Jeg har nå siden i sommer sett en liten hund bli behandlet brutalt og unødvendig strengt... En familie som bor i nabolaget mitt, og som i utgangspunktet er veldig greie og hyggelige folk. De har tre barn. Hunden er ofte ute med barna alene, de løfter den og kaster den rundt, sykler på den og drar den rundt i båndet. De kaster leker på den og klyper den i øret, senest i dag så jeg at en av dem (jente på ca 7 år) stå over den og trøkka den hardt ned i ei vogn, altså hun la hele vekta si over ryggen på den og hunden prøvde desperat å komme seg vekk. Jeg klarte ikke å dy meg og ropte ut i en atuomatisk reaksjon på det jeg så "Hei du! Du skal være snill med hunden!". Har ropt flere ganger ut at det ikke er lov å slå eller kaste ting på hunden også, samme jenta som behandler hunden sånn og når hun hører meg løper hun bare og gjemmer seg...

Når jeg var ute på tur med mine to for en times tid siden, møtte jeg hunden løs. Den kom lykkelig bort til mine og hilste logrende, faren i familien kommer bort og roper på hunden. Hunden rømmer unna med halen mellom beina, ser livredd ut. Etter å ha jagd den litt rundt mens han småprater til meg om hvor stor hunden min har blitt, kommer han seg bort til hunden... Den kryyyyper seg sammen og det var fullstendig hjerteskjærende å se på, hunden var LIVREDD. Så løfter han den etter nakkeskinnet høyt over bakken og går sin vei. Jeg blir så opprørt og lei meg at jeg blir helt stum, jeg visste ikke hva jeg skulle si, og med det som skjedde tidligere i dag så blir jeg helt kvalm inni meg av å tenke på hvordan hverdagen til den hunden er.

Det er så hjerteskjærende at jeg har vurdert å ringe mattilsynet, men liksom... Hva kan de gjøre? Hunden må vel være omtrent utsultet for at de skal reagere. Og det er den ikke, selv om den ser veldig ustelt ut og antakelig aldri har fått noe form for kloklipp eller gjennombørsting av pelsen.

Er det noe jeg kan si? Jeg har så lyst å få dem til å innse at det ikke er greit å behandle et levende vesen på denne måten :( Men jeg vil ikke bli uvenner med dem eller fremstå som en bedreviter... Hva ville dere gjort?

Man har vel egentlig plikt til å varsle om mishandling. Tror du kan ringe mattilsynet anonymt.

Du kan jo gå hit til dem og si i fra på ein hyggelig måte og om di blir sinte så bare blås i det ! Hunder skal ha det like godt som andre levende vesner !

Fra Lov om dyrevelferd;

• § 5.Varsling
  Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.

Det er din fordømrade plikt (unnskyld ordbruken) å gjøre noe med dette. Det er ikke et spørsmål om "kan" eller "vil", men derimot et veldig tydelig "du skal".
Trykk her for helt ufarlig og anonym varsling til Mattilsynet.

Jeg skjønner tanken, "hva vil vel de gjøre?" .. Mattilsynet er fryktelig dårlige på dyrevern (i rettferdighetens navn, noe får de da gjort), men de kan i alle fall ikke gjøre noe om de ikke blir varslet. Alternativet ville være konstant overvåkning av dyreeiere.

Har litt vanskelig for å forstå at du ikke ønsker å bli uvenner med dem. Om dette hadde vært mine naboer, og jeg så dette, ville jeg allerede vært uvenner med dem. De kan være så hyggelige som bare det - men sånn oppfører man seg bare ikke.

Det beste er nok både å snakke med dem - på en hyggelig måte, om du klarer det - OG melde fra til mattilsynet. Eventuelt si at du kommer til å gjøre det om de ikke skjerper seg. Siste er jo litt skummelt om du ikke vil bli uvenner med dem - de vil jo da fort skjønne det var deg om så melder i fra anonymt.

Det er ikke sikkert mattilsynet gjør noe. Men det vet du ikke før du har prøvd. Det er mange flinke folk i mattilsynet også.

Selvfølgelig skal jeg varsle mattilsynet hvis jeg har plikt til det. Har jo tenkt på å gjøre dette lenge, men flere som har sagt at det ikke er noen vits uansett... At det var bedre å ta det opp med dem personlig. Ville bare høre om det er bare jeg som synes dette er fælt, og at jeg ikke overreagerer.

Om det er som du beskriver, så mener jeg du har god grunn til å være bekymret. Du har min fulle støtte - lykke til ;)

enig du har også min fullestøtte :)  

Lykke til :) 

VentNåLitt:

Har litt vanskelig for å forstå at du ikke ønsker å bli uvenner med dem. Om dette hadde vært mine naboer, og jeg så dette, ville jeg allerede vært uvenner med dem. De kan være så hyggelige som bare det - men sånn oppfører man seg bare ikke.

