Hvis du først har lyst på en golden, syns jeg du burde se nærmere på dem (tispe), evt også på labrador tispe (25-30 kilo?) :)

Størrelsen må vel sees i sammenheng med resten av hunden også. Selv om en f.eks golden er like stor/større enn schæfer, så ser man jo færre fortvila folk med golden som surrer båndet rundt trær og lyktestolper ved passering enn folk med schæfer.. :)

Syns også toller virker som betydelig "mer" hund enn golden, (motor, nerver, samkjønnsaggresjon?) tross at den er mindre i vekt.

Har du en åpen og omgjengelig, førerorientert hund uten mye nerver/ jakt/ vokt/ samkjønnsaggresjon/ hyperseksualitet,  så blir jo behovet for å måtte holde den igjen fysisk i hverdagen også mindre mener jeg. :)

Hunder med kombinasjonen svake nerver + vakt og vokt er ihvertfall ikke gode førstegangshunder. Har inntrykk av at det er en del schæfere og belgere i en kategorien..(?) Jeg ville styrt unna de som første hund. I tillegg bør du vel se på brukslinjer om du vil ha en frisk schæfer og da er du over i ´mye hund´ som må ha en jobb.

Vel, så kommer Terrier-dama på banen da. Jeg skjønner hva de andre her skriver om Terriere, at de kan være "stri" og "sta". 

Og jo, det stemmer nok det. En Terrier som ikke vil, den vil ikke, og stritter i mot. 

Derfor, er det viktig å spille på lag med bikkja. Trene positivt, og få hunden til å VILLE gjøre øvelser/triks osv. Jeg har også lært underveis at man må gjerne bruke omvendt psykologi på Terrierne. 

Jeg kan ta et eksempel om min egen hund. Det var en sommer for to år siden, vi var på besøk hos en barnefamilie som hadde et oppblåstbar svømmebasseng stående på terassen. Bikkja synes bassenget var kjempespennende, og med alle lekene som var oppi, hadde hun veldig lyst til å ta seg  en tur oppi der. Men det fikk hun ikke lov til. 

Så da tok jeg i halsbåndet hennes og førte henne med meg bort til bassenget, og prøvde å dra henne oppi (ikke hardhendt så klart). Og det som skjedde da var at "Nei, hun skulle slettes ikke oppi det bassenget", og hun prøvde heller ikke igjen.

Det samme kan man gjøre med sofaer o.l. Har bikkja lyst opp i sofaen, så prøv å tving de, og du skal se at de med en gang gir motstand.

Så man får helt klart en mental utfordring når man har en Terrier i hus. De har artige personligheter, og trener man positivt, får man i tillegg svært kreative hunder. Og jeg må jo innrømme at jeg er blitt litt frelst, jeg liker Terrierne bedre og bedre, og det kommer nok klart flere Terriere i hus med åra.

Men det vil nok være viktig at man setter klare grenser tidlig, og selv om hunden kanskje gir deg motstand, så er det viktig å ikke gi seg. 

Av de Border Terrierne jeg har truffet, har jeg alltid synes de har virket som ganske rolige hunder. Men, jeg har ikke truffet så mange individer at det inntrykket kan generaliseres, og for alt jeg vet så kan det ha vært pga. hundens alder. Hvordan de er som unghunder vet jeg ikke.

Så om du skal kikke nærmere på rasen, så sørg for at du får treffe en del individer av ulik alder, slik at du bedre klarer å danne deg et helhetsinntrykk av rasen. Du kan f.eks. besøke oppdrettere, dra på utstillinger, kontakte Norsk Terrier Klubb osv.

Men ja, det var nå bare litt om mitt inntrykk da:)

RED. I forhold til trening så kan det være en utfordring at de går fort lei. De er ikke som Border Collier, som synes det er dødsgøy å gjøre den samme øvelsen etter hundre repetisjoner. Terrierne går fortere lei, fordi de løser oppgavene relativt fort, og når de kan det, begynner de å miste interessen. Det kan også være at de går lei av godbitene.

Så nøkkelordet i trening, er VARIASJON. Varier innholdet du skal trene på, hvilke godbiter du bruker, og ikke minst, varier lengden på treningen. Og kanskje er det også viktig at du "benytter anledningen" når du ser at bikkja er sulten, rastløs, eller giret. Du kan bli skuffet hvis du planlegger en treningsøkt, pakker snippsekken, og når dere kommer fram til treningsbanen, så er bikkja kun opptatt av å lukte i gresset. Og da er det viktig at DU er gøy, at du er mer interessant enn omgivelsene. Det er derfor jeg mener at hvis du alltid spiller på lag med hunden din, så vil den omsider velge deg fremfor andre ting. Men at det kan være en utfordring, ja. 

