Jeg kikker etter en storpuddel som passer oss.

Men jeg har også kikket endel på en mindre puddel i forhold til mindre krav i pelsstell og plass.

Men så er det gemyttet og utseende som fasinerer meg mest ved storpuddel.

Er det mye jobb med stor hund?

Er det ofte du tenker, uff hadde den bare vært litt mindre, mer håndtelig?

mft:

Jeg kikker etter en storpuddel som passer oss.

Men jeg har også kikket endel på en mindre puddel i forhold til mindre krav i pelsstell og plass.

Men så er det gemyttet og utseende som fasinerer meg mest ved storpuddel.

 

Er det mye jobb med stor hund?

Er det ofte du tenker, uff hadde den bare vært litt mindre, mer håndtelig?

Mine hunder veger ca 25 - 28 kg. Og det syns jeg er akkurat passe størrelse. De er da-for meg -håndterbare, uten å bli så små at de ikke kan trekke meg. Jeg har hatt hund på 35 kg, og som i tillegg var veldig høy i skulderhøyde. Hun ble lit i største laget for meg, selv om hun stort sett lystret.

Men jeg tenker aldri at hundene mine burde vært mindre enn det de er. Jeg trives best med hunder som har en viss størrelse :)

Tja, jeg har to blandingshunder, ei som er ca 54 i skulderhøyde og veier ca 19 kilo, hun er stek og trekkelysten, kunne nok blitt en brukbar hobbytrekkhund. Men hun trekker, stort sett, bare på komando. Har lært å gå pent og husker det stort sett......   Gammlegutt der i mot er en omplassert gate/(konsentrasjons)kennel hund, han er ukonfortabel i bånd, lærer sakte, men er tiltross for sine nesten 60 i mankehøyde og 26 kilo lettere å holde "i krise". Har ikke samme muskelstyrke som pøbelfrøken. Slitsomere i daglig tur, pga at bånd er så unaturlig for ham. 

Stor hund vil vel si være nødt til å planlegge og utføre. Kan ikke gå å sose så mye. Lærer en å være føre var, og å trene nogenlunde systematisk ser jeg ikke store problemet. 

Storpuddel er jo flott da!

Jeg ønsker av og til at mine kunne forstørres opp når vi er på tur - jeg hadde følt meg litt tryggere da i visse møtesituasjoner.. :P

Ellers tror jeg for pelsstellets del at jo større hund, jo mer ´areal´ og børste igjennom og holde flokefri. Jeg bruker jo ganske mye tid på pelsen til min lille, spesielt nå på vinteren når hun samler så mye snø så lav som hun er, men det ville nok blitt mer arbeid å klippe en stor jevnlig tenker jeg.

Synes forresten kongepuddelen er helt herlig og kunne (kanskje) ønske meg en sånn langt inn i fremtiden. Jeg har inntrykk av at de har en bedre ´av knapp´ enn en del av de mindre versjonene, og de er riktig så atletiske og lærevillige <3

Når det gjelder tiden man bruker med hundene, føler jeg at jeg bruker like mye tid på mine små som jeg brukte på min forrige som var stor. Men en skal tenke nøye over om pelsstell er noe en virkelig vil, for det må holdes vedlike (og læres) gjennom hele hundens liv :) Ellers er det jo greit med mindre hunder i forhold til reise, besøk og slikt.

hvordan er det i forhold til mat?

Misky:

Jeg ønsker av og til at mine kunne forstørres opp når vi er på tur - jeg hadde følt meg litt tryggere da i visse møtesituasjoner.. :P

 

Hvordan har du egentlig nerver til å ha små hunder? I hver eneste tråd så klager du på alle disse store farlige hundene som bare venter på å løpe ned dine og drepe dem. Må være fryktelig slitsomt å være så redd.

mft:

hvordan er det i forhold til mat?

Veldig økonomisk med miniatyrer ihvertfall :) Glemte jo helt å skrive noe om det ovenfor. Her varer foret en LAAAANG stund :P

mft:

hvordan er det i forhold til mat?

Det sier seg selv at store hunder spiser mer enn små. Mine tre på ca 25 kg, i snitt, spiser tilsvarende ca 40 kg med tørrfor per måned. (men jeg bytter ut en del av tørrforet med vom og med rått kjøtt/ben/innmat)

mft:

hvordan er det i forhold til mat?

Hva mener du???

zombiecat:

 

Misky:

 

Jeg ønsker av og til at mine kunne forstørres opp når vi er på tur - jeg hadde følt meg litt tryggere da i visse møtesituasjoner.. :P

 

 

 

 

Hvordan har du egentlig nerver til å ha små hunder? I hver eneste tråd så klager du på alle disse store farlige hundene som bare venter på å løpe ned dine og drepe dem. Må være fryktelig slitsomt å være så redd.

