Har prøvd og prøvd å søke opp noe om dette i forumet, men finner ikke svar. Så derfor spør jeg.

Har en hund som er veldig glad i ball, for å si det mildt. Han tar av. Derfor har jeg nesten ikke brukt ball verken til lek eller belønning,- jeg vet ikke helt hvordan jeg skal styre det. Samtidig har jeg veldig lyst å kunne bruke ballen som belønning, for jeg ser at den i så fall ville rage SKYHØYT over absolutt alt annet.

Saken er at hvis vi er i trening og jeg kaster en ball, så får han liksom blackout,- kaster seg ukontrollert fram og krasjer hodestups i vantet i hallen osv. Hovedproblemet er at han blir possesiv eller hva jeg skal kalle det,- han griper ballen og tygger og vil ikke gi den fra seg. Forteller med hele kroppsspråket at "jeg eier, gå vekk". I kroppsspråk omtrent som andre hunder har ressursforsvar overfor bein og mat (han har ingenting sånt over noe som helst, unntatt ball.) De få gangene jeg har prøvd har jeg selvfølgelig alltid to baller, men han slipper ikke den første selv om jeg hoier rundt med den andre som er helt lik. Glemmer trening og hinder og alt, og er bare opptatt av å beskytte ballen.

Ting som er prøvd: Har lest amokk-bloggen om ballbytte, og har prøvd dette en del. (kast en ball, vent til hunden kommer inn med den, kast den andre). Har fått det til å funke noenlunde hvis situasjonen er veeldig rolig (hjemme foran huset, jeg helt rolig), og bruke de minst interessante ballene, sånn snorball fra Biltema uten sprett. Men han er fortsatt litt for hyper akkurat idet han kommer inn med én ball og skal slippe den for at jeg skal kaste den andre.

Har også såvidt prøvd å trene starten på apporteringskjeden, at hunden skal holde en ting i munnen lenger og lenger osv. Det får jeg ikke helt til, funker dårlig, så jeg har gitt litt opp. Han har ingen naturlig apport-atferd, bærer aldri noe og henter aldri noe.

Altså,- vi bruker drakamp eller godbiter eller herjelek som belønning og det funker jo glimrende det, det er ikke det! Drakamp er helt topp det, og han blir heit og vill der også, men jeg klarer liksom å nå inn i skallen hans med "slipp". Men lurer bare litt på dette med ballen? Kloke canisere, hva tenker dere?

Matforsvar er ikke det samme som ressursjforsvar. Det går på eierskap til ting. Men her høres det ut som hunden er på god vei til å bli "balloman". Altså det samme som pinnoman. Bare på ball.

Og det vil du ikke ha.

Kanskje du kan forsøke å introdusere ball igjen om et halvt år. Eller et år.Og at greia da er glemt.

Men nå bør du overhodet ikke ha ball i nærheten av hunden din.

Takk for svar! Ok, har tenkt på "balloman", men trodde han da ville vært mer gira på at jeg skulle kaste ball igjen? At han ikke bare stikker av med ballen og vokter over den? (Er klar over at det ikke har noe med ressursforsvar for mat å gjøre, det var bare for å prøve å beskrive kroppsspråket hans).

Det har sikkert gått 3 måneder mellom hver gang han har sett en ball, men ok, jeg dropper hele greia. Hadde bare vært så kjekt å ha en belønning som kunne kastes framover f.eks på agilitybanen.. skal pønske ut noe.

Du kan kaste en skinnhanske? Jeg bruker det, en slik "snekker/håndverkerhanske" man får kjøpt alle steder der de selger byggutstyr/jordbruksutstyr o.l. Er i kalveskinn og koster typ 40 kroner...

Zakk:

Hovedproblemet er at han blir possesiv eller hva jeg skal kalle det,- han griper ballen og tygger og vil ikke gi den fra seg. Forteller med hele kroppsspråket at "jeg eier, gå vekk". 

Hmmmmm....og hva sier DITT kroppspråk....sånn i den daglige omgangen med hunden?

Hilsen en som aldri leker byttehandel med hunder.

Hva fokuserer hunden på nå du hiver ballen? Deg eller ballen? Dersom han fokuserer på hvor ballen er, så må du "gjemme" ballen, bak ryggen gjerne, slik at han ikke lenger ser ballen. Deretter må du få hunden til å fokusere på deg, og når han ikke lenger fokuserer på ballen..så hiver du ballen(bruk gjerne en sånn ballkaster). Når hunden kommer tilbake, få hunden igjen til å fokusere på deg og ikke ballen! Dette vil føre til at hunden forbinder det kjekke me deg som trener og ikke selve ballen, ballen blir en belønning for at hunden ser på deg

hmm.. har ikke noe efaring med dette, men forstår ikke at det skal være nødvendig å fjerne ball helt?? Forklar gjerne litt nærmere om dette..

