Jeg veier 40 og har en hund som blir 60. Klarer å holde igjen en voksen leonberger på 60 enn så lenge ihvertfall. Man må bare være oppmerkssom.

Ellers så sier du at du ikke kan gå fra barna og at de er vanskelig å få med. Jeg håper du da er klar over at små hunder også trenger tur??? Dette vil jo ikke bli noe annet med en ny hund 

Kaosjenta:

 

Illiya:

 

Dere har med vitende og vilje anskaffet en krevende hund, som dere nå opplever er mer enn dere mestrer, uten at dere har gjort noe for å kunne mestre bedre?

Da tenker jeg at hverdagen kunne blitt bedre av at dere tok den med i skogen så den fikk løpe fritt. Deretter en gang eller to i uka trene på å gå pent i bånd. Med min hypre frøken vet jeg at det kan være vanskelig å trene på å gå pent når hunden har masse energi den vill bruke, så her er det påkrevd med løsslipp for i det hele tatt å kunne ha konsentrasjon til å kunne gå pent i bånd eller trene på det.

Ser du liker de innleggene som støtter deg i at det er for mye for dere, og at de sier det er helt ok å omplassere. Du tar ikke tak i de innleggene som sier at dere kan jobbe mer, altså er du ikke villig til det?

 

 

Nei, vi har ikke med vitende og vilje skaffet oss en krevende hund, som nå er mer enn vi mestrer uten å prøve... Vi viste ikke at det var så mye arbeid.. Jeg trodde ikke det ville ta opptil 2 år for at han skulle gå fint... Og vi har prøvd... selv om turene ikke har vært like gode på det jevne, så trener vi HVER gang vi er ute med han... (ikke hele tiden selvfølgelig... i bolker...)Fra dag 1 har vi gått med bånd.. først slakt, (i tilevenningen) så mer og mer etterhvert som han har vokst til...

Jeg vil gjerne ta tak i de innleggene som viser meg råd og tips til hvordan få det bedre. Det er bare det at alle ikke er så enkle å få til...  Jeg er hjemme fra jobb mellom 15 og 17.15. (ulike vakter). Når middagen er ferdig, og lekser gjort, så er klokka omtrent 18.-18.30 på de seneste dagene. Jeg begynner på kveldsstellet til ungene ca 18.45-19.00, så de er i seng til ca 19.30. Kabalen går rett og slett ikke opp alle dagene, uansett hvor mye jeg vil....

Men, vil man så må man-innimellom;) Bare noen tanker: Har du en hageflekk? Slipp ut hunden med en gang du kommer hjem for å gjøre i fra seg. Så kast ut en del tørrfor(godbitsøk) mens du lager middag. Om du ikke har hage, ta deg det bryet med et kvarter med hunden( slik beskrevet ovenfor)-før middag.. De aller fleste barn(uansett alder-fra 2 år og opp skjønner det at voffsen trenger sitt før middag. Ta med deg barna ut i mens da vel;)

Ellers vil jeg anbefale kurs.. Bor du hvor hen i landet? Om du bor i Tr.heim, ta gjerne kontakt:)

Og nei- en mindre hund trenger ikke bestandig å ta noe mindre plass/tid enn en stor... Believe me;))

Denne hunden er 2 år, er ikke det i den verste alderen? Dere som kan litt mer enn meg? Mi har vært rolig hele livet, men jeg har fått inntrykk av at 1-3årsalderen er den verste pubertetstiden, og at mange roer seg en del etter dette, stemmer det?

vi har en flat sjøl, nestn så det va han du beskreiv dær:) det som æ har funne ut som funke vældi bra før motivasjon te både hund å eier e å først ta en tur i marka, kor hundn må jobbe litt(helst litt ulendt terreng) å slit han litt ut, å så gå tur å jobbe me å gå pent, da e hundn slitn å mykje mindre ivri, det har fungert veldi bra før min del og så førbedringe på kort tid etter å ha gjort det å gjett mykje ros på "etter turn" når han har gådd fint :) lykke tel i værtfall! flat e jo så koslie hunda, alti like gla før å se dæ :)

Kaosjenta:

Åh...  Jeg har kvidd meg sånn for å skrive innlegg her... Jeg lurer på om vi har valgt feil hunderase da vi fikk vår første hund...  uff...

