Hei!

Jeg har blitt så bekymret i det siste. Og litt frustrert og!

Har hatt valpen i ca 3,5 uker, snart 4 uker. Vi har jobbet mye med ham og sett en fremgang. Han er grei og snill og sosial her hjemme, men han er reservert ovenfor fremmede mennesker.

Det tar rundt 1 time eller mer før han stoler litt på folk. (F.eks hvis vi er i et selskap, og det er 3-4 nye mennesker der, tar det 1 time elns før han kanskje tør å leke med dem osv og ikke bare gå en liten omvei. Ikke livredd, men reservert).

Man hører det er så uvaaaanlig (i hvertfall for rasen!) og at det kan bli et stort problem etterhvert osv. Vi har virkelig gjort det beste vi kan, hatt ham med hit og dit, fått folk til å gi godbiter, gitt godbiter selv, ikke løftet, vært her og der jevnlig. Men jeg bekymrer meg og ser liksom for meg at han alltid kommer til å holde seg unna mennesker.

Og det er så flaut når noen snille mennesker vil hilse på ham, og så bare går han vekk og er redd. Han har ikke hatt noen vonde opplevelser med fremmede så lenge han har bodd her, og jeg synes det er merkelig at en rase som i utgangspunktet skal være så sosiale osv kan bli det stikk motsatte plutselig!

Jeg ville ha en hund som var sosial, som var trygg, en av grunnene til at jeg valgte rasen, men jeg blir bekymret og ser liksom for meg at han etterhvert blir så redd at han biter noen osv! Jeg har vokst opp med en veldig sosial hund, og synes det var koselig at han hilste på mennesker og likte mennesker, var liksom veldig gøy å gå tur med ham.

Han er 14 uker gammel, og man leser at den verste "pregingsperioden" er over, hvor mye kan man prege ham etter denne perioden? Er alt bestemt nå, han er akkurat så reservert resten av livet?

Han tør såvidt å hilse litt på folk (snuse på hånda og slikke) når han møter folk i innkjørselen, men ellers tør han ikke. Han er veldig nysgjerrig på folk han ser, går mot dem og følger etter dem osv, men vil ikke ha nærkontakt.

Andre hunder er greit, de vil han stort sett hilse på og evt. leke med, men mennesker...nei. Skjønner ikke hvorfor de er så skumle?? (PS: Han går ikke omveier når han ser mennesker ute osv, går mot dem, men vil bare ikke hilse på hånda).

Vi fikk vår frøken når hun var 16 uker. Da var hun redd for alt! Spesielt menn.

Ved å la henne ta ting i hennes tempo er hun nå meget menneskekjær. Eneste menneskene hun nå reagerer på er folk som er redd hunder, eller oppfører seg truende.

Hvis noen skulle finne på å sette seg på huk, snakke til henne vennlig eller se på henne og smile så kommer hun busende;)

Så ikke vær redd for at alt håp er ute ved 3-4 månder. Sålenge dere ikke pusher folk på valpen, og kun gir den positive opplevelser av folk, så vil det nok gå bra=)

Takk for beroligende ord, RandiogLaika

Det hjalp faktisk litt. Vi tar ting helt klart i hans tempo (så godt vi kan).

Er med på valpekurs også, men det er det stort sett valpene han hilser på da.

Håper det skjer med min, som det skjedde med din, at mennesker = herlig etterhvert

Det er lett å bli litt hønemor;) Jeg blir det hele tiden, selv om Laika ikke er valp lenger i det hele tatt!

Hvis hun får velge mellom menneske og hund dog, så blir det nok mest hund som vinner;) Mennesker er stas liksom, men hunder er jo helt fantastisk! :D Med mindre det er Belgerine da! Jeg tror Laika er blitt litt forelska der (vi har gått på kurs hos henne).

Jeg kan ikke se for meg noen grunn til at hun ikke skal "warm up" til mennesker, sålenge det kun skjer positive ting rundt de. =) 
Her er det sånn nå at man kan tilogmed tråkke Laika på foten (ved uhell såklart) og hun er like glad for å se deg. Enser liksom ikke at foten kom i klem. 

Håper du har rett, at det gjelder min valp også :)

Burde jo bare gå en vei hvis det skjer noe positivt hver gang han er rundt fremmede mennesker. Håper og han blir tøffere etterhvert som han blir litt eldre.

