Pelskåpa:

 

HER er for øvrig bilde av min FAVORITT irsk setter...;) (halvbror til min tispe)

Se DEN var fin! :)

Baskerville:

 

Hundepuz:

 

 

Tolkning er noe drit, tror en del dommere har fått for seg at det meste kan "tolkes". Tispa fikk i høst grønn sløyfe p.g.a tannstillingsfeil, noe hun ikke har. Hun har i en annen kritikk fått korrekt bitt, rød sløyfe + ck. Må si jeg skjønner mindre og mindre hva utstilling er godt for..

 

 

Hehe, knotten fikk i sommer kritikk for tettsittende ører. Som første gang (og han er stilt en del). Dommere er jo bare mennesker, så en enkelt kritikk i ny og ne som inneholder "rare tilbakemeldinger, for å kalle det det, tar jeg ikke så tungt. "Noen liker mora, andre liker dattera" osv. Det jeg syns er mer sjokkerende er når dommere ikke reagerer på hunder som utagerer mot de andre hundene i ringen.

Avl kun basert på gode premieringer fra utstillinger er jo uansett vanvidd.

Det er nå så. Men når en dommer på en utstilling hvor det deles ut stort cert ikke vet hvordan et korrekt bitt ser ut på rasen, da er det noe feil som gjør at ihvertfall jeg mister interessen og troen på at dette har noe for seg (jeg mistenker egentlig dommeren for å skylde på tannstillingsfeil fordi hu ikke kunne trekke mer for lite pels (min er etter russiske linjer som ofte har mindre pels enn mange av de europeiske linjene), men det er nå min teori).

Hundepuz:

 Det er nå så. Men når en dommer på en utstilling hvor det deles ut stort cert ikke vet hvordan et korrekt bitt ser ut på rasen, da er det noe feil som gjør at ihvertfall jeg mister interessen og troen på at dette har noe for seg (jeg mistenker egentlig dommeren for å skylde på tannstillingsfeil fordi hu ikke kunne trekke mer for lite pels (min er etter russiske linjer som ofte har mindre pels enn mange av de europeiske linjene), men det er nå min teori).

Og jeg er helt enig med deg i det! Poenget mitt var egentlig å understreke at det ikke holder hva èn dommer syns, fordi det alltid vil være den menneskelige muligheten for preferanser og feiltolkninger. Selv om det ikke nødvendigvis er rom for tolkning. Men det hjelper liksom ikke, når dommerens mening er det som er avgjørende for dagen. Av den grunn bør man stille ut for flere ulike dommere over lengre tid (altså gjennom hundens oppvekst) og se på helheten av kritikkene man får. Og alltid ta det med en klype salt.

Dette er en interessant diskusjon. Jeg tror et stort hovedproblem innenfor raseavl, nærmest uansett hvilken rase det er snakk om, er begrenset genbase. Man starter med et begrenset antall dyr, og overavler på champions og ender opp med innavl i varierende grad og mindre og mindre genbase.

Jo mindre variasjon i genene, jo mer usunne dyr får du. Slik jeg ser det, så bør man innimellom blande inn andre raser for å tilføre rasen ferskt blod/nye gener, for å unngå nettopp dette. Svært mange raser i dag har jo egentlig et slikt utgangspunkt - man har tatt vare på noen få gjenlevende individer, og blandet inn andre raser. Enten for å forbedre hunden, eller for å gjøre den friskere med å tilføre flere gener. 

Uansett hvor seriøs og fokusert man er på å avle friske dyr, så vil man ikke unngå å få mer og mer syke dyr hvis man insisterer på kun å avle på hunder innnefor samme rase. Genbasen er rett og slett ikke stor nok. 

lurer:

 

Mvjnz:

 

Litt snodig at alle hundene som har blitt forandret ble vist etter de hadde blitt klartgjort for utstilling, mens alle hundene som fremdeles er "naturlig" ble vist ute, på jakt, eller hjemme hos eieren. Seff kommer en hund på utstilling til å se annerledes ut enn en hund som er ute på jakt.

Den samme hunden kan se totalt forskjellig ut, utifra om eieren er i ferd med å ta den med på jakt eller om han aktivt stiller ut hunden. Kanskje man stiller ut hunden ett år, og jakter med den det neste? Eller kun stiller ut hunden utenom jaktsesongen?

Er enig i at avl kan være ekstrem, men jeg tror de fleste raser ikke er ekstreme, og hvis man skal lage en video om hvor ekstrem avl er burde man ikke kun bruke de mest ekstreme ytterpunktene for å vise det.

