Slik at de får selskap med hverandre? Nå er hunden min svært lite alene hjemme da, men de gangene hun er det, er hun så å si hysterisk når jeg kommer tilbake. Da har hun tisset å bæsjet inne, og er ellevill lenge. Hun er hjemme alene kanskje 2 timer tilsammen på en uke. Føler også at jeg ikke kan dra med venne på kaffe o.l på grunn av det. Blir gansjke låst. Har så vondt av henne.

Hun liker IKKE å være innestengt i bur eller på et rom. Ser at hun er roligere når hun får gå fritt rundt i stua og kjøkkenet. Har også forsøkt med radio..

Så, en "kompis" til henne, hadde det hjulpet tror dere? Noen med erfaring?

Hun er forresten 9 mnd gammel.

Tusen takk for svar :)

Hvor mye alene-hjemme-trening har du prøvd? Du burde forsøke en gradvis tilvenning til å være alene hjemme... Først veldig kort (minutter) og så gå inn igjen når hunden er rolig, ikke når den hyler osv. Men høres ut som din hund har litt panikk siden den gjør fra seg inne, ødelegger den ting også? Jeg ville uansett forsøkt gradvis trening på å klare seg alene, for så å se an andre løsninger. 

Å skaffe en til hund bare pga dette kan gå galt også. Hvis hunden er skikkelig redd, kan dette rett og slett bare smitte dårlig over på den andre hunden. I alle fall hvis du får en valp som er utrygg pga av alderen og som selv trenger denn typen trening. Det kunne jo vært en ide å ha hunden sammen med en rolig og tryggere hund.

Jeg ville nok heller jobbet mer på å være hjemme alene enn å skaffe en hund til. Hvis man skaffer hund nr to skal det være fordi man har lyst på en hund til, ikke først og fremst som selskap til den andre hunden. Det kan godt hende at hund nr to hermer etter hund nr 1 og du får dobbelt opp av det samme problemet.

Desensitiser hunden på ting du gjør før du går, og ikke gi hunden noe oppmerksomhet den siste halvtimen før du går. F eks ta på deg skoene, ta av deg skoene, gå og gjør noe kjedelig. Gjenta flere ganger om dagen uten at du går noe sted. Samme med å plukke opp nøklene, ta på deg jakke osv.

Du burde også oppmuntre uavhengig oppførsel, f eks lær henne at hun kan ligge på sengen sin og slappe av mens du er i et annet rom av huset.

Ikke klapp og kos med hunden til enhver tid. Klapp og kos burde deles ut som belønning for god oppførsel. Konstant klapping og prating med hunden gjør hunden avhengig av å ha kontakt med deg.

Når du kommer hjem igjen burde du ikke gi hunden noe oppmerksomhet den første halvtimen. At du kommer og går skal være veldig lite spennende. Hvis du gir hunden oppmerksomhet helt til du forlater huset, og gir henne oppmerksomhet så snart du kommer hjem, skaper dette en veldig stor kontrast mellom når du er hjemme og når du er borte. Ved å overse hunden når du kommer og går minsker kontrasten, siden hun ikke får oppmerksomhet likevel.

Takk for innspilll :)

Går for så vidt greit med 5-10 min mens jeg kjører ungene i barnehagen. Da er hun forsåvidt rolig når jeg kommer hjem, men har tisset inne.Har lur kikket på henne gjennom vinduet noen ganger, og hun går da frem og tilbake fremfor døren og venter. Er skikkelig urolig og stresset. Klynker og bjeffer en del. Synes så synd på henne. Hun ødelegger ingenting da.

Men er jo vannskelig å venne henne ordentlig til å være hjemme alene også da hun er såpass lite hjemme. Jeg jobber kun natt, så når jeg er på jobb, er resten av familien hjemme. Og når de er borte så er jo jeg hjemme.

Vi forsøkte burtrening da hun var 2-3 mnd gammel, men det fungerte ikke i det hele tatt. Hysterisk og bæsjet og tisset inne i buret med en gang. Pep igjennom hele nettene. Forsøkte dette i 3 uker.. Men måtte bare gi opp da..

Ja, hun er tydeligvis redd, og hun har seperasjonsangst i fra meg. Ser det på henne når vi er hjemme også. HUn følger etter meg overalt, står utenfor døra og piper bare jeg er på do, hehe..

