Prøv å lære han å forbinde potestell med noe positivt igjen, start veldig gradvis, og gi han ros og god belønning om han bare godtar at du løfter opp labben hans og tar på den.

Neste steg, "klem" poten fra hverandre, selvsagt ikke hardt. Godbit og ros, avslutt.

Neste steg, legg klosaksen over poten mens han har labben strekt ut, godbit, avslutt.

Når du har kommet gjennom disse og han ikke har reagert på noen av de (hvis han har reagert, avslutt og bare prøv igjen senere på samme steg), så tar du forsiktig en klo og roser på samme måte, for så å avslutte og ta neste klo senere.

Husk at det må skje veldig gradvis når han først har fått en dårlig opplevelse til dette, for at han skal kunne være rolig igjen og at kloklippingen skal gå "smertefritt" senere, håper det hjelper!

Støtter nevnte fremgangsmåte. Bare husk på at det kan ta tid, lengre tid enn du egentlig vil at det skal ta. Men du tjener på å gi hunden den tiden det tar for å bli trygg igjen.

Om du i mellomtiden må dope ned hunden for å klippe klørene hos dyrlegen, så får du heller bare gjøre det. Det er mye bedre enn å plutselig, midt i treningen, tvinge hunden til å klippe klørene igjen. Slik tvang vil gjøre at dere starter helt på skrætsj igjen, og hele treningen er forjeves.

Lykke til!
(min JRT har alltid vært dødelig redd for labbene siden, helt siden vi fikk henne. Regner med at oppdretter bare har klippet, og dermed skremt henne veldig som valp. Derfor går treningen uhyre langsomt her (også fordi hunden har smerter som gjør at all trening går tregt), og jeg har på tre år kommet så langt som å få lov til å klemme om potene hennes for å skille tærene uten at hun rykker i foten. Dersom hun ser kloklipperen er det fortsatt full rulle, selvom min andre hund klipper klørne gladelig og jevnlig foran henne. Men ikke fortvil - treningen kommer ikke til å ta tre år,altså. Tenkte bare å beskrive vår situasjon, så du har noe å sammenligne med og kanskje kunne le litt av tanken på meg og henne mens treningen deres går fremover med relative stormskritt:p  )

Finn frem klotangen- hent hunden, sett denne på fanget og klipp klør. Protesterer den, så hold den rolig men bestemt til den har roet seg ned, fortsett å klipp. Slipp ikke hunden før den slapper helt av..

Alle hunder er mer eller mindre redd for potene sine.

T.S skriver altså at den biter. Skal hun da la han bite seg gjennom hele seansen? eller hvor skal hun gjøre av kjeften hans under klippingen?

Har ingen gode tips - tror jeg - men følger med på tråden. Samme problem selv, omtrent. Klipping var null problem inntil en viss dag - da var det absolutt ikke aktuelt. Nå hender det at han faktisk går å gjemmer seg bare jeg tar frem godbiter - for å trene - fordi han tror det innebærer kloklipp. Tangen jeg har tror jeg ikke er så god, og tenker derfor å prøve Millers. Tror ikke på mirakler, men det vil kanskje hjelpe med en tang som er anbefalt av mange, og visstnok ikke lager så mye lyd. Etter mye om og men godtar han at jeg tar på potene, og til og med klørne - jeg later som om jeg klipper klørne ved å dra et par fingre/negler over et par klær, i en slags klippebegevelse. Det godtar han. Men tar jeg frem godbiter, gjemmer han seg. Har også forsøkt å gjøre det til en lek. Har også forsøkt klosliper, og det går fint helt et par ganger, men får ikke tatt mye av gangen. Heldigvis sliper han klørne en del selv, på asfalt og i skogen på tur. Ut i fra hvor sjelden vi har klart å klippe ned til nå, burde han hatt ekstremt lange klør, men det har han ikke. Vurderer å forsøke det ute - kanskje miljøforandring gjør det mindre skummelt. Ellers prøver jeg å gå forsiktig frem, men det går så sakte at jeg seriøst vurderer å ta med han til vet for å få det gjort der. Klippet skjevt en gang, fikk ikke kloa helt av, og måtte da følge opp med å klippe kloa da han gjemte seg i buret. Det gikk overraskende fint, men jeg vil ikke at han skal forstyrres i buret, eller føle at det er et utrygt sted, så vil ikke gjøre det med mindre det er absolutt nødvendig.

