Ha, endelig framgang i vedbæringa!

Vi driver med vedfyring, og jeg syntes det bare er rett og rimelig at bikkja hjelper til med bæring av ved - fra vedskjulet og til trappa. Det har imidlertid bydd på store utfordringer å få bikkja til å BÆRE vedkubbene, han lager stort sett en flishaug av dem... I dag var jeg veldig dedikert på å få han til å skjønne poenget med å få servert en vedkubbe foran snuta; jeg væpnet meg med baconost på tube, klikker og et stort smil. Som en ny vri - med håp om ny giv fra bikkja, lot jeg han balansere i vedstabelen (ja, den er godt stablet, og ikke særlig høy) - balansering er han rå på og syntes det var kjempekjekt! Jeg plukket deretter ut en passe stor kubbe som han hadde vist ekstra interesse for og holdt den foran han, han tar den med en gang og jeg er (for en gangs skyld) lynvingen med klikker=rekker ikke begynne å tygge; det tok 5 repetisjoner og EUREKA, ingen flishaug:-) Og han kunne til og med BÆRE den UTEN å tygge, fra skjulet og til døra - med oppmuntringer og glade tilrop underveis!

Så vanskelig var det altså... Og vi har forsøkt lenge, lenger enn langt å få til dette. Jeg har brukt samme metoden hele tiden, akkurat som å lære inn apporten, men han har altså ikke ville "apportere" vedkubbene, bare knuse dem til pinneved - bokstavelig talt! Så får vi se i morgen. om vedskjul, vedstabler og vedbæring er like artig som i dag...