Ja, skal ærlig innrømme det er slitsomt til tider og ville komme hjem fra en tur med de dyra man er så glad i, i god behold. Men det er en del av pakka. Stort sett går det greit, men man blir vant til å følge litt nøye med. Hva synes du jeg skal gjøre? Avlive dem fordi de er for små til å leke med de hundene vi møter på her i området?

Poenget mitt med å skrive om det er fordi når folk vil vite om det er mer praktisk med en liten hund, så kan jeg like godt være ærlig med en del av ulempene slik jeg ser det. Klarer meg helt fint jeg :)

fatter har en storpuddel
og en mellompuddel....

Mellompuddelen går under tilnavnet "nevrosokken" og tar LANGT mer plass en storpuddelen...

mellompuddel er det langt mer fart i inne enn det er i storpuddelen....

Har også en mellom til i nær familie, og jeg er ikke i tvil om at hvis jeg skal bo i en liten leilighet og skulle hatt puddel hadde jeg valgt storpuddel....

Ja litt mer hun å stelle pels på, men så mye roligere inne og generelt mere hund enn de små.....

(kjenner bare til 2 mellom og 3 store, men det er i allefall mitt inntrykk etter å ha møtt de 5 hundne)

Neida, det er ikke spesielt mye arbeid med store hunder i forhold til små.  De spiser mer og tar mer plass (særlig i bilen og på tur), og av praktiske grunner er det en fordel å ha noe mer kontroll over dem enn det en del småhundeiere kan slippe unna med, fordi de er sterkere.

...og så må en være forberedt på å forholde seg til enkelte hysteriske småhundeiere på en rolig og avballansert måte.

Vi har en mops og en leonberger. Mopsen har vært mye mer jobb. Leonbergeren er bare fantastisk enkel, snill og grei. Nå kan jeg ikke noe om pudler utenom at jeg har lagt merke til at absolutt ALLE pudler vi har gått forbi ute hopper og bjeffer, men det kan jo være så mangt :P

Har en leonbergertispe på straks 11 måneder, og hun er ca 55 kg nå. Jeg klarer å holde henne igjen hvis hun bykser mot andre hunder, men det krever at jeg er obs på at hun kan komme til å gjøre det, samt godt fotfeste. Er høy og ikke spinkel selv, det hjelper nok litt.

Mye jobb? Næh, ikke sammenlignet med dachsen jeg hadde før. Lb-en krever ikke voldsomt mye aktivitet, men hun blir glad for mye :)
Litt mentaltrening hver dag. Bor i leilighet i tredje etasje, så vi må ut og gå for hver tissetur. Det gjør meg ingenting, hun får ca fire turer hver dag og tilsammen 2-4 timer mosjon, alt ettersom.
Noen dager mindre enn det også.
Hun er rolig inne, og aktiv ute. Relativt lettlært, men har ikke den store interessen for trening, så jeg må jobbe for å trene på måter som hun synes er gøy - skikkelig gode godbiter og drakamp som belønning funker.

Mat - hun spiser v&h, går nå på 1 kg om dagen. Er ikke lenge siden vi begynte på det, så mulig vi må justere opp etter hvert, må se an holdet hennes.

Det er dyrere med stor hund, utstyret koster mer jo større det er, de spiser naturligvis mer enn små og dermed blir det dyrere, skal de til undersøkelser hos veterinær der det kreves at de sederes må det høyere dose til, samme med medisiner.

Men livet med stor hund er herlig, elsker når hun krabber opp i sofaen eller senga, og det er kjempegøy å ha en stor hund å ha brytekamp med. 

Red: Pelsstell er det en del av. Min har masse, tykk pels, og børstes daglig for å holdes flokefri. Gjør jeg det daglig tar det 15-20 minutter. Slurver jeg og hopper over noen dager må jeg sette av mere tid for å greie ut flokene.

zombiecat:

 

Misky:

 

Jeg ønsker av og til at mine kunne forstørres opp når vi er på tur - jeg hadde følt meg litt tryggere da i visse møtesituasjoner.. :P

 

 

 

 

Hvordan har du egentlig nerver til å ha små hunder? I hver eneste tråd så klager du på alle disse store farlige hundene som bare venter på å løpe ned dine og drepe dem. Må være fryktelig slitsomt å være så redd.