Jeg tenker jo kanskje at man heller bør få en veldig positiv assosiasjon med å gi fra seg ball.. F.eks. fortsette med byttelek med ball i stille og rolig miljø.. en gang i blandt diske opp med en skikkelig FANTASTISK belønning når han kommer med ball..

Jeg har også en som er superglad i ball (men han liker å bytte da) - men jeg har begynt å bruke pipeball med tau.. så kan jeg bytte uten å slippe tauet.. Det blir jo en litt annen lek.. Ellers veit jeg at byttelek med ball ofte kan funke bedre når du leker kun innen en radius på en meter, og ikke kaster ballen mange meter unna.. Da har hunden mer fokus på deg..

Men dette kan være helt feil om hunden har fått ressursforsvar for ballen da.. Det vet jeg ikke så mye om.. tenker bare generelt for å få byttelek til å funke bedre..

Tantrum:

Du kan kaste en skinnhanske? Jeg bruker det, en slik "snekker/håndverkerhanske" man får kjøpt alle steder der de selger byggutstyr/jordbruksutstyr o.l. Er i kalveskinn og koster typ 40 kroner...

Takk for konkret og enkelt tips! Ofte ser man ikke de mest innlysende ting selv!

Takk for svar! Har etter å ha lest første svaret søkt litt på "ballgal", og funnet tidligere innlegg som er ganske presise. Tror diagnosen til Zapp, risiko for "ballomani" er helt riktig. Jeg dropper ball i første omgang og pønsker ut noe annet som kan kastes fremover.

Zakk:

Har prøvd og prøvd å søke opp noe om dette i forumet, men finner ikke svar. Så derfor spør jeg.

Har en hund som er veldig glad i ball, for å si det mildt. Han tar av. Derfor har jeg nesten ikke brukt ball verken til lek eller belønning,- jeg vet ikke helt hvordan jeg skal styre det. Samtidig har jeg veldig lyst å kunne bruke ballen som belønning, for jeg ser at den i så fall ville rage SKYHØYT over absolutt alt annet.

Saken er at hvis vi er i trening og jeg kaster en ball, så får han liksom blackout,- kaster seg ukontrollert fram og krasjer hodestups i vantet i hallen osv. Hovedproblemet er at han blir possesiv eller hva jeg skal kalle det,- han griper ballen og tygger og vil ikke gi den fra seg. Forteller med hele kroppsspråket at "jeg eier, gå vekk". I kroppsspråk omtrent som andre hunder har ressursforsvar overfor bein og mat (han har ingenting sånt over noe som helst, unntatt ball.) De få gangene jeg har prøvd har jeg selvfølgelig alltid to baller, men han slipper ikke den første selv om jeg hoier rundt med den andre som er helt lik. Glemmer trening og hinder og alt, og er bare opptatt av å beskytte ballen.

Ting som er prøvd: Har lest amokk-bloggen om ballbytte, og har prøvd dette en del. (kast en ball, vent til hunden kommer inn med den, kast den andre). Har fått det til å funke noenlunde hvis situasjonen er veeldig rolig (hjemme foran huset, jeg helt rolig), og bruke de minst interessante ballene, sånn snorball fra Biltema uten sprett. Men han er fortsatt litt for hyper akkurat idet han kommer inn med én ball og skal slippe den for at jeg skal kaste den andre.

Har også såvidt prøvd å trene starten på apporteringskjeden, at hunden skal holde en ting i munnen lenger og lenger osv. Det får jeg ikke helt til, funker dårlig, så jeg har gitt litt opp. Han har ingen naturlig apport-atferd, bærer aldri noe og henter aldri noe.

Altså,- vi bruker drakamp eller godbiter eller herjelek som belønning og det funker jo glimrende det, det er ikke det! Drakamp er helt topp det, og han blir heit og vill der også, men jeg klarer liksom å nå inn i skallen hans med "slipp". Men lurer bare litt på dette med ballen? Kloke canisere, hva tenker dere?