 

 

ja. ørefestet synker nok, og ørene blir nok lenger. pelsen blir også mye lenger, og viklene endres fra hjemme og på jakt til utstillingen (Jmf "show-setter" og irsk setter avlet for jakt)

 

....

 

 

ører, vinkler og pelslengde endrer seg selvsagt ikke, men inntrykket hunden gir kan jo endre seg en hel del

showstylet, men i sommerpels og ganske så tynnpelset:

http://i1234.photobucket.com/albums/ff419/Snofrost/Denali_NUCH_6aug11.jpg

et  par mnd tidigere etter årets første sykkeltur, fortsatt med all vinterpelsen inntakt:

http://i1234.photobucket.com/albums/ff419/Snofrost/Denali-20mar11b.jpg

Iallefall endel av de ulike rasene prøver jo nå heldigvis å vri avlen til mer og mer sunne dyr. Under har jeg klippet inn kriteriene for å kunne bruke en hund i avl i min rase. Og dette er et minimum!

Det er seltt ikke nødvendig å være champion, kun at hunden er rasetypisk så den får en rød sløyfe etter 15 måneders alder. I tillegg kommer en hel masse helsekrav som skal være kontrollert og deretter krav til gemytt.I tillegg til alle disse kravene gjelder det å finne riktig hund å parre med din hund slik at de utfyller hverandre og forsterker gode egenskaper og minsker dårlige egenskaper. Og det holder ikke at din hund og hunden du parrer med er sunne, helst bør du også lete endel etter helseproblemer i familien til de hundene som skal parres slik at de ikke har samme type svakheter representert i begge familier.

Puh, man skal virkelig være mer enn litt interessert for å sette seg godt nok inn i dette til å kunne gjøre gode valg som virkelig tilfører rasen noe bra. Samtidig bør det jo ikke være for få avlsdyr i rasen heller - det gir en smalere genpool til senere generasjoner. Den beste halvparten bør få formere seg - men det er jo mange som har supre hunder men som likevel ikke vil avle på dem av ulike grunner.

Det skal ikke være lett...

Kriterier:

Bare funksjonelt friske hunder skal brukes i avl.

1. Avlsdyrene skal være registrert i NKK eller i annet register godkjent av NKK.

2. Avlsdyrene skal testes for og ha følgende resultat:

a) HD - status FRI, dvs. A eller B.

b) AA - status FRI, dvs. A eller B.

c) Patellaluksasjon - status FRI, dvs. 0/0.

d) Entropium (innoverbøyde øyelokk) – IKKE PÅVIST.

e) Ektropium (utoverbøyde øyelokk) - IKKE PÅVIST.

f) Distichiasis (ekstra/feilstilte øyehår) - PÅVIST/IKKE PÅVIST. Ved resultat PÅVIST må det kun parres mot

fritt.

3. Avlsdyrene skal være i tråd med rasestandarden, og må ha deltatt på utstilling og mottatt excellent, dvs. rød

sløyfe, etter fylte 15 måneder.

4. Innavlsgraden skal være lavere enn 6,25%.

5. Tisper

a) skal ikke nedkomme før fylte 24 måneder.

b) skal ikke parres to løpetider etter hverandre.

c) skal ikke parres etter fylte 8 år uten at veterinærerklæring foreligger.

d) kan få registrert maksimalt 5 kull etter seg.

6. Hannhunder

a) skal ikke parres før fylte 15 måneder.

b) skal tas ut av avl etter 5 kull i Norge.

Avvik fra ovenfor nevnte kriterier vil bli publisert sammen med et evt. valpekull på hjemmesiden.

Forholdet til rasestandarden:

Selv om et avlsdyr har mottatt excellent etter fylte 15. måneder, kan det senere utvikle seg slik at det ikke lenger følger rasestandarden. Dette bør oppdretter/eier ta hensyn til ved valg av avlsdyr. Avlsdyr bør ikke ha kjente avvik frarasestandarden ved parring, evt. avvik bør begrunnes.

Særlig om gemytt:

Hundene det avles på bør ha et rasetypisk gemytt. Hunder som gjennom veterinærattest eller utstillingskritikk fårpåpekt uønsket gemytt bør ikke brukes i avl.

