Jeg lurer på hvordan dette egentlig fungerer, finnes det en rangstige i hvert eneste valpekull? Hvordan blir rangstigen til, dannes den etter valpenes personlighet? Finnes det valpekull som er balanserte på den måten at det ikke er noen som er mer dominante enn andre?

Jeg lurer også på hvilken av valpene DU foretrekker fra et kull, velger du den tøffeste, den imellom eller den som er mest forsiktig av seg? Hva er "lurest" og avhenger dette mye av rase? Feks. ved mer stabile og tøffere raser som rottweiler så velger man kanskje den roligere, mens ved feks. min rase chinese crested (som jeg har inntrykket av er pysete og myke hunder), velger man den tøffeste?

Det finnes ikke noe som heter rangstiger.

Men det finnes rang:)

Hovedsakelig er hunder enten ranghøye, ranglave eller alt midt i mellom. Dvs. et helt alfabet av et spekter.

I et kull derimot har du arv. Mors og fars gemytt. Så den mykeste valpen i et tøfft kull kan være ti ganger tøffere enn den tøffeste valpen i et supermykt kull. Av samme rasen.

Så variasjonen internt i et kull dekker sjelden hele spekteret. Men noen kull har selvsagt mye større bredde på gemyttet internt. Enn andre kull igjen.

Så før du begynner å tenke på hvilken valp som er sånn og slik må du kjenne begge foreldrenes gemytt.

Det er det som nedarver.

Rang går ikke i arv.

Det bare "er". Og har lite med andre å gjøre. Som i kullsøsken eller hva.

Så for å vurdere temperametet hos et kull i rasen du ønsker kan du se på 5-6 andre jevngamle kull i samme alder i samme rasen. Da får du kanskje en pekepinn på hva som er hva.

Hva jeg velger vil komme an på rase og hva jeg skal bruke hunden til. Selv om jeg heller forklarer oppdretter hva jeg er ute etter å lar h*n velge ut siden det er personen som kjenner valpene best.

På huskyer, har jeg alltid valgt etter hvem som er mest kontakt søkende til meg. Tror ikke det har noe å si, på hvem du velger i kullet der. Så lenge du kjøper fra en bra oppdretter. Hvertfall på huskyer. 

Når man skal velge valp bør man heller se på kontaktsøking, nysgjerrighet og ureddhet for å utforske omgivelsene, evne til å slappe av, generell trygghet  osv, enn å se så mye på hvem som er først i matskåla osv. Og det er ikke like lett alltid å se på en 8 uker gammel valp hvordan den blir som voksen. For imellom der.. skal eier selv gjøre mesteparten av jobben. Og ikke alt utvikler seg slik det kan se ut som i valpekassa :)

Personlig velger jeg alltid valper som befinner seg i det øvre skiktet hva trygghet angår. Fordi - har man i utgangspunktet en trygg valp, er mye av grunnlaget på plass :)

Kan nå bare si hvordan vi gjorde det når vi valgte ut Susie (hun er jo en labbe da så kanskje vanskelig å bomme der uansett) men vi forhørte oss om foreldrehundene og hilste på tispa så klart. 

Vi hadde tre å velge imellom: en svart hanne, gul tispe og sort tispe. Vi ville jo egentlig ha sort tispe men valgte den gule pga. hun var den "midterste" altså den sorte hannen var VELDIG frampå og den sorte tispa var litt blyg og holdt seg i bakgrunnen. Susie var "poteten" som spratt mellom disse to:) Merker jo at det var ganske enkelt siden det kun var tre i kullet da:)

Vi hadde også best kjemi med Susie når vi hilste på kullet:)

Men makan for en uredd, trygg og glad valp vi har fått altså - helt fantastisk:)

Vår første valp, Oscar, er fra et kull på 6 valper (2 tisper, 4 hanner). Innen vi besøkte oppdretter var begge tispene hentet, men alle de 4 hannene var igjen.