Jeg for min del tror at du bare girer han enda mere opp ved å bruke drakamp og herjelek som belønning. I slike settinger er bikkja så i hundre,at slippkomandoen kan bli vanskelig. Hadde selv en hund med stort ressursforsvar ovenfor ballene sine. Ikke ovenfor meg,men med andre hunder i nærheten. Da var det bare å gjemme de langt unna. Men ovenfor meg,så slapp hun den på komando. En slippkomando som jeg jobbet med en stund. Og som ble brukt under rolige former og omgivelser. Det kan ta tid,fordi bikkja må stole på deg. At når den slipper ballen,så får den den tilbake.

Og ta en pause fra ball-lek,for så og inntrodusere den på nytt etter noen mnd,har jeg liten tro på.

Zakk:

Takk for svar! Har etter å ha lest første svaret søkt litt på "ballgal", og funnet tidligere innlegg som er ganske presise. Tror diagnosen til Zapp, risiko for "ballomani" er helt riktig. Jeg dropper ball i første omgang og pønsker ut noe annet som kan kastes fremover.

Å bruke leke som belønning er fint det, men ikke hvis hunden går i "svart" i det leka introduseres. 

som har forhøyet ressursjforsvar skyldes det delvis for mye "kamplyst".

Så å kampe med en hund med ressursjforsvar er neppe gavnelig.

Slippkommandoen bør vel læres inn i rolige former. Og antagelig med noe av litt høyere verdi som bytteobjekt.

Det er ikke uvanlig at slippen fungerer i rolig situasjon. Men ikke helt  i en stressa situasjon. Særlig ikke om hunden har mye kamplyst.

Hundebankeren:

 

Hmmmmm....og hva sier DITT kroppspråk....sånn i den daglige omgangen med hunden?

 

Hilsen en som aldri leker byttehandel med hunder.

Hadde jeg måttet ta en ball fra en hund med forsvar ville jeg i hvert fall sørget for byttehandel fremfor å gå i konflikt med hunden. Og så rådet eier til å legge opp et løp for å få bukt med det. 

Tammymor:

Jeg for min del tror at du bare girer han enda mere opp ved å bruke drakamp og herjelek som belønning. I slike settinger er bikkja så i hundre,at slippkomandoen kan bli vanskelig.

Ja, ser den. Men vanlig drakamp, med f.eks en fleeceflette, gjør vi hele tiden og da er han glad og giret, men på en leken og ok måte. På ingen måte i nærheten av reaksjonen på ball! Drakampen kan jeg avslutte med slipp, så sier jeg "ferdig" og går videre og da roer hunden seg på noen sekunder.

Og ta en pause fra ball-lek,for så og inntrodusere den på nytt etter noen mnd,har jeg liten tro på. 

Nei, tror du har rett i den, jeg dropper ball helt. Altså, han har maks lekt med ball 8-10 ganger i løpet av hele sitt liv, han var sånn fra første sekund som valp. Så egentlig har jeg bare prøvd forsiktig med jevne mellomrom for å se om noe var forandret...hehe, fåfengt tanke kanskje.

Zapp:

På min lille som har forhøyet ressursjforsvar skyldes det delvis for mye "kamplyst".

Så å kampe med en hund med ressursjforsvar er neppe gavnelig.

Bør jeg droppe/begrense drakamp også da?  Syns ikke han "eier" draleken på noe vis som ligner det han gjør med ball, han kommer tilbake til meg for mer draing hvis jeg slipper, og leker bare rundt uten å jage som han gjør med ballen. Jakt og kamp = to forskjellige instinkt som trigges av forskjellig lek? Nei, nå er jeg visst på vei langt utenfor mitt kunnskapsnivå, men veldig interessant å lese svarene deres!

Red. Æsj rot med sitatene. Men dere forstår.

Hunder flest har ikke ressursjforsvar. Og hva man plukker ut av kjeften på de og hvordan har ingen betydning.

I blandt går man "fem på"  fordi man ikke VET valpen f.eks har matforsvar av en viss grad. Og handler man feil da får det tåpelige konsekvenser.

Jeg gjorde det, med en tørrfiskbit på 7-åringen min da hun var valp. Fordi det sitter en DEL gammel TRAD. læring igjen i ryggmargen min.

Så jeg satt å fiklet med henne og puttet hånden min inn i munnen på henne, vant som jeg var til at MIN hånd i munnen på en hund bare førte til "tilgang". Men ikke sa nikke:) og lille valpen beit tenna så hard hun kunne sammen. Heldigvis for meg bygde tørrfisken såpass mye mellom tennene at fingeren min ikke ble helt istykkerbitt. Men det gjorde vondt som f. og ikke f. om jeg skulle gi meg på den da, så da hun febrilsk begynte å SVELGE forr å hindre meg fisket jeg bare fiskebiten opp fra nedi bak drøvelen. Og "vant" kampen.

