Synes du det er greit om valpen på 7 mnd knurrer når noen tar borti den eller går forbi når den spiser maten sin?

Hva med når den tar med griseøret sitt oppi sofaen og knurrer på alt og alle? Hva med når den tar griseøret videre oppi fanget på eieren og knurrer der og? Uten at noen rører seg eller sier noe?

Synes det høres litt skummelt ut egentlig. Rart den tar det med bort til folk og knurrer.

Den har kanskje skikkelig ressursforsvar?

Knurring ved passering og berøring, er jo usikkerhet fra hundens side. Det kan være mange grunner. Arv og erfaringer er det vanligste. 

Noen hunder vil kontrollere omgivelsene, og bruker forsvar til dette. (De tør ikke gjøre annet enn å finne noe å passe på) I noe tilfeller kan det være understimulering, hunden finner selv på aktiviteter som eskalerer. 

Uansett grunn, det er ikke bra for verken hunden eller de rundt, og nei, det bør ikke aksepteres. 

Passer hunden på gjenstander, må den ikke gis noe den føler den må passe på. Skal den få ører o.l bør den få det på eget rom, egen plass osv. Og man må gå gjennom den vanlige treningen for forsvar. Som å tilby( evt kaste bort) noe ennå bedre. 

Det å oppsøke mennesker med gjenstander for å knurre, er det en enklere oppskrift på. Man må bare be hunden fjerne seg straks ved minste tegn til dårlig oppførsel. 

Så må man jo se litt på det generelle hundeholdet. Dette er som sagt meget arvbar adferd, men det trenger i de fleste tilfeller noen grunner for å eskalere. Så det er viktig å ikke gi hunden noen grunn...

NEI, det er ikke greit her i hus.

Hunden skal for all del ha lov til å knurre når den føler behovet, i mine øyne. Men at den føler behovet er vel hva som ikke er greit. Og da må man ta forholdsregler. Er nok uendelige tråder her om ressursforsvar, så bare søk, søk og søk litt til.

Men ta selve knurringen for det det er, ett signal. Og fokuserer man for mye på signalet, fremfor årsaken, kan jo problemet eskalere i mellomtiden.

Nei, jeg hadde nok ikke følt det var ok om valpen/hunden knurra bare jeg gikk forbi den mens den spiste, eller om jeg kom borti den "når det ikke passet hunden" (eller når hunden ikke var forberedt, og det var det at hunden hadde for vane å skvette til av berøring). Men som andre har påpekt, det er jo årsaken (hvorfor den føler behovet) som da er problemet, ikke knurrelyden i seg selv såklart.

Nå er det jo også viktig å huske at hunder har forskjellige terskler for det å knurre, for hvor alvorlig det skal bli før de tyr til lyd av noe slag. Og de fleste hunder har forskjellige typer knurring, hvor slettes ikke alle er faktisk seriøst ment slik vi tenker på knurring. Lekeknurring f.eks. Og knurring som er en advarsel, et "la vær"/"hold deg unna"-signal, men som ikke nødvendigvis er lik den hold-deg-unna-knurringa samme hund ville gitt i en situasjon der den følte det var ramme alvor.
Har selv ei i hus som er ekstremt verbal av seg, hun har lyder for ALT av sinnsstemninger og beskjeder hun vil ha frem, jeg blir stadig forundra over alle lydene som kan tyte ut av den hunden. Så at hun "snerra" og "knurra" til meg første gangen jeg skulle klippe klør, eller når en av kattene eller den andre hunden tråkker på de himla lange halehårene hennes på vei gjennom sofaen/senga/gulvet/etc, når en av kattene som enda ikke har tatt hintet prøver å snuse på kjøttbiten hun eter på, det tar jeg ikke som noe scary shit og faresignal altså. Det er bare sånn hun er, hun lager lyd for "alt" - der mange andre hunder bare ville vist det med kropp/ansikt, så legger hun lyd på også. Jeg tviler sterkt på at vi vet hvordan hun høres ut når hun knurrer "på seriøst vis" :)

