Hva skal man gjøre når man har begått en STOOOR tabbe??? Det går IKKE negativt utover andre, bare meg selv. Det er egentlig ingen stor greie, sånn egentlig, men JEG synes at dette er mitt STØØØØRSTE problem til nå... Gjorde jeg gjorde det før jeg fikk tenke over det. Men det er at jeg er så usikker at det blir negativt til meg, men på en måte blir det negativt på en annen måte og, men er SÅÅ usikker, at jeg nesten ikke vet hva jeg skal gjøre, og hvis jeg da "retter" det opp igjen, kan det hende at jeg sårer mange... Vil ikke gjøre noe dramatisk, eller noe sånt.

Greier ikke og roe meg ned, INGENTING som roer meg ned til vanlig ser ut til og virke, går rundt KONSTANT nervøs og usikker. Greier heller ikke og tenke klart, føler liksom at noen har lagt et stort ansvar på skuldrene mine, at hvis jeg ikke klarer det, så sårer jeg mange, noe jeg helst vil unngå, vil unngå spørsmål og rykter.

Hva skal jeg gjøre nå? Hvis jeg gjør det jeg helst vil, så skuffer jeg mange, men gjør jeg det de andre vil, så blir jeg selv skuffet og nervøs. Skal jeg klare og dra det litt lengre? Det skader meg jo ikke fysisk, kanskje 1-5% mentalt.

Vil helst ikke skrive hva det handler om her.

Du utelukker jo ikke at du ikke vil si hva det gjelder, så da må jeg nesten spørre siden jeg ikke skjønte så mye av innlegget :)

Så, hva har du gjort`a?

Siden du egentlig ikke gir noe informasjon som kan hjelpe andre å hjelpe deg så er mitt råd å gjøre det du føler er rett.

Føler liksom at jeg har begått en stor tabbe, sagt ja til noe jeg egentlig skulle sagt nei til, eller ifølge alle andre var det ja jeg skulle si (det er ikke noe ulovlig inn i bildet nei, det er ikke negativt til noen andre, bare meg)

Jeg fikk en følelse av hva dette gjelder..og om jeg har rett... er det bare EN ting som gjelder. LYTT TIL DEG SELV! Det handler ikke om andres sårede følelser, men om noe du skal kunne leve videre med konsekvensene av lenge..om jeg ikke tar feil? :)

Og om jeg tar feil.. enhver beslutning som gir deg så store kvaler som denne åpenbart gjør.. er høyst sannsynlig feil. Så lytt til deg selv uansett! Man skal ikke gå på akkord med seg selv for å tilfredsstille andre i viktige saker i livet :)

På den ene siden så "har du sagt ja, så har du sagt ja"

Men, det kommer nå an på da. Hva det egentlig innebærer for disse "andre" dersom du nå ombestemmer deg? Hva konsekvensene blir for disse andre enn deg selv. Om det bare er snakk om "skuffelse", og ikke faktiske ulemper for disse andre dersom du ombestemmer deg (litt vanskelig å forestille seg "hvor på skalaen" mellom de to punktene det er, når vi ikke aner en døyt om hva det dreier seg om), så er det lov å si at du ikke tenkte deg godt nok om?

Så jeg kan ikke si stort annet enn at du får veie det mot hverandre? Din "lidelse" om du gjennomfører vs deres "skuffelse" om du ombestemmer deg? Hva er hvor viktig og hvor inngripende?

Angelcgarm: Er ganske så sikker på at du tenker rett ja, men kan du sende en PM, så jeg får spurt hva det dreier seg om?

Kaffedyr: Tenker også sånn at sagt er sagt, og at jeg ikke tenkte meg godt nok om, men tenkte MYE på det..

Gruer du det så til den grad at du ikke kan si noe om det, tenker konstant på det og gruer deg, og skriver innlegg her, så tror jeg egentlig du vet svaret allerede. 

Crazy:

Kaffedyr: Tenker også sånn at sagt er sagt, og at jeg ikke tenkte meg godt nok om, men tenkte MYE på det..

