RandiogLaika:

Bare for å få med: Det er sikkert mange her i verden som kunne gått tur med bikkja vår;D
Men man må jo basere seg på de man kjenner. Og av de vi kjenner, som har interesse av å gå tur med bikkja, så har vi da venner som synes det er greit å sette henne alene på utsiden av butikker, mamma som ikke er sterk nok/oppmerksom nok til at hun ikke hadde fått skikkelig vondt i armene, pappa som sier han skal ta med bikkja og så finner på noe annet mens bikkja går sin egen tur ( ... ), mi søster som mest sannsynlig ville røsket båndet i filler når bikkja trakk, diverse andre som enten ikke er sterke nok eller som jeg føler har et såpass anderledels syn på hundeoppdragelse at jeg helst ikke vil "utsette" bikkja for de=P

Vi har dog en 3-4 som jeg godt kunne sendt hunden avgårde med, uten at jeg fikk panikk=P

Med en liten omgangskrets så blir det bare sånn hos oss. =) 

Jerko:

 

Jeg har ikke noe problem med å forstå den:) Jeg hadde foreksempel ikke sendt med bikkja på tur med CM. Men tenåringen i huset kan gjerne gå tur med den når hun ønsker:)

 

Jeg følte jeg måtte understreke det, for det hørtes jo som du sa, veldig merkelig ut at kun 2 mennesker i verden kan gå tur med denne spesielle hunden;D

RandiogLaika:

 

Jerko:

 

 

Jeg har ikke noe problem med å forstå den:) Jeg hadde foreksempel ikke sendt med bikkja på tur med CM. Men tenåringen i huset kan gjerne gå tur med den når hun ønsker:)

 

 

 

Jeg følte jeg måtte understreke det, for det hørtes jo som du sa, veldig merkelig ut at kun 2 mennesker i verden kan gå tur med denne spesielle hunden;D

Besynderlig ofte er dette også snakk om små hunder, så den evinnelige styrken som ofte tas fram som ett nærmest avgjørende poeng blir også noe forunderlig.

Jeg var selv 12 år når jeg ´fikk´ hund (dvs jeg hadde foreldre som visste hvem som egentlig var ansvarlige for hunden) og tok bronsemerket i lydighet ett år eller to etter. Mamma var med på kurs og satt på en stein og så på oss :) Så det blir dumt og si at ingen i den alderen er kapable til å gå turer og slikt, men jeg tenker ihvertfall ´barn´ som i de som er en del år yngre. Og jeg fikk ikke lov til å gå turer med fremmedes hunder av foreldrene mine merkelig nok :)

(Og jeg var også 12 år når jeg ville melde meg på kurs for å lære meg transcendental meditasjon, men det var jeg visstnok for ung til sa de... Jeg var nok et merkelig barn på mange måter )

Jerko:

 

 

Nå tenkte jeg ikke spesielt på deg da, men det er titt og ofte at en hører noen si at deres elskelige hund bare kan gå tur med dem selv og kanskje til nød en person til. Da har jeg av og til undret meg litt, hvor spesiell er denne hunden, eller hvor spesiell er eieren? Eller er det slik at hunden er blitt spesiell grunnet eieren?;)

 

Besynderlig ofte er dette også snakk om små hunder, så den evinnelige styrken som ofte tas fram som ett nærmest avgjørende poeng blir også noe forunderlig.

Her er det eieren som er spesiell. Jeg har et lite kontrollbehov med hunden min og liker å gjøre ting selv så jeg vet de blir gjort rett. Eller feil, men da er det mine feil. Kjenner heller ingen som er tilgjengelige for å lufte han og sender han hvertfall ikke ut med tilfeldige unger i nabolaget. Er alt for mange andre rare hunder ute å går.

Jerko:

 

 

Besynderlig ofte er dette også snakk om små hunder, så den evinnelige styrken som ofte tas fram som ett nærmest avgjørende poeng blir også noe forunderlig.