Han har f. eks ingen problemer med å gjøre nr.1 eller nr.2 der det lukter andre hunder (i byen, langs veier osv), så sånn sett er han trygg, han er bare reservert.

Nå har jeg jo en rase som skal være reservert. Men denne frøkna var litt i overkant, sånn som din høres det ut som, pluss litt mer. Viste ingen tegn til å ville utforske, ville bare unna folk, og ingen ukjente fikk ta på henne. Men det løsnet rundt 4-4,5 mnd. alder. Tok det i hennes tempo, og aldri noe hilsepress, samt at jeg ga henne ekstra gode godbiter da fremmede var tilstede. Nå som hun er 8mnd, er hun sånn som hun "skal" være!=) men ja, man blir jo litt bekymret, hehe:)

Du har fått mange gode svar allerede, men hiver meg på alikevel.

Hunden din er jo ikke så gammel så det er bare å bruke mye tid på sosialisering, men ikke tving valpen til å hilse på andre mennesker. Gi valpen tid til å få gode opplevelser med mennesker. Du kan jo la fremmende mennesker gi hunden godbit viss h*n tør å gå bort til de. Ellers kan du jo prøve å be fremmende om å overse valpen for å gjøre det mindre skummelt.

Hva menes med å ta det i valpens eget tempo da?

Gjenkjenner dette. Yngste min kjøpte jeg da hun var 3 mnd gammel. Hun var skeptisk på barn og voksne helt til 7 mnd alder. Best å være 2 mnd ved kjøp, tror jeg. Tok det da veldig forsiktig, voksne satte seg ned så ho fikk gå til de på eget intiativ, eller de måtte stå i ro så ho fikk snust på de om ho ville. De barna som hadde noe spiselig i handa ble ho veldig trygg på etterhvert, godteri vet dere. Men passa veldig godt på at ingen var brå mot henne og det forstår de fleste unger. De som ikke hører behøver ikke klappe.. Ihvertfall er ho ganske trygg nå, sikkert for at ho bestemte tempoet selv. Her er masse barn som plutselig kommer med hyl og skrik og full fart og det er nå en naturling opplevelse for henne. Hun er 8 mnd nå.

Min mor hadde en valp som var redd folk. Knurret og trakk seg LANGT utenfor rekkevidde hver gang det kom folk på besøk, og gikk langt utenom hvis hun traff folk utendørs.

Men hunder elsket hun - så min mor tok henne ukentlig med til hundeklubben, der hun fikk løpe løs og leke med de andre hundene, og resultatet var at siden hun hadde det så fantastisk gøy der, så var ALLE menneskene på hundeklubben tydeligvis også snille og greie.

Poenget mitt er at det i dette tilfellet virket med assosiasjon - når valpen hadde det supergøy med andre hunder, så syntes hun etterhvert også at alle menneskene som befant seg på samme plass var snille. Det kan komme vilt fremmede, men så lenge de er DER, så er de snille. Samtidig traff hun jo en del av de folkene utenom hundeklubben også, og siden valpen kjente dem igjen og assosierte dem med positive hendelser, så gikk det gradvis opp for henne at mennesker kunne jo være snille og greie andre steder også.

Da bikkja tippa ett år, var stort sett knurringa og redselen glemt, og nå oppfører hun seg som en høyst normal hund.

(Dette naturligvis samtidig med at hun ble oversett når hun knurret, og aldri ble presset eller lokket til å hilse på folk, men fikk holde seg så langt borte som hun følte behov for.)

Takk for alle tips :)

Han knurrer ikke på folk heldigvis. Løper heller ikke unna, men bare går rolig vekk eller bare står og ser på dem. Han får gå bort hvis han vil.

Tror det går seg til jeg. Og i verste fall blir han en hund som ikke vil hilse på andre mennesker.. hva så.. :)

Når du har en hund som er reservert så er det kjempeviktig at du ikke presser den til noe, og at hunden får ta dette i sitt eget tempo. Går hunden bort for å snuse på mennesker, så gi menneskene beskjed om og IKKE bøye seg for å ta etter hunden. DA blir det bare værre!