Men jeg slår likevel et slag for Terrierne, får du den først til, så er det en kjempefin hund som kommer til å gi deg mye glede.

Den første hunden vi hadde i familien var en blanding av Newfoundland og Golden Retriver, Tara. Hun var en snill hund, men også noe agressiv. Den andre hunden vi hadde, Ronja, var en Flat Coated Retiver. Hun var vi veldig fornøyd med. Desverre døde hun i en ung alder. Kunne egentlig tenke meg denne rasen igjen... Skal se litt nærmere på andre retrivere. Labrador er også en fin rase, men da ville jeg heller gått for Golden Retriver.

*Voff*: Takker for dine inntrykk av Terrier og tips om trening! Jeg begynner å skjønne at denne rasen kanskje er for sta for meg. Skulle ønske det ikke var slik, for jeg kunne virkelig tenke meg en Border Terrier

kv93:

*Voff*: Takker for dine inntrykk av Terrier og tips om trening! Jeg begynner å skjønne at denne rasen kanskje er for sta for meg. Skulle ønske det ikke var slik, for jeg kunne virkelig tenke meg en Border Terrier

Som tidligere nevnt; BT er ikke en sta rase - tvert i mot veldig førerorienterte og lettlærte. Terriere er en hel gruppe hunder med masse variasjoner innen mentalitet og væremåte. Det blir bare tull å si at "en terrier er slik eller sånn". Man må nødvendigvis se på den enkelte rasen;-)  Jeg har den noe delte gleden av å ha møtt og kjenner mange BT. Alle like enkle å ha i hus, ha løs osv. uten at det krever noe særlig trening. Aberet er helt klart hundeagressivitet og dårlige nerver som følge av dårlig avl (og så er de jo h.... stygge, men det er jo smak og behag;-). Men et bra individ vil nok være noe av det enkleste man kan ha av hund.  Er du interessert i rasen bør du heller kontakte oppdretter og folk som kan rasen, i steden for å konkludere med at de er sta ut i fra et par innlegg på et forum;-)

Hei KV93

Siden Schæfer er en av rasene du vurderer skriver jeg ned mine erfaringer med rasen så får du selv vurdere om det høres ut som noe for deg. Mange skriver jo at Schæfer er en krevende rase. Og det stemmer det. Betyr det dermed det samme som at det ikke er en bra førstegangshund? Ikke nødvendigvis. Det kommer helt an på deg og dine planer med hunden.

Selv er jeg lita og lett (ca 1.60 og 55kg, en dòg fysisk sterk, noe som er en fordel.) Har en schæfer hanne som nå har passert året og dette er min første egne hund og så langt har jeg hatt minimalt med problemer med hundeholdet.

Ja, schæfer krever at du gjør noe med den, annet enn å bare gå tur. Men selv jobber jeg 100% og det er ikke hver dag det blir mer enn lufting da jeg ikke har energi til mer etter en lang dag i fjøset. Bikkja går ikke på veggen av den grunn.

Utenom det trener jeg aktivt konkurranse lydighet, og i helgene (ikke hver helg) hobby-spor med den lokale hundeklubben. Nå sier jeg ikke at dette er det som kreves for at det skal gå an å ha hunden i hus, men for min del fungerer dette kjempebra, og bikkja er en balansert og grei hund. Masse energi ute, lærevillig og et arbeidsjern, men rolig inne. Har gjort en haug med "feil" under oppdragelsen, men bikkja har ikke blitt ødelagt av den grunn og fungerer fint i hverdagen så langt. Mye kjærlighet og akkurat nok bestemthet er viktig.

Går meget godt sammen med andre hunder, både store og små, hanner og hunner. Etter min erfaring krever absolutt rasen at du har stor interesse for hund og planlegger treningen/oppdragelsen din. Men legger du nok arbeid i dette ser jeg ikke bort ifra at en schæfer kan bli en god førsteganshund for deg. Bare vit hva du går til og ikke kjøp noe på impuls. (Det gjør du jo forøvrig ikke heller, ettersom du er her og spør etter folks meninger og erfaringer ;) )

Er en stor fordel å ha en erfaren hundeklubb du kan bli med i. Der har jeg lært mye. Når det er sagt ville jeg vært forsiktig med schæfer-miljøet i seg selv. Er en del rare ting ute og går der og alle rådene du får der ville jeg ikke tatt for god fisk.