Der var spekteret stort. Den "mykeste" av de var litt nysgjerrig, men holdt seg i bakgrunnen hele tiden. Kom ikke frem for å hilse på oss en eneste gang, og oppdretter kunne bekrefte at han var litt pysete. Den tøffeste av de var helt i andre enden av spekteret. Altfor tøff og voldsom, veldig "sjef". Han fant på måter han kunne stikke av og gjøre rampestreker flere ganger om dagen, ifølge oppdretter. Bare iløpet av tiden vi var der stakk han av to ganger.

De resterende to hannene var mer "normale" valper. Veldig kontaktsøkende og lekne. Det eneste som skilte de fra hverandre var at den ene (Oscar) ville kose, i tillegg til at han kom og la seg oppi armene mine, mens han andre ikke var like intr. i å bli holdt og kost med. Selvfølgelig smeltet vi begge for den mest kosete, og følte at det var det mest riktige valget :)

Ganske tidlig i besøket, før vi rakk å hilse på valpene, sa oppdretteren at han ikke ville anbefale oss hverken den mykeste eller den tøffeste av de. Vi hadde jo opplyst om at dette skulle bli vår første egne hund, og han mente de potensielt kunne bli krevende - på hver sin måte.

Før vi rakk å si hvilken av valpene vi hadde mest lyst på, mente han også at Oscar var den som ville passe oss best, noe jeg tror han hadde helt rett i. Vi har ihvertfall ikke angret et sekund, og er veldig glade for at det ble akkurat han som flyttet hjem til oss :)

Takk for informative og flotte svar :) Nå fikk jeg litt mer klarhet her...

Når jeg var på oppdretter-besøk så jeg ingen klare tegn på hvem som var tøffest og ikke faktisk, de var like kontaktsøkende og like lekne alle sammen. Selv om jeg ikke har noe særlig erfaring i å se personligheter i et valpekull. Så det kan godt hende jeg var blind i både valperus og uten erfaring.

Hva slags tegn skal man se etter når man ser etter valpen sin? Bare følge magefølelse?

Maries:

Takk for informative og flotte svar :) Nå fikk jeg litt mer klarhet her...

Når jeg var på oppdretter-besøk så jeg ingen klare tegn på hvem som var tøffest og ikke faktisk, de var like kontaktsøkende og like lekne alle sammen. Selv om jeg ikke har noe særlig erfaring i å se personligheter i et valpekull. Så det kan godt hende jeg var blind i både valperus og uten erfaring.

Hva slags tegn skal man se etter når man ser etter valpen sin? Bare følge magefølelse?

Angelcharm:

 

Maries:

 

Takk for informative og flotte svar :) Nå fikk jeg litt mer klarhet her...

Når jeg var på oppdretter-besøk så jeg ingen klare tegn på hvem som var tøffest og ikke faktisk, de var like kontaktsøkende og like lekne alle sammen. Selv om jeg ikke har noe særlig erfaring i å se personligheter i et valpekull. Så det kan godt hende jeg var blind i både valperus og uten erfaring.

Hva slags tegn skal man se etter når man ser etter valpen sin? Bare følge magefølelse?

 

Det lureste du kan gjøre som fersk valpekjøper, er å ha en god dialog med oppdretter :) Fortell om deg selv, hva du tenker du kan håndtere  i en valp, litt om din egen personlighet osv: Og så lar du oppdretter hjelpe deg med valget: For om oppdretter er noe tess, kjenner definitivt H*N valpene sine :)

 

Vel, fersk er jeg sikkert enda: men valpekjøp neste gang blir jo nummer to da :) Så heeelt fersk er jeg nok ikke! Jeg hadde ikke noe valg uansett når jeg valgte min første ettersom jeg skulle ha tispe og det bare var ei tispe og tre hanner i kullet... Men neste gang blir det kanskje mer valgmuligheter da jeg skal ha større hund og det da oftere er større kull...