Om oss: 2 voksne, 2 barn (6 og 4 år). Far i huset er MYE borte med jobb, så mor (ja, det var meg ja..) må ta seg av unger og hund alene.

Voffen: En nydelig flatcoat på snart 2 år. Hannhund. "Verdens snilleste" hund. Ungene kan leike og styre, han er like glad og logrer med halen i hytt og gevær. Elsker å kose !

Problemet: Jeg/vi har ikke klart å lære han å gå fint i bånd. Han er en STOR flat, på ca 40 kg, og jeg klarer ikke lenger holde han igjen. Selv med sele. "Problemet" er at han blir så GLAD når han ser folk og andre hunder, at han SKAL bort til de og hilse. Han hopper gjerne rett opp og ned, og "overfaller" de vi møter. Jeg gjør mitt aller beste for å holde han igjen, men lykkes ikke alltid. Dette gjør at jeg føler meg kjempedum, rett og slett. Jeg har mistet lysten på å gå tur med han, og kvier meg når vi må passere folk/hunder. Han drar HELE TIDEN når vi går tur. Første halve året brukte vi å snu og gå motsatt vei. Dette hjalp ikke følte vi, og nå har vi jobbet med Turid Rugas sin bok, der vi stopper mer opp... Fungerer ikke....

Siden mannen er mye borte får vi ikke gått tur hver dag, vi driver hverken med jakt/utstilling/blodspor eller andre aktiviteter som voffsen helt sikkert hadde satt stor pris på... Han er mer en "familiehund"...

Når det kommer besøk er han også veldig GLAD. Så glad at han blir masete, og jeg skjønner at de som ikke er vant til hund synes det blir voldsomt med 40 kg logring som helst vil opp i fanget.. Føler derfor at jeg må ha han nede i gangen når vi har besøk...

Samvittigheten min gnager skikkelig, og jeg sliter nå med at tankene mine går mer og mer på omplassering. Ikke får han nok tur.. ikke får vi til å gå fint i bånd... jeg vil ikke ha han med overalt, fordi han ikke kan roe seg ned hos andre... Ungene kan heller ikke holde båndet når vi er på tur, han er for sterk.... Hele tiden penser tankene mine over på en mindre hund, hvor "lett" det hadde vært å ta den med overalt, gå tur, ungene kunne vært mer delaktige osv... Og det er jo ikke særlig rettferdig ovenfor hunden vi faktisk har kjøpt oss... !?

Er det noen som kan hjelpe meg å sortere litt tanker her ? Værsåsnill, ikke kjeft så masse, det hjelper ikke... det er råd og veiledning vi trenger... :-)

Turene løser du med sele og Baggenbelte, så får du trene på å gå pent med halsbånd i korte økter for å utvide etterhvert. Men bare for å nevne det, en flat krever ikke turer 2-3 timer hver dag. Den kan være kjempefornøyd og utslitt etter 1 times aktivisering, det er hva du fyller den timen med som betyr noe. De dagene du er alene med ungene har du sikkert mulighet til å trene f.eks søk, lydighet, apportering eller generelle tulltriks rett utenfor huset etter ungene har lagt seg. Så om du føler at tiden ikke strekker til til hunden, vil jeg ikke anbefale deg å anskaffe en ny, mindre hund før du har tid til å ta deg av en.

Jammen, himmel og hav! Omplassering meg her og Baggenbelte meg der, hva er det for råd å gi?  Feil rasevalg og alskens tull og tøys om hvem som er egnet og uegnet er jo bare sludder alt sammen.

