Jeg har nå en Schæfertispe på snart 2 år (april). Hun er en lojal, lydig og aktiv luring som gir meg mye, og vice versa. 

Min problemstilling er at hun iløpet av få sekunder endrer adferd i samvær med et par tre spesielle mennesker. Disse personene har ved flere anledninger passet henne, opptil 2 uker av gangen. 
For det første er hun helt ekstrem til å hoppe opp på èn spesiell person, dette gjør hun aldri med meg eller andre personer hun møter. Denne personen som blir offer for hopping kan ha en ukonsekvent væremåte, og gir enten ikke noe grunnlag for respekt fra min Schæfers side eller rett og slett er usikker. Ikke vet jeg, men det må være noe utenomjordisk med denne personen som hun plukker opp. 

En annen ting som også endrer seg kjapt hos den firbente er hennes respekt for meg når vi enten er på besøk hos hennes faste barnevakter eller hjemme. Fellesnevneren her er disse personene som jeg nevnte tidligere. Hun "glefser" etter hånden min om jeg korrigerer, bjeffer yppende imot meg, og til tross for hennes gigantiske ører så hører hun null og niks på hva jeg sier. 

I hverdagen har jeg opparbeidet meg både respekt og lojalitet fra min hund. Og hun nøler aldri to ganger før hun følger mine kommandoer. Det er bare når vi er med disse personene at hun blir ugjenkjennelig adferdsmessig. Jeg kan nesten ikke beskrive hvor frustrerende dette er. Ikke nok med at hun også konstant piper og maser om hun ikke i forkant av besøk har fått en 8 km tur, men i tilegg til dette oppfører hun seg som om drittsekk for å si det på godt norsk. 

Jeg elsker hunden min og vi har hatt mange fantastiske øyeblikk, men i en slik situasjon er jeg på kanten til å fly i veggen.

Jeg vil gjerne høre deres meninger/svar på denne problemstillingen. Tar imot råd med åpne armer. 

Takk. 

Interessant det du skriver. Jeg hadde en samboer som hadde en fryktelig urolig aura, Daverende hund ble tullete og kjempestressa når han var i nærheten. Nyttet ikke å få kontakt med henne da, akkurat som hun kjente vibrasjoner fra han. Han virket slik på folk også, Så gjestene mine brøt faktisk opp tidlig mange ganger for han ga fra seg uro om han satt rolig heller ikke. Er det magnetisme, eller? GÅ tur sammen med han var nytteløst, da ble det hopp og sprett og trekking i båndet. Merkelig altså.

Merker det du sier ang. oppførsel og hvordan ens "energi" er. Om man er stresset, usikker eller sint er hunden den første til å legge merke til det, og også oppfører den seg deretter. 


Vil gjerne ha flere innspill!  

Jeg tenker at de som passer må ha en "opplæring" i verdien av å være konsekvent:)

Videre ser jeg noe av det du prater om, spesielt ang en kamerat av meg. Tidligere forandret min kjære vofs seg til et troll om hun får lov. (Nappe han litt i genseren, "kreve" oppmerksomhet ved å kravle opp i sofaen ved siden av han og glefse etter han om han prøver å dytte henne ned)

Jeg måtte trene opp hunden og han. Han fikk beskjed om å være mindre fysisk. Man kan si "tut" eller "gå ned" og peke. Dette forstår hun glimrende og vil ikke gi henne muligheten til å terge han.

En annen ting var at jeg fulgte med hunden. Om jeg såg at hun fikk en opptrapping til å starte eglingen sin, ble hun kommandert i sengen sin eller tatt ut i hundegården. Altså: jeg forebygget.

Jeg tror nok at det er noe av nøkkelen her også. Se etter på besøket hva som "trigger" oppførselen hennes. Ikke kjeft om hun ikke hører, men belønn om hun gjør. Ta henne ut av situasjoner der hun ikke klarer å oppføre seg.

Hvordan er hun med passerne når du ikke er tilstede?

Etter hva de sier er hun stresset og litt "sutrete" i form av piping osv. etter at jeg har gått. Er hun der for en lengre periode er hun rolig og bedagelig og er veldig lydig på nettopp denne personen som hun overfaller om jeg er til stede.

Men jeg skal ikke legge skjul på at de er veldig "myke", de tolerer kanskje en hel del mer enn hva jeg ville gjort. Så hadde jeg vært tilstede ville nok mye av hennes oppførsel vært uakseptabel fra mitt synspunkt, mens helt OK etter hvordan de ser det.

Jeg måtte lese innlegget grundig en gang til. Jeg synes alltid det er vankselig å gi råd når det er situasjoner man ikke kan se.. (hundens/mennesktes "språk")

Men, hva mener du med: "Hun "glefser" etter hånden min om jeg korrigerer," ? Hvordan korrigerer du?

Med fare for å dra paralleller: men er det ikke slik med unger også? Altså at de er "troll" så lenge foreldrene er der, men straks de blir alene med barnevakt/tanter og onkler, så er de engler...? Min(e) fungerer iaf sånn (den tobente og mine nevøer/nieser).

Jeg tror det er en øvingssak; hunden din må lære seg spillereglene der som i andre situasjoner. Og om man selv blir stressa av at hunden er bananas, så blir jo dyret enda mer oppjagd.

Jeg tror jeg ville trent ro-trening. Der jeg var den som ga hunden beskjed og styrte showet. De som eier hus/leilighet/er på besøk skal "holde seg unna" og ignorere dyret (selv om de kjenner hunden aldri så godt). Jeg ville trent dette i situasjoner der jeg IKKE skulle reise fra hunden en dag eller tre, bare kommet på besøk med hunden for å øve. Det kan jo være at hun stresser ekstra nettopp fordi hun vet at du skal gå og hun være der alene....?