Uansett hvilken rase du bestemmer deg for vil jeg i aller høyeste grad anbefale valpekurs, ikke bare for lærdommens skyld men også for sosialiseringa, da dette er veldig viktig for valpen. Også et pluss og ha fri fra skole/jobb i en god stund etter valpen er i hus, da dette er en meget krevende periode.

Fra mitt synspunkt er det bedre og skaffe seg en rase man virkelig har lyst på (innenfor rimelighetens grenser) og som man virkelig har engasjemang for, enn at man skaffer en man har sånn delvis lyst på og deretter kanskje mister litt av interessen og engasjemanget.

Lykke til med valget!

tyri:

Som tidligere nevnt; BT er ikke en sta rase - tvert i mot veldig førerorienterte og lettlærte. Terriere er en hel gruppe hunder med masse variasjoner innen mentalitet og væremåte. Det blir bare tull å si at "en terrier er slik eller sånn". Man må nødvendigvis se på den enkelte rasen;-)  Jeg har den noe delte gleden av å ha møtt og kjenner mange BT. Alle like enkle å ha i hus, ha løs osv. uten at det krever noe særlig trening. Aberet er helt klart hundeagressivitet og dårlige nerver som følge av dårlig avl (og så er de jo h.... stygge, men det er jo smak og behag;-). Men et bra individ vil nok være noe av det enkleste man kan ha av hund.  Er du interessert i rasen bør du heller kontakte oppdretter og folk som kan rasen, i steden for å konkludere med at de er sta ut i fra et par innlegg på et forum;-)

Jeg vet ikke om du refererte til innlegget jeg skrev, men som jeg skrev, så er mitt inntrykk av BT (som ikke er alt for stort), igrunn veldig positivt, og jeg synes heller ikke de har virket spesielt "sta" ut i fra det jeg har obserevert.

Da jeg synes begrepene "sta" og "egenrådig" egentlig er diffuse, forsøkte jeg å beskrive hva jeg legger i disse begrepene. Altså at man ikke nødvendigvis klarer å tvinge en terrier på samme måte som man kan med andre hunder, de finner seg ofte ikke i de samme tingene, og viser det tydelig. Men det er absolutt ikke snakk om at de svarer aggressivt, de bare viser at de liker det ikke, og vil prøve å stikke av hvis de får sjansen (f.eks. ved dusjing eller kloklipp som jeg vet flere av mine terrier-venner "sliter" med).

Så jeg er igrunn av samme oppfatning som deg når det gjelder Borderen:)

Og til Trådstarter: Jeg synes også du burde besøke oppdrettere og dra på utstilling, slik at du selv kan danne ditt eget inntrykk av rasen, i stedet for å basere det på hva folk skriver her, som gjerne aldri har hatt Terrier selv, og som kanskje kommer med beskrivelser basert på få individer. 

Jeg hadde terrier som første hund (Airedale) og det gikk da fint. Så lenge man undersøker på forhånd og setter seg grundig inn i den rasen man vil ha, så tror jeg det kan gå fint jeg.

Ja, det er terrier og de har sine egne meninger, men jeg synes det er litt av sjarmen med terrierne. Så lenge man kan leve med denne striheten og at man kanskje ikke får en topptrent lydighetshund, så kan man fint ha det bra med en terrier i hus.

Jeg er nok litt som TS, synes at mange andre raser er "kjedelig". B.la Golden retriever. Det er flotte hunder ja, men de gir meg liksom ikke noe... Jeg liker å ha noe å jobbe med, når det gjelder hund. Der synes jeg terriere er flotte. Men som med så mye annet, er det jo smak og behag.

Ønsker TS lykke til med rasevalg, uansett hva h*n ender opp med :)

Chrodin:

Hei KV93

Siden Schæfer er en av rasene du vurderer skriver jeg ned mine erfaringer med rasen så får du selv vurdere om det høres ut som noe for deg. Mange skriver jo at Schæfer er en krevende rase. Og det stemmer det. Betyr det dermed det samme som at det ikke er en bra førstegangshund? Ikke nødvendigvis. Det kommer helt an på deg og dine planer med hunden.

Selv er jeg lita og lett (ca 1.60 og 55kg, en dòg fysisk sterk, noe som er en fordel.) Har en schæfer hanne som nå har passert året og dette er min første egne hund og så langt har jeg hatt minimalt med problemer med hundeholdet.

