen for at hun skal deise i fjeset mitt og spise håret mitt. Når hun er trass blir jeg irritabel og hun blir mer trass.

Selvfølgelig går det greit og sånn, og vi har jo hatt valper før, men merker at jeg har litt mer problemer denne gangen. Syns det er sliiit mye av tiden. Og hun tisser så utrolig mye oftere enn forrige valpen, så merker det sliter å hele tiden gå ut inn og ut i varme/kulde og spesielt nå som jeg har blitt syk av det.

Men men, det var jo litt sånn de andre gangene og, mer nå, men regner med det går over som de andre gangene likevel.. 

Og PS: Vår tygger også på vegger, lister, dørkarmer og sånne ting.. Ufattelig irriterende for hun har så skarpe tenner at det skal bare et tygg til og hun pleier også å sove inni dørkarmen så er vanskelig å følge med 100% da.. 

Hei!

Skjønner at du er frustrert, det er slitsomt med valp. Men det blir bedre (oftest).

Ang. leking om natten; Ikke lek!

Min våknet til å begynne med 7-8 ganger om natten. Innimellom ville han leke og herje, klarte ikke å slappe av. Hver eneste gang han våknet, tok vi ham ut. Han kravla ut av kurven, vi tok ham ut. Noen ganger gikk han på do, andre ganger ikke. Han skjønte etterhvert at når det er natta er vandring rundt = gå på do.

Det gikk ikke lange tida før han roet seg ned om natten og bare våknet 1-2 ganger. Nå er han 13 uker og sover hele natten (sover med oss da).

Håper det ordner seg og at dere finner en løsning på det. Kanskje var ikke valp noe for dere, kanskje det beste hadde vært en "ferdig" voksen hund.

Kanskje han ikke er så trygg på det andre rommet? Kanskje hvis dere oppholder dere litt der sammen med han i begynnelsen, og så starter treninga på å være alene. Den må dere starte helt basic, lukke døra, og åpne den hvis han ikke piper, og så øke tida litt og litt.

En ting er sikkert, valpesyken blir iallefall kurert hos meg når jeg leser innleggene deres ;)

Men som sagt, alle disse bekymringene blir som regel borte av seg selv.

Det klør nok enormt i tennene til disse små, så tyggebein og tauknuter av forskjellig slag er obligatorisk. Min fikk noe som heter "durabone" som er i en eller annen slags plast, med smak, samt et kjempesvært et i hud. Husker min tygde infernalsk fram til alle pirajatennene var borte.

Og når hunden tygger på "feil" ting, kan du si nei, og gi han et alternativ; lovlige tyggebein. Hunden vet jo ikke hva som er lov og ikke lov.

Nå er jeg ingen fan av å ha hund i bur, men når mine har vært valp har jeg hatt bur for valpens egen sikkerhet. Jeg har også opplevd at de har følt trygghet og slått seg mer til ro når de har fått sove i buret. Over buret (bortsett fra veggen med dør) har jeg dekt med teppe slik at det har blitt en trygg hule. Kanskje dette er noe for valpen din og deg?  

Det å ha valp kan være stressende og småfrustrerende, men jeg kan (nesten) love deg at det går over og mest sannsynlig fortere enn du tror  Senk skuldrene, pust inn, pust ut og alt vil ordne seg til slutt  Lykke til

he he, må le litt jeg.. ser for meg at også jeg kommer til å rive meg i håret av frustrasjon og fortvilelse av og til - kjøper valp nå til våren  : ) Jeg har unger og minsten skal sikkert slutte med bleier ca når valpen kommer så det kan bli "gøy" ;) Vel mulig det blir både latter og gråt om hverandre ;) 

Det viktigste en kan gjøre før en kjøper valp (eller andre dyr) er å forberede seg, prøve å se for seg strev og slit også ikke bare den søteste valpen i verden ;) Jeg tror og håper jeg har gjort det og at mine forventinger er realistiske. Det er vel litt som å få unger - mye jobb men mer glede enn strev - selv om det ikke alltid føles sånn midt på natta... ;)  stå på snart er alt mye lettere så ikke gi opp riktig ennå.

