Er det noen som vil dele sine erfaringer med tibetansk spaniel? Vurderer å  anskaffe meg denne rasen. Vi i familien er ute etter en selskapshund som vil ha mye kos og gjerne ligger på fanget. Har lest at tibetansk spaniel er litt sky, så jeg er usikker på om denne rasen vil passe oss. Likeledes står det at hvis den har anledning til å stikke av så gjør den det...

Hvordan er rasen sammenlignet med cavalier king? Takker for innspill.

Har kjent 2 stk. veldig godt, og begge var svært like (ikke samme eiere.)

Veldig glade hunder, men umulige å få til å lære noe, selv med dyktig hundevant eier, kunne ikke være løse noen av de, for da løp de LANGT unna.

Veldig lav bjeffeterskel, trenger mye sosialisering for å ikke bli redd fremmede mennesker osv.

Man kjøper seg ikke en Tibbe om man ønsker en treningskompis, da blir man nok skuffet, og man må nok regne med at hunden aldri blir helt lydløs, for det ligger veldig i deres natur å bjeffe. Ellers veldig fine hunder, men ene hunden måtte avlives ung grunnet mye sykdom og dårlig gemytt (nervøsitet), så bare vær nøye emd oppdretter, det gjelder forøvrig alle raser!

Jeg har hatt god kjennskap til 2 Tibber, og mitt inntrykk er gansk likt Havanaislove sitt.

Tibetansk spaniel er veldig sta, vil de ikke noe, så vil de ikke noe. Så greit er det. Begge de to jeg kjenner, har også lav gneldreterskel, og er ikke lette å stoppe når de har sat i gang.  De jeg kjenner kan heller ikke gå løs, da de stikker av. Om dette er dårlig oppdragelse eller at de bare er slik, vet jeg ikke. Trivelige og sosiale hunder begge to og veldig kosete, men ikke av de enkleste å lære ting. Mitt inntrykk er nok at en Cavalier er en enklere og mer samarbeidsvillig hund. Jeg hadde helt klart valgt sistnevnte før Tibbe.

Svigermor har tibbe, og det er en utrolig herlig liten frøken! Trygg, rolig og sosial. Overhodet ikke gneldrete, grynter og murrer i lek, ellers svært skjelden jeg har hørt henne bjeffe på de 6-7 årene hun har levd :-) Elsker alt av folk, både store og små. Fungerer veldig fint med andre hunder. Kan ikke huske jeg har sett henne redd noe, og vi har passet henne ofte og hatt henne med på det meste :) Har med årene blitt direkte lat, vil si det er det mest negative med henne ;) Ikke stikker hun av heller, til tider litt selektiv hørsel, men det er jo en treningssak.

Har overhodet ikke inntrykk av at tibben er en bjeffete hund. Min erfaring er at den er mye bedre mentalt enn de fleste andre småhunder. Møtt veldig få (les: ingen) bjeffete, usikre, sky tibber. Noen få som har hatt problemer med andre hunder etter uheldige hendelser, men det finner man hos alle raser.

Naboen vår fikk seg tibbe i fjor sommer, og denne er ikke/lite bjeffete. Har i grunnen hørt lite bjeffing fra han her i nabolaget(og vi bor veldig tett)I grunnen bjeffer den andre naboens hund mer(det er en middelspitz eller noe). Det eneste måtte være at den er litt sta, hvis han ikke vil gå så går han ikke osv. Vurderte selv en tibbe, men fant vel ut at jeg syntes den ble for liten for oss, så da falt valget på en sheltie istedet.

Er eier av 3 stykk, 2 som er hjemme. mine var ikke gnelder hunder helt til litja kom i hus ( 2 hanner fra før) hun gnelleller for alt. akurat nå har jeg nokk å henge fingrene etter som hun er tenåring å klin umulig. hanne går mye løs og kommer når jeg ropper å har gjort det hele tiden, men litja legger på sprang. Vil anbfale hann som første gangs hund av tibbetansk spaniel

Er eier av 3 stykk, 2 som er hjemme. mine var ikke gnelder hunder helt til litja kom i hus ( 2 hanner fra før) hun gnelleller for alt. akurat nå har jeg nokk å henge fingrene etter som hun er tenåring å klin umulig. hanne går mye løs og kommer når jeg ropper å har gjort det hele tiden, men litja legger på sprang. Vil anbfale hann som første gangs hund av tibbetansk spaniel

Min erfaring med tibbe  (Ops, dette ble langt).