Vi har det heldigvis ikke så vanskelig da det kommer til kloklipping, men helt problem fritt er det nå ikke.

Han kommer da jeg finner saksen og står helt rolig, men han er ingen fan av å klippe klør.

Hun som hadde han før pleide å ta han med til en hunde salong for å klippe klør. For der kunne en holde og en klippe.

Men som med alt annet prøvde jeg selv, og klippet veldig forsiktig. Det gikk for det meste fint.

Drev mye med å ta på poter, klør osv en god stund først for å forsikre meg om at det ikke var helt krise.

Han prøvde å bite litt i saksen, så for å unngå at han gjorde det akkurat da jeg klippet. Å da ende opp med å klippe han i leppa eller noe, fant jeg ett langt tørkle og knytte det rundt snuten hans som en slags munnkurv.

Vi klipper nå veldig kjapt alle klør, uten noe store problemer. ( gir masse ros mens jeg holder på)

Å han er helt i hundre da jeg tar av tørklet og hopper rundt som en sprett ball, for han vet at da får han masse godt.

Å det virker til å gjøre opp for at han må klippe klør...

Men for din del...Siden han er såpass redd vil jeg følge de andre sine råd, til han er såpass trygg at han i hvertfall kommer frivillig og ikke er livredd.

Jeg bruker bare "munnkurven" for hans del, for han er ikke typen som biter hardt vist det er noe han ikke liker. Han bare markerer. Men han er lyn rask, så vil unødig lage det værre ved å klippe han...

Ut i fra hva TS beskriver bitingen til hunden, så er dette biting for å skremme, at det ikke blir hull, så jeg hadde bare holdt han rolig, sagt NEI bestemt til bitingen og fortsatt bare holdt hunden rolig men bestemt. Noen ting bare MÅ man finne seg i.

Men klart, lar man hunden vinne nok ganger med skremsel bitiningen så vil den jo etterhvert prøve seg på  bite hardere. ER man redd for det, så får man gjøre som andre skrive her..lage ett snutebind til hunden har lært seg at slikt gjør man ikke.  

Man må ikke selv sitte å være engstelig for at det skal gjøre vondt - hunder merker med engang våres sinnstemninger.. Klippe klør er bare noen hunden MÅ gjøre og det gjør IKKE vondt..

Ellers får man bare ta kostnaden og risikoen ved gå til dyrlegene  og dope ned hunden hver gang.. 

Min omplasseringshund med ukjent bakgrunn hadde samme holdning til kloklipp-temaet. Redd for labbene sine og flekket tenner og bet (ikke hardt, bare markerte med munnen, noe han også har nokså lav terskel for å gjøre uansett). Forsøkte i starten med godbit-tilnærming, men problemet var at han jazzet seg så veldig opp av det i stedet for å bli rolig. Så løsningen var å ha ham liggende på ryggen i fanget, kose mage til han slapper av, ta litt kjapt på labber, kose mage, ta klosaks bortpå labben, kose mer, kanskje klippe litt på en klo, kose litt til. I den økningsgraden som gjør at han tillater. Også kombinert med at du må være litt bestemt og ikke slippe ham løs hvis han skulle finne på å være apekatt. Men helst skal man ikke gå så langt så fort at han begynner å bli veldig ape. 

Viktig at du har en veldig skarp klosaks, har du en gammel en så gå og kjøp deg en ny Millers før du begynner. De merker mye mindre av klippingen da. 

Ellers min dypeste medfølelse, JRTer som ikke vil klippe klør er kjeie å ha med å gjøre. Litt oppunder halvparten av alle bikkjer som kom for å klippe klør på den forrige klinikken jeg jobbet på var JRTer. 