Det er vel et faktum at man tenker ´sikkerhet´ på en litt annen måte med bittesmå miniatyrhunder på tur, enn f.eks større mer robuste raser. Og da tenker jeg sikkerhet for hunden. Jeg har selv hengt opp lapp innenfor inngangsdøra i huset "Trø varsomt - liten hund", fordi mange ikke er vant til å se hvor de trør til vanlig, og det kan få katastrofale følger desverre. (Så får gjerne småhundeiere et sesielt gangelag etterhvert også :P

Og møtesituasjoner med løse hunder f.eks? En chihuahua tåler ikke nødvendigvis den spretne og lekne boxeren oppå seg, så det trenger ikke nødvendigvis være aggresjon inni bildet heller. Dette er desverre bare et faktum og noe ihvertfall jeg med miniatyr må ta hensyn til hver eneste dag, så jeg skal ærlig innrømme at jeg er skeptisk til å låne hundene vekk til folk som ikke er innforstått med forholdsreglene :)

Jeg husker jeg gikk tur med en veninne, og hennes nabo´s hunder.. men da var vi ca 14-15 og hun kjente hundene fra før og jeg hadde litt peiling selv...

Vi gikk også tur med to hunder fra et hundepensjonat (private) når eierene hadde mange hunder inne.

Men jeg ville ALDRI latt et barn, eller noen andre enn kjæresten min eller til nød min familie gått alene med trekk monsteret! :O uansett hvor moden eller voksen barnet er så har jeg svært lite tro på at barnet klarer å holde igjen en 19-20 kilos husky hvis hun først trekker! da sliter selv jeg som veier det dobbelte å slite med å holde henne igjen.

Er så mye som kan då galt.. både for hunden og barnet. skal noen gå med min hund skal jeg være med, og gjerne så med dobbelt bånd på henne for sikkerhetens skyld. 

Misky:

 

Jerko:

 

 

 

Besynderlig ofte er dette også snakk om små hunder, så den evinnelige styrken som ofte tas fram som ett nærmest avgjørende poeng blir også noe forunderlig.

 

 

Det er vel et faktum at man tenker ´sikkerhet´ på en litt annen måte med bittesmå miniatyrhunder på tur, enn f.eks større mer robuste raser. Og da tenker jeg sikkerhet for hunden. Jeg har selv hengt opp lapp innenfor inngangsdøra i huset "Trø varsomt - liten hund", fordi mange ikke er vant til å se hvor de trør til vanlig, og det kan få katastrofale følger desverre. (Så får gjerne småhundeiere et sesielt gangelag etterhvert også :P

Og møtesituasjoner med løse hunder f.eks? En chihuahua tåler ikke nødvendigvis den spretne og lekne boxeren oppå seg, så det trenger ikke nødvendigvis være aggresjon inni bildet heller. Dette er desverre bare et faktum og noe ihvertfall jeg med miniatyr må ta hensyn til hver eneste dag, så jeg skal ærlig innrømme at jeg er skeptisk til å låne hundene vekk til folk som ikke er innforstått med forholdsreglene :)

Men det du sier om forholdsregler har jeg sagt noe om tidligere, og ja alle må være noenlunde innforstått med den enkelte hund sitt særpreg. Ellers må en selvsagt ta hensyn med andre hunder, det må en om hunden er stor eller liten, jeg har da hatt både små og store hunder sammen. Men jeg syns kanskje du overdriver det hele en smule, selv om jeg respekterer din ansvarsbevisthet og din omsorg for hunden.

Her er det kun meg, hadde aldri tatt sjangsen tilfelle det skjer noe.. Min er såpass sterk og pleier å dra ekstra når andre går tur med han (familie) så her tørr det ikke.. Selvom han er veldig grei mot andre dyr, så er det jo ikke altid andre er snill med han igjen og da er det gjort..  Jeg gikk tur med mange hunder da jeg var mindre, men i ettertanke nå så lurer jeg fælt på hvorfor de lot små unger gå tur med sine hunder, (ikke at det skjedde noe) Men Tenk vis det kunne skjedd noe, det hadde ikke vært så mye gøy.. Så niks og nei til unger om å passe min hund. er jo ikke dis sitt ansvar å gå tur med de uansett spør du meg.. har du fått ett dyr så kan man gå tur med dem selv.. og vis de absolutt vil ha dyr så får de skaffe seg dyr selv.. Om de får lov til det.. Og viss ikke så får de vente til de blir såpass store til å takle hunder og evt slosskamp vis det skjer osv..