Men tilbake til "ordentlig knurring", hvis hunden faktisk virker å føle seg og sitt truet? Nei, det er jo ikke ok. Og jeg ville forsøkt å finne ut hvorfor (er det måten man opptrer på? er det noe ved hunden selv, som f.eks. et helsikes ressursforsvar? eventuelt noe den har opplevd før, noe bagasje den har med seg som gjør at den føler det slik? osv?), og tilrettelagt for at hunden skulle lære seg at det ER egentlig ikke slik, den behøver ikke føle trussel i de situasjonene.

Når det gjelder alvorlig ressursforsvar og det ikke er av påført art (påført som i innlært, pga feilaktig behandling av hunden og dens ressurser) og ergo heller ikke så lett å "avlære" - så er det jo en del jobb med forhåndsregler og tilrettelegging i hverdagen. Og jeg tror det er viktig å vite hvorvidt det er påført eller medfødt når man skal hanskes med det..

nei synest ikkje det skal vere greit å¨knurre uten grunn !"

I slike tilfeller hadde min fått lov å knurre. Mat og bein skal den få ha i fred. Men det lærer han uannsett, så han trenger ikke knurre.

Han pleide å knurre litt når han lå i fanget mitt, etter han hadde gjort noe han ble sliten av. Det er greit nok at han vil være i fred, men han får ikke lov å oppsøke meg når det er sånn. Så hvis jeg var i ditt tilfelle så ville jeg nektet hunden å være i sofaen eller på fanget når det tygde på noe godt.

Knurring er en advarsel, hvorfor den advarer kan være mange grunner. Men det er uannsett bedre å få en advarsel man må respektere, enn ett bitt fordi man har ignorert eller straffet språket.

Rex12:

nei synest ikkje det skal vere greit å¨knurre uten grunn !"

Men hva er "uten grunn" da? Og er det du eller hunden som bestemmer om det "er grunn"?

Nei, det hadde ikke vært greit for meg. Lekeknurring i lek er ok så lenge leken ikke er voldsom, altså glad-knurring, men flekke tenner, knurre og sleve eller knurre på mennesker eller dyr på en aggresiv måte hadde vi jobbet med om det var våre ihvertfall. MYE.

Nei! Det betyr at hunden ikke er i nærheten av å stole på de tobeine rundt seg. DET er et problem!

Hannetilbake:

Synes du det er greit om valpen på 7 mnd knurrer når noen tar borti den eller går forbi når den spiser maten sin?

Hva med når den tar med griseøret sitt oppi sofaen og knurrer på alt og alle? Hva med når den tar griseøret videre oppi fanget på eieren og knurrer der og? Uten at noen rører seg eller sier noe?

 

Nei, det er overhodet ikke greit.  Du må se på helheten i hundeholdet ditt.  Hvilken relasjon har hunden og du????  Tillittsforhold??? "Binding"???  Dette er selvsagt meget få opplysninger, og man kan jo ikke vite noe om hunden og deg ut i fra dette, men det kan tyde på generell mangefull grensesetting, aktivisering og mangelfull lydighetstrening.

kaffedyr:

 

Rex12:

 

nei synest ikkje det skal vere greit å¨knurre uten grunn !"

 

 

Men hva er "uten grunn" da? Og er det du eller hunden som bestemmer om det "er grunn"?

Uten grunn mener eg at visst hunden hopper opp i fanget dit bare for å knurre det er uten grunn ! 

Knurringen er nyttig språk og er ok i den forstand at det ikke skal straffes eller stoppes. Men den betyr at noe er galt og at du må gjøre noe med det. Altså må man forstå at knurringen betyr at det finnes et problem, og deretter løse problemet. Da forsvinner knurringen av seg selv :) Den signaliserer at hunden er uttrygg på noe. Ressursforsvar høres logisk ut i dette tilfellet. 