Ofte får man høre at man ikke skal "dille" med slikt som kloklipp. Bare gjør det, ikke gi seg - få det gjennomført tross hundens protester.

Vel, ja, det kan funke fint det. Om hunden faktisk ikke er REDD.

Mine er ikke noe glad i kloklipp de heller. Men de finner seg i det. Uten et eneste "NEI" eller andre "strenge beskjeder" - Men ved å ikke gi meg, og være bestemt men blid.

Sheltien misliker det, og var i starten også noe engstelig. Så han prøvde å røske til seg labben og stikke av. Nå ligger han i ro, og sukker eller grynter gjerne litt, men han ligger nå der uten at man behøver holde ham fast. Og må riste seg og hoppe et par steg når jeg sier "ferdig" :)

Tispa som nylig kom i hus liker det heller ikke. Første gang jeg skulle klippe klørne hennes ble hun (tilsynelatende) hysterisk, sprellet og kavet, og glefsa litt i lufta for å markere sin avsky og be meg gi F og la henne være. Men jeg ga meg ikke, jeg "holdt henne fast" (hu er lita nok til at jeg kan holde henne "fast" ved å bare holde armer og kropp rundt henne tett nok til at hun ikke får smette gjennom noen åpninger, uten å faktisk holde fast i hunden), mens jeg holdt en hånd løst rundt foten, til hun rett og slett ga opp litt. Og måtte gjenta dette noen ganger innen vi ble ferdige. Jeg lot henne altså protestere og få til å utsette selve klippet på en del klør, men jeg lot henne ikke komme seg vekk fra det, og fikk omsider kommet meg gjennom alle klørne på alle fire føtter.
Men greia var at jeg tolket henne som protesterende, muligens usikker og engstelig for hvordan det skulle gå. Men ikke skikkelig redd. Hadde hun vært det hadde det ikke funka å bare tvinge det igjennom på den måten. Og hun hadde slettes ikke tatt det så rolig og greit når jeg tok en ny runde ei uke senere. Det ble med noen halvhjerta forsøk på å ta vekk labbene sine et par ganger og et litt skeptisk blikk mot klotanga hele veien. Eller ligget omtrent helt i ro når jeg i går, for tredje gang, klipte klørne hennes. Da behøvde jeg ikke holde i en eneste fot, annet enn for å flytte til praktisk posisjon/vinkel. To fingre på den kloa (eller tilhørende tå) jeg skulle klippe, og ellers bare flytte på hundenesa en gang i blant når den enten ble for nærgående klotanga eller prøvde speide etter godbitene jeg hadde klar til etter hver ferdig fot. Det var ikke hennes favorittaktivitet, men det var godbiter å få for det? Ok da. Når jeg etterpå klippet sheltieguttens klør hang hun over oss (der hun liker å ligge på sofapuffen) og var litt sånn "jeg kan orke litt mer av det der jeg også.. om det er fler godbiter å få for det..". Så, redd? Nei.
Egentlig heller jeg mest til at hun bare prøvde å fjase seg til å få slippe den første gangen. Hun er langtifra dum, og virker "utspekulert", løsningsorientert :) Alternativt, så var hun usikker den første gangen (hun kjente meg ikke godt, og det var første kloklipp med meg), og trengte bare å få erfare at jeg fiksa dette uten å gjøre henne noe vondt før det var ok.

Med en virkelig redd hund, så hadde jeg ikke forsøkt å tvinge gjennom noe som helst - Men funnet meg i at dette måtte jeg rett og slett bruke en del tid på. F.eks. vha shaping. En eller annen form for gradvis tilnærming der hunden hele tiden føler den har kontroll på situasjonen, små skritt der hunden ikke skal rekke å føle behov for å klikke ape underveis.

Funker det om han avledes med et tyggebein? Så du skrev at han gjemmer seg unna tross de beste godbitene og lekene, men hvordan er han hvis han får et griseøre eller et tyggeben?