Særlig om helse:

Det er mange sykdommer og tilstander vi ikke har krav om å teste for, men som vi er kjent med at likevel kan rammevår rase. Det pålegges enhver oppdretter som velger ut hunder til bruk i avl, å avgjøre hvorvidt den aktuelle hunden ermentalt og fysisk skikket for det. Hvis nære slektninger av en hund med en kjent og antatt arvelig sykdom eller lyte(medfødt fysisk tilstand) brukes i avl, bør den parres med en hund som kommer fra en familie med lav eller ingenforekomst av tilsvarende sykdom eller lyte. Eventuelle kjente sykdommer, lyter eller arvelige egenskaper bør detopplyses om til eier av det andre avlsdyret, fremtidige valpekjøpere og raseklubben.

Zerro:):

 

yurij:

 

Afghaneren er ufortjent med her syns jeg. Her er dagens afghaner,med pels in action : https://picasaweb.google.com/100300871301210656250/LCTreningSiggerud#5469719737158569682  

https://picasaweb.google.com/113494811882423828334/LureCoursingTreningSki#5467329313714051714

Og her er en tegning fra 1948,de er langt fra pelsløse her heller.... http://afghanhoundtimes.com/art11.htm

 

 

jeg synes det er fortjent at afganer er med.

Ta med deg en pelset afganer på skogstur, og la den løpe rundt... blir ikke mye kvist igjen i skogen da.

Alle hunder burde kunne fungere i snø, skog, fjell, tur, kos osv. hunder skal være friske :)

Afghaneren ble vel opprinnelig ikke avlet for å løpe rundt i de norske skoger, gjorde de vel?

http://www.youtube.com/watch?v=Hex00WjSobE&feature=share

Anja_S:

Zerro:):

 

yurij:

 

Afghaneren er ufortjent med her syns jeg. Her er dagens afghaner,med pels in action : https://picasaweb.google.com/100300871301210656250/LCTreningSiggerud#5469719737158569682  

https://picasaweb.google.com/113494811882423828334/LureCoursingTreningSki#5467329313714051714

Og her er en tegning fra 1948,de er langt fra pelsløse her heller.... http://afghanhoundtimes.com/art11.htm

 

 

jeg synes det er fortjent at afganer er med.

Ta med deg en pelset afganer på skogstur, og la den løpe rundt... blir ikke mye kvist igjen i skogen da.

Alle hunder burde kunne fungere i snø, skog, fjell, tur, kos osv. hunder skal være friske :)

 

Afghaneren ble vel opprinnelig ikke avlet for å løpe rundt i de norske skoger, gjorde de vel?

Afghanistan er i hovedsak stepper,ørken og fjell. Og disse hundene jakter jo på fart og syn-altså i åpent terreng. Det er det jeg mener med at denne er ufortjent med syns jeg. Det er ikke lov å klippe ned LC afghanerne,så de løper i full pels,uten problem.

Snowshow:

 

lurer:

 

 

 

Mvjnz:

 

 

Litt snodig at alle hundene som har blitt forandret ble vist etter de hadde blitt klartgjort for utstilling, mens alle hundene som fremdeles er "naturlig" ble vist ute, på jakt, eller hjemme hos eieren. Seff kommer en hund på utstilling til å se annerledes ut enn en hund som er ute på jakt.

Den samme hunden kan se totalt forskjellig ut, utifra om eieren er i ferd med å ta den med på jakt eller om han aktivt stiller ut hunden. Kanskje man stiller ut hunden ett år, og jakter med den det neste? Eller kun stiller ut hunden utenom jaktsesongen?

Er enig i at avl kan være ekstrem, men jeg tror de fleste raser ikke er ekstreme, og hvis man skal lage en video om hvor ekstrem avl er burde man ikke kun bruke de mest ekstreme ytterpunktene for å vise det.

 

 

 

 

ja. ørefestet synker nok, og ørene blir nok lenger. pelsen blir også mye lenger, og viklene endres fra hjemme og på jakt til utstillingen (Jmf "show-setter" og irsk setter avlet for jakt)

 

....

 

 

 

 

 

ører, vinkler og pelslengde endrer seg selvsagt ikke, men inntrykket hunden gir kan jo endre seg en hel del

showstylet, men i sommerpels og ganske så tynnpelset:

http://i1234.photobucket.com/albums/ff419/Snofrost/Denali_NUCH_6aug11.jpg

et  par mnd tidigere etter årets første sykkeltur, fortsatt med all vinterpelsen inntakt:

http://i1234.photobucket.com/albums/ff419/Snofrost/Denali-20mar11b.jpg

 

Pelskåpa:

http://www.youtube.com/watch?v=Hex00WjSobE&feature=share

Denne var bra syntes jeg.. Men det er jo forferdelig trist da.. Bet meg spesielt merke i bullterrierens utseendeforandting, den har jeg ikke sett før faktisk.

lurer:

 

klart det er forskjell på sommer/vinterpels og utstillingsklar/ikke stylet pels. Men for setterens del fremelskes en pels som er totalt ubrukelig på jakt. Med mindre man vil jakte på gras, kvist, osv da. Da fungerer nok den show setterens pels utmerket :)

 

 

Kan tørkes og brukes til opptenning om vinteren, skal se at det alltid finnes områder man kan utnytte når ting for gæli...