Du må jo for pokker oppdra bikkja skikkelig, slik at den slutter å trekke i båndet og klarer å stagge seg når den ser andre hunder! Du har slik du beskriver det en utmerket hund, en glad og sosial og trygg hund, en hund mange kan være misunnelig på. Men den har ikke LÆRT det elementære, og det må den jo nesten få lov til før du kan stille krav om å gå pent!

Det er skrevet hyllemeter på hyllemeter av bøker om disse tingene, det er tusenvis av tråder om det her på Canis, og minst like mange på et dusin andre forum, det finnes hundetrenere i hver by og bygd som du kan søke hjelp hos, og det finnes minst en halv million hundeeiere i Norge som klarer disse tingene, og det kan du også klare.

Du har allerede innsett at du har et problem, gratulerer, det at du skriver her viser at den nødvendige erkjennelsen er på plass, og det faktisk det vanskeligste. Det neste du må gjøre er å motivere deg selv til å gripe fatt i det, og så er det bare å gå i gang. Det er ingen heksekunst, men det er hardt arbeid, og det kan ta litt tid før du er i mål.

Hvis jeg kan komme med en anbefaling, så må du "omprogrammere" din relasjon til hunden, og hans relasjon til deg. Den mest farbare veien er såklart et skikkelig kurs hos skikkelig kompetente trenere, men du kan faktisk komme et GODT stykke på vei med å abonnere på Canis sin e-postbaserte klikkertreningsskole du kan tegne deg på forsiden av canis.no. Den er helt gratis, veldig godt lagt opp, og hvis du følger den slavisk, så vil du se at både motivasjonen og gleden du kjente på da pelsdotten kom i hus vender tilbake.

Lykke til, dette klarer du.

Mofassah:

Omplassering meg her og Baggenbelte meg der

Genialt! Dagens setning for min del.

Baggenbeltet er kun et redskap for å få kontroll, siden TS ikke greier å holde hunden tilbake med håndkraft akkurat nå. Med baggen, kort kobbel, klikker, godbiter og instrukser fre kompetente i ørene, blir hun utrustet til å evne å få kontroll og dressere hunden slik den bør.

Hun vil ikke greie å dressere en hund som bare drar henne over ende. Jeg bruker baggen også på setteren, selv om hun godt kan gå løs mange steder nå (og faktisk gjør), og kommer på innkalling 9 av 10 ganger. Men jeg er sterkere i ben og hofter enn i armer, og syns det å holde et kobbel i hånden er direkte vondt. Og gir meg INGEN kontroll om noe skulle skje. Jeg har ikke biceps og triceps og brachioradialis som en mann.... ;)

Pelskåpa:

Baggenbeltet er kun et redskap for å få kontroll, siden TS ikke greier å holde hunden tilbake med håndkraft akkurat nå. Med baggen, kort kobbel, klikker, godbiter og instrukser fre kompetente i ørene, blir hun utrustet til å evne å få kontroll og dressere hunden slik den bør.

Hun vil ikke greie å dressere en hund som bare drar henne over ende. Jeg bruker baggen også på setteren, selv om hun godt kan gå løs mange steder nå (og faktisk gjør), og kommer på innkalling 9 av 10 ganger. Men jeg er sterkere i ben og hofter enn i armer, og syns det å holde et kobbel i hånden er direkte vondt. Og gir meg INGEN kontroll om noe skulle skje. Jeg har ikke biceps og triceps og brachioradialis som en mann.... ;)

En flat er en hund som skal brukes. Den skal trenes med, spor eller lydighet eller agility eller annet. Den trenger mental trening, dvs bruke hodet. Det er en bruksmaskin. Ikke ren familiehund i mine øyne. Så jeg føler at dere har gjort feil rasevalg i dette tilfellet. Dere burde heller hatt en mindre rase, som ikke krever like mye som en flatt. Det er jo forskjellig å velge mellom aom er mindre, og som kunne passe bedre.

Hunden deres trenger mye trening og oppmerksomhet, og det kan være vansjelig å få til med små barn når du er mye alene med dem.