Maries:

 

 

Vel, fersk er jeg sikkert enda: men valpekjøp neste gang blir jo nummer to da :) Så heeelt fersk er jeg nok ikke! Jeg hadde ikke noe valg uansett når jeg valgte min første ettersom jeg skulle ha tispe og det bare var ei tispe og tre hanner i kullet... Men neste gang blir det kanskje mer valgmuligheter da jeg skal ha større hund og det da oftere er større kull...

Selv om jeg har vært valpekjøper to ganger nå, og av samme rase, føler jeg fortsatt at jeg er ganske fersk. Vet ikke helt hvor grensa går, men tror nok jeg vil føle meg ganske fersk både ved tredje og fjerde valpekjøp. Spesielt siden det mest sannsynlig blir (for oss) nye raser :)

Maries:

Jeg lurer på hvordan dette egentlig fungerer, finnes det en rangstige i hvert eneste valpekull? Hvordan blir rangstigen til, dannes den etter valpenes personlighet? Finnes det valpekull som er balanserte på den måten at det ikke er noen som er mer dominante enn andre?

Jeg lurer også på hvilken av valpene DU foretrekker fra et kull, velger du den tøffeste, den imellom eller den som er mest forsiktig av seg? Hva er "lurest" og avhenger dette mye av rase? Feks. ved mer stabile og tøffere raser som rottweiler så velger man kanskje den roligere, mens ved feks. min rase chinese crested (som jeg har inntrykket av er pysete og myke hunder), velger man den tøffeste?

Rangen i et valpekull skifter stadig ettersom de forskjellige valpene utvikler seg ulikt.  Men som regel er dette stort sett på plass når valpene er 11 uker.  Dvs. etter at de er levert.  Velg den valpen du faller for.  Men ikke la deg påvirke følelsesmessig av en litt "svak" valp.  Ta en valp som gir deg kontakt med øynene, og som virker trygg.  Styr også unna den tøffeste (selv om dette kan endre seg).

jeg velger den jeg får best kontakt med. en som er nyskjerrig på meg. som jeg faller for. uten at den er nyskjerrig fordi den er "tøff" og hyper osv. feks valpen vi henter neste uke.. det var den første som kom å snuste på meg, etterpå bare lå den å kosa litt. altså intrs uten å være helt oppe. både jeg og min samboer syntes hun var fin og fikk best kontakt med denne valpen. Så vi gleder oss villt til å få den lille frøkna i hus nå.

Jeg har jo nå ett kull på 4 her hjemme (2H og2T) 4 uker gamle og begynte tidlig å se små forskjeller etter de hadde åpnet øynene. Men det har også forandret seg litt etterhvert.

Tispe1: hun har alltid vært den som har vært mest interesert i oss to-beinte, het fra starten av og logrer og piper av ren lykke når vi kommer. Hun var den som først begynte å leke med noe annet enn søsknene sine og var den "dominante" rund melkebaren som alltid tok den "beste" puppen. Hunvar også den som var mest frempå og intens i leken med de andre, men nå har det endret sek og er blitt forbigått av sin bror på det punktet. 

Hann 2: Han ha alltid minnet meg litt om oksen Ferdinan, alltid rolig og ddet virker nesten som han sitter å filosoferer over livet. Han var ikke så intr i oss fra starten av. Men nå er han nr2 bort til oss /etter tispe1) og har tatt over som den som ligger øverst under lek.

Tispe 4: Hun er den minste av tispene og nest minst av hele kullet. Hun er feminin på alle måter.  Hun sitter og ser på, virker nesten som hun vurderer situasjonen litt (nyskjerrig, ikke redd) før hun plutselig kaster seg ut i det og blir med. hun er også alltid glad for å se oss, men bruker litt tid på å innse at vi er der... "oi, er det folk her..hurra!" og da er de 3 andre alt borte hos oss.

Hann 5: Han er virkelig en liten hjerteknuser <3 Han er minst i kullet men er ikke i det minste tvil om plassensin. Og om det ikke er plass så kjemper han seg frem- Hadde jeg skulle hatt hanner selvog fulgt hjertet mitt så hade jeg helt klart gått for ham,selm om hans bror virker mer maskulin og allerede har en fantastisk pels.

