Etter fire år sammen, hvorav det siste har vært noe turbulent avsluttet igår min samboer forholdet vårt. Dette kom som et sjokk, i og med at vi i desember hadde en flott måned.

Jeg sitter nå hos en venninne som jeg har flyttet inn til for en uke, med så mange miksede følelser.
En er lettelse. Jeg vet nå hva jeg kan arbeide mot. Den andre er en fryktelig sorg. Dette var min første kjærlighet og bare synet av han får hjertet mitt til å banke.

Grunnlaget for å slå opp var ikke manglende følelser, men fordi han IKKE vil føle. Han vil fokuser på universitet og utdannelse.

Jeg føler meg bare tom og det eneste som holder meg sammen er Bambi.

Hva gjorde du da ditt forhold gikk feil vei?

Jeg vet det vil bli bedre tilslutt, men veien gjenom er grusom og jeg vil bare lukke øynene og sove så jeg slipper og kjenne på vondheten inni meg... 

Jeg gjorde alt feil. For å skrive det litt nedtonet, så søkte jeg etter kjærlighet, hevn og oppmerksomhet på alle gale steder. Noe som førte til at jeg gravde meg enda lenger ned, av skam. Jeg tok kontakt med han, selv om jeg ikke burde ha gjort det, jeg ble helt obsessed. Da jeg forsøkte å unngå han, dukket han selvfølgelig opp på alle steder jeg var (tilfeldig), og alle følelsene kom tilbake igjen. Tror det tok et år før jeg klarte å distansere meg helt. Jeg fikk nye forhold, men vet i ettertid at jeg ikke skulle vært i de forholdene - det var kun en måte å glemme han på, og føle meg elsket. Såret mange i den prosessen.

Følte jeg ikke hadde noe annet å konsentrere meg om - verken dyr, venner spilte ikke så stor rolle, hadde ikke jobb.... Om jeg kan gi konstruktivt råd er det for det første å ikke gå i den fellen jeg gjorde, gang på gang, og konsentrere seg om alt det andre i livet som gir glede. Ikke minst hunden. Jeg tror nok det hadde vært bedre om jeg hadde hatt hund i den perioden jeg gikk gjennom.

Først da jeg forsto hvor mange feilsteg jeg hadde tatt, og lovet meg selv å ikke få meg ny kjæreste (nyttårsforsett), dukket mannen i mitt liv opp.

Gi deg selv tid til å sørge. Mine feilsteg var nok veldig beroende på at jeg ikke ga megselv tid til å sørge, jeg ville bare glemme....

Nå har du masse tid å bruke på bikkja uten at du må sette samboer i andre rekke.

Kos deg, gjør ting du vil som du kanskje ikke kunne gjøre i et forhold, vær med venner og ha det gøy. Kanskje ikke så lett nå men...

VentNåLitt:

Jeg gjorde alt feil. For å skrive det litt nedtonet, så søkte jeg etter kjærlighet, hevn og oppmerksomhet på alle gale steder. Noe som førte til at jeg gravde meg enda lenger ned, av skam. Jeg tok kontakt med han, selv om jeg ikke burde ha gjort det, jeg ble helt obsessed. Da jeg forsøkte å unngå han, dukket han selvfølgelig opp på alle steder jeg var (tilfeldig), og alle følelsene kom tilbake igjen. Tror det tok et år før jeg klarte å distansere meg helt. Jeg fikk nye forhold, men vet i ettertid at jeg ikke skulle vært i de forholdene - det var kun en måte å glemme han på, og føle meg elsket. Såret mange i den prosessen.

Følte jeg ikke hadde noe annet å konsentrere meg om - verken dyr, venner spilte ikke så stor rolle, hadde ikke jobb.... Om jeg kan gi konstruktivt råd er det for det første å ikke gå i den fellen jeg gjorde, gang på gang, og konsentrere seg om alt det andre i livet som gir glede. Ikke minst hunden. Jeg tror nok det hadde vært bedre om jeg hadde hatt hund i den perioden jeg gikk gjennom.

Først da jeg forsto hvor mange feilsteg jeg hadde tatt, og lovet meg selv å ikke få meg ny kjæreste (nyttårsforsett), dukket mannen i mitt liv opp.