Jerko:

 

Pelskåpa:

 

Baggenbeltet er kun et redskap for å få kontroll, siden TS ikke greier å holde hunden tilbake med håndkraft akkurat nå. Med baggen, kort kobbel, klikker, godbiter og instrukser fre kompetente i ørene, blir hun utrustet til å evne å få kontroll og dressere hunden slik den bør.

Hun vil ikke greie å dressere en hund som bare drar henne over ende. Jeg bruker baggen også på setteren, selv om hun godt kan gå løs mange steder nå (og faktisk gjør), og kommer på innkalling 9 av 10 ganger. Men jeg er sterkere i ben og hofter enn i armer, og syns det å holde et kobbel i hånden er direkte vondt. Og gir meg INGEN kontroll om noe skulle skje. Jeg har ikke biceps og triceps og brachioradialis som en mann.... ;)

 

Nå håper jeg ikke brachioradialis er hva jeg tror (bare tuller) Men jo du har ett poeng, som ett hjelpemiddel kan ett baggenbelte være nyttig. Ellers syns jeg også Mofassah sier mye fornuftig, dette bør ikke være en umulig opgave. Hunden er også 2 år gammel, i den alderen var Jerko som en bloddopa testosteron-bombe. Hunden er jo ut fra beskrivelsen, akkurat som den skal være den ut fra rase og alder

 

Jeg syns det høres ut som om TS har en kjempeflott hund. Som er for bra til å gis opp.

Mofassah:

Jammen, himmel og hav! Omplassering meg her og Baggenbelte meg der, hva er det for råd å gi?  Feil rasevalg og alskens tull og tøys om hvem som er egnet og uegnet er jo bare sludder alt sammen.

Du må jo for pokker oppdra bikkja skikkelig, slik at den slutter å trekke i båndet og klarer å stagge seg når den ser andre hunder! Du har slik du beskriver det en utmerket hund, en glad og sosial og trygg hund, en hund mange kan være misunnelig på. Men den har ikke LÆRT det elementære, og det må den jo nesten få lov til før du kan stille krav om å gå pent!

Det er skrevet hyllemeter på hyllemeter av bøker om disse tingene, det er tusenvis av tråder om det her på Canis, og minst like mange på et dusin andre forum, det finnes hundetrenere i hver by og bygd som du kan søke hjelp hos, og det finnes minst en halv million hundeeiere i Norge som klarer disse tingene, og det kan du også klare.

Du har allerede innsett at du har et problem, gratulerer, det at du skriver her viser at den nødvendige erkjennelsen er på plass, og det faktisk det vanskeligste. Det neste du må gjøre er å motivere deg selv til å gripe fatt i det, og så er det bare å gå i gang. Det er ingen heksekunst, men det er hardt arbeid, og det kan ta litt tid før du er i mål.

Hvis jeg kan komme med en anbefaling, så må du "omprogrammere" din relasjon til hunden, og hans relasjon til deg. Den mest farbare veien er såklart et skikkelig kurs hos skikkelig kompetente trenere, men du kan faktisk komme et GODT stykke på vei med å abonnere på Canis sin e-postbaserte klikkertreningsskole du kan tegne deg på forsiden av canis.no. Den er helt gratis, veldig godt lagt opp, og hvis du følger den slavisk, så vil du se at både motivasjonen og gleden du kjente på da pelsdotten kom i hus vender tilbake.

Lykke til, dette klarer du.

Kunne ikke sagt det bedre selv

Er enslig mor til 2, har 2 hunder på tilsammen 75 kg, ene på 60 kg. 100 % jobb.

Jeg klarer fint å holde igjen hunden, til og med gravid i 9 mnd med bekkenløsning så fikk jeg det til....

Små barn og hund er for spesielt intresserte mener jeg. Ingen av dine innlegg virker på meg som at du er spesielt intressert i hund og trening av hund. Du virker intresert i å ha en hund som kan stille opp for dere, mens du ikke trenger å oftre så mye for hunden. Slik fungerer det skjeldent. Du har selv ført opp din timeplan, og du sier selv du ikke har tid til den hunden du har i dag, hvorfor skulle du få tid til en annen hund bare fordi den er mindre. Og bare sånn at du vet så selv om en hund ikke hopper og spretter hele dagen så betyr ikke det at den ikke trenger så mye tur.