Som andre har rådet ville jeg kun gitt  tyggeting på en spesifikk plass hvor hunden er i fred, bur om han har, eller et rom, eller plassen sin. Om hunden tygger på noe så må man gi han avstand så han føler seg trygg. Ikke la han komme til dere for å knurre, steng heller en dør mens han spiser på ting. (bare følg med på tyggebein, for de kan få biter i halsen en sjelden gang iblant).

I tillegg ville jeg hatt rutiner rundt mat. For eksempel kan han sitte fint mens du setter ned skåla, men så snart du har sagt værsågod er det hans og han må få spise i fred. Du kan forebygge ressursforsvaret med å kaste noe ekstra godt i matskåla når du passerer. For å lære han at du ikke er en trussel nære maten hans. Men hold avstand så du ikke framprovoserer knurring. Etterhvert bør han bli trygg på at han får maten i fred, og det bør bli mulig å gå forbi uten reaksjon. Men det kan ta lang tid, og i mellomtiden må han vite at ingen er ute etter å ta maten. Så gi han matro og plass :)

Det kan også være greit å trene på slipp/bytte kommando om ikke du har en solid allerede. For eksempel om hunden holderen leke så kan du holde en godbit foran nesa på han uten å si noe. Hvis han slipper leka og tar godbiten sier du "bytte" eller "slipp". Her må gjerne noe skikkelig snadder til. Etter mange repetisjoner har du til slutt en trygg bytte kommando. Det er nyttig i tilfelle han tar noehan ikke skal ha. Da kan du ta det fra han uten å risikere konflikt. I begynnelsen må dy alltid bytte i noe bedre. Men til slutt, om lenge til, kan du be om slipp uten å ha godbit. Bare forsterke med belønning iblant :)

Om hunden kommer til deg og knurrer så ville jeg demonstrativt gått min vei og virka blodig fornærma med rett rygg til hunden. Hvis det bare er når han har griseøre o.l. så er saken grei for da gir du bare det på et sted. Men om det skjer utenom også ville jeg bare fjerna sofaen fra regnestykket og hatt hunden på gulvet. Men som sagt, hvis det kun er matforsvar så løses det greit med å gi mat/tyggebein på kjøkkenet eller i ganga eller i bur eller et annet sted han kan få det i fred og ro.

Ellers vil jeg påstå at "Mine!" er en super liten bok for alle som har hunder som viser tendens mot ressursforsvar :) Burde virkelig leses da den forklarer alt fra hundens synspunkt og kommer meg enkle, trygge løsninger på noe som kan bli et problem om man håndterer det feil.

Hun er merkelig, for jeg kan godt holde i beinet eller hva hun måtte spise på mens hun tygger det. Det synes hun er knall. Men hun er av en eller annen grunn overbevist om at alle har veldig lyst på det hun spiser på.. Jeg reagerer ikke når hun knurrer til katta eller kaninene, hun sier jo bare at "dette er min mat". Men jeg aksepterer ikke at hun knurrer til folk oppi sofaen. Jeg lar være å klappe henne om hun brummer når hun vil sove, men jeg skal ikke ha marforsvar i sofaen. Da kan hun ta med maten sin vekk, mener jeg.

Godt å høre dere er enige med meg. :)

Jeg må legge til at ingen tar noengang fra henne maten eller beinet heller.

slik knurring burde du ta tak i med engang for det kan fort utvikle seg til noe mye verre.Jeg ville trent værsågod med alt av mat og det faktum at du faktisk kan gå under bordet og ta godbiten for så og gi den tilbake.samme med maten.når du serverer maten så vær streng på at hunden ikke skal få spise før du sier værsågod,knurrer den når den spiser så ta vekk maten og vis at det er du som bestemmer.om den knurrer på fanget eller oppi sofaen så irettese3tt den og skyv den ned på gulvet.Slike ting er veldig viktig og få avsluttet så fort som mulig.Om den skulle knurre trende til deg og ta tak i kinnene(ikke hardt men så du har kontroll)kikk på hunden din bestemt og vær streng og si nei.derretter dytter du hunden din ned og ignorerer den ..husk og ros masse ved god oppførsel..lykke til