La hunden selv finne ut at mennesker ikke er farlige, og oppdra menneskene til ikke å være truende ( altså bøye seg over en liten hund som utforsker verden/mennesker)

Dobbel post!
Les innlegget under..

Har sagt det flere ganger ja, men noen ganger kommer folk bare busende på en måte og gjør ting før man rekker å tenke. Folk jeg kjenner har også en tendens til å ikke respektere/ikke tro på det jeg sier dessverre.

Men han har blitt trygg på de som har gjort det heldigvis, men når det kommer til helt fremmede, skal jeg si ifra om det. Bare jeg ikke møter på noen "bedrevitere" eller noe annet ekkelt :p

Dette blir litt off topic og ikke egentlig rettet til TS, men tråden minte meg på noe jeg har irritert meg litt over en stund.

Jeg tror det er viktig å ha et klart skille mellom en hund som er reservert, og en som er redd. For det er to vidt forskjellige måter å behandle disse på.

Chow Chow skal som rase være reservert. Det vil si at de har liten interesse for fremmede mennesker, de løper ikke logrende i møte med fremmede og søker kontakt. Men om mennesker aktivt oppsøker hunden, så blir ikke hunden REDD - den er bare uinteressert.

En Chow Chow som er redd fremmede er ikke rasetypisk. Og det føler jeg blir en liten hvilepute for en del oppdrettere "Neida, det er ikke så farlig at avlstispa mi er usikker på folk og blir redd hvis hun blir tatt etter, hun er bare reservert...og det står jo i rasestandarden." Men reservert og redd er da vitterlig to helt forskjellige ting.

Zapp:

Hva menes med å ta det i valpens eget tempo da?

Maturin:

Dette blir litt off topic og ikke egentlig rettet til TS, men tråden minte meg på noe jeg har irritert meg litt over en stund.

Jeg tror det er viktig å ha et klart skille mellom en hund som er reservert, og en som er redd. For det er to vidt forskjellige måter å behandle disse på.

Chow Chow skal som rase være reservert. Det vil si at de har liten interesse for fremmede mennesker, de løper ikke logrende i møte med fremmede og søker kontakt. Men om mennesker aktivt oppsøker hunden, så blir ikke hunden REDD - den er bare uinteressert.

En Chow Chow som er redd fremmede er ikke rasetypisk. Og det føler jeg blir en liten hvilepute for en del oppdrettere "Neida, det er ikke så farlig at avlstispa mi er usikker på folk og blir redd hvis hun blir tatt etter, hun er bare reservert...og det står jo i rasestandarden." Men reservert og redd er da vitterlig to helt forskjellige ting.

Bra du skriver om det egentlig, tror noen kan misforstå noen ganger.

Hva er symptomene på redsel?

Jeg har lest at valper ikke kan være redde, for de har ikke utviklet "fryktrespons" eller noe, stemmer det?

Min er sånn at hvis noen f. eks setter seg ned på gulvet og snakker til ham for å lokke ham bort, går han enten halvveis bort, ikke bort i det hele tatt eller så begynner han å hoppe rundt og avlede med lek (demping?) :P Han løper ikke og gjemmer seg når han ser folk, vil bort, bare ikke HELT bort.

Jerko:

 

Zapp:

 

Hva menes med å ta det i valpens eget tempo da?

 

Av og til kan kanskje det å gjøre det beste en kan, bli for mye. For å sette det litt på spissen at en skal sosialisere for en hver pris. Slik kan en ubevist sette hunden i settinger den ikke helt har forutsetning for å mestre og sosialiseringa blir på mange måter satt noen steg tilbake. Det var bare noen tanker, jeg har sett slike tilfeller av og til. Hva angår TS sin utfordring vet jeg ikke hva det bunner i, men tror kanskje det hjelper å senke skuldrene en smule:) 

 

Det kan være vanskelig å vite hvor mye valpen takler.

Bare for å få oppklart det i tilfelle noen lurer: Vi er hjemme mye. Noen dager er vi bare hjemme. Andre dager må vi gjøre ting, og har med ham. Vi er på valpekurs og sosialiserer der 2 ganger i uken.

Er ikke ute hver dag med ham :p Han trenger noen hviledager tror jeg.

Ja, det var noe sånnt jeg tenkte på:)

Å ta ting i valpens eget tempo er blitt en slags FRASE som jeg ikke tror alle forstår betydningen av. Fordi det er DEN valpens tempo. Ikke valper generellt sitt tempo.