Som valp: helt fantastisk nysgjerrig på hele verden. Alle var til for bare han: barn, voksne, gammel, ung, store, små, hunder, katter. Han var nesten ikke redd for noen ting. Alltid glad og logrende. Frem til han ble 1 1/2 år hilste han på alle hunder uten problem. La seg på rygg for hunder han var skeptisk til eller var voldsomme. Alle andre lekte han med. Helt fantastisk med barn. Bjeffet sjelden. På valpekurs og grunnkurs var han veldig lærevillig og stort sett lett å lære ting.

Så da han ble litt eldre stiftet jeg nærmere bekjentskap med uttrykket "tibbe-tryne". Dette viser seg når han ikke har lyst til eller ikke skjønner poenget med å gjøre det jeg ber han om. Da setter han opp det fjeset og ser bare dumt på meg. Han er utrolig STA.  Trente i 1 1/2 år på å gå pent i bånd. Jeg var fast bestemt på at jeg ALDRI skulle dra i båndet. Hunden hadde ikke lov til å dra, og da skulle ikke jeg det heller. Etter å ha stått en halvtime x-antall ganger for å vente på at han skulle gå, gav jeg opp og dro han med meg. Når han ikke vil så vil han virkelig ikke. Da kan jeg lokke med de beste godbitene i verden, men han ser bare dumt på meg eller eventuelt snur ryggen til. 

Da han var ca 1 1/2 år ble han aggressiv på andre hannhunder, blåste seg opp og skulle vise andre hannhunder at det ikke bare er å komme her og komme her. Dette kan nok dette forklares med kroppslige plager han har hatt og noen feilskjær fra oss eiere. Dette har blitt bedre, men sosial omgang med andre hannhunder, DET skjønner han ikke vitsen med. Tisper er det som teller her i livet.  "Tibbe-tryne" kommer stadig oftere frem dess eldre han blir. Han er periodevis helt døv, mens andre ganger hører han etter med en gang.

Jeg digger den stae, sære lille rare hunden min. Han har en enorm personlighet, den beste pelsen å kose med. Liker å være sammen med meg og samboer uansett hva vi gjør. Han ligger nesten alltid ved siden av meg eller rett i nærheten, og sover på hodeputa mi om natten (Ja, han sover i senga).  Hvis det hadde vært opp til han hadde han nok bodd ute. Uansett hvor lenge vi har vært ute og hva vi har gjort så vil han ikke inn igjen. Han trenger ikke alltid å gjøre så mye når han er ute, bare han får speide og snuse litt. Andre ganger er han helt turbo. De få gangene han går friviliig til døra for å gå inn er når det er 20 minus og snøstorm. Han får en del turer i løpet av dagen: 30 minutter - ca 1 time- 30 minutt og en kort tissetur før det er natta. Hadde det vært opp til pelsen så hadde det vært mer.

Han elsker fortsatt alle 2-bente i en aldre av snart fire år. Senest i går stod det 3 personer på gata og snakket. Han trodde de snakket til han og ville ikke gå videre før han hadde fått oppmerksomheten deres. Han stod ved siden av dem og logret: "Se MEG da, se, se.."  Jeg har prøvd å få han til å leke, men det skjønner han ikke helt poenget med. Det er EN leke jeg har funnet som han en sjelden gang kan vise interesse for. Han leker ikke noe særlig med andre hunder heller. Han bare later som med enkelte tisper for å se om han får napp. han bjeffer en del mer nå enn da han var valp, men er fortsatt ikke gneldrete. Jeg kan fortsatt lure han med på å lære nye triks og han liker det, men det er ikke alltid konsentrasjonen er på topp. Jeg kunne skrevet side opp og ned om alle særegenhetene hans, men det er så utrolig mange.

Som du skjønner så er han absolutt ikke sky. Sammeliknet med Cavalier så er nok de litt lettere å ha med å gjøre. og mer lærevillige. Hunden min har gått mye løs og stikker sjelden av. Jeg skriver sjelden, for ser han en annen hund (les: potensiell tispe) så kan han lukke ørene og løpe, men aldri langt unna. Han har stukket langt (så jeg ikke så han) en gang ved lukten av en tispe med løpetid. Jeg ber han alltid stoppe og vente på meg eller roper på han når jeg synes han er for langt unna. Men stort sett så holder han seg rundt meg. Sånn! Det var litt om min tibbe.

Jeg ønsker meg en Tibetansk Spaniel! Tibetansk spaniel er den fineste miniatyr hunden! Rasen passer vel ikke for nybegynnere pga. alt vakt instinktet? Jeg har sett endel som har feilet med hunden sin, men også endel som har klart det bra. Jeg tror at om hunden får det den krever så vil det bli en veldig perfekt hund Rasen er vel veldig frisk, men er det ikke enkelte som har veldig problemer med øynene?? Rennende øyner osv?