Gi deg selv tid til å sørge. Mine feilsteg var nok veldig beroende på at jeg ikke ga megselv tid til å sørge, jeg ville bare glemme....

Jeg kommer nok ikke til å kontakte han. Jeg er altfor sliten og lei for noe slikt. Han brukte tre mnd på å overbevise meg om  åbli sammen igjen med han(vi slo opp perioden februar-september i fjor) og når han flyttet inn så åpnet jeg meg og var lykkelig. Fire uker hadde vi som jeg trodde var flotte.
På en måte så var jeg ikke overrasket heller, for han er kjent for å mangle empati og han forstår ikke hva han gjør med å bo hos meg, overtale meg tilbake for å så "avlutte" det to dager før eksamen...

Jeg gjør alt du sier, VentNåLitt :) jeg er hos en venninne, og kommer nok til å bruke tid. jeg forelsker meg sjeldent(han var første) så er nok ikek store sannsynligheten for å gå i tilfeldighe forhold :) Heldigvis. Jeg har venner som elsker meg, og Bambi som trenger meg. Og prøver å fokusere på det positve.. men det er ikke lett, for jeg vet hva som ligger foran meg av smerte, deprisjoner, sorg osv.

Zombiecat; nei det er ikke enkelt, men det er gjerne det som må til. Man må tvinge seg ut... 

Det jeg gjorde var å flytte fra leiligheten som var min og inn på et bo kollektiv for å ha mennesker i rundt meg. Jeg orket ikke taken på å gå inn i ei leilighet som jeg hadde gode minner i med daværende samboer. Jeg var mye sammens med venner men holdt meg borte fra alkohol for da ble man jo bare deprimert fikk jeg erfaring i. Jeg gikk mye turer i marka og den tiden var jeg student og gikk ennå mer inn for studiene. Holdt menn langt borte orket ikke tanken en gang på å bli såret igjen. Til slutt traff jeg min nåværende samboeren gjennom ei vennine. Jeg var jo ferdig med menn og han måtte jobbe en lang stund for å overbevise meg at menn var godt å ha likevel

Har selv samboer, og kan forstå hvor lei deg du er!

Selv aldri hatt den følesen av tap før slik du har nå, men håper du klarer å komme deg over det! Fokuser på hunden, vennene dine og familien i tiden fremover, jeg mener selv at ting hender for en grunn, var dere virkelig "ment to be" - hadde det ikke skjedd, og forhåpentligvis innser du det selv når alt har roet seg.

Det er jo trist og kjipt når sånt skjer, men dette er ting man ikke råder over eller kan kontrollere. Og det beste man gjør er å gå videre. Kjempelett å sitte på utsiden å si det, men det føles ofte umulig når man står mitt oppe i det.

Likevel tror jeg du skjønner godt at det lønner seg å ha det morsomt, gjøre ting, være ute. Ikke sitt for deg selv og plag deg med dette. Du er ei flott jente som trenger å blomstre, og selvom skyene er mørke nå, så forsvinner de igjen. Det er bombesikkert!

Ta tiden til hjelp, prøv å unngå å være mye alene og kos deg med alenetiden du får med Bambi. Det er flott at du har en hund som kan hjelpe deg gjennom dette. Jeg ville også, da jeg regner med at du fortsatt har kontakt med foreldre og venner, at du "utnytter" de du har. Kanskje besøke foreldrene dine litt oftere, være mer sammen med venninner eller rett og slett, som du sier at du gjør, bo med en venninne. Bare unngå fellen med å være alene. Det er her depresjonen oppstår.

Du høres ut som en flott jente og helt ærlig; kjæresten din høres ikke ut som en mann verdt å samle på.

Lykke til og ta vare på deg selv. Jeg tror ikke på Gud, men jeg tror på at alt skjer av en grunn. Du vil nok derfor møte en ny og bedre mann!

*koseklem*

Fy søren, Ralfdog. DU er en blomst du! Rett fra hjertet.

Tusen takk for mange gode svar. Nå må jeg lene meg på venner, for familie er hjemme i Norge, og jeg bor i Skottland... Jeg er så heldig at når jeg ringte, så kom hun på pletten, styrte og stelte.