Ja, schæfer krever at du gjør noe med den, annet enn å bare gå tur. Men selv jobber jeg 100% og det er ikke hver dag det blir mer enn lufting da jeg ikke har energi til mer etter en lang dag i fjøset. Bikkja går ikke på veggen av den grunn.

Utenom det trener jeg aktivt konkurranse lydighet, og i helgene (ikke hver helg) hobby-spor med den lokale hundeklubben. Nå sier jeg ikke at dette er det som kreves for at det skal gå an å ha hunden i hus, men for min del fungerer dette kjempebra, og bikkja er en balansert og grei hund. Masse energi ute, lærevillig og et arbeidsjern, men rolig inne. Har gjort en haug med "feil" under oppdragelsen, men bikkja har ikke blitt ødelagt av den grunn og fungerer fint i hverdagen så langt. Mye kjærlighet og akkurat nok bestemthet er viktig.

Går meget godt sammen med andre hunder, både store og små, hanner og hunner. Etter min erfaring krever absolutt rasen at du har stor interesse for hund og planlegger treningen/oppdragelsen din. Men legger du nok arbeid i dette ser jeg ikke bort ifra at en schæfer kan bli en god førsteganshund for deg. Bare vit hva du går til og ikke kjøp noe på impuls. (Det gjør du jo forøvrig ikke heller, ettersom du er her og spør etter folks meninger og erfaringer ;) )

Er en stor fordel å ha en erfaren hundeklubb du kan bli med i. Der har jeg lært mye. Når det er sagt ville jeg vært forsiktig med schæfer-miljøet i seg selv. Er en del rare ting ute og går der og alle rådene du får der ville jeg ikke tatt for god fisk.

Uansett hvilken rase du bestemmer deg for vil jeg i aller høyeste grad anbefale valpekurs, ikke bare for lærdommens skyld men også for sosialiseringa, da dette er veldig viktig for valpen. Også et pluss og ha fri fra skole/jobb i en god stund etter valpen er i hus, da dette er en meget krevende periode.

 

Fra mitt synspunkt er det bedre og skaffe seg en rase man virkelig har lyst på (innenfor rimelighetens grenser) og som man virkelig har engasjemang for, enn at man skaffer en man har sånn delvis lyst på og deretter kanskje mister litt av interessen og engasjemanget.

Lykke til med valget!

 

Takk for at du tar opp dette. Har alltid hatt en svakhet for denne rasen, men innsett for lenge siden at dette ikke er en hund for lille meg (hvert fall i følge andre). Som du selv sier, krever Schæfer god planlegging. Nå vet jeg også hva jeg vil med hunden, og jeg skal heller ikke få hund før jeg er ferdig med studiene mine. Jeg har god tid med andre ord  

Syns det du sier om rasen er veldig positivt, og det virker som du har vært veldig heldig. Det jeg er mest redd for er at hunden skal ta makten fra meg, om du skjønner? På den andre siden tror jeg egentlig ryktet om Schæfer er overdrevet. Bruker du en riktig og god oppdragelse er ikke hunden som voksen noe problem. Tar jeg feil? Jeg vil også melde meg inn i hundeklubb, valpekurs osv. Tenker egentlig at dette er en selvfølge...

Har noen erfaring med Lagotto Romagnolo?

er merkelig at enkelte anser gjeterne som krevende. De er så lettlærte at det er en fryd. Og med passelig stimulsering er de ikke krevende.

Som understimulerte sofahunder vil de antagelig være vanskelige? men jeg kan ikke tro at det er så mange inaktive eiere som feilaktig har skaffet seg gjetere at de har fått ryktet av den grunn.

det jeg ser av stressa og vanskelige gjetere er alle hunder som er eid av veldig unge mennesker, som har overdrevet både lek og trening de første mnd. I den tro at DET er hva "krevende" skal innebære. Mens det motsatte er tilfellet.

Lettstressa raser skal ha mye ro i starten og tåler ikke like mye herjing som roligere raser tåler.

Så hvis man vet hva man gjør er det ingen grunn til å anse gjertere som krevende.

Jeg ser at innleggene mine i denne tråden har blitt tolket på en måte som ikke var min intensjon. Jeg håper trådstarter forstår dette. Og jeg vil ikke stå inne for IceEye og Bergljot sin tolkning av mine uttalelser. Vil bare ha dette avklart.

Så til trådstarter vil jeg si at det høres ut som du har et reflektert forhold til det å ha hund. Jeg regner med du skaffer til veie tilstrekkelig informasjon om de aktuelle rasene, ikke bare her på Canis men ved besøk hos oppdrettere av aktuelle raser, hundklubber, osv.