Off, hørtes ikke bra ut, likevel smiler jeg litt. Tror ikke jeg har klart å begynne å slappe av før de siste månedene nå, etter valpetennene ble borte. Husker bare hvor ustabil jeg var i den perioden - jeg takler ikke søvnmangel i det hele tatt. Trodde jeg skulle være forberedt, fordi jeg var jo vant til valper - vi hadde flere da jeg var barn og ungdom. Det er ikke det samme å ha egen valp, erfarte jeg fort!

Tror det er viktig å ta vare på de positive øyeblikkene - stort sett da valpen sover, hehe:) Da er de jo engler.... Belage seg på tårer, gi opp for så å prøve på nytt, gå ut litt og skrike ut frustrasjon.... Om en gjør "feil", tenke at det ikke er verdens undergang. En hund innskrenker også livet en del, og det er fortsatt øyeblikk der jeg lurer på om dette virkelig var et lurt valg. Men, det er små øyeblikk, og mesteparten av tiden er herlig. Jeg tror også jeg satte for høye krav til meg selv som valpeeier - jeg gikk inn med hele meg, og glemte alt annet en lang periode - det høres positivt ut, men det er ikke godt for valpen at en glemmer seg selv. Ulykkelig eier blir ofte ulykkelig valp.

Det er vanskelig å lese, syns jeg, at du lurer på å levere valpen tilbake. Kanskje det er det riktige, for dere, og kanskje det da er lurt å gjøre det så fort som mulig, slik at valpen lettere kan få ny eier? Samtidig kjenner jeg den følelsen så godt, og jeg tror det bare er at du er fryktelig sliten akkurat nå, og at det derfor kanskje ikke er så veloverveid valg.... Som sagt, vanskelig.....

Egentlig helt utrolig at det går an å bite på veggen... Men helt alvorlig - håper du bestemmer deg for å prøve litt til. Om 10 dager er han mye større, da kan du se tilbake på bildene av den lille klumpen og glede deg over fremskrittene. Han sier jo fra når han må tisse allerede!

Katter er supre dyr, men gir deg ingenting i forhold til en hund! Kan heller ikke trekke deg opp en tung motbakke :)

Jeg kjenner meg igjen. Jeg skjønner godt hvorfor mamma nektet oss valp da vi var yngre,for det ansvaret hadde vi barna overhodet ikke taklet. Alt planlegges rundt hunden. Innredning, ferier, besøk, lufting osv.

Nå har vi noen problemer med vår, hva gjelder turgåring, og etter disse turene tenker jeg standig at NÅ GIDDER jeg ikke mer! Men så ligger dyret å sover i godstillingen sin, eller kommer å legger hodet i fanget mitt og koser, er flink når vi trener osv,og da kommer den dårlige samvittigheten sigende og tankene om at jeg aldri skal gi opp gullgutten min uansett:)

Men det er et slit. Særlig når man er vant til å være to, og ha et meget impulsiv og uplanlagt tilværelse. Mitt råd er å se positivt på alt. Jeg prøver å le når jeg oppdager at 3 av mine brillepar er delvis oppspist.. Observer raringen din, så skal du se det er mye god humor i en valp. Dra på valpekurset, du har ingenting å tape. Det kan gi deg motivasjon til videre trening!

Tinkie:
Vi leker ikke med ham når han er oppe om natten. Men han prøver å ta tak i morgenkåpen min, småbiter etter leggene mine, tar gjerne hele leggen i munnen uten å bite særlig hardt... Og så tasser han rundt, prøver å finne noe bøll å gjøre. Spise tørkepapir osv. Han har masse greier å tygge på - en myk tøffel i stoff, dorullinnmat som vi fikk anbefalt å gi ham fra oppdretter, en knute og en knute med gummi på, en sokk osv. Men av og til er veggen uendelig mye mer spennende enn lekene. Og hva da?