Som jeg sa.. spørs jo hva (hvor ille, hva det faktisk vil ha å si) det gjør for de derre andre om du ombestemmer deg da :) Om det er snakk om bagateller eller faktiske alvorlige konsekvenser for dem.

lagt til - Men det virker jo, utifra innleggene dine, som om det egentlig er verre for deg å gjøre enn for dem at du ikke gjør.. Det høres mest ut som om det "bare" er følelser det er snakk om, for de nevnte andre? Altså det høres ikke ut som om du faktisk ødelegger noe for noen ved å la være, slik du egentlig vil.

Hvis du velger ut en av de "andre" - snakk åpent og brutalt ærlig om hva som plager deg, din anger for hva det nå er.
Kanskje det faktisk ikke er et så stort problem for de andre likevel?
Kanskje du får forståelse og hjelp til å komme det utav det - uten noen form for dramatikk?

Ofte er det enkleste det beste - og folk flest blir ofte så overumplet av sannheten at de trekker fort fram det beste i seg selv for å hjelpe andre.
Og vel så ofte - problemer er oftest størst INNE I sitt eget hode når man har gått og tenkt, grublet, gruet og angret seg for lenge.

Ta mot til deg og løs floken til det beste for DEG. Så lenge du ikke sårer eller skader andre, såklart - da må du kanskje gå et par smårunder med deg selv først..

Lykke til!

Det blir jo bare antagelser, men om det er det jeg tror, så må gjøre det som føles rett for deg. Du skal ikke bare glede andre - du skal selv leve med det også 

Nå tror nå vi det vi vil, og svarer i hytt og gevær, men: lykke til!

Takk for svar:)

Men kommer uansett og skuffe noen, uansett valg. Det er det som er så dumt..

Herrelighet, er det bare jeg som holder på å dø på meg av nysgjerrighet eller?? :p

Crazy:

Takk for svar:)

Men kommer uansett og skuffe noen, uansett valg. Det er det som er så dumt..

Det skjer ofte her i livet, like kjipt hver gang.

Godt nick i hvertfall:)

Skal A.C sende DEG et P.M og fortelle DEG hva dette handler om?

Det er jo nokså tydelig at du har begått en feil. Som du må gå tilbake på og endre/ rette opp.

Sånn skjer:)

Og selvsagt er det ubehagelig i forhold til "andre". Men dette gjelder tydligvis deg? og da er det deg du må forholde deg til. Både først og and og.....

Andres følelser eller hva er ikke ditt ansvar. Alle kan gjøre feil. Og da må man nesten stå for det også. Uansett om akkurat det er ubehagelig?

DET går over etterpå:)

TS, jeg tror jeg vet hva dette dreier seg om. Og nei, det er ikke noen god idè og bleke allerede farget hår, det kan bli orange... Jeg har vært der selv, og jeg skulle sagt nei. Heldigvis fikk frisør rettet opp i det, men jeg husker det ennå :P

(Var det riktig? )

* Tenkte kanskje en liten spøk letter litt på humøret :) *

Nemi-XX:

 

Crazy:

 

Takk for svar:)

Men kommer uansett og skuffe noen, uansett valg. Det er det som er så dumt..

 

 

Det skjer ofte her i livet, like kjipt hver gang.

Jepp. Det er ikke til å ungå at man gjør det, opptil mange ganger i løpet av livet.

Noen ganger er det tilogmed HELT SANT at det ikke var til å ungå også - mens andre ganger så gjorde man faktisk en liten/større feil som desverre såret noen, eller når man ble nødt til å rette opp så var det umulig å gjøre uten å såre noen med nettopp det.

Men det ER sånt som skjer. Med oss alle i større eller mindre grad.

Det som er viktig å huske når det først har skjedd, eller når man står overfor et valg der det kanskje blir konsekvensen - Er at alternativet, hva man gjør eller ikke gjør for å ungå å såre noen, kan være verre?

Hvis man går igjennom livet med den hensikten å ikke skuffe noen, blir det ikke mye til liv igjen. 