Les bøker (det finnes også mange gode på bibliotekene), gå på kurs og KOS deg når du endelig får hunden i hus. Jeg har hatt stort utbytte av å ta et standpunkt i forhold til hvordan jeg vil trene hunden. At jeg vil trene positivt. Det har vært "trygt" å ha et så definert forhold til egen hundetrening. For det er veldig mange hundeeiere som kommer med råd. Mange gode råd og mange dårlige råd. Da har denne selvtilliten ifht hvilke metoder jeg vil bruke vært god å ha. For som fersk hundeeier er det utrolig mye man lurer på. Og det er lett å ta imot de dårlige rådene fordi man rett og slett ikke kan nok. Og det har vært helt uvurderlig å ha instruktørene på de forskjellige kursene å spørre om råd. Jeg har sikkert teppebombet de med de underligste spørsmål, men alltid fått gode og forklarende svar.

Vil legge til en liten detalj som jeg har erfart siste mnd: pelsen her fikk nylig et solid potekutt (innkallingstrening på ridebane), som "parkerte" oss i stor grad endel uker. Jeg har fra hun var valp trent MYE på at inne er vi rolig. Punktum. Vi trener lydighet, koser, steller pels, klør og slapper av. Ute kan vi skru opp aktivitetsnivået. Når poten nå måtte ha ro for å gro, fikk jeg virkelig se hvor nyttig dette var. Hun har taklet et minimum av fysisk aktivitet som om ingenting var endret! Det hadde jeg aldri trodd! Og hun er 15 mnd og virkelig i en aktiv alder... Det er like gøy hver gang man ser at man har gjort noe riktig

Lykke til!

Bitteliten:

Jeg ser at innleggene mine i denne tråden har blitt tolket på en måte som ikke var min intensjon. Jeg håper trådstarter forstår dette. Og jeg vil ikke stå inne for IceEye og Bergljot sin tolkning av mine uttalelser. Vil bare ha dette avklart.

Hvilken tolkning er det du ikke kan stå inne for? Når du kommer med slike uttalelser synes jeg det er greit at du argumenterer for akkurat hva du reagerer på, ellers er jo ikke noe som helst avklart? Det som står ovenfor her sier jo ikke noe om hva du reagerer på. Jeg har derimot redegjort ganske tydelig hva jeg er uenig med deg i. Det å foreslå en krevende bruksrase når det ikke er behov for bruksegenskapene.

Bitteliten:

Jeg ser at innleggene mine i denne tråden har blitt tolket på en måte som ikke var min intensjon. Jeg håper trådstarter forstår dette. Og jeg vil ikke stå inne for IceEye og Bergljot sin tolkning av mine uttalelser. Vil bare ha dette avklart.

Så til trådstarter vil jeg si at det høres ut som du har et reflektert forhold til det å ha hund. Jeg regner med du skaffer til veie tilstrekkelig informasjon om de aktuelle rasene, ikke bare her på Canis men ved besøk hos oppdrettere av aktuelle raser, hundklubber, osv.

Les bøker (det finnes også mange gode på bibliotekene), gå på kurs og KOS deg når du endelig får hunden i hus. Jeg har hatt stort utbytte av å ta et standpunkt i forhold til hvordan jeg vil trene hunden. At jeg vil trene positivt. Det har vært "trygt" å ha et så definert forhold til egen hundetrening. For det er veldig mange hundeeiere som kommer med råd. Mange gode råd og mange dårlige råd. Da har denne selvtilliten ifht hvilke metoder jeg vil bruke vært god å ha. For som fersk hundeeier er det utrolig mye man lurer på. Og det er lett å ta imot de dårlige rådene fordi man rett og slett ikke kan nok. Og det har vært helt uvurderlig å ha instruktørene på de forskjellige kursene å spørre om råd. Jeg har sikkert teppebombet de med de underligste spørsmål, men alltid fått gode og forklarende svar.

Vil legge til en liten detalj som jeg har erfart siste mnd: pelsen her fikk nylig et solid potekutt (innkallingstrening på ridebane), som "parkerte" oss i stor grad endel uker. Jeg har fra hun var valp trent MYE på at inne er vi rolig. Punktum. Vi trener lydighet, koser, steller pels, klør og slapper av. Ute kan vi skru opp aktivitetsnivået. Når poten nå måtte ha ro for å gro, fikk jeg virkelig se hvor nyttig dette var. Hun har taklet et minimum av fysisk aktivitet som om ingenting var endret! Det hadde jeg aldri trodd! Og hun er 15 mnd og virkelig i en aktiv alder... Det er like gøy hver gang man ser at man har gjort noe riktig

Lykke til!

