Noen gode tips til å gjøre skumle trapper og broer ufarlige igjen? 

Før fungerte det fint med godbiter og litt tid, men nå er det full nekt. Måtte bæres over to broer i dag, disse gikk hun fint over bare for to uker siden. Ingenting farlig skjedde da. Samme med trappen vi går ned for å komme oss på den ene turen.

Hun begynner å bli veldig tung, så alle råd tas imot med stor takk 

Sist gang vi traff på noe som var skikkelig skummelt (agilitytunnel) så kaster vi en tennisball igjennom. Bikkja føyk etter;)

Har hunden en favorittleke du kan kaste ned trappen? Eller vifte med og leke deg ned trappa/bortover broa?

Jo, det kan jo fungere, skal teste det i morgen jeg  Tilåmed godbit stien var ikke nok i dag, de broene var alt for skumle.. 

Hun har alltid vært redd trapper, men broer.. den var ny.

Kjedelig med sånne ting som plutselig dukker opp! Hun er ikke helt voksen enda er hun? Kanskje det går bort igjen av seg selv?

Hun er bare 8 måneder, så kan godt være det går over  Ler meg ihjel om hun traver over broene i morgen uten overtaling hehe

Hehe;D Det er vel ikke så uvanlig i den alderen med noen sånne "hang ups". 

I sommer og høst hadde vår (som da nærmet seg 2 år og "andre pubertet" om jeg kan kalle det det. Så hang hun seg fullstendig opp på knaking i dørene inne i leiligheten. Vi leier sokkelleilighet, så når noen beveger seg oppe kan det knake litt i dørene her nede. Barkattack og bust og full rulle hver gang! Dag som natt. Og vips nå i vinter ble det bare borte av seg selv.

Hunder er merkelige dyr;D

Hehe.. høres morsomt ut, godt det gikk over ihvertfall, er jo litt slitsomt når dem tar helt av med bjeffingen.

Siste hun nå har funnet på er at hun trenger ikke gå rundt treet for å komme seg løs, neida hun bare kveiler seg ut av selen 

Spesielt morsomt var det for den morgen trøtte mannen min i dag morres da katten hadde drept en kjære, hun kveilet seg ut av båndet, fikk tak i kjæra og lekte sisten med mannen mens hun nappet ut fjær. Stakkars mannen min er liv redd fugler.. hehe.. uff stygt å le da, men klarte ikke annet 

eller når man bruker lokking med godbiter eller leke er det viktig å ikke gi opp. Det er hunden som skal kapirulere:)

Ikke eieren. Å bære en diger 8 mnd. gammel hund på tur er bare tull. VIL den ikke så bør du snu og gå hjem. Det var den turen. Værsågod:)

det handler ikke om en bro eller en trapp. Det handler egentlig om å vinne en viljekamp som igjen handler om hvem som tar kontrollen:)

Jeg ville plukket opp hunden, gått ut midt på broa og satt hunden ned der. Ha den i bånd seff slik at den ikke kan stikke av. Så bare sitter du der og later som ingenting og gir en godbit i ny og ne, evt ber om et triks, til hunden roer seg. Når den er rolig går dere videre. Gjenta hver gang.

Er veldig enig med deg i det Zapp, syns det er noe forbaska tull å bære en så stor hund, men har aldri hatt det problemet før, og hun har alltid tullet når det kommer til trapper. Det har gått fremover helt til i dag da hun plutselig nektet helt, og ja, var nok veldig feil å bære henne, men vi ville over disse broene da det var isskulpturer vi hadde reist for å se på og de var på den andre siden.

Kunne nok satt av mere tid, så skal tilbake i morgen og da gir jeg meg ikke før hun går over broene, om vi så må være der i flere timer.. Kommer med oppdatering da, og takk til dere som har svart 

9 mnd gammel over 50 kilo tung hannhund på tribunen på Vikingeskipet nektet plent gå ned metalltrappen. Han skulle i ringen:) Så typen måtte bare hive han over skulderen og komme seg ned. De gikk aldri opp igjen, for å si det sånn.