Helt uaktuelt å la barn gå tur med pelsen her. Av flere årsaker. Jeg vil ha kontroll på hvilke erfaringer hunden gjør seg, og hvordan den reagerer i forskjellige situasjoner. Dessuten er hun rimelig sterk, så kan hun trekke meg overende så kan hun lett gjøre det med barn også. Og den erfaringen skal barna få slippe...

Har en sterk gutt på 15, han går tur med hunden og det går veldig fint. Hovedsaklig fordi hunden er trent opp til å forholde seg til han på en positiv måte. Dessuten tåler han en trynings. De andre ungene er yngre og det er ikke et tema engang.

Forøvrig er hovedregelen her:  min hund-min glede!

Husker jeg fikk låne nesten alle hundene i nabolaget, deriblandt min favoritt en gigantisk schæfer hann. Jeg var ikke store knotten og jeg bodde på ekeberg, hundesletta var rett ved. Nå skal det sies at denne hunden var veldig godt sosialisert og lydig, men passet også andre som ikke var like lydige. Følte meg aldri utrygg og var veldig stolt over at jeg fikk gå tur med de hundene. Mange som kom bort å snakket med meg siden jeg var så lita  Var det som også var så trygt med ekeberg, var alltid noen voksne der til å hjelpe om det skulle gå galt, men det gjorde det aldri. Var som hundene skjønte at jeg var liten og at de måtte være forsiktige 

Fikk da aldri passe en hund uten å være i hagen i flere dager slik at eierene så at jeg fikk dannet ett vennskap, Jeg hadde fått streng beskjed om å ikke holde hånden inni løkken på båndet i tilfelle jeg måtte slippe om det kom en katt, noe den ene var kjempe glad i å jakte. Jeg klarte meg bra der, men venninna mi ble slept mange meter fordi hun ikke hørte på dette rådet.

Jeg kunne ikke vært foruten å passe disse hundene og det er en stor del av min gode oppvekst, så takker til naboene som lot meg få lov tross i størrelsen 

Jeg passet masse hunder når jeg var liten. I ettertid har jeg kanskje tenkt to ganger på hvorfor jeg fikk passe noen av de, men er glad for at jeg fikk det likevel... Ville aldri latt unger passe mine. Leon pga størrelsen og mopsen pga evt. utagering (hender han prøver seg)... Og fordi jeg liker best å vite at det er jeg som har ansvar. Har sagt til de som har ringt på at jeg kan gå med de eller litt bak de hvis de har spurt etter mopsen og det har gått fint :)

De eneste som får passe mine er samboeren min sine foreldre siden de har hatt 2 leon (har en enda) og andre hunder, pappa, mamma og bestevenninnen min!

Men jentungen min på fikk gå med husky tispa her i hus. Stabil bikkje iht til folk og fe, og rolig og stabil unge om jeg kan si det selv.. Jentungen har hatt hund rundt seg sia ho var født , er vel det man kaller vokst opp i valpekassa.. Hun er rolig med hundene, og den tispa var ganske lydhør og lystra henne godt, de hadde mao god kjemi( måtte omplaseres pga sep.angst). Han andre er for sterk og for mye *hann*hund selv om han også er en helt grei bikkje ;)

Guttungen til x en som da var 12 gikk med schæfer tispa, han hadde adhd og tourettes, og der skjedde det noe helt unikt! Bikkja hadde MYE motor og fart i seg, til dels stress, men med han? Nope! Guttungen var likedan, men med henne? Nope! De utfylte hvernadre.. Sorry!!! Sporer av!

Skulle fremmed gått med hundene ville jeg selfølgelig blitt kjent med pjokkene og så vurdert :) Sunt bondevett er noe som heter.. Og selfølgelig sett an hunden. Ikke alle egner seg til å bli luftet av unger/ungdommer, sånn er det bare..