Overdreven sosialisering slåt helt feil ut. Og er vel det dummeste man kan gjøre med en usikker eller litt engstelig hund.

Og hva enkelte legger i sosialisering er også skremmende:)

Jeg har flere oppdretterbekjente med lang ærfaring som totalt missforstår det konseptet. Og tror at desto "større" forstyrrelse, desto bedre sos.miljø:)

Så finner de et sted med 1000 hunder på et brett, eller tilsvarende menneskemengder. Så oppsøker de det. Og plasserer valpen midt i mølja og tilbringer DAGEN liksom. Hellig overbevist om at det er sosialisering på sitt "beste"......

Mi var ordentlig oversosial helt fra hun var lita, måtte heller fokusere på å venne henne til å IKKE hilse på alt av folk som gikk forbi :P

Og hvorfor er det flaut at hunden ikke vil hilse? Mange mennesker som ikke vil hilse på alle, så hvorfor skal ikke hundene også være slik? Syns det er for dumt at folk forventer at de SKAL få hilse på bikkjer de møter på gata selv om eieren/hunden ikke vil -.-

Saerwen:

Mi var ordentlig oversosial helt fra hun var lita, måtte heller fokusere på å venne henne til å IKKE hilse på alt av folk som gikk forbi :P

Og hvorfor er det flaut at hunden ikke vil hilse? Mange mennesker som ikke vil hilse på alle, så hvorfor skal ikke hundene også være slik? Syns det er for dumt at folk forventer at de SKAL få hilse på bikkjer de møter på gata selv om eieren/hunden ikke vil -.-

Er enig i det.. Men virker som noen blir direkte sure når valpen ikke vil hilse.

Blir kanskje fornærmet, hehe? Tror at valpen ikke liker dem?

Jeg sier alltid at de kan prøve, men at det kan hende han ikke vil hilse.

Flåtten:

 

 

Hva er symptomene på redsel?

Jeg har lest at valper ikke kan være redde, for de har ikke utviklet "fryktrespons" eller noe, stemmer det?

Min er sånn at hvis noen f. eks setter seg ned på gulvet og snakker til ham for å lokke ham bort, går han enten halvveis bort, ikke bort i det hele tatt eller så begynner han å hoppe rundt og avlede med lek (demping?) :P Han løper ikke og gjemmer seg når han ser folk, vil bort, bare ikke HELT bort.

Tja. Jeg håper kanskje Zapp eller andre som er flinke på det kan svare på dette?

På valpen mamma hadde var det ingen tvil, halen falt ned, hun skvatt unna hvis folk beveget seg mot henne, var generelt stiv og lav i kroppen og viet all sin oppmerksomhet til å følge med på hvor disse skumle menneskene var slik at hun kunne rømme hvis de gjorde noe som kunne oppfattes som truende/rart.

På din vet jeg ikke - men hvis det virker som han vil bort, men ikke tør, og at han vier menneskene mye oppmerksomhet uten å søke kontakt - så ville jeg sagt han er usikker/redd.

Alskens reserverte Chow Chower som jeg er vokst opp med, kunne ligge midt på gulvet i en haug med besøkende, og fremmede kunne skreve rett over dem og stå i en sirkel rundt dem og sjabbe. Hundene brydde seg ikke, bare snorket videre. Men hvis noen derimot satte seg ned og prøvde å få hunden med på lek eller på andre måter krevde en reaksjon av dem - så reiste bikkja seg og gikk en annen plass for å få fred.

Er hunden usikker så er det vel bare å få fremmede til ikke å gi den oppmerksomhet. Ikke lokke eller lage noe oppstyr. Så finner den selv ut til slutt at folk ikke er farlige.

Er hunden bare reservert, og man av en eller annen grunn har lyst på en mer sosial hund, så kan man vel utstyre folk med godbiter og lære bikkja at det er gøy å ta kontakt med fremmede og utføre triks for å få belønning.

Det er vel egentlig flere forskjellige typer redsel og usikkerhet.

Så det er et stort tema.

Men usikkerhet kan deles i to typer. Iboende, eller situasjonsutløst. Spøkelsesalder er et typisk eksempek på at selv stødige valper med god peyke kan komme i en fase med sterkere usikkerhet enn før. Og senere.