Og den læringen jeg fikk på dette var fantastisk. Valpen min assosierte heldigvis dette kun til å gjelde TØRRFISK og ingenting annet:) Hun opplevde matmoren sin å ha en skrue løs når det gjaldt fisk, og slapp meg aldri nærmere seg med tørrfiske i munnen enn 4-5 meter:)

Noe jeg stadig prøvde korte inn  fordi jeg jaktet mye på henne med kamera.

ALDRI i værden. Jeg var helt klart en farlig person i nærheten av tørrfisk:)

Den manglende tillitten hennes på den ene "matvaren" var så åpenbar og så trist så jeg lærte leksa mi. Alt annet snadder kunne inntas nærmest på fanget mitt. Bare ikke tørrfisk:)

Og selv mange år senere tok hun alt annet pent av hånden min. Unntatt tørrfisk. Den glefset hun til seg.......og hun er en myk og relativt forsiktig hund. Som absolutt ikke liker konflikter:) men hun hadde altså et lite snev av matforsvar. Noe jeg ikke skjønte før skaden var gjort.

Jeg har ingen problemer med å plukke ting man MÅ fjerne ut av kjeften på hunder. Uansett om det er egne eller andres:)

Men jeg har lært en lekse på det å aldri gjøre det uten grunn:)

Og det er svært sjelden man virkelig må.

Nei, det merker du selv.

Jeg har hatt en "pinnoman" hund. Og hun hadde hverken kamplyst eller ressursjforsvar overhodet.

Heldigvis var pinnomanien kun knyttet til badevann. Men der var den desto værre:)

Lille ekle som har ressursjforsvar derimot VIL ha kamp. Så eiertrangen er på en måte bare et middel til å forsøke å få kampe:) Og han kan bli så hekta på en bruskork at den ikke er værdt å bytte i en biffbit:)

Så bare vær forsiktig så ikke leken bikker over i for høyt stress. Og at hunden ikke henger seg opp. Toleransen for DIV. oppheng handler litt om stressnivået. Så alt med måte:)

Hunder får som regel like mange unoter som vi eiere tillater.....

Ressursjforsvar er ikke en unote. Det er et "uakseptabelt" medfødt gemytt. Så det handler ikke om hva en eier kan påføre. Men hvor mye en eierer i stand til å redusere.

At matfoprsvar i mild grad kan være påført er noe annet. Matforsvar er noe alle hunder skal være født med en viss liten grad av. Og om man håndterer det feil kan det øke på seg.

Ressursjforsvar er en slags "psykelig" tilstand. Og ikke noe hunder skal ha.

Zapp:

Ressursjforsvar er ikke en unote. Det er et "uakseptabelt" medfødt gemytt. Så det handler ikke om hva en eier kan påføre. Men hvor mye en eierer i stand til å redusere.

At matfoprsvar i mild grad kan være påført er noe annet. Matforsvar er noe alle hunder skal være født med en viss liten grad av. Og om man håndterer det feil kan det øke på seg.

Ressursjforsvar er en slags "psykelig" tilstand. Og ikke noe hunder skal ha.

De fleste hunder blir helt myke i gapet når vi putter fingrene inni der:)

Det er jo ikke den måten hunder tar fra hverandre ting på:)

Og de få gangene jeg har opplevd fullstendig "nekt" på å avgi har det vært fordi jeg har rettet baker for smed, eller noe sånnt:) i en situasjon med eierskapsroller mellom to eller flere hunder. Og da har jeg alltid skjønt i ettertid at jeg har missforstått. Og tatt feil!

Som da mor godhjerta tok lille babygriseøret fra en av valpene sine i 4-5 ukers alderen. Det var som bare:) tenkte jeg, og tryllet straks frem nytt øre til den lille......men da hun tok det også begynte jeg å skjønne at HUN drev med et viktig oppdragelsesprosjekt. Som jeg ikke skulle ødelegge. Hun tok jo ikke de andre valpenes ører?

Så i blandt må man bare innse at de kan dette. Ikke vi.

Hundebankeren:

Hunder får som regel like mange unoter som vi eiere tillater.....

En ting er egen erfaring, en annen er reell kunnskap. Som flere her skriver, ressursforsvar er arvelig. Det kan dempes, og absolutt forsterkes. 