Lufta collier,spisshunder og jakthunder fra jeg var 8-9 år. Både jeg og bikkjene kom oss helskinna gjennom det gitt ;-)

Mange barn er faktisk slemme med dyr selv om de ikke skjønner det selv. Det er hovedgrunnen til at ingen unger får passe mine hunder i hvert fall.

Når jeg var liten brukte jeg å gå tur med en diger golden-hann. Da var jeg kanskje 7 år gammel... Hunden var kjempesnill og jeg ble glad i den, ingen problemer på tur heller. En dag blottet mannen som eide hunden seg for meg (når jeg skulle hente den) og det ble et digert dramaskrik med politi inn i bildet osv. Politiet kom ingen vei da jeg var eneste vitne og mannen selvfølgelig nektet. Jeg husker alt som om det var igår... Mannen hadde kone og jeg tror også han hadde egne barn.

Så hvis jeg selv får unger så kommer de ikke til å få med andre fremmede mennesker sine hunder. Ikke bare er det uansvarlig med tanke på at den fremmede hunden kan skade barnet, eller trekke det overende: det er ikke alle hunde-eiere som er riktig i hodet sitt heller.

Helt uaktuelt for meg å la noen barn lufte noen av mine alene, rett og slett fordi jeg ikke hadde stolt på at et barn hadde gjort de riktige tingene i enhver situasjon. Har sett et par av nabojentene (8-9år) løpe vilt rundt i området her med en liten terrier. Stakkars hunden har halsbånd, som de drar og sliter i. De har null kontroll, og henger på slep bak om den løper. I tillegg har jeg sett at de lar den løpe inn i andres hager, hvor den gjør fra seg og de lar være å plukke opp.

Husker godt selv hvor gøy det var med mormor og morfars nabohund. Den fikk jeg lov til å lufte i en alder av 5-6år, men det var vel mest fordi eierne selv var gamle og slitne. Jeg måtte også være hos de og bare leke litt med hunden i hagen deres de første gangene jeg spurte om å få lufte den, så mulig de så at jeg behandlet den fint og derfor vurderte det som greit. Må også nevnes at jeg bare fikk lov til å gå frem og tilbake i den gata de bodde + det var en godt voksen bichon frisè :)

Jerko:

Nja nå er vel de fleste minitayrhunder såpass store at de kan ses med det blotte øye og de fleste som er gangføre er vel også såpass at de ikke tramper ned alt og alle de møter på sin vei, så jeg syns kanskje din "angst" er noe overdrevet:) Min mor hadde foresten en sånn liten sak for noen år siden, jeg kan ikke huske at hun drev og hengte opp lapper.

 

Men det du sier om forholdsregler har jeg sagt noe om tidligere, og ja alle må være noenlunde innforstått med den enkelte hund sitt særpreg. Ellers må en selvsagt ta hensyn med andre hunder, det må en om hunden er stor eller liten, jeg har da hatt både små og store hunder sammen. Men jeg syns kanskje du overdriver det hele en smule, selv om jeg respekterer din ansvarsbevisthet og din omsorg for hunden.

Først av alt er jo hva som er en liten hund relativt :) Det er en stor forskjell på en Norwich Terrier og en chihuahua f.eks, i robusthet, og grunnen til at en rekke miniatyrer ikke selges eller anbefales til barnefamilier er rett og slett realiteten at selv et lite barn kan gjøre stor skade, og ofte ikke er kapabel til å vise det hensynet som behøves.

Så var jeg selv overvbevist at alle med miniatyrer overreagerte, før jeg fikk mine egne :) ´Problemet´ er jo at man blir veldig glad i de små krabatene sine som man tilberinger hver dag med, og man gambler ikke like lett med hva dem tåler når man ser hvor bittesmå de er og lærer dem å kjenne. Jeg skal ikke se bortifra at å være vitne til at ei ung jente mista en toy-puddel hun skulle holde rett ned på asfalten når jeg var yngre, og skrikene og synet som fulgte av brukne bein har gjort sterke inntrykk på meg (og gitt meg varige mèn...), så jeg sier konsekvent NEI til folk som skal løfte hundene mine og jeg gjør de sikkerhetstiltakene jeg kan. (Det er ikke alle mennesker som kan se føttene sine når de står oppreist )

Bortsett fra alt dette så har jeg selvsagt 100% hunder, og de får turer, aktivisering og alt som er. Men jeg stoler ikke på at et barn i nabolaget f.eks skal kunne forutse situasjoner hvor en må handle raskt og gjøre det ´riktige´ der og da. Det ansvaret er det ikke noen vits å gamble med føler jeg.