Så å kjøpe en voksen hund som er vandt med å være alene hjemme hadde kanskje vært en ide ja. .) Kansje høre litt med veterinæren også??

Jeg gjør forresten som du over her sier, å ikke gi henne oppmerksomhet før jeg skal gå ut og når jeg kommer hjem igjen. Har lest mye om slike triks, men får ingen til å funke... :(

Kunne gjerne hatt en hund til, ønsker meg det, men ikke om det skal gjøre situasjonen her enda værre.. :(

Vel, jeg tenkte mer på å låne en voksen hund.. hvis du kjenner noen som har en trygg og rolig hund, som går godt sammen med din. 

Det er ikke sikkert at hunden din har separasjonsangst. Da er det ganske så ille. Men det er ikke vanskelig å trene på å være alene hjemme. Det er bare å forlate hunden i det daglige (ut med søpla, hente posten, snartur på butikken osv). Men først ville jeg ha stilt meg utenfor døre å lyttet til hvor lang tid det tar før romsteringen starter.

Det at hun gjør fra seg inne kan rett og slett ha noe med renslighet å gjøre også. Er ikke sikkert at hun helt har skjønt at det gjør man ikke inne.

En annen metode man kan forsøke er DAP. Det er et beroligende middel rom skal sprayes i som, eller settes i stikkontakter. Det sprer stoffer som hunden kan bli roligere av. Det fungerer ikke 100% sikkert, men kan være verdt et forsøk.

Separasjonsangst har ingen effekt av andre hunder. Det fungerer kun med mennesker.

Så det beste er antagelig å skaffeen "barnevakt" som du kan sette hunden hos, når du skal bort. Vanligvis fungerer alle mennesker. Også fremmede helt greit.

Ellers er bilen ofte nødløsning for hunder med sep.a. Der har de det oftest ikke. Og takler å være alene.

Takk igjen :)

DAT skal jeg forsøke ja:) Å så må jeg bli flinkere til å gå i fra henne i kortere perioder. Det bli jo slik at en kvier seg for det da..

Men er det slik mange sier at hunden ikke merker forskjell på 1 og 2 timer osv.

Har desverre ingen med voksne hunder i min opmgangskrets... :/

Ja, ser hun takler bedre å være i bilen faktisk. Men kan jo ikke sitter der alene så lenge heller da. Iallefall ikke når det er for kaldt eller varmt.. Kanskje lurt å venne henne gradvis til å være lengre i bilen da, når været tillater det? Slik at hun lærer seg å være alene, og kan videreføre det til hjemmet også.?

tror jeg hadde begynt med HELT basic trening hjemme, dvs lære henne å være igjen i et rom mens du går på et annet. og først når det fungerer og at du ser at hun klarer å slappe av selv om du beveger deg rundt i huset kan du begynne med hjemme alene trening.

Gi henne f.eks noe godt å kose seg med og mens hun tygger så går du rundt i rommet, ut døra, inn igjen flere ganger (ikke bli borte men kom tilbake straks). om hun ikke takler det så gå mot døra og til bake til hun ikke bryr seg om det før du trør over dørstokken.

Det er jo tydelig at hun ikke takler 5-10 min heller siden hun tisser inne. Så du må nok begynne med museskritt.

Og overhode ikke la henne være alene før du ser det fungerer. Hver gang du etterlater henne utrygg tar du bort all treningen du har lagt ned fram til da. Du vil føle at du er fanget men sånn er det å ha en hund og trøsten er at om du holder ut de mnd (ja det vil nok ta mnd) får du en trygg hund som KAN være alene hjemme.

Selv om du skaffe deg en hund som er vant til å være alene hjemme der den kommer fra kan den likevel bli smittet av at din frøken ikke er trygg i ditt hus (det vil jo være et fremmed hus for den nye hunden) og bli akkurat likedan som henne i løpet av kort tid, dessverre. Så en annen hund vil jeg sterkt fraråde.

Ja, dette har du nok helt rett i . Hørtes veldig logiskt ut.

Skal få tak i DAT og så smøre meg med tolmodighet og ta småe museskritt om gangen.

 Huff, stakkats lille tuppa mi og...

Men, må få dette til å gå. Både for hennes og min sin del.