Du kan gi det til han å la han tygge i 1 minutt. (Uten at du har vist tegn til at det blir kloklipp). Hvordan vil han reagere hvis du da setter deg på gulvet og tar i han?

Ettersom dette er en liten hund, kan du kanskje prøve å la noen kjente løfte ham opp og holde ham (IKKE tviholde) mens du klipper? Dette har jeg prøvd på flere små "rebelske" småhunder, og det funker veldig bra. Hunden roer seg helt ned faktisk. Etter på er det selvsagt FULL belønning med godbiter eller lek - alt etter hva HUNDEN synes er best.

Min eldste har maks belønning av å få "drepe" klosaksa etterpå. :-)

Ups dobbelpost....

Hadde hunden min vært livredd så hadde jeg tatt det forsiktig. Å jeg brukt de rådene de andre kom med her først,  men vist det bare usikkerhet fordi at det kanskje har blitt klippet feil før, som det er med mange hunder, Hadde jeg nok bare tatt på snutebind og klippet

Men selvfølgeig vært veldig forsiktig med å klippe feil.

Etter hvert vil hunden forstå at du ikke gjør noe som vil gjøre vondt, og da vil det nok bli lettere og lettere som med min.

En klosliper kan også være lurt på hunder som har veldig lange klør pga lite klipping og lange nerver.

Hadde også en tur til vetrinæren i sommer hvor de klippet klørne først, og så slipet de ned den siste biten.

Sånn at det ble lettere for meg å vedlikeholde, uten å være redd for å klippe for mye og treff nerver...

Hvor får man kjøpt denne millers klotang? Går den på alle hunder?

IdaKass:

Hvor får man kjøpt denne millers klotang? Går den på alle hunder?

Tror den er i nettbutikken her. Den kan klippe alt av klør.
Vi slet veldig før med en dogman klosaks, viste seg at den var så tykk i metallet at den nesten knust istedet for å klippe.
Kjøpte millers og det ble som å klippe i smør. Så kjøp millers og følg rådene i innlegget til Havanaislove :)

Den var visst utsolgt her. Og vi trenger den i løpet av en uke. Men ser det er forskjellige millers klotanger på nettet, er det noen forskjell på de, er det noen som er falske? Dvs ikke like bra..

IdaKass:

Den var visst utsolgt her. Og vi trenger den i løpet av en uke. Men ser det er forskjellige millers klotanger på nettet, er det noen forskjell på de, er det noen som er falske? Dvs ikke like bra..

Jeg har den røde originale saksa og bytter aldri igjen. Prøvd 3 andre. Fås også på dyrebutikker, andre nettbutikker o.l sjekk hapoo.no de er raske på levering :) Alphadog også

Ok takk for svar, da skal jeg prøve der:-)

Hei,

Jeg ville ikke holdt fast en hund som er såpass ubekvem med kloklippen. Gradvis tilnærming som noen har rådet til er nok mye bedre.

Her i huset er heller ikke kloklipp ukas høydepunkt. Jeg klipper klør etter en lang tur eller lang reningsøkt. Da er protestene mildere, iallefall her i hus. Verdt et forsøk :)

Edit: Er forøvrig ikke enig i at en hund som "vinner gjennom skremmebiting" vil forsøke å bite hardere etterhvert. Hvorfor skal han det, om han har lykkes i å skremme bort? Det er vel om advarselene hans ikke blir hørt, men at han tvert om blir holdt fast, at det er fare for at han biter hardere. Det er iallefall da han har grunn til det, ikke ellers.

Ser du har fått mange gode tips, men hvis den magiske røde-klipperen ikke fungerer heller så kunne du jo ha prøvd en elektrisk fil? Det fungerer helt fantastisk på min hund! Den var litt skeptisk til lyden i begynnelsen, men det gikk fint for først introduserte jeg bare lyden og lot filen ligge sånn at hun fikk lukte på den, også tok jeg en og en negl etterhvert som hun ble tryggere. Nå går klo-filingen på få miutter og både jeg og hund er trygge og fornøyde! ;)