Og interessant nok går det nå parallellt en tråd som heter "aldri mere hundebarnevakt", hvor man kan lese det slettes ikke er så uvanlig at hunder oppfører seg veldig annerledes med andre enn eierene - ikke nødvendigvis bedre :P

Tantebarnet mitt er 8 år, og hun går tur med lørva rett som det er. Nå har jeg snakket med henne, og vi snakker stadig om hva hun skal gjøre når hun er ute med lørva skulle den og den situasjonen oppstå. Hun får for eksempel ikke hilse på andre hunder, eller la andre klappe lørva når hun er alene med henne. Ikke det at jeg tror at lørva skal bite, men skulle det skje noe, så hadde det vært ille. Jeg bruker å ta en liten pop quiz før hun går ut, for å sjekke om hun husker på det hun skal huske på. Bortsett fra det, har vi få regler, annet enn at vil ikke lørva, så vil hun ikke. Som regel går de ned på lekeplassen rett utenfor, og da ligger lille lørva og ser på at jenta leker. Helt uproblematisk. Hadde nok ikke latt henne gå rundt omkring hvor jeg ikke kan se henne, men det hadde vært mere for jenta sin del enn med tanke på hunden, siden jeg bor i by og det er mange rare folk rundt omkring.

Jeg har også personlige assistenter som lufter lørva de gangene jeg ikke klarer, og da sier jeg det samme til dem som til hun på 8. Ikke hilse på andre hunder, og ikke la noen klappe lørva når ikke jeg er med. Har gått helt fint det. Men aller mest liker hun jo selvfølgelig å gå tur med meg.... hihi

AzJare:

 

Jerko:

 

Jeg syns det er noe merkelig at så mange til og med sier at de knapt ville latt noen voksne gå tur med hunden sin. Hva ligger bak en slik "redsel"?

Når det gjelder barn avhenger det selvsagt av både hunden og av barnet. Jeg kjenner flere 13/14 åringer jeg greit ville latt gå tur med bikkja mi. Ikke hadde jeg sittet hjemme og vært engstelig av den grunn. En del i den alderen er både moden og voksne nok til å ta ett slikt ansvar og de har også godt av det. 

 

Husk Jerko at det er jo du som har ansvaret for hva hunden din gjør,selv om du ikke er til stede. For om du har en aldri så lydig og grei hund som respekterer de 13/14 åringene du kjenner og som får gå tur med hunden din, så kan det skje uventet ting. Som hundeeier har du et stort ansvar.

 

veldig enig. sånn tenker jeg også....som eier er man faktisk ansvarlig HVIS (uannsett) om noe skulle skje, tenker situasjonen ville blitt ekstra vanskelig hvis man ikke selv var tilstede og faktisk så en eventuell hendelse...kanskje litt "paranoid", men "better safe than sorry"....

det har ingenting med hundene å gjøre, hverken gemytt eller annet....rett og  slett bare det at jeg liker å gå med dem selv....som sagt lenger oppe i tråden; jeg vil få med meg hvilken erfaringer/situajsoner mine hunder gjør seg ute....enkelt og greit

har ingenting med "mistillitt" til barn/ungdommer å gjøre....passet selv flere hunder i min barndom/ungdom

Ble veldig overrasket over dette da vi skaffet oss hund. Jeg hadde liksom tenkt at jeg kunne sette hunden bort dersom vi skulle på ferie.... Kjente flere hundevante folk jeg stolte på. Etter at jeg fikk hund har forskjellene i hva som er greit å la hunden gjøre og det med korrigering kommet veldig frem. Før hadde jeg flere alternativer til hundepass, men nå vet jeg ikke om jeg kan sette han bort til de lenger. Ikke engang tur. Det er de mindre hundevante personene i mitt liv som jeg heller stoler på - de hører på meg, og respekterer hva jeg mener er greit med mitt hundehold.