Det skrives mye pent og forsiktig her inne.

Men hvordan kan en hindre slikt?

hva gjør dere for at oppdrettre ikke skal kunne avle på en sådan måte?

Gjør NKK eller Canis(som norges største nett side for hund) noe i forhold til å fremme positiv hundeavl?

Er det virkelig så vanskelig å være seriøs i hundealv?

NKK er i prosessen å ansette en avlskonsulent, der en del av jobben nettopp er å bistå rasenes avlsråd. Blir göy å se hvem hva som kommer ut av den stillingen...

Ellers er det lite man kan gjöre annet enn å väre smart når man velger oppdretter, velge oppdrettere som er opptatt av helse og funksjonalitet som tar hensyn til både det mentale og det helsemessige (gjennom å röntge, öyelyse osv alt etter  hva som er tilpasset den rasen man skal kjöpe). Jeg synes også at man skal velge å ikke kjöpe de rasene som har de störste problemene, selv om man liker rasen så synes jeg at man ofte gjör rasen en björnetjeneste ved å stötte den avlen som er nå - men det er min personlige mening (og ganske lett å komme med siden jeg ikke ville vurdert noen av de rasene som jeg synes faller inn under denne kategorien om de var friske heller).

Men er det ikke vi som har raser med størst innavlsproblematikk som har de alle "sykeste" og MEST ødelagte rasene?

Og de burde man vel absolutt ikke kjøpe?

Flatneser ol finnes jo i ikke-utgaver. Mens de innavla knapt nok gjør det? om man ikke har importert fra land langt vekk?

Zapp: Jo på mange måter har du rett. Som tolleren har store innavls problemer, men feks i Sverige, der jeg fikk min, er det regnet som en relativt frisk rase. Mentalt er det kanskje en annen saga, men fysisk er de ganske friske. 

Mens feks Sharpei snakkes det om at faller inn under lovgivingen for avl på genetiske defekter og derfor kan komme til å bli forbudt å avle på i Sverige. 

Og det er jo ikke som om ikke feks mopsen også sliter med innavlen - nesten alle rasene våre gjör jo det på en eller annen måte. Men jeg synes noen raser er mer ute å kjöre enn andre. Og jeg synes at kennel klubbene skulle värt töffere å gått inn å stilt större krav til oppdretterne.

Tolleren er den rasen som har aller minst avlsbase i Norge i dag. Altså den værste. Og alle relativt smale raser i Norge er i hovedsak Svorske. Ikke Norske. Så å køpe i Sverige bedrer ikke situasjonen på annen måte enn at avlsbasen der ofte er litt større og problemet deved ørlite mindre. Eller si litt korterekommet.

Men det er ikke annet blod:) det må man stort sett mye lengre unna enn til Sverige for å skaffe seg:)

Grunnen til at jeg kjöpte i Sverige er for at jeg bor i Sverige ikke noen annen. Men det er en litt större avlsbase på tolleren i Sverige enn i Norge, ikke mye men litt. Individ antallet er også större. Men det var egentlig ikke poenget, poenget var at det er en fysisk ganske frisk rase. De har HD, AD, PRA og to versjoner av tollersyke som er hovedsykdommene innen rasen.

Red: trykkleif

Avlsbasen på min er nesten tre ganger så stor i Sverige  (populasjonen også) som i Norge.

Men levealderen er ikke stort bedre der. Så de er LIKE innavla i Sverige som i Norge (mine) fordi om det er fler:)

Og at en rase har lite HD osv har ingen betydning i forhold til innavl. Ingen innavla hunder er fysisk friske:) uansett hvor Hd-frie osv de er.

På de 10-12 årene jeg har hatt rasen min har levealderen gått ned fra 12 til etsteds mellom 7-8 år (dagens) og når jeg skriver 12 så er ikke det maxalderen. Det var snittet:( og grunnen til at SNITTET i dag er 7, fordi om nokså mange blir 8 er fordi nokså mange bare blir 6:)

Og da er det uinteressant at de er HD-frie:)

Den halveringen sier alt om helsen.