Det beste er nok både å snakke med dem - på en hyggelig måte, om du klarer det - OG melde fra til mattilsynet. Eventuelt si at du kommer til å gjøre det om de ikke skjerper seg. Siste er jo litt skummelt om du ikke vil bli uvenner med dem - de vil jo da fort skjønne det var deg om så melder i fra anonymt.

Det er ikke sikkert mattilsynet gjør noe. Men det vet du ikke før du har prøvd. Det er mange flinke folk i mattilsynet også.

Moren min som også bor her synes det er for tidlig og for drastisk å ringe mattilsynet enda, at vi må finne ut litt mer og observere mer. Jeg har veldig lyst til å bare melde fra med en gang, men det er et veldig tett boskap her, så det blir nok veldig ekkelt hvis vi melder ifra - de kommer nesten uten tvil til å skjønne at det er oss siden vi bor nærmest og ser dem såpass ofte...

Likevel er det hundens beste jeg bryr meg om, og hvis jeg ser ungene gjøre dette igjen med hunden eller ser at faren løfter hunden etter nakkeskinnet kommer jeg til å si ifra, og prøve å forklare dem at dette ikke er akseptabelt for meg å se på eller bra for hunden. Og hvis de ikke klarer å behandle hunden på en ordentlig måte så vil jeg anmelde dem. Uten at jeg skal trekke dette frem som en grunn til hvorfor de behandler hunden sånn så er de fra et annet land som "ser mer ned på hunder"... De er fra Europa, men etter hva jeg har hørt så er de mye strengere med hunder der nede enn i Norge. Selv om det likevel ikke er greit.

Synes du skal si fra! 

Jeg gir deg min fulle støtte:) 

Snakk med dem først, på en rolig og pen måte.  Dette er den måten du lettest kan beholde et godt naboskap på. Hvis dette ikke hjelper, så må du gå videre til mattilsynet. Hvis det da blir uvennskap av dette, så la det være dems problem...ikke folk som er verd noe vennskap alikevel. 

Hvis du synes det er vanskelig å si ifra selv kan du vel ha med deg en `playdate`med snakketøyet iorden som kan snakke med de, så slipper du. Du vet kanskje ca når de er ute med hunden, bare sørg for å være ute selv med en lekekompis/eier.

Maries:

 

Uten at jeg skal trekke dette frem som en grunn til hvorfor de behandler hunden sånn så er de fra et annet land som "ser mer ned på hunder"... De er fra Europa, men etter hva jeg har hørt så er de mye strengere med hunder der nede enn i Norge. Selv om det likevel ikke er greit.

Jeg synes du skal rapportere dette hvis det er så ille som du beskriver. For hundens skyld, da den ikke har noen til å tale dens sak ellers. Det er desverre ikke til å feie under teppet at en del nye landsmenn behandler dyr på en annen måte enn det vi setter som standarden her til lands. Ei jeg kjente i dyrebeskyttelsen kunne bl.a fortelle om innvandrerbarn som brukte nyfødte kattunger som kasteball, bokstavelig talt, for det ville ikke vært noe alvorlig der de kom ifra... Så si ifra. Det skal ikke være lov å holde på sånn!

Har flere lignende tilfeller her vi bor, er rapportert til mattilsynet men det har ikke skjedd noe, men du bør sikkert gjøre det uansett.

Jeg kom over en jente som hadde en hund på omtrent 5-7 kg. Hun pleide å løfte hunden opp etter nakkeskinnet når den var stresset og som håndtak når hun skulle løfte den over gjerder el.l.
Grunnen var at hun hadde lært at hunder blir beroliget av å bli løftet i nakkeskinnet fordi det minnet dem om da de var valper og ble løftet opp etter nakkeskinnet.
Jeg fortalte henne at å bli løftet etter nakkeskinnet er smertefullt, og særlig for en hund med litt vekt. Også spurte jeg om hun noen gang hadde sett en valpemor bære valpene sine etter nakkeskinnet. Hun kunne fortelle om flere løft, men det nærmeste var etter hele halsen, ikke bare etter skinnet. Jeg vet ikke om jeg kom igjennom, men jeg håper hun tenker på det nå i ettertid ihvertfall.

Et slikt forsøk kan være greit å gjøre i første omgang. Informer på en høflig og ydmyk måte og se om rådene blir fulgt umiddelbart. Hvis ikke har du etter min formening ikke råd til å vente lenger med å ihvertfall melde fra, da dette er en plikt som du har som observatør.