Jeg skjønner at folk med miniatyrhunder er redde jeg.. Treffer man rette hunden så er hunden din "gone" i løpet av sekunder. Vet om to stk faktisk som har fått hundene sine drept. Nå går jo ting stort sett greit, men at man er litt redd det skjønner jeg godt. Har selv hund på 35 kg.

OleBrumm:

 

zombiecat:

 

 

 

Misky:

 

 

Jeg ønsker av og til at mine kunne forstørres opp når vi er på tur - jeg hadde følt meg litt tryggere da i visse møtesituasjoner.. :P

 

 

 

 

 

 

Hvordan har du egentlig nerver til å ha små hunder? I hver eneste tråd så klager du på alle disse store farlige hundene som bare venter på å løpe ned dine og drepe dem. Må være fryktelig slitsomt å være så redd.

 

 

 

Jeg skjønner at folk med miniatyrhunder er redde jeg.. Treffer man rette hunden så er hunden din "gone" i løpet av sekunder. Vet om to stk faktisk som har fått hundene sine drept. Nå går jo ting stort sett greit, men at man er litt redd det skjønner jeg godt. Har selv hund på 35 kg.

Der er en balansegang, også i det å være redd. Jeg er da redd for at barna mine skal bli påkjørt av grisekjørere og udugelige sjåfører, hver dag når jeg sender dem på skolen. men jeg maler det ikke ut i enhver sammenheng. Og tar mine praktiske forholdsregler: reflekser og hodelykter på ungene, instrukser om å vente til bilene har stoppet før de går over vegen, og ALDRI gå over vegen foran eller bak en buss. Og deretter må jeg legge bekymringen til side.

Småhund-eiere får ta sine praktiske forholdregler i livet, de som alle andre. Idioter finner man uansett over alt. Å gå rundt og være kronisk overbekymret tar bare nattesøvnen. Og gir ikke noen gevinst som er gavnlig.

OleBrumm:

 

zombiecat:

 

 

 

Misky:

 

 

Jeg ønsker av og til at mine kunne forstørres opp når vi er på tur - jeg hadde følt meg litt tryggere da i visse møtesituasjoner.. :P

 

 

 

 

 

 

Hvordan har du egentlig nerver til å ha små hunder? I hver eneste tråd så klager du på alle disse store farlige hundene som bare venter på å løpe ned dine og drepe dem. Må være fryktelig slitsomt å være så redd.

 

 

 

Jeg skjønner at folk med miniatyrhunder er redde jeg.. Treffer man rette hunden så er hunden din "gone" i løpet av sekunder. Vet om to stk faktisk som har fått hundene sine drept. Nå går jo ting stort sett greit, men at man er litt redd det skjønner jeg godt. Har selv hund på 35 kg.

Er en selvfølge iallefall for meg at man tar mer hensyn til fremmede, store hunder om man har en liten selv, enn om man går med en stor. Det blir slik automatisk, og det betyr ikke at man er paranoid, for noen forhåndsregler burde man absolutt ta, men det er også viktig å se an kroppspråket til hunder, noe iallefall jeg som hundeeier har blitt flink til, og skjermer helt for hunder jeg ser har et dårlig kroppspråk i møte med min, ellers er det jo heldigvis stabile og gode store hunder der ute også, men man skal ikke bare regne med at ALLE er det.

Hunden min var nær døden i angrep fra en Newfoundlandshund, og den episoden satt hardt inne lenge dessverre, men hunden min er i dag helt frisk og uredd store hunder heldigvis, selvom det tok tid, så har ikke minst jeg kommet meg også - som er viktig for oss begge.

Jeg har en sånn kjempe som elsker små hunder. Alt under 50 cm i høyden vil hun helst kaste seg over og leke, herje og filleriste. Pur glede. Men det funker ikke. Så vi øver og trener, men er hun for gira i utgangspunktet kan jeg forutse at hun kaster seg mot de. Heldigvis er jeg klar over det, så jeg går til siden og skaper avstand. Mange passeringer går helt fint, noen går ikke så fint. Men hun lykkes ikke i å nå helt bort til de. 
For jeg vet hvor knusende alvorlig det kan bli om hun med sine kilo pluss rennafart setter potene oppå ryggen til en liten en. 

Heldigvis så overser min 65kgs alle former for nevrotiske tamponger og lignende....

Staffetisper, dsg tisper og andre "tøffe" små hunder er helt kult, så lenge det ikke er hanhunder, da skal de på død og liv brøles i senk før det skal lekes....

Chihuahuaer og pommer tror jeg ikke helt han skjønner hva er, for de blir så grundig oversett at de sliter med selvbilde i ukesvis etterpå!