Hei!

Synd ikke du skal bekymre deg. Jeg har tolket dine innlegg slik: Du skaffet deg en hund som andre ser på som en vanskelig førstegangshund. Men med mye lesing og planlegging, ordner alt seg. Når du sier at jeg ikke burde høre på diverse råd og anbefalingen om valg av rase, så forstår jeg godt hva du mener. Du mener at så lenge du planlegger og forbereder deg godt nok til den rasen du har plukket ut, så kan man takle en ”krevende” hund. Jeg har også forstått at du mener det er feil å velge rase før man har satt seg inn i hva denne rasen krever. Først og fremst må man kjenne seg selv og vite hvilken hund som passer ditt liv. Det er jeg helt enig i. Det du mener med at jeg ikke skal høre på andre, handler nok mer om å ikke høre på alt. Etter de kriteriene jeg satt opp, så syns jeg heller ikke ditt forslag om rase er dårlig.

Men uansett, så er det alltid greit å høre med erfarne hundeeiere. Alle svar er bra for meg, gode råd og ikke fullt så gode. Svarene inspirerer meg hvert fall til å velge riktig hund! Alt i alt, så vil oppdretter av utvalgt rase hjelpe meg eller anbefale en annen rase om det er best.

Jeg vil også ønske hunden din god bedring. Jeg vil helt klart trene opp min fremtidlige hund til det du har gjort. Inspirerende

kv93:

 

Takk for at du tar opp dette. Har alltid hatt en svakhet for denne rasen, men innsett for lenge siden at dette ikke er en hund for lille meg (hvert fall i følge andre). Som du selv sier, krever Schæfer god planlegging. Nå vet jeg også hva jeg vil med hunden, og jeg skal heller ikke få hund før jeg er ferdig med studiene mine. Jeg har god tid med andre ord  

Syns det du sier om rasen er veldig positivt, og det virker som du har vært veldig heldig. Det jeg er mest redd for er at hunden skal ta makten fra meg, om du skjønner? På den andre siden tror jeg egentlig ryktet om Schæfer er overdrevet. Bruker du en riktig og god oppdragelse er ikke hunden som voksen noe problem. Tar jeg feil? Jeg vil også melde meg inn i hundeklubb, valpekurs osv. Tenker egentlig at dette er en selvfølge...

 

At hunden tar makten fra deg tror jeg ikke er noe du trenger og uroe deg for. Hunder er generelt ikke ute etter å ta makt eller lederskap. Gammel overtro bare. Derimot kan hunder legge seg til uvaner om du ikke er føre vàr. Men som du sier, med god planlegging og sosialisering/miljøtrening kan man unngå dette. Om du ser et problem som er i ferd med å utvikle seg, ta tak i det på et tidlig stadium.

Schæferen min reagerer veldig bra på trening gjennom positiv forsterkning, så da da trenger du ikke være en stor kar på 2 meter og 90 kg for at hunden skal høre etter deg. Alt det kommer an på trening.

Etter min erfaring er Schæfer en veldig fører orientert rase og de lærer fort. Både på godt og vondt. Så hvordan hunden blir er alt ettersom hva du gjør det til selv. Er selvfølgelig viktig å bruke god tid på å velge riktig oppdretter da det er mye dårlig avl ute og går.

Det som skiller en vanskelig rase fra en lett rase, er ikke hvor treningsvillig den er. 

Om hunden din kan SITT, BLI eller komme på innkalling, har ingenting å si. 

F eks er det meget vanskelig å trene en Saluki i konkurranselydighet. Mange av de lærer jo så vidt navnet sitt. Ikke kommer de på innkalling med det første heller. Likevel er det ENKLE hunder. De bryr seg ikke med omgivelsene, er rolige inne og krever rett og slett lite av eieren. 

Om terriern din er sta, so what. En hund MÅ ikke kunne sitte på kommando. 

Som nevnt over her, en Malinois er krevende. Ikke fordi de ikke hører. For DET gjør de. Du kan lære de akkurat det du ønsker, og du kan trene deg ihjel, hunden vil alltid mer. 

Det er deres reaksjon på resten av verden, som gjør de krevende. 

Man kan ikke kontrollere andre enn seg selv. Du kan ikke be folk sykle pent forbi deg, du kan ikke unngå fulle folk, dumme folk, barn, biler, ting hunden din hører utenfor huset, plutselige bærplukkere som dukker opp midt i skogen....Løshunder... 