Alle driter seg ut innimellom. Alle sier ting de ikke mener, tar på seg ting de ikke orker. Som kaffedyr sier, da må man ta en avveiing, se i hvilken grad det faktisk SKADER andre, ikke bare skuffer dem, og sammenligne med hvordan det skader deg, dine nærmeste, forhold, og ork til å gjennomføre hverdagen. 

Jeg har vært kronisk syk i mange år, men nettopp fått en diagnose som jeg ikke helt har klart å akseptere ennå, selv om jeg ser det er mye i det. Den innebærer at jeg må endre ganske mye på hvordan jeg forholder meg til ting jeg "må" gjøre, for jeg trodde problemet var noe helt annet. Det er vanskelig! Jeg har måttet si fra meg en del ting i det siste som har vært skuffendes for andre å høre, og for meg fordi jeg trodde jeg egentlig skulle fikse det. Sånn er det, og det er ingenting å gjøre noe med. Det var ikke gøy å ta de telefonene, til tider ydmykende. Hallo, jeg fikser jo alt! 

Men nei. Jeg gjør ikke det, og når hodet sier så klart ifra at DETTE, nei det er bare ikke bra å bruke tid og krefter på, da har jeg lært meg å lytte. Så lærer man heller til neste gang. 

For meg går grensen der, at hvis jeg ikke får slappet av innimellom i hverdagen fordi det kverner, da skulle jeg sagt fra for mange mil siden. 

Bryllupsnerver? ;)

Jeg tenker at det kommer litt an på konsekvensene for deg og de rundt deg. Er det noe som går over (har du lovet å passe niesene i en uke, og vet at det egentlig er et mareritt?) så ville jeg stått det over, og holdt et løfte.

Er det noe du skal leve med resten av livet (har du flytta sammen med feil fyr?) er det ting som er bedre å forandre på først som sist, enn å prøve å leve med det og være miserabel og på et eller annet tidspunkt likevel såre alle de andre menneskene.

Det er ikke nødvendigvis slik at selv om det ikke er direkte negativt for de rundt deg, så er det greit. Ditt velvære spiller også en rolle, og om du ikke har det bra går det inn på de rundt deg (som bryr seg om deg, i alle tilfelle, og resten kan det være det samme med :P ).

Det hender av og til i livet at vi begår tabber, men da er det viktig å sette ting i perspektiv. Er dette du har gjort så dumt at du vet at du kommer til å angre resten av livet? Dersom det vil prege deg framover, så ville jeg prøvd å gjøre noe med det med det samme før det blir verre. Det er bedre at du"sårer mange" de vil nok tilgi deg etter en stund(iallefall hvis det er familie/venner av deg). Det er bedre å ta tak i ting før det eksalerer(altså blir større) til det verre. Kanskje du kan gå til ei god venninne/venn å snakke ut om problemet ditt, uten at denne personen går videre. Det er som oftest bedre å snakke ut om ting, enn å holde det inne i seg. Kanskje er du blitt gravid, og ikke ønsker å få barnet(snakk med noen profesjonelle om hvilke alternativer som fins),har selv vært der, men valgte å beholde barnet, takk og pris for det, den snille jenta mi som snart blir 9 år i år. Kanskje angre du på at du ble sammen med denne gutten, eller du vil egentlig ikke gifte deg(snakk med han i såfall) Kanskje du har pådratt deg for mye ansvar for et dyr(finn noen som kan overta ansvaret. Det er jo mange muligheter for hva dette kan være. Men jeg anbefaler deg å snakke med noen du stoler på(som ikke vil gå videre med det)

Lykke til. Håper alt vil ordne seg for deg

Du står alltid helt og holdent fritt i denne verden til å ombestemme seg, selv uten å måtte forklare deg. Uansett hva det gjelder. Jeg har full forståelse for at du ikke vil skuffe noen, men på slutten av dagen er det du som vil kjenne på hva det er du vil og ikke i livet. Ellers tror jeg du vil oppdage om mange år at du har gått på akkord med deg selv gjennom livet. Og det er ikke godt.

Lytt til magefølelsen og lykke til:)