Men ekstrem ressursforsvar er faktisk sjeldent. Har du sett en hund med det, så hadde du ikke kalt det unoter. Og de hundene som får det forsterket til så ekstreme grader at de ofte blir avlivet, bor nettopp hos eiere "som ikke driver byttehandel". 

Så man skal være ekstremt forsiktig med å si slike ting. 

IceEye:

 

 Og de hundene som får det forsterket til så ekstreme grader at de ofte blir avlivet, bor nettopp hos eiere "som ikke driver byttehandel". 

Så man skal være ekstremt forsiktig med å si slike ting. 

 

Hei

1. En hund skal ikke eie noen ting. Her har du gjor noe galt opp igjennom oppveksten. Jeg har alltid line på hunden slik at jeg kan få den inn til meg. Det er der det er gøy. Jeg lar heller aldrig hunden ha leker tilgjengelig til en hver tid. Det er du som eier ballen,du bestemmer når det er greit å leke og når leken er slutt. Slipp er slipp!

2.Vær klar på hva du mener og med det mener jeg konsekvent. Og husk at en hund forstår kun sort og hvitt, det finnes ikke noe grått. Det er ingenting som heter litt lov, enkelt og greit enten er det lov eller ikke.

3.En hund forstår ikke forskjell på graden av straff eller belønning. Belønn likt og straff likt. Eksempel her er: Hunden forstår ikke forskjellen på å bite naboen og stjele en kjeks fra bordet. Hvis du straffer hunden din for å bite naboen må du straffe den likt for å stjele fra bordet.

Og når det gjelder straff er det ikke hardhet eller at det skal gjøre vondt som betyr noe, det er mest tidspunktet.

hvis hunden opplever at det ER hos eier det fine skjer:) så trenger du ingen line.

Og det er helt absurd å sammenligne det å ta en kjeks som ligger i "værsågod" på bordet (=uten eier til kjeksen) og det å BITE naboen.

Hunder går ikke rundt å biter naboer.

Men at hunder flest vil spise en kjeks som ligger lagelig til for nettopp det er naturlig. Inntil de har lært noe annet.

Å bite naboen er det stikk motsatte.

Det er ikke noe hunder gjør. Og derfor heller ikke noe vi lærer de AV med:)

Og skulle nå hunden din finne på å gjøre begge disse tingene? så vil jeg tro at om du benytter deg av straff i din oppdragelse? så vil det være riktig å straffe relativt hardt for å bite naboen. Og slettes ikke. For å spise kjeks.

Hei

Pkt 1. Har du en valp som vil ha byttet for seg selv trenger du line, en valp på 8 uker forstår ikke automatisk at det er hos oss det skal være gøy. Uansett i dette problemet som TS nevner så er det lurt å ha på en line, da har man full kontroll.

Tror ikke du leste rett, det er satt litt på spissen, et eksempel på grad av alvorlighet. Sier ikke at det  er normalt å bite naboen men det er forskjell i grad av alvorlighet. Sett med menske øyne. Vi mennesker forstår grader av hvor alvorlig ting er. Si at en person utfører et drap, straff er 15år fengsel. Hvis en person derimot stjeler en pakke sigaretter i butikken får han kanskje en liten bot. Vi mennesker har mulighet til å se at det ville være for stor straff å gi han som stjal 15år fengsel og at gi han som drepte en liten bot.(satt på spissen) Nå er likevel begge deler et brudd på loven(slik som stjele fra bordet eller bite naboen) og det er alvorlig i seg. Det jeg vil frem til er at hunden ikke er i stand til å vurdere det slik som oss mennesker og da er det ikke absurd å sammenligne det å ta en kjeks fra bordet og det å bite naboen. Det å stjele fra bordet i mitt hus er ikke lov, det er heller ikke lov å bite naboen eller ikke komme på innkalling. Vi forstår at det å stjele fra bordet er mindre farlig enn at den biter naboen, det gjør ikke hunden. Derfor er det viktig at vi ikke bedriver grader av straff.

Jeg straffer likt uansett hva hunden gjør som ikke er lov, jeg skiller ikke i grader av hvor alvorlig jeg synes det er, for det forstår ikke hunden.Det ville være urettferdig for hunden og den ville sett på det som å ikke være konsekvent. Hunden forstår Lov og ikke lov,i hundens hode finnes det ikke grått(litt lov/lov noen ganger), kun sort(ikke lov) og hvitt(lov).

Det skal sies at jeg har svært få lover, å de lovene håndhever jeg og er konsekvent.