Det er alt dette som gjør endel raser mer krevende enn andre. Det hjelper ikke at din hund av mastifftype er snill mot deg, familien din og alle du kjenner, om han bestemmer seg for at visse typer menn ikke fortjener å bo på denne planeten. 

Det er der det ligger, ikke på hvor lydig hunden blir.

IceEye:

 

Det som skiller en vanskelig rase fra en lett rase, er ikke hvor treningsvillig den er. 

Om hunden din kan SITT, BLI eller komme på innkalling, har ingenting å si. 

F eks er det meget vanskelig å trene en Saluki i konkurranselydighet. Mange av de lærer jo så vidt navnet sitt. Ikke kommer de på innkalling med det første heller. Likevel er det ENKLE hunder. De bryr seg ikke med omgivelsene, er rolige inne og krever rett og slett lite av eieren. 

Om terriern din er sta, so what. En hund MÅ ikke kunne sitte på kommando. 

Som nevnt over her, en Malinois er krevende. Ikke fordi de ikke hører. For DET gjør de. Du kan lære de akkurat det du ønsker, og du kan trene deg ihjel, hunden vil alltid mer. 

 

Det er deres reaksjon på resten av verden, som gjør de krevende. 

 

Man kan ikke kontrollere andre enn seg selv. Du kan ikke be folk sykle pent forbi deg, du kan ikke unngå fulle folk, dumme folk, barn, biler, ting hunden din hører utenfor huset, plutselige bærplukkere som dukker opp midt i skogen....Løshunder... 

 

Det er alt dette som gjør endel raser mer krevende enn andre. Det hjelper ikke at din hund av mastifftype er snill mot deg, familien din og alle du kjenner, om han bestemmer seg for at visse typer menn ikke fortjener å bo på denne planeten. 

Det er der det ligger, ikke på hvor lydig hunden blir.

Jeg forstår hva du mener, men tror du ikke hunden respekterer problemstillingene hvis den er lydig? 

Sikter du til en bestemt rase?

He he:) Så lydig?

Det tror jeg ikke man skal regne med, som førstegangseier.

Å trene hunder ikke enkelt. Men man begynner å få dreisen pdet. Sånn rundt 3-4 hunden.

Første er nesten alltid "misslykket" sånn sett. Og med andre gjør man ofte motsatte feil avden første.

På tredje begynner man å få det til. Altså etter sånn 15-20 år med hund.

Og noen får det aldri til. Uansett hvor lenge de har holdt på.

Såegentliger det veldig rart at så veldig mange tror at det å trene hund er noe "alle" kan klare. Om de bare gidder bruke tid på å sette seg inn i det.

Det er ikke riktig.

Noen har anlegg for det. Andre ikke.

Men man kan absolutt overstyre forstyrrelsene på "lydigheten" når den er suveren. Altså pået nivå de færreste oppnår:)

Så det er mye klokt å ta med seg i innlegget om hva enkle hunder innebærer. Problemet er at det ikke er den typen hundehold de fleste har lyst på.

De fleste tror de skal bli værdensmestere på hund i løpet av noen mnd. med "riktig" trening og miljøpåvirkning. Uten helt å forstå hva miljøpåvirkning egentlig er. Og avstedkommer.

Så veldig mange skaffer seg alt for krevende hundetyper. Og misslykkes totalt. Så det er mye lurere å starte på noe enklere. Og sjansen til å lykkes er mye større da.

Jeg sikter ikke til noen spesiell rase, bare hva som KAN gjøre en hund til mye hund. 

Vel, med lydighet kan du kontrollere mye. Men om en hund skal RESPEKTERE lydigheten, så må den ha evnen og muligheten til å gjøre det. 

Hvis du f eks har en diger usikker hund av vokterrase, og den skulle finne på å føle seg direkte truet av en tilfeldig jogger,eller en ny person på bussholdeplassen, så er det ikke bare å si "På Plass". 

Lydighet overstyrer ikke alt. Som f eks på polarhundene. Lett hund i rette hender, vanskelig hund i feil hender. Slike hunder glemmer at du eksisterer med viltlukt i nesa. Derfor de f eks ikke får godkjent sauerenhetsbevis. De er ikke særlig harde hunder i hverdagen, men jaktinnstinktet overstyrer alt annet. 

Det er jo også slik at hunder er individer. Jeg syns man skal ta evt problemer på forskudd, med alle raser. 

