Ja, som overskriften sier: Når dere har/skal hente valp; Hva er det dere da ser etter? Jeg har en følelse av at hele uttrykket til valpen skal være riktig- hvordan den går ( om den på en måte brøyter seg fram, eller venter på tur ), hvordan den er med søskna sine, hvordan språket generelt til valpen er? Hva annet?

Har en følelse av at øyne til valpen også sier mye. For å sammenligne med noe helt annet; Jeg kan se forskjellen på en hest er vilter, daff osv., ved å se på øya dems. Det er på en måte en egen gnist i øya på de hestene som er litt mer utfordrende.. Kan dette gjelde på valper også? At de som er litt mer tøffe har et litt ekstra rampeuttrykk?

Hilsen nyskjerrige meg! :)

jeg har vert på rase jakt nå en stund og valpe jakt.

man sier at øynene er sjelens speil og det er faktisk noe der.

du kan se i øynene på en hund VELDIG lett lm den er snill eller slem.

man ser jo også hint av personlighet i øynene. :)

Jeg synes det er veldig viktig å ha magefølelsen på plass. ;) Jeg møtte valpen min flere ganger før jeg tok hun med meg hjem, jeg observerte hvordan hun og søskene lekte, hvordan moren var mot de (at hun kjeftet litt) også elsket jeg at min var den som var mest glad i mat og

Valpen jeg fikk i fjor sommer var det oppdretter som plukket ut til meg, hun kjente tross alt valpene best. Jeg bare valgte at jeg ville ha fra det kullet...

Men valpen jeg kjøpte sommeren 2010 valgte jeg selv....hun løp rett til meg og sleiket meg i hele ansiktet, jeg møtte henne flere ganger og det gjentok seg, hun løp vekk fra flokken og vekk fra de andre menneskene og sleiket meg! Så hun valgte meg! forøvrig har jeg har jeg aldri sett en nydligere valp i hele mitt liv, så det hjalp også :)

Er utrolig fornøyd med henne! <3

Ahaa, morro å vite andre sine erfaringer og meninger også, så jeg veit litt når jeg sjøl skal hente et lite nurk! ;)

diggidog:

Valpen jeg fikk i fjor sommer var det oppdretter som plukket ut til meg, hun kjente tross alt valpene best. Jeg bare valgte at jeg ville ha fra det kullet...

Men valpen jeg kjøpte sommeren 2010 valgte jeg selv....hun løp rett til meg og sleiket meg i hele ansiktet, jeg møtte henne flere ganger og det gjentok seg, hun løp vekk fra flokken og vekk fra de andre menneskene og sleiket meg! Så hun valgte meg! forøvrig har jeg har jeg aldri sett en nydligere valp i hele mitt liv, så det hjalp også :)

Er utrolig fornøyd med henne! &lt;3

Når vi kjøpte leon var det oppdretter som valgte. Jeg følte meg trygg på det, ettersom hun kjente valpene best. Det jeg sa til henne var at jeg ønsket en rolig valp som gikk fint sammen med andre hunder (siden vi hadde en), en som var trygg og grei. Når vi kom for å hente den var jeg SÅÅÅ glad for at hun valgte akkurat den valpen vi fikk for jeg likte ikke de andre like godt. Så på henne med en gang at hun var the one og det var før vi visste hvem som var hvem av de :)

Oppdretter valgte valp for oss, som de andre her sier, det er jo det aller beste all den tid oppdretter kjenner valpene best og vet hvilken personlighet de ulike valpene har. Før det ble bestemt hvem vi skulle ha, hadde vi hatt så mye kontakt, at jeg var overbevist om at vi fikk den valpen som var riktig for oss. Og det gjorde vi!

Opdretter valgte for oss også. Og siden jeg visste jeg ville ha fra oppdretter, så var jeg veeeeeldig nøye med å finne riktige oppdretter. Etter månedsvis med fundering på hvilken rase (jeg satt ned konkrete kriterier og leste om rasebeskrivelser - utseendet kom sist! - før jeg endelig landet på en Shetland Sheepdog), så fant jeg en superhyggelig oppdretter.