Den perfekte hunden er ikke alltid like lett å finne, så sannsynligheten for at den nye mindre hunden dere måttte velge også har noen adferder du ikke liker er stor.

Så når din mann er borte hvor mye av dagen klarer du å bruke på hund? Om du sier 1 time, så betyr det at du ønsker at din hund skal forholde seg mest mulig i ro i 23 timer i døgnet? Jeg bare spør.

Mofassah:

Jammen, himmel og hav! Omplassering meg her og Baggenbelte meg der, hva er det for råd å gi?  Feil rasevalg og alskens tull og tøys om hvem som er egnet og uegnet er jo bare sludder alt sammen.

Du må jo for pokker oppdra bikkja skikkelig, slik at den slutter å trekke i båndet og klarer å stagge seg når den ser andre hunder! Du har slik du beskriver det en utmerket hund, en glad og sosial og trygg hund, en hund mange kan være misunnelig på. Men den har ikke LÆRT det elementære, og det må den jo nesten få lov til før du kan stille krav om å gå pent!

Det er skrevet hyllemeter på hyllemeter av bøker om disse tingene, det er tusenvis av tråder om det her på Canis, og minst like mange på et dusin andre forum, det finnes hundetrenere i hver by og bygd som du kan søke hjelp hos, og det finnes minst en halv million hundeeiere i Norge som klarer disse tingene, og det kan du også klare.

Du har allerede innsett at du har et problem, gratulerer, det at du skriver her viser at den nødvendige erkjennelsen er på plass, og det faktisk det vanskeligste. Det neste du må gjøre er å motivere deg selv til å gripe fatt i det, og så er det bare å gå i gang. Det er ingen heksekunst, men det er hardt arbeid, og det kan ta litt tid før du er i mål.

Hvis jeg kan komme med en anbefaling, så må du "omprogrammere" din relasjon til hunden, og hans relasjon til deg. Den mest farbare veien er såklart et skikkelig kurs hos skikkelig kompetente trenere, men du kan faktisk komme et GODT stykke på vei med å abonnere på Canis sin e-postbaserte klikkertreningsskole du kan tegne deg på forsiden av canis.no. Den er helt gratis, veldig godt lagt opp, og hvis du følger den slavisk, så vil du se at både motivasjonen og gleden du kjente på da pelsdotten kom i hus vender tilbake.

Lykke til, dette klarer du.

Egentlig helt enig med deg, men føler for å påpeke at akkurat det jeg har uthevet ikke alltid er så enkelt med overhappy energibomber.
Jeg trente hver dag, organisert, lp trening, hverdagslydighet, spor ,agility, triks osv. (ikke alt på en dag seff) Kurs gikk vi og, hverdagslydighet, grunnferdigheter og agility.

På lp banen var alt greit, men i dagliglivet var hun rimelig lik slik TS beskriver. Er først nå når hun har tippa 2 år at turene går i slakt bånd, og at hilsetrangen er borte. Nå først kan hun passere uten å gå på to bein og legge seg ned på rygg for å smiske seg til hilsing.

Trente etter alle kunstens regler, men livsgleden og unghundhormonene var nesten ustyrlige.
Er ikke nybegynner på hund, dette er min tredje, men dog den eneste som jeg har hatt fra valp, unghund har jeg hatt før, men det var ingenting i forhold til setterhjernen.

Har sendt deg en PM

Flua:

Er enslig mor til 2, har 2 hunder på tilsammen 75 kg, ene på 60 kg. 100 % jobb.

 

Jeg klarer fint å holde igjen hunden, til og med gravid i 9 mnd med bekkenløsning så fikk jeg det til....

 Gratulerer, da er du MYE sterkere enn meg... jeg klarte knapt nok å bære jentungen da jeg hadde bekkenløsning med nr 2...