Det er raser som er kjent for å være meget samkjønnsaggresive. Likevel er det individer av rasen som går sammen med alt, og er verdens snilleste hund. 

Men jeg syns man heller bør legge vekt på at man kan ende opp med rasens verste eksemplar på det området. For man vet ikke alt på forhånd :)

Når det er sagt, så er en hund bare en hund. 

Men forum som Canis, og alle hundeskolene våre minner oss på hvor mye hunden kan påvirke livet vårt .) 

Hehe, jeg skjønner hva dere mener. Og hvis en hund skal være så lydig som jeg skal ha det til, så blir det nok ikke den første. Skal ikke sette meg for høye forventninger. Tror ikke jeg helt forstår dette før jeg får hund selv. Men jeg må også si at jeg har tro på meg selv som hundeeier, og jeg er sikker på at jeg vil få en fin førstegangshund. Tar bare litt tid å finne den...

Har man tiden og interessen, så er det jo helt fantastisk å ha hund :) 

Moro å lete etter sin første ja :) Bare ikke glem alle de litt eldre som også trenger ett hjem hos en dedikert eier :) 

kv93:

Men jeg må også si at jeg har tro på meg selv som hundeeier, og jeg er sikker på at jeg vil få en fin førstegangshund. Tar bare litt tid å finne den...

Du virker nå i alle fall opptatt av å velge en rase som passer til deg, og at du kan gi hunden det den trenger. Og det er bra:) 

Jeg tror kanskje enkelte her mener at dersom du velger en hund som har "lavere fallhøyde" enn andre raser, er det enklere å lykkes dersom man ikke har hatt egen hund før. 

Vet ikke helt hvor stor eller liten fallhøyde den rasen jeg har valgt har, men jeg føler da selv at jeg har lykkes med hunden så langt, og at hunden kan det jeg ønsker at hun skal kunne, og at hun oppfører seg på en akseptabel måte rundt andre folk og hunder. Og dette er da min første egne hund. 

Det er helt sikkert slik at det blir enklere for meg å forme og oppdra hunder som kommer etter denne, men å si at man nesten alltid mislykkes med den første, synes jeg er å dra det noe langt.

IceEye:

Har man tiden og interessen, så er det jo helt fantastisk å ha hund :) 

Moro å lete etter sin første ja :) Bare ikke glem alle de litt eldre som også trenger ett hjem hos en dedikert eier :) 

Så bra at du tar opp dette! Vet du noe om å "adoptere" eldre hunder? Har tenkt på dette før. Er det ikke en stor risiko å adoptere, for eksempel en mishandlet hund? Hvis jeg forstår innlegget ditt riktig?

Mulig det var litt uklart formulert?

Når jeg skrev "misslykkes" i forhold til å få første hunden SÅ lydig som man trodde forut?

Så mener jeg ikke med det en misslykket hund:)

Og alle førstegangseiere har ikke urealistiske tanker om lydighetsbiten. Men en god del har det:)

Zapp:

Åkei, da er jeg med deg.

Det har med realistiske forventninger å gjøre i forhold til ens erfaring? 

Og så spiller det vel en rolle hva slags type rase det er snakk om, i forhold til hva som faktisk er realistisk å oppnå også? :)

kv93:

IceEye:

Har man tiden og interessen, så er det jo helt fantastisk å ha hund :) 

Moro å lete etter sin første ja :) Bare ikke glem alle de litt eldre som også trenger ett hjem hos en dedikert eier :) 

 

Så bra at du tar opp dette! Vet du noe om å "adoptere" eldre hunder? Har tenkt på dette før. Er det ikke en stor risiko å adoptere, for eksempel en mishandlet hund? Hvis jeg forstår innlegget ditt riktig?

Ikke alle omplasseringshunder har hatt det vondt - min ble omplassert pga at han slet med  løpetiden til tispene i huset. Finnes mange grunner til omplassering hvor bikkja er fin i hodet og uten kjipe opplevelser. Fordelen med å overta en "voksen" hund er jo at du faktisk kan se hvordan den er, med en valp vet du jo ikke hvordan den blir.

Men som fersk hundeeier ville jeg ikke overtatt en hund med spesielle behov.

Min terrier var ca 2 da jeg overtok han, og det er ingen tvil om at han er min hund, selv når vi treffer tidligere eier. Det jeg har satt veldig stor pris på er å kunne gjøre mine "begynnerfeil" på en trygg hund med godt språk - jeg har virkelig lært masse av pelsen min, og lærer stadig mer for hver dag som går