Takk for hjelpen alle sammen :)

Mange hjemmeværende med hund slurver med hjemmealenetreningen fordi de tror ikke det er nødvendig siden de stort sett er hjemme.   Det er synd, fordi en før eller siden likevel må ut av huset uten hunden, og da kan en skape redsel hos hunden som ikke er vant med at eieren forlater den.

støtter innlegget til tillemor....! MUSESKRITT er stikkordet her.....!:)     (Og tro meg, jeg hadde en tibbe som hadde sterk separasjonsangst. Jeg kunne ikke bevege meg i sofaen uten at han hoppet opp og var bekymra for at jeg skulle forlate han! han bæsjet/tisset og spydde inne, krafset på dørkarmen for å grave seg ut for å lete etter meg, bjeffa,klynka og ulte, skalv, peste som et udyr og hadde "redde øyner" så store som tinntallerkner.... For ham var det nærmest dødsangst hver gang jeg gikk ut i gangen e.l.......:-( )

Jeg var til konsultasjon hos atferdspesialist, fikk treningsprogram fra henne og resept på medisiner (clomicalm) fra veterinær,samt D.A.P som vi puttet i stikkontaktene hjemme.. jeg også måtte ordne med dagmamma de dagene jeg var på jobb, for ikke å ødelegge treningen.....  Han var rundt 9-10 mnd da vi begynte dette treningsregimet, og når han var ca 18 mnd hadde vi fått han trygg nok til å være alene i en times tid.....!    Det var MYE jobb, og all min tid og mine ressurser gikk med til dette prosjektet.... det var mye "blod,svette og ikke minst tårer" for tibbetassen min skal jeg si.....

Når han nærmet seg 2 år klarte han å være alene i ca 2timer uten å "ta av", og vi bestemte oss for å prøve oss med en hund til, for å se om det kunne hjelpe ytterligere. Vi var nøye på valg av rase, og valgte en rase som generelt har en stødig psyke og som var mer selvstendig. 

Valpen kom i hus, og for å være ærlig var vi spente på om vi nå skulle få to hunder med separasjonsangst..... Men det fikk vi ikke!:)  Vi brukte mye tid på å trene den lille på å være alene (brukte treningsprogrammet vi fikk fra spesialisten), og de to fikk aldri være alene sammen før valpen var trygg på å være alene alene.....:)  til vår store glede tok det ikke lang tid å lære den nye valpen å være alene, og vi begynte så smått å ha de to sammen, noen minutter av gangen i begynnelsen, for så å øke på..... og det hele gikk strålende....!!! :-D

Så den nye valpen lærte faktisk den voksne at det ikke så så skummelt å være uten mennesker alikevel...!;)  Den voksne ble derimot ganske avhengig av at den yngste var tilstede når de skulle være alene, men med den yngstes selskap så gikk alt finfint!:)

De ble faktisk veldig avhengige av hverandre, og begge lærte hverandre "sine beste sider"!<3

Nå viste det seg derimot at tibben (i følge vett) hadde vært syk hele livet (uten at han/vi hadde oppdaget det!!:-O )  for vi måtte avlive han i en alder av 3,5 år pga medfødt nyresvikt.....:-(

Litt OT på slutten her, men det jeg vil fram til er at det KAN fungere å anskaffe en hund til, men ikke før den du har har blitt jobbet endel med i henhold til det å være alene......!!!  Jeg ville aldri kjøpt en ny valp hvis den jeg hadde var slik som du beskriver ovenfor..... så tror du må belage deg på endel jobb og trening først, OGSÅ kan du evnt skaffe deg en selskapskamerat når den første hunden har "skjønt tegninga" litt mer...!:-D   Den er jo bare 9 mnd, så det tror jeg skal gå fint, hvis du bare gjør et skikkelig grunnarbeid, og ikke går for fort fram...!:-)

Kan sikkert rote fram det treningsopplegget og sende deg hvis det skulle være av interesse... hvis jeg finner det igjen i flyttelasset...!:-P

Masse lykke til med teningen!!:-)

T@nj@:

Mange hjemmeværende med hund slurver med hjemmealenetreningen fordi de tror ikke det er nødvendig siden de stort sett er hjemme.   Det er synd, fordi en før eller siden likevel må ut av huset uten hunden, og da kan en skape redsel hos hunden som ikke er vant med at eieren forlater den.

 

 

helt sant... det fant jeg ut etter jeg fikk mops tispa i hus. da var jeg arbeidsledig og tenkte ikke over slikt. så begynte jeg å jobbe en del i bolig. hunden ble totalt anderledes. bråkete osv. jeg ble sliten å lei å skjøne ikke noe... vurderte nesten å kvitte meg med hunden... men så ble jeg mer hjemme igjen og hunden gikk tilbake som den var før..  den savnet meg nok bare og hadde sperasjonsangst.