Små barn og hund er for spesielt intresserte mener jeg. Ingen av dine innlegg virker på meg som at du er spesielt intressert i hund og trening av hund. Du virker intresert i å ha en hund som kan stille opp for dere, mens du ikke trenger å oftre så mye for hunden. Slik fungerer det skjeldent. Du har selv ført opp din timeplan, og du sier selv du ikke har tid til den hunden du har i dag, hvorfor skulle du få tid til en annen hund bare fordi den er mindre. Og bare sånn at du vet så selv om en hund ikke hopper og spretter hele dagen så betyr ikke det at den ikke trenger så mye tur.

 Jeg forstår ikke helt hvordan du klarer å trekke konklusjonen om at jeg ikke er spesielt interesert i hund, og at jeg forventer at hunden skal stille opp for meg uten at jeg ofrer noe for den ? Beklager hvis jeg har utrykt meg SÅ dårlig, at det er det eneste dere brukere sitter igjen av inntrykk om oss og hunden....

Den perfekte hunden er ikke alltid like lett å finne, så sannsynligheten for at den nye mindre hunden dere måttte velge også har noen adferder du ikke liker er stor.

Så når din mann er borte hvor mye av dagen klarer du å bruke på hund? Om du sier 1 time, så betyr det at du ønsker at din hund skal forholde seg mest mulig i ro i 23 timer i døgnet? Jeg bare spør.

Jeg har vel aldri skrevet noe sted at jeg forventer at hunden skal forholde seg i ro i 23 timer, hvis jeg gir den 1 time aktivisering i døgnet. Den er en hund, ikke en maskin. Den er med på våre rutiner i hverdagen, tusler på kjøkkenet når jeg lager middag, koser med oss hvis vi ser tv, leiker med barna, jentungen trener litt sitt/bli eller har dasneshow for den. Jeg forventer på ingenmåte en hund som er rolig 23 timer i døgnet. Da hadde jeg kjøpt en "Fur-real-pet" i lekebutikken.

Tine&Zorro:

Har sendt deg en PM

takk takk :-)

Oj oj...

Hadde jeg visst at mine spørsmål og tanker skulle skape slikt et vepsebol her inne så vet jeg jammen ikke om jeg hadde orket...  Det er vanskelig å få frem alle sider av saken ved hjelp av noen få innlegg, og jeg ser at enkelte ting kan oppfattes på forskjellige måter, både fra min side, og også fra deres side... Men jeg hadde vel helt ærlig ikke forventet så mye "kjeft" av voksne folk her inne...  Hadde dere snakket slik til meg om jeg spurte dere ansikt til ansikt ? Hadde dere svart krast at jeg ikke burde ha hund ? Hadde dere sagt at siden dere har greid det, så må jeg og greie det ? Uten rom for diskusjon ?  Bare noen tanker jeg gjør meg etter å ha lest innleggene opptill flere ganger....

Jeg er veldig glad for de forslagene jeg har fått, her har vært mange gode løsninger og tips til hvordan vi kan jobbe videre med dette om det er det vi ønsker. Og det har også vært godt å lese at OM vi velger omplassering, så kan det også være ok...

Så, takk for mange oppmuntrende svar, og jeg tror nok det blir lenge til neste gang jeg spør om noe her på forumet... :-)

-Trådstarter-

Kaosjenta:

Oj oj...

Hadde jeg visst at mine spørsmål og tanker skulle skape slikt et vepsebol her inne så vet jeg jammen ikke om jeg hadde orket...  Det er vanskelig å få frem alle sider av saken ved hjelp av noen få innlegg, og jeg ser at enkelte ting kan oppfattes på forskjellige måter, både fra min side, og også fra deres side... Men jeg hadde vel helt ærlig ikke forventet så mye "kjeft" av voksne folk her inne...  Hadde dere snakket slik til meg om jeg spurte dere ansikt til ansikt ? Hadde dere svart krast at jeg ikke burde ha hund ? Hadde dere sagt at siden dere har greid det, så må jeg og greie det ? Uten rom for diskusjon ?  Bare noen tanker jeg gjør meg etter å ha lest innleggene opptill flere ganger....