Så må man så må man. Bare ikke la det bli en vane:)

Ikke innlat deg på viljekamper (med lokking) som du ikke er nokså sikker på at du vil vinne. Må det bæres, så bær uten å forsøke overtale først:)

Enkelte viljekamper kan trekke fryktelig ut i tid. Om hunden er viljesterk og tror på egen mulighet til å lykkes.

Har en jeg måtte bruke tid på å få til å hoppe inn i bilen selv. Hun var ikke det minste redd. Hun bare hadde en helt bestemt mening om at HUN heller ville være hjemme!

Men det er vel anvendt tid. Så det man vinner vil man alltid ha vidre:)

Minien min nektet plent å gå i den glatte "farlige" trappen hos foreldrene mine. For ikke å snakke om den enda skumlere kjellertrappen. Og de bar. Selvfølgelig? 3-4 kilo hund er jo ikke noe problem.

Men en dag fortalte de at han ikke likte å kjøre bil med de heller? og så fortalte de at når moren min gikk for å legge seg før faren min. Så forlangt lille utysket at også han (faren min) skulle gå å legge seg........så det ballet jo liksom på seg der med hva denne hunden ikke turde, ikke likte osv.

Så jeg tok en runde med foreldrene mine. Se her: jeg gikk opp trappen, uten å bry meg om hunden. Han kom hakk i hæl. Ned igjen. Samme. Opp igjen. Og så ned kjellertrappen:)

Og han fulgte meg hvor enn jeg gikk.

Jeg har tilogmed fått han til å bade i sjøen ved å gå uti selv. Om det var særlig lurt skal jeg ikke si:) men å lokke han virker mot sin hensikt. Han er typen til å ville belønnes etterpå:) Lokking gjør han skeptisk.  Bortsett fra synsbelønning, som jeg bruker når jeg skal klippe og sånne ikke helt behagelige ting.

Så fortell hvordan det går?

Har du en venn med en hund som ikke er redd for trappen/broen/trikken/hva-det-måtte-være, kan dere gå tur der sammen slik at hunden din får se at en annen hund ikke bryr seg.

Hei igjen, da er vi tilbake fra turen 

Hun virker oppriktig redd denne broen, det jeg gjorde var at jeg kastet leken hennes på broen to ganger, hun krøp da med halen mellom beina for å hente den. Vi var der en god stund, tenkte at jeg da skulle gå over broen mens jeg lagde en liten godbitsti, hun fant da ut at vannet var fryst under så hun valgte å gå der for å komme til meg, mens hun var på vei under så kom en annen hund og spiste stien jeg hadde laget.

Han stod lykkelig utpå broen, mens lykkeliten stod å pep på den andre siden, tilslutt tok hun motet til seg, og gikk bort til den andre hunden. Broen knirker veldig mye så det var virkelig skummelt selvom den andre hunden var der.

Etter han var gått så lagde jeg ny godbitsti og da gikk hun over, og ikke nok med det hun utforsket hele broen og gikk over igjen og igjen.

Hun er veldig viljesterk, og vil helst bestemme selv, men er usikker på om dette er en viljekamp mot meg eller en kamp mot hennes egen redsel. Først nå etter 3 måneder tørr hun å hente godbiter under stolen på kjøkkenet, hun er litt pysete av seg sånn sett. 

som en kamp med sin egen frykt. Og det er det jo flott å vinne. Så du var jo heldig da. Med den andre hunden og hele situasjonen.

Hvis hun er såpass fryktsom? så la henne finne ut av ting mest mulig på egenhånd. Og vær klar over at fryktsomheten vil avta helt av segselv med økt alder og modning. Så ikke push fremover. Bare la henne jobbe med det hun allerede mestrer fint. Derav kommer økt selvtilitt:)

Det skal jeg gjøre  Var veldig heldig med den, og så snill som han var med henne også. 

Tusen takk for gode svar, føler nå at jeg kan jobbe videre med dette på en god måte 

Jeg kom til å tenke på denne tråden igår, da vi gikk over en bro som hunden alltid har likt, for på andre siden ligger jordet der han kan løpe tulling. Men igår var det ikke særlig stas. Grunnen? Den er saltet som fy! Noe man ofte gjør med broer, for det legger seg lettere salt der etter hva jeg har forstått. Ikke vet jeg om det er løsningen, men dersomattehvisomatte skader det ikke å nevne det tenkte jeg.