Går bra å trene tibber hvis en bruker klikkertrening, vet om flere som driver med agility. Liten hund med meget stor personlighet. det finnes flere facebookgrupper for titeansk spaniel hvor du både kan lese om den, og høre folks erfaringer. Behandle den med respekt og tillat den særtrekk, så får du tifold igjen. En tibbe ble brukt av munkene bl.a som sengevarmer, og det beste den liker er å klatre i fjell og plassere seg høyt med utsikt. Den ble jo brukt til å ligge på klstermurene og holde utkikk, og varsle når noen kom. Hos meg varsler den også, da kommer jeg og ser hva det er, stiller meg foran den og sier det er greit, og det er nok.

Stikker kan han gjøre hvis det er løpetisper i nabolaget, men kommer hjem etter ca 20 min. Da har han gått den vanlige ettermiddagsrunden sin i tillegg på egenhånd. Folk forteller at han traver målbevisst i vei den ruta han og jeg bruker gå. I skogen går han løs uten problemer, kommer når jeg roper, men det hender han må snuse ferdig flekken  han er fordypet i først. Har bare drevet med store hunder tidligere, bl.a schäfere, ville ikke ha vært denne foruten (egentlig skulle jeg ikke ha hunder noe mer i mitt liv, men falt for denne etter å ha møtt noen eksemplarer. Nå er han 9 år, og helt problemfri også helsemessig og gemyttmessig. Elsker folk, barn og katter, og de elsker ham. Intet jaktinstinkt. Jager ikke katter ute, men går for å hilse på dem, og de stiller seg opp avventende og lar seg hilse på. En tibbe har også mye kattenatur. Svært mange har flere enn en tibbe. Det er også en rase som det er klusset veldig lite med og de når høy alder uten annet kjennetegn enn å bli litt grå rundt snuten. Men velg seriøs oppdretter som ivaretar helse og gemytt.

På Facebook heter de forskjellige gruppene om tibber.

1. Tibetansk spaniel

2.Tibber er søte

3. Tibetan spaniel

4. (en ny lukket gruppe som noen på den øverste gruppa opprettet for at ikke bl.a kjente og naboer skulle kunne lese hva de skrev. Har ikke meldt meg på her, og husker ikke hva de kalte den)

Lille lørva mi er jo en tibbe, og hun bjeffer nesten aldri mere. Når jeg fikk henne (7 år gammel omplasseringshund) bjeffet hun som en idiot når jeg gikk hjemmefra og hun ble alene. De eneste gangene hun bjeffer nå er når det ringer på, da er det et varslingsbjeff. Hun murrer og har masse lyder, men ikke gneldring eller bjeffing.

Hun kan være skikkelig sta, som de andre har skrevet. Vil hun ikke gjøre det jeg ber henne om, akkurat da, ja så gjør hun det ikke. Hun elsker å være ute, hvis det ikke regner. Hun vil nemlig ikke bli våt på potene...hihi.

Ellers så har jeg hatt henne med på 15 kilometers trimtur, men hun er like fornøyd med en liten tur rundt blokka vi bor i. Hun er en glad hund som elsker mennesker, og kan bli skikkelig fornærmet hvis noen går forbi uten å hilse på henne. Da snøfter hun litt og går fornærmet videre. Hun er mere likelgyldig mot hunder. Hunder hun kjenner er artige de første minuttene, og så bryr hun seg egentlig ikke noe særlig om dem. Hun er også redd for større hunder, og da blåser hun seg opp og skal være tøff og modig mens hun skjelver som et aspeløv.

Som flere har skrevet så leker hun ikke noe særlig. Det eneste hun liker å leke med, er hanskene mine når jeg kommer hjem og hun har vært hjemme alene. Nå har vi tilogmed kommet så langt at vi kan ha en liten drakamp i ny og ne. Hun er kosete, veldig kosete, når hun selv vil være det. Hun sover i senga mi, stort sett, men noen ganger gidder hun bare ikke, og ligger under senga istedet. Hun kan ligge nesten oppå meg å sove, men hvis hun finner ut at nei det skal hun hvertfall ikke gjøre i natt, så ligger hun i fotenden istedetfor. Hun elsker å ligge under tepper og dyner med hele seg, og elsker å ha det varmt, lunt og godt. Om sommeren ligger hun alltid i solsteken.