Siden jeg var så trygg på oppdretter, så hadde jeg ingen problemer med at hun valgte for meg. Vi hadde lang og god kontakt før hun hadde en hannvalp til meg, så hun ble godt kjent med meg og hva jeg lette etter. Vi har enda god kontakt og er venner på facebook (høhø) :P Jeg kunne ikke vært mere fornøyd med min lille Odin som ikke viser et snev av den rasetypiske reserverheten mot andre mennesker og dyr :)

Vil forøvrig presisere (av erfaring og diskusjoner med andre hundeeiere) at tøffhet og selvsikkerhet er GULL VERDT i en valp, uavhengig om du velger selv eller oppdretter gjør det for deg. Det er mye lettere å dressere/sosialisere en virkelig trygg og selvsikker valp enn en usikker og forsiktig en... (ikke at de ikke kan bli fine individer de også, men det er hvertfall min preferanse).

PS: min hannvalp er ikke såå glad i mat, men så lenge jeg bruker klikkeren sammen med godbiter han KUN får ved trening, så blir han supergira på å lære ting. Så valpen må ikke nødvendigvis være glad i mat for at den skal være lett å dressere/trene :)

Jeg ser du spurte en over her hvordan kjemien ble med hunden der oppdretter valgte ut valpen.

Oppdretter valgte ut valp for meg. Nå var jeg så heldig at det var en av mine to favoritter også da. Men uansett så må jeg bare si at det er den beste hunden jeg har hatt noen gang, og at kjemien er perfekt. :) Jeg er stålende fornøyd!

Jeg er nok ikke der at jeg lar oppdretter velge, lenger...men nå sist hadde jeg andrevalget etter hannhundens "eier" (men endte opp med eget førstevalg ... og fikk akkurat det jeg ville ha :)).

Jeg ser både på valpens energinivå, kontaktbarhet og eksteriør/fysikk.  I min rase vil jeg gjerne ha den som brøyter seg frem og er veldig til stede og opptatt av de besøkende, en som gjerne tar en drakamp og er opptatt av leker.  Hadde jeg skulle hatt en mer aktiv rase som er veldig sosial, så hadde jeg sett etter andre ting :)

Jeg er jo nå så heldig at jeg har ett valpekull selv. 4 nydelige små pumi nøster:D

Jeg har ikke fri slipp i valpekassen der folk kan velge selv, men ser ann kjøperene og tar selvsagt deres ønsker med i beregningen.

Om en oppdretter med lang erfaring med rasen og hund generellt skulle ha så hadde nok den fått lov til å velge selv, men tror nok også at disse ville ha spurt meg litt om hver enkelt valg før de bestemte seg.

Den ene tispa jeg har her nå er så frempå og sterk mentalt at jeg vurderer sterkt å beholde henne selv, mest forde jeg er redd for hvordan hun vil bli i "ukyndige" hender. Kunne ihvertfall ikke drømme om å selge henne til en nybegynner.

når jeg selv velger så liker jeg de litt "ville og gale" og spesiserer det til oppdretter som igjen da peker ut de hun mener passer best til min beskrivelse (som selvfølgelig inneholder mer enn vill og gal;) ) I begynnelsen så overlot jeg hele valget til oppdretter og ba dem presisere hvorfor akkurat den valpen i detaljer ble valgt til meg. Dette gjorde jeg for å lære, både til valg for meg selv og senere til mine kjøpere. De siste årene har jeg valgt selv og vært mer enn fornøyd hver gang.

Har du gjort en god jobb med valg av oppdretter og føler deg trygg på denne og er uerfaren, så ville jeg glatt gått for å overlate valget til oppdretter.

Men som jeg også sier til mine kjøpere så er det ingen garantier for hvordan en valp utvikler seg, til det har miljø alt for mye å si! Men noe kan man selvfølgelig "se" som ihvertfall gir en liten pekepinn på hvordan en valp er/blir.

dogangel:

Jeg er jo nå så heldig at jeg har ett valpekull selv. 4 nydelige små pumi nøster:D

Jeg har ikke fri slipp i valpekassen der folk kan velge selv, men ser ann kjøperene og tar selvsagt deres ønsker med i beregningen.