Poenget mitt med dette er at det ikke alltid betyr at den som kommer først er mest modig eller frempå,mens den som avventer situasjonen er usikker og redd. Og når valpene kan forandre seg så mange ganger og så mye innen de er 8 uker, så kan mye også skje når valpen er kommet til sine eiere. En litt forsiktig valp (igjen snakker ikke redd her) kan blomstre som alenevalp og med riktig veiledning.

Det viktigste synsj eg er å se på om kullet er gjevnt og spørre oppdretter om hun kan fortelle litt om hver valp.

Slik det er nå ås ville jeg anbefalt  tispe 1 fremfor tispe 4 til noen som ønsker å bruke/trene hunden og konkurrere pga hennes leke og gjenstanslyst. Men det trenger ikke å bety at tispe 4 ikke vil bli en god konkurranse hund.

Til utstilling intr som ønsker hanne ville jeg nå valgt Hanne 2 fremfor hanne5 pga hans maskuline trekk og pels.

Men alt dette kan endre seg i løpet av de neste 4 ukene.

Så det lureste er å fortelle (gjerne i detalj) hva slags hund du ønsker, hva du skal bruke hunden til og hva du kan tilby hunden.

Dette var en spennende tråd!
Jeg så ikke oppdretter før jeg skulle hente Bambi. jeg fulgte gener på avlsmaterialet og anbefalinger. Så jeg forklarte hva jeg håper å få fra valpen og hun plukket ut den hun mente var riktig for meg. Siden jeg var første som tok kontakt så valgte hun den "beste" valpen til meg, en av de midterste. Kullet var på 8 valper, 3 tisper og 5 hanner.
Da jeg møtte Bambi var han leker, ivrig og nygjerrig men ikke kosete. ikke snev av kos  i kroppen på han. Jeg ble litt usikker på om dette var valpen for meg, men tok han nå med hjem. Utenom den lille delen var han ekstremt "rolig" mtp "nå er jeg lei, vil sove", så la han seg ned og sov. Han var trygg, men ikke frampå. Han var forsiktig men ikke engstelig.
Og han har utviklet seg helt fantastisk. Jeg har en selvsikker nygjerrig koseklump av en liten pelsdott som ja kan bli redd men som oftest så skjekker han ut hva det er. Han er flink på å roe seg og å sovne, og han er lett trent.

Så jeg tror nok at eieren også har mye å si, og at valpen kan utvikle seg fryktelig fra det man ser.  

jarvi:

 

 

Rangen i et valpekull skifter stadig ettersom de forskjellige valpene utvikler seg ulikt.  Men som regel er dette stort sett på plass når valpene er 11 uker.  Dvs. etter at de er levert.  Velg den valpen du faller for.  Men ikke la deg påvirke følelsesmessig av en litt "svak" valp.  Ta en valp som gir deg kontakt med øynene, og som virker trygg.  Styr også unna den tøffeste (selv om dette kan endre seg).

Er veldig enig med deg når du nevner at ting endrer seg. Vi hadde et kull for mange år siden, og INGEN endte opp med å være slik som de var i valpekasse. Den som var sist ute for å undersøke nye ting, var den som endte opp som den modigste, men han som kravlet alene og overalt siden han var 1 uke gammel, og var helt vill og gal, er i dag roligheten selv :)

Men, siden jeg skal ha valp om ca et år og har en god del planer om å finne en hund som tilfredsstiller mine høye ambisjoner, uten å få et helvete av en hund i hus, så tenkte jeg skulle spørre deg om en ting. Når du sier "styr unna den tøffeste", hva risikerer man egentlig ved å kjøpe en slik valp? Og hva ville du sett på selv? Når det gjelder trenbarhet og beløøning, kan man få en indikasjon på det i valpekassa? Tenker da godbit vs. lekebelønning...

Vet jeg kuppet råden kanskje, men sitter og tenker litt på disse tingene om dagene, så da passet det så bra :P