Jeg hadde latt barn gå tur med hunden min. Men, da måtte jeg stolt på barnet, og jeg måtte ha stolt på hunden i forhold til barnet. Nettopp fordi jeg har ansvaret selv om andre er ute på tur med min hund. Kvalifisering av om jeg stoler på hunden og barnet sammen har med å gjøre alle episoder som kan oppstå også. Det spørs jo veldig på barnet, men 12-årsgrense høres fornuftig ut. Jeg har en staff - og selv om de er ganske små i mine øyne, er de forferdelig sterke. Han er 8 mnd, og jeg ville verken latt et barn gå med han eller satt han bort i den perioden han er i nå.

Vil bare understreke at det ikke alltid handler om alder. Har selv to barn, på hhv 11 og 14, og 11-åringen er definitivt den som egner seg til å gå tur med hundene. Han har forøvrig egen hund også. (Som allikevel er mitt ansvar til syvende og sist).

Husker godt at søsteren min og jeg luftet andre hunder før vi fikk våre egene. Å det gikk nå heldigvis alltid bra. Men det kunne like så godt ha gått ille.

Mamma får ikke gå langt med Cazo, for vet at hun fryser helt vist det skulle komme en stor hund og bli bråk.

Søsteren min får gå alt hun orker, for hun er helt super med hunder.

Husker hun pleide å gå med en New Foundlander hanne da hun var 12-15, og han var kjempe sterk.

Han var snill som bare det, men kunne bli litt tøff i tryne vist vi hadde med tispene våre samtidig.

En gang møtte vi en mann med Schæferen sin. Å hun viste hva som kom til å hende. Han var tung å holde igjen siden han var så sterk.

Så hun fikk han til å legge seg før de kom for nærme, og så satt hun seg over han sånn at han ikke kom seg opp til de hadde passert.

Lo så jeg nesten gråt av det syne. Men det funket som bare det. 

Husker vi digget den bamsen, og allerhelst skulle ønske at han var vår

Synest det er bra at andre barn tar ansvar ;D Men grensen er nok 10 år for meg ;D Eg fikk ikkje selv lov till å gå tur med begge hundene før eg bler ca 11 ;D Da fjikk eg av og til med begge ;D men nå er det full fres hver bidige dag med begge hundene   ;D Men det er bare fordi eg tror at foreldrene mine veit og eg veit at eg greier å holde igjenn begge hundene om vi møter på andre hunder !  Men om eg skulle på ferie og ville at noen skulle gå tur med hundene mine så hadde eg entens velgt noen som eg veit kan holde fast 2 hunder om di møter noen hunder ! For raija er det ikkje lite krefter i ! Så eg hadde nok velgt noen som har god erfaring med hunder og er sterke nok til å holde igjenn raija ! 

Men har gått selv tur med ein golden retriver unghund og om eg ikkje hadde rette skoene og hunden hadde dratt for fullt hadde eg ikkje greid å hold han fast !   Så ein stor unghund hadde nok alders grensen vert 12 / 13 og oppover ! 

Her kom de på døra og spurte om å få lufte valpen før jeg i det hele tatt hadde fått den i hus.. så at forespørselen om å få lufte hunder her i gata er stor, det er det ingen tvil om...

Men det er som noen sier her... noen barn er ikke klar over at de gjør mye ubehag for hundene, som da f.eks rykking i bånd osv. Jeg husker jeg så noen jenter som sprang rundt med en mellomstor  hund (husker ikke eksakt rasen) for mange år siden.. jentene trodde alt bare var gøy der de plutselig tok en kjapp sving eller bråstopp der de sprang rundt med bikkja i bare halsbånd.. jeg var ikke så veldig gammel selv, men gikk bort å sa fra at det var veldig tydelig på at det var ubehagelig for hunden.. De innså fort hva de hadde holdt på med. 

Så langt har jeg ikke latt andre gå tur med hunden min, fordi jeg er redd for alt som kan skje.