Jeg måtte hjemom idag for at O kunne hente tingene sine. Jeg kunne se at han hadde det vondt også, men jeg kjenner meg bare tom. jeg føler meg på mange måter utnyttet, fordi jeg i høst ville avslutte mens han overtalte meg til at han ville ha meg han ville ha oss... Og når jeg endelig gav inn, og stelte tundt han i des(han hadde eksamene) så slår han opp, ut av det blå, to dager før min eksamensuke starter...

Takk for varmende ord! Det er godt å vite at "noen" der ute tenker at jeg er en kjekk of flott jente... 

Yvona:

Tusen takk for mange gode svar. Nå må jeg lene meg på venner, for familie er hjemme i Norge, og jeg bor i Skottland... Jeg er så heldig at når jeg ringte, så kom hun på pletten, styrte og stelte.

Jeg måtte hjemom idag for at O kunne hente tingene sine. Jeg kunne se at han hadde det vondt også, men jeg kjenner meg bare tom. jeg føler meg på mange måter utnyttet, fordi jeg i høst ville avslutte mens han overtalte meg til at han ville ha meg han ville ha oss... Og når jeg endelig gav inn, og stelte tundt han i des(han hadde eksamene) så slår han opp, ut av det blå, to dager før min eksamensuke starter...

Takk for varmende ord! Det er godt å vite at "noen" der ute tenker at jeg er en kjekk of flott jente... 

=Selvopptatt.....glem han!!! Der finnes bedre! Garantert! (Selv om det ikke føles slik nå).

Pelskåpa:

 

Yvona:

 

Tusen takk for mange gode svar. Nå må jeg lene meg på venner, for familie er hjemme i Norge, og jeg bor i Skottland... Jeg er så heldig at når jeg ringte, så kom hun på pletten, styrte og stelte.

Jeg måtte hjemom idag for at O kunne hente tingene sine. Jeg kunne se at han hadde det vondt også, men jeg kjenner meg bare tom. jeg føler meg på mange måter utnyttet, fordi jeg i høst ville avslutte mens han overtalte meg til at han ville ha meg han ville ha oss... Og når jeg endelig gav inn, og stelte tundt han i des(han hadde eksamene) så slår han opp, ut av det blå, to dager før min eksamensuke starter...

Takk for varmende ord! Det er godt å vite at "noen" der ute tenker at jeg er en kjekk of flott jente... 

 

 

=Selvopptatt.....glem han!!! Der finnes bedre! Garantert! (Selv om det ikke føles slik nå).

Åh, pelskåpa, du er ikke den eneste som mener det :) men jeg visste hva jeg gikk til når jeg ble sammen med han. Han mangler empati og selvinnsikt mtp hva hans handlinger påfører andre. Likevel så var dette et stort slag, da jeg trodde at han endelig hadde bestemt seg(for oss, siden han flyttet inn etter 7 mnd fra hverandre)... 

Og du har rett, det finnet bedre, og når jeg har stablet bitene av meg sammen og om den stunden kommer, så vil en kjekk akr komme min vei :)

Og som liker schâfere ;)

Signerer Ralfdog - flott innlegg :)
Ville egentlig bare gi deg en stor internett-klem og love deg at det kommer lysere dager.

Vær flink til å søke støtte hos venner, prøve å komme deg ut og ikke sitte inne å sture. Lettere sagt enn gjort i en slik situasjon, faktisk, men det hjelper mye!
Jeg tror nok også at det lille valpetrollet ditt vil være til god hjelp i denne tunge tiden. :)


red; Og skulle du finne på å ta turen over til England er du velkommen til å hilse på oss! :D

Mange har sagt alt det fornuftige, så jeg sender bare en klem :)

Det er så kjekt og vite at andre bryr seg, både irl og her innpå forum. 
Jeg kjenner at ja, jeg vil nok stable meg på bena igjen. Jeg er da ikke den første som må overleve en kjærlighetssorg.
Det er dog bittert at eksamene blir utsatt til august..

valpefjes: Det er kjekt å vite! Man må holde kontakt med hundefolket i utlandet også :) 

Sa opp jobb, solgte leilighet og flyttet 25 mil unna ut på landet. Hvor jeg skal leve resten av mitt liv i enslighet, håper jeg (11 års forhold, ferdig med sånt nå). 

Skal du droppe eksamenene pga dette da? Det går ikke litt faen i deg som sier at det får han jaggu ikke ødelegge i hvertfall? 