Pelskåpa:

OleBrumm:

 

zombiecat:

 

 

 

Misky:

 

 

Jeg ønsker av og til at mine kunne forstørres opp når vi er på tur - jeg hadde følt meg litt tryggere da i visse møtesituasjoner.. :P

 

 

 

 

 

 

Hvordan har du egentlig nerver til å ha små hunder? I hver eneste tråd så klager du på alle disse store farlige hundene som bare venter på å løpe ned dine og drepe dem. Må være fryktelig slitsomt å være så redd.

 

 

 

Jeg skjønner at folk med miniatyrhunder er redde jeg.. Treffer man rette hunden så er hunden din "gone" i løpet av sekunder. Vet om to stk faktisk som har fått hundene sine drept. Nå går jo ting stort sett greit, men at man er litt redd det skjønner jeg godt. Har selv hund på 35 kg.

Der er en balansegang, også i det å være redd. Jeg er da redd for at barna mine skal bli påkjørt av grisekjørere og udugelige sjåfører, hver dag når jeg sender dem på skolen. men jeg maler det ikke ut i enhver sammenheng. Og tar mine praktiske forholdsregler: reflekser og hodelykter på ungene, instrukser om å vente til bilene har stoppet før de går over vegen, og ALDRI gå over vegen foran eller bak en buss. Og deretter må jeg legge bekymringen til side.

Småhund-eiere får ta sine praktiske forholdregler i livet, de som alle andre. Idioter finner man uansett over alt. Å gå rundt og være kronisk overbekymret tar bare nattesøvnen. Og gir ikke noen gevinst som er gavnlig.

Siden det nå er ganske tydelig at det er jeg som diskuteres, så kan jeg forsikre om at jeg aldri har oppført meg som noen "hysterisk miniatyrhundeier" på tur eller under andre omstendigheter. Har store hunder som er løse kommet løpende rett imot oss har jeg løftet mine opp, men jeg har hverken hylt, skreket eller sparket vilt rundt meg. Det er som regel jeg som tar på båndet på mine hvis vi ser noen løse hunder foran oss, og det er gjerne jeg som benytter anledningen til å trene litt i slike situasjoner, på kontakt og passering.

2 forskjellige vetrinærer har fortalt meg om tilfeller hvor så små hunder som mine har blitt alvorlig skadet, gjerne i hushold hvor det er enorme størrelsesforskjeller, og uten at jeg engang har bedt om det har jeg blitt oppfordret til å være forsiktig. Flere oppdrettere av små raser jeg har snakket med har sine historier og komme med, og ville vært skeptiske hvis valpen skulle komme til et hjem med en stor hund i fra før. I miniatyrhund miljøet vet jeg om et par hunder som har blitt drept av andre hunder, og nylig ble jeg advart av kjæresten til min bror (som eier en Rottweiler) at jeg kanskje ikke burde ta med hundene mine på besøk til noen med sin hund på 40 kilo+ for deres egen sikkerhet. Jeg dro på besøk med hundene, men passet godt på. Alt gikk bra.

Så jeg synes det er unødvendig å henge seg opp i mine ´observasjoner´ av det og eie en liten hund. Jeg sover heldigvis godt om natten, men skal være ærlig det er litt mindre avslappende å gå tur med de små enn den tidligere hunden - som tålte en trøkk. Så det kan jo være greit å gjøre folk oppmerksomme på det når de lurer på hvor mye ´enklere´ det eventuelt er med mindre hunder. For de er like mye hunder som alle andre, og man blir veldig glad i de små vennene også!

Misky:

 

 

Så jeg synes det er unødvendig å henge seg opp i mine ´observasjoner´ av det og eie en liten hund. Jeg sover heldigvis godt om natten, men skal være ærlig det er litt mindre avslappende å gå tur med de små enn den tidligere hunden - som tålte en trøkk. Så det kan jo være greit å gjøre folk oppmerksomme på det når de lurer på hvor mye ´enklere´ det eventuelt er med mindre hunder. For de er like mye hunder som alle andre, og man blir veldig glad i de små vennene også!

Mener ikke å komme med noen form for personangrep, skjønner du er redd for hundene dine og vet at store hunder kan skade små, men jeg føler at noen ganger kan dine gjentatte advarsler og sikkert velmente informasjon bli såpass mye at småhundeiere kan skremmes unødvendig mye av det.
For meg med stor(ish) hunder kan det fort oppfattes som at vi er uansvarlige og fæle hele gjengen som har slike.

For meg blir det bare litt mye når det blir så ofte.