Maries:

Jeg har veldig lyst til å bare melde fra med en gang, men det er et veldig tett boskap her, så det blir nok veldig ekkelt hvis vi melder ifra - de kommer nesten uten tvil til å skjønne at det er oss siden vi bor nærmest og ser dem såpass ofte...

Du har lyst å melde ifra, men du syns det er ekkelt siden dere bor tett? syns ikke det er noen god unnskyldning for ikke å melde ifra når man ser en hund blir behandlet dårlig OM og OM igjen.. Og utifra det første du skrev har du sett denne dårlige behandlingen lenge.. Og du er PLIKTIG til å melde ifra om du ser noen behandle dyr dårlig.. Så jeg ville ikke vert itvil engang...

Annmelde for dyremisshandling?

Det synes jeg ikke noe om. Hvis ting er som du forklarer, så ville jeg heller mannet meg opp og snakket med dem. Og forklart hva du så barna gjorde. Og fortelle hva du synes om slikt.

Så kunne du heller se reaksjonen på dette.

Hunden får vel mat, vann og husly. Da gjør neppe mattilsynet noe uannsett. Dette er jo snakk om at de "oppdrar" hunden for hardt, ikke vanskjøtelse.

ralfdog:

Annmelde for dyremisshandling?

Det synes jeg ikke noe om. Hvis ting er som du forklarer, så ville jeg heller mannet meg opp og snakket med dem. Og forklart hva du så barna gjorde. Og fortelle hva du synes om slikt.

Så kunne du heller se reaksjonen på dette.

Hunden får vel mat, vann og husly. Da gjør neppe mattilsynet noe uannsett. Dette er jo snakk om at de "oppdrar" hunden for hardt, ikke vanskjøtelse.

Ja, det er jo her jeg er i tvil. Hunden er langt ifra mager og det er ikke hver dag jeg ser de er slemme med den. Men det jeg synes er feil er at de lar ungene holde på sånn og tydeligvis har en slags "hunden er undersått/leketøy"-holdning... Det virker ikke som kjøpet var gjennomtenkt og jeg har mine mistanker om at det var ungene som maste seg til en hund - men det er jo bare spekulasjoner.

Én ting er å snakke om dette på et forum, en annen ting er å faktisk se det foregå og gjøre det riktige, så jeg følger magefølelsen min og venter til anledningen byr seg når de er ute med hunden. Vi skal prøve å ta en alvorsprat med dem først, jeg og moren min. For jeg tror ikke de vil være slem med hunden egentlig, jeg tror de bare ikke har en anelse om at det er et levende individ som har behov og følelser.. Det virker i hvert fall ikke sånn :S

Virgo:
Jeg har selv meldt fra om dyremishandling av hund i mitt gamle nabolag etter at "alle" hadde reagert men ingen turde blande seg inn. Det var en familie med barn fra et land med annen kultur for hundehold. De var ellers hyggelige folk og veldig interessert i andres hunder. De fikk seg en type vakthund som dessverre ble oversett av familien, fikk ikke turer, bodde I garasjen og var flere ganger i nesten -ulykker med bil. Da det ble vinter og -20 grader og hunden fremdeles sov ute - ringte jeg distriktsveterinaeren. De sendte en bil neste dag for kontroll av forholdene og de tok med seg hunden. Som da var tydelig mager og ustelt. Hunden var da ca 9 mnd. Senere fikk jeg vite at eieren hadde gitt opp hunden men ville ha penger for den, selv om de ikke hadde tid til eller interesse av hunden. Familien fikk ikke vite at det var noen av naboene som meldte fra og jeg har god samvittighet idag fordi jeg turte melde fra.

Hunden bor inne og får alt den trenger av mat og husly... Og selv om den er ofte løs så ser jeg at de passer på og prøver å få tak i den igjen, så de bryr seg jo.

Det er ikke grov dyremishandling, selv om de håndterer den feil og på en brutal måte.

Kan du ikke snakke med foreldrene og fortelle dem at dette er mishandling av hunden, og at barn som ikke har lært seg hvordan man skal behandle og opptre overfor hunden, ikke skal være alene med den? (jeg synes ikke barn skal få være alene med hunder i utgangspunktet, men det er dessverre ikke noe man kan bestemme overfor en annen sin hund). Hva med å foreslå å snakke med barna du da, lære dem, fortelle hvordan hunden føler og tenker når den blir satt i slike situasjoner? 
En hund skal uansett ikke behandles som en dukke, hvis ikke de kan gå tur med den skal den i hvertfall ikke presses ned i en vogn!!