Fuglemat:

Sa opp jobb, solgte leilighet og flyttet 25 mil unna ut på landet. Hvor jeg skal leve resten av mitt liv i enslighet, håper jeg (11 års forhold, ferdig med sånt nå). 

Skal du droppe eksamenene pga dette da? Det går ikke litt faen i deg som sier at det får han jaggu ikke ødelegge i hvertfall? 

Nei ikke egentlig. Dette er ikke et brudd med noe sinne i seg. Og istedet for å tenke det, så tenker jeg at jeg innser at jeg er "slått". Og utsetter de til august. systemene her i skottland er litt annerledes enn i norge :)

Huff 11 år.... Jeg har bare delt 1/8 dels av livet mitt med O, men det var alle de første voksenårene :)
Men å vite at du klarte deg gir meg også håp! Og dropper bare to, de to andre skal jeg nok klare :) er bare beskymret for bambi, som har fått en merkelig matmor som gråter når hun kutter gulrøtter, ser film, lese etc... Vurderte å gi han til noen andre, men er såpass oppegående at jeg vet jeg er flink "mamma"... håper jeg :) 

Tips: ikke ta noen drastiske avgjørelser om noe som helst på noen uker i hvertfall. Og det kan muligens være praktisk å rebounde littegranne om du faktisk har planer om å ikke gå og sørge og lengte i evigheter. Flytte fokuset. Dette krever dog at du finner en heltstøpt og bra rebound-mann (eller to) som du kan bli småforelsket i, ellers er vi over i skam-og-anger-fasen som VentNåLitt beskrev over her. På veldig kort sikt er sikkert hunden, moderate mengder rødvin og dårlige filmer på tv (ikke kjærlighetsdrama, gjerne action eller horror) din venn. 

Kjærlighetsorg er vondt. I tillegg gjør det mye med selvbildet, "hva er det med meg" type tanker.

Synes du skal bruke tiden du har til å bygge deg selv opp, se dine egne verdier og sette pris på disse. Lag gjerne en liste over dine gode egenskaper sånn at du blir minnet på at du er bra og at du fortjener å bli elsket.  I steden for å føle tap, snu litt på det og tenk at det var han som tapte.

Ønsker deg masse lykke til i bearbeidelsen av bruddet. Du er bra og en dag dukker det opp et menneske som ser deg som det fine mennesket du er.

Jeg har desverre ingen gode råd i denne situasjonen, da jeg ser ut til å bli det ejg vil kalle evig singel......Har enda ikje vært i noe forhold og ser ingen ende på den situasjonen.

Ville bare legge igjen en liten tanke og en klem. Etter en stund lander du nok på begge beina:)

Brudd er alltid vondt, uansett. Heldigvis kommer man seg videre og får det bra igjen, selv om det ikke føles sånn nå :)

Mitt første brudd var med en jeg hadde vært sammen med i 5,5år, hvor vi var samboer siste halvannet året. Det var et trist, men nødvendig brudd og skjedde i all vennskapelighet :) Jeg flyttet til et nytt sted, begynte på ny skole, fikk nye venner, møtte nye gutter og etter kort tid var jeg bare glad for å kunne nyte det å være ung og fri (les: singel).

Mitt siste brudd var veldig stygt, og alt annet enn vennlig. Var så sint, lei og forbannet som overhodet mulig, og var sikker på at det ikke var mulig å finne noe ordentlig mannfolk. Jeg bestemte meg ihvertfall for å holde meg langt unna forhold, og bare bruke tiden på å komme over det verste ved hjelp av venner og festing.

Bare et par uker etter bruddet, etter råd fra venner, fant jeg ut at jeg skulle prøve å date litt. Kanskje finne en ålreit rebound-fyr. Bare dager etter at jeg "åpnet" for muligheten til å date møtte jeg en fyr som virket interessant. To uker etter vi ble kjent var vi på første date, og han viste seg etterhvert å være drømmefyren. Hadde aldri trodd det var mulig å finne en så bra mann.

Nå har vi akkurat feiret 2års-jubileum som kjærester, vært samboere i over halvannet år, kjøpt hus sammen og jeg er fremdeles like forelsket <3

Du er fortsatt ung, og drømmemannen dukker opp når du minst venter det! I mellomtiden får du nyte livet, ha det gøy med venner og kose deg med hunden :)