Hvordan gir du beskjed at hunden har funnet alle godbitene? jeg kan jo ikke klikke for vel utført arbeid, for da tror han jo han får mer? Eller må han få mer? 

*klør meg i hodet* 

Sier Ferdig og fortsetter turen/går inn/etc.

løsbitt:

Sier Ferdig og fortsetter turen/går inn/etc.

Jeg har søk inne.. er på øvingsstadiet ;)

Yvona:

 

løsbitt:

 

Sier Ferdig og fortsetter turen/går inn/etc.

 

 

Jeg har søk inne.. er på øvingsstadiet ;)

 

Ferdig - gå og legg deg :)

Godbitsøk, altså hvor det ikke bare er EN gjenstand eller matbit å lete frem, lar jeg bikkja finne ut selv når er ferdig jeg.

Han tar seg en siste rundt med nesa peilende, sjekker kjapt lufta rundtom i rommene han har tilgang på (noen ganger er trappa opp til andre etasje sperra med grind, f.eks., noen ganger ikke), og sier seg fornøyd.

Eventuelt, noen ganger så spør han meg om det er vits i å lete etter mer. Jeg tror det er mer av håp enn av faktisk usikkerhet på om man har leta godt nok :) Hvis han faktisk ikke har funnet alt, så gir jeg ham beskjed om det. En sjelden gang så glemmer han jo faktisk å sjekke et av rommene, kanskje fordi det er lenge siden det har blitt putta noe noensteds der inne, eller når det til da aldri hadde vært noe å finne der inne, eller kanskje jeg har putta noen godbiter på steder som er veldig annerledes å lete frem enn det han hittil har vært borti (første gang man måtte stå på to og krype overkroppen inn i bokhylla f.eks., da trodde han nok det bare var restelukt han kjente i den delen av stua, før jeg ba ham lete mer). Da sier jeg "værsegosøk" en gang til (eller bare "værsego" og gir tegn med hånda/pekefingern om at det bare er å gå "litt overalt"), og han leter enda litt mer iherdig ei stund og finner den/de siste. Vanligvis er det ingen tegn fra meg å få i respons på det spørrende blikket, og han blir enig med seg selv om at da er han vel ferdig da.

Har ikke noe fasit men noen tanker:

Vet ikke om "gå å legge deg" er noe lurt. Det er jo kjedelig.... men det kan være lurt med utgangsstilling og belønn for det. Om ikke utgangsstilling sitter ennå holder det at hunden kommer til deg. Men belønn for det og. For kanskje det vil skje noe mer spennende etterpå og det kan bli nyttig i fremtiden. Hvis søkelysten fortsatt er stor er det jo tegn på at du kan gjøre ting vankeligee i utgangspunktet.

Det tycker inte jag spelar någon roll. För min vuxna hund är det "underhållning" och det spelar ingen roll om det ligger några godbitar kvar i skogen. För min valp är det träning av näsan, men ingen "arbetsuppgift". Alltså spelar det ingen roll om det ligger några bitar kvar. Hon har ju tränat ändå:)

När jag börjar med träning "på riktigt" är det en helt annan sak, som ska tränas på ett klokt sätt för att det ska bli bra. Men det är en annan fråga:)

kaffedyr:

Godbitsøk, altså hvor det ikke bare er EN gjenstand eller matbit å lete frem, lar jeg bikkja finne ut selv når er ferdig jeg.

Han tar seg en siste rundt med nesa peilende, sjekker kjapt lufta rundtom i rommene han har tilgang på (noen ganger er trappa opp til andre etasje sperra med grind, f.eks., noen ganger ikke), og sier seg fornøyd.

Eventuelt, noen ganger så spør han meg om det er vits i å lete etter mer. Jeg tror det er mer av håp enn av faktisk usikkerhet på om man har leta godt nok :) Hvis han faktisk ikke har funnet alt, så gir jeg ham beskjed om det.

Normanna:

 

kaffedyr:

 

Godbitsøk, altså hvor det ikke bare er EN gjenstand eller matbit å lete frem, lar jeg bikkja finne ut selv når er ferdig jeg.

Han tar seg en siste rundt med nesa peilende, sjekker kjapt lufta rundtom i rommene han har tilgang på (noen ganger er trappa opp til andre etasje sperra med grind, f.eks., noen ganger ikke), og sier seg fornøyd.

Eventuelt, noen ganger så spør han meg om det er vits i å lete etter mer. Jeg tror det er mer av håp enn av faktisk usikkerhet på om man har leta godt nok :) Hvis han faktisk ikke har funnet alt, så gir jeg ham beskjed om det.

Samme her. Noe av evnen de trener opp er å selv forstå når det ikke er mer godbit igjen. (De bør kunne lukte det). Min spør også meg tidvis - og jeg angrer egentlig litt på at jeg har hjulpet henne ved å oppmuntrende si "søk" når jeg regner med at det er mer igjen. For dermed tyr hun til meg noen ganger uten at hun selv gjør nok, etter min mening, for å finne det ut selv. Heldigvis gjør hun ikke det når hun går spor, der tar hun hele ansvaret selv :)

 

Jepp :) Har vært innom tanken flere ganger selv, at jeg må være forsiktig med å gi for mye hjelp, både til akkurat det der og når det gjelder andre typer oppgaver (få maten utav noe, hvor "noe" plutselig viste seg vanskeligere enn jeg trodde) - balansegangen mellom å oppmuntre hunden til å forsøke mer, en gang iblant ved å tilby nødvendig litt starthjelp hjelp, for ikke risikere at den bare gir opp for det ble for vanskelig for fort, og det å fremdeles fremelske selvstendighet og kreativitet.
Hunden jeg brukte som eksempel (har jo to, men hu andre er relativt ny i huset) kom jo hit som treåring og var nada vant til å tenke sjæl. Oppdratt snilt, virka det som, men alt var vis og led og lokk tror jeg (og her introduserte jeg ham klikkertrening, shaping, initiativ), og dårlig med aktivt tilby hunden hjernetrim, så han har jo virkelig blomstret på det punktet :)

Har gått bra hittil (gi hjelp når det vurderes som riktig, oppmuntre eller ignorere altettersom hvada det gjelder når passende), men har det stadig i bakhodet at det er hensyn å ta begge veier.