Om en oppdretter med lang erfaring med rasen og hund generellt skulle ha så hadde nok den fått lov til å velge selv, men tror nok også at disse ville ha spurt meg litt om hver enkelt valg før de bestemte seg.

Den ene tispa jeg har her nå er så frempå og sterk mentalt at jeg vurderer sterkt å beholde henne selv, mest forde jeg er redd for hvordan hun vil bli i "ukyndige" hender. Kunne ihvertfall ikke drømme om å selge henne til en nybegynner.

når jeg selv velger så liker jeg de litt "ville og gale" og spesiserer det til oppdretter som igjen da peker ut de hun mener passer best til min beskrivelse (som selvfølgelig inneholder mer enn vill og gal;) ) I begynnelsen så overlot jeg hele valget til oppdretter og ba dem presisere hvorfor akkurat den valpen i detaljer ble valgt til meg. Dette gjorde jeg for å lære, både til valg for meg selv og senere til mine kjøpere. De siste årene har jeg valgt selv og vært mer enn fornøyd hver gang.

Har du gjort en god jobb med valg av oppdretter og føler deg trygg på denne og er uerfaren, så ville jeg glatt gått for å overlate valget til oppdretter.

Men som jeg også sier til mine kjøpere så er det ingen garantier for hvordan en valp utvikler seg, til det har miljø alt for mye å si! Men noe kan man selvfølgelig "se" som ihvertfall gir en liten pekepinn på hvordan en valp er/blir.

Jeg så etter en som var litt rolig, nyskjerrig og en jeg så personlighet i. Det var oppdretteren som valgte til meg, men jeg sa "hvis jeg hadde valgt, hadde jeg valgt han her", og det var hun faktisk helt enig i! 

Kjemien vår er helt utrolig bra:)

S.G.:

Takk for utfyllende svar! Men når du som oppdretter får et ønske fra en eventuell kjøper som vil ha noe HELT annet enn det du mener at de kan takle, hva gjør du da? Prøver å få de over på en annen type valp, eller beklager å sier at du ikke har en passende valp for deres bruk?

Om helt uerfarne kjøpere faller for en valp som jeg mener vil utvikle seg helt feil for/hos dem så forklarer jeg dem det. Og de aller fleste roer seg med det, de ønsker jo at hundeholdet skal bli så bra som mulig! og om vedkommende da blir sur og vil finne en annen oppdretter når jeg på en fin måte ærlig forklarer hvorfor så må hun gjerne det. Slike folk hadde nok ikke vært så greie å samarbeide med i lengden uansett.

Jeg får besøk av en førstegangs hundeeier nå til lørdag og jeg har sagt til henne at hun kan velge mellom 3 av valpene (hun vet at det er jeg som bestemmer til slutt, men tar jo med kjøpers ønsker i beregningen så godt det lar seg gjøre)Hun spurte selvfølgelig da hvorfor og jeg sa: Denne tispen tror jeg blir i litt tøffeste laget for dere, hun trenger rett og slett en eier med litt mer erfaring. ønsker jo kun det beste for valpen og dere, vil dere skal ha ett langt og lykkelig liv sammen. Det er rett og slett litt større prøve og feile margin på de andre valpene og det er jo slik de fleste av oss lærer i begynnelsen. (Sa vel noen andre ting også som jeg ikke kommer på i farten men du/dere skjønner tegningen)

Og det slo hun seg fint til ro med og sa hun stolte på meg og min avgjørelse, noe som jeg takket henne for og som virkelig varmet :D

Jeg ville aldri solgt en valp noen om jeg hadde bange anelser av noen slag, til det er risikoen for valpen for stor! Da sier jeg heller nei og beholder valpen her til rette kjøper dukker opp.

Håper dette gav noen mening, jeg er syk for tiden så hodet ruller ikke helt slik det skal ;)