Jeg tror Flåtten har litt rett i at valp kanskje ikke var noe for oss. Jeg tror jeg egentlig vil ha en katt. Haha.

Det høres ut som dere har fått en valp som egentlig er helt som den skal, men at den ikke samsvarer med forventningene dine. Noen valper er jo en større utfordring enn andre, og de kan være utfordrende lenge. Jeg har hatt to i løpet av det siste året. Staffen har vært kjempeenkel og har bydd på vanlige utfordringer.

Den andre som er en bc/elghund-blanding er ett skikkelig turbotroll. Der staffen innordnet seg etter 5 beskjeder, trenger han 15. F eks å hente vedkubber og gnage på dem på gulvet. Det er ikke lov. Men etter en del ganger, så har han også lært. På de fleste områder er han mer oppfinnsom, kreativ, utfordrende og rampete. Så valper er så forskjellige.  Jeg var imidlertid forberedt på at han ville bli en håndfull, så jeg har faktisk ikke blitt skikkelig sinna/frustrert en eneste gang.Nå er han 6 mndr, og fortsatt full av påfunn. :)

Hadde dette vært min første valp hadde det nok være noe heeeelt annet.  Så jeg leser litt mellom linjene i innleggene dine at du ikke her helt motivert for en litt utfordrende valp.

Noen hunder blir ikke skikkelig voksne før de er 2-3 år, og de byr på varierte utfordringer hele tiden.

Etter hva jeg forstår kan vel shibaen være en litt krevende rase, og kanskje ikke det beste rasevalget hvis man ikke er forberedt på en del utfordringer. Ikke minst for valpen sin del, bør du gå noen ærlige runder med deg selv, å tenke på hva som er den beste løsningen for alle.

@Hilde:

Katter er supre dyr, men gir deg ingenting i forhold til en hund! Kan heller ikke trekke deg opp en tung motbakke :)

Hehe, du vet, det kommer an på hva man ønsker å få.

Hang in there, han er ikke liten ramp lenge. Snart er han stor ramp og forhåpentligvis litt enklere å ha med å gjøre.

Jeg ville dratt på valpekurs selv om det føles som et ork. Kanskje du får fornyet lysten på valp? Vent i alle fall med å sende han tilbake til etter det. Det er ganske mange som har shiba i Bergensområdet, du kunne jo prøvd å komme i kontakt med noen der (oppdretter hjelper deg helt sikkert) for å få litt tips og hjelp? Hjelper kanskje å se og høre om andre som har hatt shibavalp - og overlevd ;)

Syns fortsatt det høres ut som hunden din har behov for noe hardere å tygge på, siden han dumper alle de myke sakene for fast innredning...

Kanskje han trenger et kjøttbein, eller noen av de andre harder tyggetingene du finner i dyrebutikken? Grisehaler er ganske ufarlige, og selv glupske hunder tygger de (hvis du er redd for at han skal få noe i halsen).

Han har også et tyggebein i presset hud, som er hardt. Han tygger vel på det omtrent like ofte som han river fra hverandre papp. 

Nå har han vært skikkelig raptus og bjeffet masse på meg mens jeg satt i sengen. I dag gikk jo alt så fint, og plutselig fikk jeg klump i magen igjen, og en time senere var han supergira. Tror det var fordi han måtte ut og bæsje (fant en tissedam på gulvet), men så glemte han at han skulle slutte å væer hyper når han var ferdig på do... Vi var en tur i byen i dag, så han fikk masse nye inntrykk der, så han burde være sliten nå. Så da fikk han til slutt en kong med riller og hull med leverpostei i. Og så får det bli kveldstur når han er ferdig med den, og så håper jeg han sover... Han sov hele natten i natt, så det er hvertfall et pluss.

Jeg har, om ikke annet, nådd den at jeg synes det er koselig å ha ham med steder. Var hos en venninne med ham i går og på Galleriet kjøpesenter i Bergen i dag, og oppom dyrebutikken for å kjøpe struper til hjemme-alene-trening. Han er jo egentlig en veldig flink hund, jeg tror det bare er jeg som blir for lett stressa. :(