Jeg er veldig glad for de forslagene jeg har fått, her har vært mange gode løsninger og tips til hvordan vi kan jobbe videre med dette om det er det vi ønsker. Og det har også vært godt å lese at OM vi velger omplassering, så kan det også være ok...

Så, takk for mange oppmuntrende svar, og jeg tror nok det blir lenge til neste gang jeg spør om noe her på forumet... :-)

-Trådstarter-

Det er slik det er på nett, og spesielt på canis. Det er nok ikke så ille ment som skrevet -eller oppfattet. Ta til deg gode råd, tenk over de svarene du ikke liker om de kan ha noe for seg likevel, og glem det du tar anstøt av.

Og spør gjerne om mer. Men du må lese svarene med en klype salt ;)

Kaosjenta:

Oj oj...

Hadde jeg visst at mine spørsmål og tanker skulle skape slikt et vepsebol her inne så vet jeg jammen ikke om jeg hadde orket...  Det er vanskelig å få frem alle sider av saken ved hjelp av noen få innlegg, og jeg ser at enkelte ting kan oppfattes på forskjellige måter, både fra min side, og også fra deres side... Men jeg hadde vel helt ærlig ikke forventet så mye "kjeft" av voksne folk her inne...  Hadde dere snakket slik til meg om jeg spurte dere ansikt til ansikt ? Hadde dere svart krast at jeg ikke burde ha hund ? Hadde dere sagt at siden dere har greid det, så må jeg og greie det ? Uten rom for diskusjon ?  Bare noen tanker jeg gjør meg etter å ha lest innleggene opptill flere ganger....

Jeg er veldig glad for de forslagene jeg har fått, her har vært mange gode løsninger og tips til hvordan vi kan jobbe videre med dette om det er det vi ønsker. Og det har også vært godt å lese at OM vi velger omplassering, så kan det også være ok...

Så, takk for mange oppmuntrende svar, og jeg tror nok det blir lenge til neste gang jeg spør om noe her på forumet... :-)

-Trådstarter-

Du har også fått flere gode råd her syns jeg og jeg har tro på at om du yter en innsats vil du kunne få til mye og det i tillegg til hundens naturlige modning tror jeg du har mulighet til å komme i mål. I forhold til om dere har valgt feil hund eller ikke vet jeg ikke helt hva jeg skal svare, da jeg ikke kjenner godt nok til forarbeidet før dere skaffet hund, hva dere da tenkte igjennom osv. Men det er nok slik at mange sånn ideelt gjerne kunne valgt seg andre raser / hundetyper. Men det som er bra er at de fleste tross dette kommer i mål om de tar ansvar og legger inn en innsats, skaffer seg hjelp om nødvendig osv. Det idelle er jo altid målet, men uansett erfaring eller kompetanse er det noe som kan være vanskelig å oppnå for alle. 

Er det bare turgåinga som er problemet? Oppfører han seg likdan til mannen din?

Det er din hund, så du må stole på det du tror er best for dere. Det rådet jeg ville gitt om du vil beholdeham, er å gå et kurs, slik at dere kan lære dere å få han til å gå fint i bånd. Det er lettere for en instruktør å se hva du må gjøre enn mange råd som kanskje ikke virker, fra folk som mener godt, men som ikke kjenner hunden din. Det finnes ikke bare en måte å lære en hund å gå pent i bånd.

Tykkelse på halsbånd har noe å si feks, har du et bredt halsbånd er en sånn stor tung hund tyngre å håndtere enn med feks et tynnere halsbånd. Hvor konsekvente dere er er viktig også feks.. Jeg tenker at når en får til flotte oppdratte unger, klarer en også å få en veloppdragen hund :o).