Noe av det hun virkelig elsker å gjøre, er å ligge oppå senga mi på dagen og se ut på bylivet. Da ligger hun å kommenterer de som går forbi, enten med misfornøyde grynt, lett knurring, til fornøyde smatt, sukk og stønn og av og til, tilogmed noe som er en mellomting mellom et lite bjeff og et nys.

Selv om hun er sta, syns jeg det egentlig går lett å lære henne ting. Hun tar ting fort, det gjelder bare å ha skikkelige snadder godbiter. Hun gjør ingen triks uten at hun vet at det er en godbit som venter. Ingen, aldri unntak!

Jeg har hatt henne løs i sommer på ferie, for da var vi langt inne i skogen, og det gikk helt fint. 7 sv 10 ganger kom hun når jeg ropte, og de andre gangene kom hun etter et halvt minutt. Tør ikke å ha henne løs her hjemme, for jeg bor midt i byen, og når hun blir fokusert på noe, så ser hun hverken ser eller hører hun, da er det bare det hun er fokusert på som gjelder.

Lørva er min første hund, og så lenge man godtar tibbenes små særegenheter så ser jeg ikke at tibbene skal være noe vanskeligere enn andre hunder å ha som første hund.

Jeg har aldri likt rasen noe særlig. En jeg kjente hadde en slik hund. Den var muligens litt ulydig, men den var liten, men TUNG og hoppet opp og klorte og var helt gæren.

Men så er det en liten valp jeg har hilst på i det siste som er kjempesøt!
Så mulig den andre bare var gæren. De røyter endel da? Som jeg har sett i allefall.

Det ned å hoppe opp og klore har vel mere med oppdragelse å gjøre, vil jeg tro. Lørva røytet noe så utrolig på begynnelsen av sommeren. Trodde nesten ikke hun hadde mere pels igjen. Dette varte noen uker, og nå røyter hun så og si ikke noe. Børster henne en gang i uka, og da kommer det noen få hår på børsten. Jeg klipper pelsen hennes nederst på beina, for der har hun mye pels, og dette drar med så utrolig mye skit inn. Det er vel alt pelsstellet jeg gjør, og så hiver jeg henne i dusjen når det trengs.

Nasselill:

Det ned å hoppe opp og klore har vel mere med oppdragelse å gjøre, vil jeg tro. Lørva røytet noe så utrolig på begynnelsen av sommeren. Trodde nesten ikke hun hadde mere pels igjen. Dette varte noen uker, og nå røyter hun så og si ikke noe. Børster henne en gang i uka, og da kommer det noen få hår på børsten. Jeg klipper pelsen hennes nederst på beina, for der har hun mye pels, og dette drar med så utrolig mye skit inn. Det er vel alt pelsstellet jeg gjør, og så hiver jeg henne i dusjen når det trengs.

Godt å lese! Eierne var ikke helt oppegående, så mulig det er der problemet ligger :)

Og om hunden er litt sta, så..

Flåtten:

Og om hunden er litt sta, så..

....Så må eieren være ENDA staere!

Nasselill:

 

Flåtten:

 

Og om hunden er litt sta, så..

 

 

....Så må eieren være ENDA staere!

Hehe, ja.. Hjelper ikke stort om eierne er dumme da. Men med riktig eier, kan sikkert hunden bli fin.

Det meste er forsovidt sagt, men vil bare si min mening.

Jeg har tibbe blanding selv på 10 mnd, å hun er verdens mest kosete, sosiale, vågale og intelligente vesen i allefall. Får ro på gemytt, oppførsel, at hun ikke gneldrer, at hun er tillitsfull mot alle og at hun har et veldig vennlig og vinnende vesen.

Min tante har også en tibbe (renraset) på 6 år hun er også ekstremt sosial, lydig, lærevillig, kosete og tillitsfull mot folk. Hun gneldrer heller ikke, men kan vasle om det kommer folk (eldst i flokken).

Tibber kan mange ganger bli ansett som sky eller egenrådige fordi de har egene meninger og er utrolig selvstendige individer - men de er absolutt veldig lette vesener å ha om å gjøre.

Min tispe valp har gått løs, kommet på inkalling fra hun var 10 uker gammel - og aldrig gjort noen ugang på sine 10 mnd. Hqar du sagt nei 1-3 ganger så sitter det, og da tøyer hun ikke de grensene.

Anbefaler på det sterekste å lese disse rådene om tibber, tatt fra Bergrabben kennels side. Den sier nesten alt du bør vite om tibetansk spaniel:

http://www.bergrabben.com/smarad.htm