Cathrine_29:

Takk igjen :)

DAT skal jeg forsøke ja:) Å så må jeg bli flinkere til å gå i fra henne i kortere perioder. Det bli jo slik at en kvier seg for det da..

Men er det slik mange sier at hunden ikke merker forskjell på 1 og 2 timer osv.

Har desverre ingen med voksne hunder i min opmgangskrets... :/

 

 

 

Jeg har hørt det samme, men er ikke enig. F eks er det bevist at en hund vil være mer opprømt når eieren kommer hjem etter 8 timer enn etter en halvtime.

I tillegg har jeg hørt mange historier om hunder med SA som tåler å være hjemme alene en halvtime, men etter en time begynner de å rive i stykker ting.

De har nok ikke samme konsept av tid som det vi har, men de har ikke null konsept slik myten sier. De vet hvilken tid på dagen det er ( f eks vet de når det er tid for å gå tur og når de skal ha middag) og de klarer å skille mellom å være hjemme alene i 10 minutter vs 8 timer.

klart NOE formening om tid. Selvom de ikke kan klokka.

Men det er ikke bare tiden som avgjør hva som utløser sepa.

Det gjør også hundens stressnivå. Der og da.

Sep.a er et tegn på dårlige nærver.

Og selvom man trener seg forsiktig opp på tid og "vet" x-antall timer fungerer. Så kan det komme tilbakeslag på mindre tid enn det.

Jeg har opplevd å måtte starte nesten på nytt etter flytting og nytt samboerskap. Og jeg har opplevd å ta en dag på mertid som tilsynelatende gikk fint. For så å oppleve at etter det fungerer ikke den gamle tiden. Det skjedde ingenting den dagen jeg overdrev. Reaksjonen kom på neste normaltidsfravær. Så det er ikke helt stabilt dette her:)

Kjempeflott med så mange tilbakemeldinger. Tusen, tusen takk :)

Dere har vært til stor hjelp for meg!

Ha en mega flott dag alle sammen :)

glemte å nevne at det kan være en ide å ta en FULL helsesjekk på hunden, for å utelukke sykdom.... Personlig tror jeg det hovedsaklig var sykdommen til tibben min som gjorde at han var som han var....(Jeg hadde også helsesjekk på min, og han var årlig til sjekker, men de var ikke særlig gode, veterinæren såg bare på tennene, sjekket stenene, og kjente at pelsen var myk og fin.... :-O ) Så med full helsesjekk mener jeg fks blodprøver, urinprøve, lytte på hjertet, røntging osv...

for det KAN hende hunden har det vondt eller er syk, og da er det kanskje ikke så rart at den ikke vil være ensom.... men mest sannsynlig er det nok bare fordi den ikke har fått tilstrekkelig/tilpasset trening på å være alene.....!!;)

Lykke til, igjen!:-)

Jeg stikker bare innom for å minne på at hunder ikke liker for store rom når de er alene :-)

Hvordan vet du det da?

stikk motsatt med min sep.a. hund. Sist jeg lukket en dør gikk det galt. Så har hun tilgang på hele huset går det VELDIG mye bedre.

Turbothea:

Jeg stikker bare innom for å minne på at hunder ikke liker for store rom når de er alene :-)

Mine har hele huset. Tror ikke de hadde hatt noe problem med å bli stengt inne i stua e.l med mat og vann, men ser ikke helt vitsen?

Zapp:

stikk motsatt med min sep.a. hund. Sist jeg lukket en dør gikk det galt. Så har hun tilgang på hele huset går det VELDIG mye bedre.

sånn var det med min og. Han freaka helt ut hvis vi prøvde å begrense plassen hans/stenge han inne på et rom. (Hadde også fått tips om å ha han inne på et lite rom for da skulle de visst nok føle seg tryggere...) Det gjorde IKKE min....tvert imot, så eskalerte problemene hvis vi stengte han inne..... tror det med å begrense plassen gjelder mer hvis du har en hund som stresser seg opp og skal vokte voldsomt når den er alene, da funker det kanskje med mindre rom slik at han ikke har så mye å vokte, men tror det virker mot sin hensikt på hunder med sep.angst, hvertfall utifra mine erfaringer....:)