Jeg håper du finner ut av hva du vil gjøre, lykke til med valget

Jeg vet ikke om du mener mitt svar var "kjeft", men jeg kan ihvertfall si at ja, jeg hadde sagt det samme til deg ansikt til ansikt som jeg sa her. Muligens litt krassere også. Hvorfor tror du ikke folk hadde gjort det? 

Jeg mener at når man kjøper hund så har man et ansvar. 

Ja ett slikt innlegg skaper jo debatt:)

(jeg hadde sagt det samme til deg face to face, som det jeg har skrevet i denne tråden)

Grunnen til at mange kanskje reagerer er ønske om en annen hund. For det virker ut som om du har en fantastisk hund på alle områder, bare at opplæringen av hunden har vært litt sløv. Itillegg så virker det ikke ut som om du ser potensialet denne hunden?

Og da virker ønsket om å bytte hunden ut, litt lite gjennomtenkt?

Men for all del, du trenger ingen som gir deg tillatelse til å omlassere han?

Baskerville:

Slik jeg ser det må du svare på et enkelt spørsmål: kan du eller kan du ikke ta vare på en hund?

For enten kan du det, med alt det innebærer av arbeid ift trening, aktivisering o.l, og da kan du investere arbeidet i den hunden dere har, eller så kan du ikke ivareta en hunds interesser (pga tidsklemma o.l) og da bør hunden din få lov til å komme til noen som faktisk kan ivareta dens behov.

Men da bør du ikke vurdere en annen hund. Dropp tanken om at en mindre hund vil gjøre jobben lettere, fordi det ikke handler så mye om hunden som at du strekkes i mange retninger på en gang i hverdagen. En mindre hund vil kreve like mye av deg i begynnelsen, uansett hva du kjøper.

dette var så bra skrevet at det fortjener å bli "sagt" igjen....!:-)  enkelt og greit!!!

og btw; hvis du ender opp med å stille deg selv det spørsmålet (Har vi valgt feil hund?) så har dere mest sannsynlig det......!;)

Kaosjenta:

Oj oj...

Hadde jeg visst at mine spørsmål og tanker skulle skape slikt et vepsebol her inne så vet jeg jammen ikke om jeg hadde orket...  Det er vanskelig å få frem alle sider av saken ved hjelp av noen få innlegg, og jeg ser at enkelte ting kan oppfattes på forskjellige måter, både fra min side, og også fra deres side... Men jeg hadde vel helt ærlig ikke forventet så mye "kjeft" av voksne folk her inne...  Hadde dere snakket slik til meg om jeg spurte dere ansikt til ansikt ? Hadde dere svart krast at jeg ikke burde ha hund ? Hadde dere sagt at siden dere har greid det, så må jeg og greie det ? Uten rom for diskusjon ?  Bare noen tanker jeg gjør meg etter å ha lest innleggene opptill flere ganger....

Jeg er veldig glad for de forslagene jeg har fått, her har vært mange gode løsninger og tips til hvordan vi kan jobbe videre med dette om det er det vi ønsker. Og det har også vært godt å lese at OM vi velger omplassering, så kan det også være ok...

Så, takk for mange oppmuntrende svar, og jeg tror nok det blir lenge til neste gang jeg spør om noe her på forumet... :-)

-Trådstarter-

Dette er Canis på sitt beste...! :-P  kan banne på at det er få som hadde turt å være så "kvasse" eller rett og slett frekke/ufine i real life, men på et nettforum tror jeg folk blir litt "tøffere".....;) skal innrømme at jeg har skrevet min del av kvasse innlegg, men jeg sier det jeg mener, og jeg mener ganske mye om hund og hundehold......!;)

Tror du må ta til deg de konstruktive tingene og rådene, og drite i alt det andre "pisset"... er det en ting Canis har lært meg opp gjennom årene så er det nettopp det...!!

lykke til med hunden, uansett hvordan det ender!  Syns for øvrig Flatten din høres ut som en herlig hund som egentlig bare ikke har fått god nok/riktig opplæring...;) (ikke ment som kritikk, bare min personlige observasjon)