Hannetilbake:

Hun er merkelig, for jeg kan godt holde i beinet eller hva hun måtte spise på mens hun tygger det. Det synes hun er knall. Men hun er av en eller annen grunn overbevist om at alle har veldig lyst på det hun spiser på.. Jeg reagerer ikke når hun knurrer til katta eller kaninene, hun sier jo bare at "dette er min mat". Men jeg aksepterer ikke at hun knurrer til folk oppi sofaen. Jeg lar være å klappe henne om hun brummer når hun vil sove, men jeg skal ikke ha marforsvar i sofaen. Da kan hun ta med maten sin vekk, mener jeg.

Godt å høre dere er enige med meg. :)

Jeg må legge til at ingen tar noengang fra henne maten eller beinet heller.

Hvis du ønsker at unden ikke skal knurre til deg i sofaen når den tygger ben, så får den ikke muligheten til å tygge ben i sofaen, enkelt og greit. Jeg ville vurdert og planlagt når hunden får noe å tygge på, og sleng gjerne noe godis bort til den. Ellers så skal den få ligge helt i fred. Du sier at det er greit at den knurrer på katten og kaninene, men det er egentlig det samme den gjør mot deg, ikke mer eller mindre. Så om du ikke synes det er farlig at den gjør det mot deg, så er det ikke noe farlig for deg heller. Men det er ikke noe hyggelig for deg eller hunden! Hunden stoler ikke helt på om den får ha maten sin i fred, så da blir det din oppgave å vise at det er trygt.

Det er ikke så merkelig at hun synes at det er greit at du holder i tyggebebinet. Da er det ikke hennes, men ditt. Når hun har fått det for seg selv, er det hennes... Jeg har tidligere hatt en hund med ekstremt matforsvar (han beit) og jeg har en dalmatiner med middels grad. Når hun tygger bein en sjelden gang, får hun godbiter fra meg. For ikke så lenge siden kunne hun ligge i hundesengen, mens jeg passerte. Kjempefremskritt for oss, om ikke lenge kan vi passere uten å tenke noe mer over det regner jeg med :) Det er bare å få etablert tilliten mellom oss (omplasseringshund).

når jeg leste igjennom hva jeg hadde svart så jeg at det så litt strengt ut og derffor vil jeg gjerne forklare hvorfor.Vår minste datter er 20 mnd og derfro har vi valgt og ta det valget med og være strenge,bestemte men rettferdige og vise masse kjærlighet.For oss er det viktig og plukke av alt som kan henvise til en *trussel* altså valpen får ikke knurre rundt maten eller andre godbiter leker hun eventuellt måtte ha.Vi har vendt valpen til mange forskjellige ting som at vår lille jente faktiskt kan ta leken hennes uten at hunden blir irritert av den grunn.da sitter hun barew og venter på og få den tilbake,det samme når det gjelder mar ect.vi er veldig påpasselig med datteren vår at hun ikke får plage valpen eller rote borti maten hennes ect men vi vil være såpass trygge på at skulle vi fått snudd ryggen til i 20 sek og jentungen er under bordet og tar benet til valpen at hun faktisk skal godta de3t for våres og valpen sin egen trygghet.Jeg mener det og oppdra valper er som og oppdra unger,de er tryggere på seg selv og situasjoner med gode rammer og grenser rundt seg.

OG GI MASSE KJÆRLIGHET OG ROS OG RETTFERDIG BEHANDLING ER DET VIKTIGSTE.

så igjen vil jewg si noe til deg..har du prøvd og skape rammer og begrensinger for hunden din?kansje den føler seg utrygg(ikke nødvendigvis på deg)men på situasjonen rundt seg