 

Misky:

 

 

 

Så jeg synes det er unødvendig å henge seg opp i mine &acute;observasjoner&acute; av det og eie en liten hund. Jeg sover heldigvis godt om natten, men skal være ærlig det er litt mindre avslappende å gå tur med de små enn den tidligere hunden - som tålte en trøkk. Så det kan jo være greit å gjøre folk oppmerksomme på det når de lurer på hvor mye &acute;enklere&acute; det eventuelt er med mindre hunder. For de er like mye hunder som alle andre, og man blir veldig glad i de små vennene også!

 

 

 

Det er ingen som betviler at de som eier små hunder også er glad i hundene sine, akkurat som vi som eier store hunder. Men når du hele tiden gir uttrykk for ekstrem angst i forhold til store hunder, så oppfattes det som krisemaksimering. Og da legger du egentlig hodet på blokka.....

Ja, det hender jeg skulle ønske jeg hadde små hunder, i stedet for store. Så små som Storpuddelen er en kjekk liten størrelse. Helt kurant å løfte på for små damer som meg.

En Storpuddel er høy og staselig, så den ser stor ut. Men den veier jo egentlig ikke mer enn en en vanlig mellomstor hund.

Min eldste tispe veier nøyaktig det samme som meg. Og det er alt for tungt å løfte ut og inn av bilen. Men det hender jeg må.

mft:

Jeg kikker etter en storpuddel som passer oss.

Men jeg har også kikket endel på en mindre puddel i forhold til mindre krav i pelsstell og plass.

Er det ofte du tenker, uff hadde den bare vært litt mindre, mer håndtelig?

Svaret fra en storpuddeleier er, ja!

Ja, det første halvannet året tenkte jeg faktisk rett som det var, "hva var nå egentlig galt med mellompuddel?". Jeg synes det er et hav av forskjell på å gå rundt i verden med 9 kilo ustyrlig mellom og 22 kilo ellevillgladhurra-storpuddel. Skulle jo tro at solide meg klarer å holde ham, når andre her bakser med 50kilos dyr. Men han har en enormt eksplosiv kraft og fart, og det har blitt en del knall og fall. Senest i går da han kastet seg i knærne mine for å kose. Hadde riktig nok ski på beina, da, så jeg var lett å takle...

Ut over den greia der, er selve det å ha hund, altså trening, foring, hverdagen, nok ikke så mye mer arbeid med en stor. Men i pelsstell må du være forberedt på store forskjeller. Å stelle en mellom er ikke mye arbeid (hvis du ikke skal stille ut.) Hvis du skal gjøre alt selv med en stor, tar det tid. Og ikke minst må du investere mye tid i å lære både deg og hunden pelsstell, så det blir hyggelig og enkelt å drive med.

Alt det sagt: Så flott at du er interessert i verdens beste rase! Jeg blir bare mer og mer begeistret, super hund jeg har! Men jeg var veldig sikker på at jeg ville ha stor, og hadde gjort masse research. Det er et godt råd å dra på utstilling og møte storpudler, ring puddelklubben og spør om det er fellestreninger i nærområdet sånn at du får møte noen hunder. Lykke til!

Sånn sett egentlig så er det ganske likt med jobb uansett størrelse, men med mindre rase kan du se det som mindre stress med å få forskjellig på plass..

Med en stor hund så MÅ den og den adferden (helst) være innlært til den og den tiden, men med mindre hund så er det nok mange som tenker at "jah, h*n er jo så liten så det der skader ingen om vi lar det være"

når det gjelder mat er det jo egentlig en selvfølge at en stor hun må ha mer mat.

En stor hund trenger ikke nødvendigvis så veldig mye større plass enn en liten. mange større hunder som fint kan trives like mye i en leilighet som en liten hund kan på en gård ;)

Hovedsaken er, hva føler du at du takler mest både mentalt, tidsmessig, økonomisk osv.
Har du tolmodighet til en ca 20 kg unghund som løper raptus på stua

eller hva med en 5-10 kg en? :P 

Lykke til med valg :D 

Kan jo også legge med at det er nok enkelte ganger i hverdagen jeg skulle ønske bikkja var litt mindre... som i vanlig turgåing og lignende, da jenta mi trekker en del i båndet når hun går (trening pågår)
da skulle jeg virkelig ønske at dun var mindre så jeg slapp å bli så himla sliten i hånda xD
Og også hvis vi kommer i situasjoner hvor hun må bæres over noe ol. (til dags dato skjedd hver gang hun må veies) så hadde det helt klart vært bedre med 5 eller 10 kg enn 20  :P