Ja en sterk nedgang i alder sier mye om helsen og jeg er enig i at innavl ikke er sunt. Det eneste konstruktive man kan gjöre med det er enten å la väre å kjöpe rasen (som da vil si nesten alle raser pga at det er få raser som ikke er sterkt innavla), få raseklubbene til å öke kravet for innavlsprosent (altså innavlsprosenten må väre lavere enn det den er nå for at man skal få kullet godkjent), få raseklubbene til å öke styringa i avlen generelt - öke helse og innavls kravene for å få kull godkjent, drive med utavl - dvs blande inn liknenede raser uten samme helse problemer osv... Ellers er det fint lite man kan gjöre med saken...

Jada, det er reversibelt. Poenget mitt var bare at det ikke bare er det man SER som fysiske uting som er ødelagt avl. På våre syns det ikke:) men det er like ille:)

Så vi har et stort problem i avlen. Mye større enn det bakparrten på Schæferen sier noe om. Eller hudfoldene på Shar Peien.

Det har vært drevet feil avl i mange generasjoner, pga feil holdninger og feil informasjon til oppdretterne. Og det gjør det fortsatt.

Det ser man bla hos alle de som innbiller seg at 6,25% innavlsgrad er helt ok. For det er den grenseverdien som "alle" opererer med.

Og ingenting galt med en 6,25%er. Feilen er bare at det ikke står noe sted at det kun gjelder som ENGANGS. Så mange går  6,25 omtrent hver gang. Ikke den ene forsvarlige gangen. Og det er noe helt annet.

Ja jeg er enig i det du skriver at det er et underliggende problem som er veldig stort. Jeg tenker på det sånn at man kanskje må skille mellom akutte problemer og mindre akutte problemer.

Feks når det gjelder hudfoldene hos sharpei så finns det jo linjer med mindre hudfolder, si at man begynte å avle på dem istedet - eller at man kategoriserte dem etter en eller annen skala fra sterkt foldet (hudproblemer og alt det der) til lite foldet. Også fikk man feks ikke avle på de som var värst, men de som lå hakket under kunne avles på men da bare med hunder fra feks kateogri lite foldet... Ok heeeelt hypotetisk, men mye av ideen bak at det er reversibelt baserer på at noen tar tak i det og styrer det. Mens det meste av hundeavlen er en eneste suppe av privat initiativ...

Og manglende kunnskap, eller si kunnskapsdeling. Når noen endelig har holdt på så lenge at de har lært av egne feil. Så sitter de å godter seg når andre ferskinger gjør samme feilen. I stedetffor å bidra aktivt for RASEN sin. Så en alt for stor andel oppdrettere motarbeider faktisk egen rase i stor grad. Det er en merkelig mennesketype og uforståelige holdninger hos veldig mange:)

Dessverre er vi mennesker slik skapt at vi ikke evner å tenke så veldig langsiktig. Dette ser man nå begynnende konsekvenser av innen alaskan husky-populasjonen i Noirge også. Vi har så langt ikke hatt så mye sykdommer på denne populasjonen, men nå begynner de å dukke opp. Bla husky encephalopati som har vært så uvanlig at vetrinærer ikke har kjent til den som annet enn en kuriositet fra Alaska. Nå er en hund jeg kjenner til fått diagnosen (er død selvfølgelig), og to fra samme linjer (far og datter) som ene min har sannsynligvis hatt dette (ene var min-datteren), og det er det da vetrinærer som har kommet frem til. Etter obduksjoner og mye tenkearbeid og etterretning.

Hvilket betyr at alle slektninger til disse bør tas ut av avl. Inkludert min husky(søsteren til hun som døde) -som ALDRI skal avles på av denne grunn. For det er høy arvelighet og ikke helt kjent arvegang, men opp mot 60 % av enkelte kull rammes.De fleste blir syke før 2.5 års alderen, men noen så sent som 5 - 6 års alder.

Så da er det bare å håpe på at de som eier huskyer fra samme linjene (som meg)  forstår alvoret for en hel hundepopulasjon og lar være å avle. Hvis ikke får vi et STORT problem innen alaskan husky bestanden snart.

AH-avlen har blitt akkurat som raseavlen. Fordi det er gjort nøyaktig de samme feilene med for mye og for tett linjing. Og det er jo interessant i forhold til hvor FÅ generasjoner det tar å ødelegge sunt materiale. Og i tilegg til de alvorlige sykdommene man kan få, så er det også alle de små og ikke fullt så små fysiske skavankene som følger av det samme. Enten det er potene som ikke er så gode som de skal, trøbbel med ører eller tenner eller hva. Det starter med at noen har det. Og relativt fort blir det nokså mange osv. osv.