Robuste raser skal ikke ha samme grad av forsiktighet (les usikkerhet) som de mer pinglete rasene ofte har. Uten at det er feil.

Men i tilegg til typeforskjeller er det miljøforskjeller. Låvevalper som har opplevd alt for lite sosialiserinf før levering  utviser nok stor forsiktighet i starten. Og kan være usikre og lettskremte:) Uten at de ER det som hundetype. De har bare startet på feil plattform.

Redsel, frykt og angst er ikke engang SYNLIG på alle. Som typisk reddser vi halen mellom beina og lav krypende gange. Men der er raseforskjellene så store at både Mynder og Settere kan ha halen mellom beina ved svak frykt. Og andre kryper av andre grunner:)

Så en valp med sterk medfødt angst kan se HØYST normal ut. Det gjorde min. I ettertid kan jeg se på bilder av henne at hun er uten ansiktsutrykk. Og på enkelte bilder ser man mer av det hvite i øyet enn normalt.

Men hun viste ikke frykten sin før den begynte forsvinne i 1,5 års alderen:) så vi TRODDE bbare hun var litt reservert. Og litt forsiktig / usikker. Og så var sannheten den at hun hadde så sterk angst at hun meldte seg ut av alle vanskelig situasjoner.

Dette KUNNE vært avdekket med pulsmåling. Men jeg skjønte ikke det var kritisk før det ble det.

Jerko:

Zapp:

Hva menes med å ta det i valpens eget tempo da?

Av og til kan kanskje det å gjøre det beste en kan, bli for mye. For å sette det litt på spissen at en skal sosialisere for en hver pris. Slik kan en ubevist sette hunden i settinger den ikke helt har forutsetning for å mestre og sosialiseringa blir på mange måter satt noen steg tilbake. Det var bare noen tanker, jeg har sett slike tilfeller av og til. Hva angår TS sin utfordring vet jeg ikke hva det bunner i, men tror kanskje det hjelper å senke skuldrene en smule:) 

Du er inne på noe helt vesentlig her. 

Les hva Geir Thunes v/ Moribus Hundesenter sier:  "Hunden er et følelsesmessig individ som lar seg påvirke av alt som skjer rundt den.  Og det er sjelden den får anledning til å vise hvem den er.  Det foregår også en overdreven sosialisering og trening av hunder.  Hvis hunden er trygg på deg som eier, går den hvor som helst og gjør hva som helst sammen med deg.  Man skal bruke tid på å være sammen med hunden sin, gå tur i skogen.  Å gå tur rundt et vann i en park, med alt det innebærer av stress, mas og påtrykk, er ikke godt for hunden."

Godt sagt synes jeg.

Veldig interessant tråd, Flåtten, da jeg ser likheter hos din som i puffen min... Hun virket nyskjerrig og av og til modig, men ville ikke gå helt bort. Som regel. Nå hilser hun og er glad for å se voksne mennesker, spesielt mennesker som er av samme kjønn og på ca samme alder som meg. Unger er hun usikre på, spesielt bråkete unger. Og mennesker som kan være litt unormal og i ustabil psykisk balanse skyr hun og kan reagere på ved knurring/bjeffing. Hun har også vært veldig redd fremmede hunder, men der har hun forandret seg drastisk i positiv retning.

Og jeg skjønner at det er flaut... Spesielt når man har en søt liten hund som alle vil hilse på, så ser man at hunden ikke vil hilse i det hele tatt på vedkommende. Jeg sier bare rett ut at bikkja er pysete og at de bare skal overse henne. Det er ikke alltid beskjeden går inn og folk kan finne på å fortsatt presse henne eller smålig søke kontakt "i skjul" mens jeg står der og ser hva som foregår. Jeg forstår meg ikke helt på sånne folk.

Jeg er spent på hvordan hun blir som voksen. Jeg tror ikke det blir noe problem, hun er fantastisk på alle andre områder :) Veldig miljøsterk (hun fungere nesten bedre i fulle byer enn på øde landet når jeg tenker meg om) og hun ser ut til å avreagere raskere og raskere.

Så det kommer seg nok, selv om du kanskje må trene litt.

Kan noen svare meg på om dette er en "småhund-faktor"?