Valpen biter i armene og beina når jeg feks. sitter i sofaen eller ligger i sofaen og driver med dataen. Hun skal bare ha oppmerksomhet men jeg liker ikke at hun biter. Jeg har oversett henne og tatt armene i kors vekk fra henne, sett en annen vei, reist meg opp og gått osv. Men dette har jeg nå gjort helt siden hun var to måneder og det funker jo ikke. Har også sagt nei og nei og nei flere ganger. Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå siden valpen nå er åtte måneder og snart ungdom. Hva gjør jeg nå? Hvor gamle er valper generelt når de slutter å bite? Er åtte måneder gammelt? Føler det bare jeg.

Hva med å skyve henne ned fra sofaen hver gang hun biter? Og du bli sittende.

Hvis jeg skyver henne bort så kommer hun bare rett tilbake ogjen med en gang. Og jeg skyver og skyver henne men rett etter jeg har sluppet å skyve kommer henne til meg og feks. biter.

Jeg hadde bare fortsatt å skyve henne ned og ev forlangt at hun skulle legge seg ett bestemt annet sted, til hun forstod at det blir "som jeg vil". Jeg er den sorten som ikke finner meg i at hundene setter premissene. Det blir det bare mange uvaner av.

Det krever litt ekstra innsats en periode, men er verdt det.

Vet det er veldig mange teorier og måter å gjøre det på, men vi har benyttet time-out bånd. I en stille del av stuen. Når valpen bet ledet vi ham rolig bort til båndet, så satt han der i et par minutter. Vi valgte metoden for det å ignorere han ble vanskelig, han er rett og slett for stor og mobil til å la seg ignorere så lett  

Time-out er bare for å vise at en valp som biter får ingenting morsomt. Men vi gjør han selvsagt ingenting. Ingen kjefting, ingenting ubehagelig mot valpen, bare rolig bort i den kjedelige delen av stuen, ingen snakk, ingen oppmerksomhet. Det gikk ikke mange ganger før han skjønte at å være valp som biter er kjedelig. Og det var bare et minutt eller to i kjedelig-modus før vi løser ham og later som ingenting. Altså ingen sure miner. 

I dag fikk han en liten "mase-bite" raptus. Jeg leide ham rolig bort til time-out båndet, uten å sette ham fast - og han gikk i kurven sin etterpå. Han var litt skjønn i dag, siden han satt seg pent å kikket på oss (uten egentlig å være i time-out båndet sitt.... Kunne se valpetannhjulene snurre i hodet på han for å finne ut av ting 

Denne måten virket for oss, og innebærer ingen stress, kjeft eller ubehag.

Har du dyttet ned hunden, og sagt NEI! og MENT det da....?

Noen ganger må man bare gjøre det enkelt. Det ER lov å bli irritert på hunden sin, uten at den tar noen skade av det. 

En 8 mnd gammel hund trenger ikke gnage på eieren sin inne på den måten. Dytt den vekk, snakk til han, og evt be han gjøre noe annet. ("Gå å legg deg" o.l) 

også den alderen hvor unmghunden trenger nye og større utfordringer?

Så mer trening, aktivisering og tur kanskje?

En fornøyd hund maser mindre:)

Zapp:

også den alderen hvor unmghunden trenger nye og større utfordringer?

Så mer trening, aktivisering og tur kanskje?

En fornøyd hund maser mindre:)

I korthet er dette rådene vi fikk da vår forrige fortsatt holdt på sånn i en alder av 6-7 mnd: 

Bindetrening: Når hunder viser mine til å begynne å mase binder man hunden i nærheten, gjerne slik at den ligger i sengen sin / på teppet sitt, men langt nok unna til at hunden verken kommer bort til deg eller annet den kan gnage på.

Ignoreringstrening: Avvis ALLE hundens initiativ til kos/lek/oppmerksomhet ved å ignorere det. Begynner hunden å nappe / klore går man rolig bort til sengen og binder den og fortsetter å overse. Når hunden derimot er rolig og "flink", skal den få masse ros og oppmerksomhet. Poenget er å vise hunden at det blir veldig hyggelig når den er rolig, og veldig KJEDELIG når den maser.

Ignoreringstrening; overse også hunden når dere kommer hjem. Si rolig hei og bare gå videre. Ikke hils ordentlig med ros og mye oppmerksomhet før hunden har resignert og roet seg helt ned.

Ignoreringstrening; som ovenfor, men nå med gjester. Inviter gjerne noen hver dag i noen uker, og instruer alle om at hunden ikke skal hilses på før den er helt rolig. Maser den skal den bindes. Når den er helt rolig kan gjestene lokke den til seg, hilse litt og så overse igjen. Maser den skal den igjen bindes. 

Dette er et ganske heftig regime, men også veldig effektivt. En hund som har lært at det ikke nytter å mase, vil ikke mase. Å dytte ned kan for noen hunder være mer enn nok "belønning" for maset. Å fullstendig overse er dermed veien å gå. Bindetreningen er et virkemiddel for å unngå at hunden får fysisk plage og mase og nærmest selvforsterke denne adferden.

Lykke til! 

Vi utstyrte oss (og huset) med et lasse tørkede oksestruper, sånne tyggeting-greier du får kjøpt i zoobutikker osv. Disse spredde vi rundt i huset, sånn at vi alltid hadde en innenfor rekkevidde, omtrent samme hvor vi var. Vi la dem på hyller og benker og bord osv. Valpen nådde dem ikke, men vi gjorde.

Så fort valpen satte tenna i oss, så snappet vi til oss og stappet en slik tørket-kjøtt stang inn i munnen på valpen. Hun vred seg selvsagt unna den, og ville heller bite i oss for "levende leker" er jo morsommere, men vi bare gjentok det, om og om igjen. Spyttet hun den ut, dyttet vi den inn igjen, så lenge hun viste tegn til å skulle bite i oss.

Så fort hun satte tenna i oss; inn med en tyggeting!

Det tok noen uker, men etterhvert skjønte hun tegninga. Jeg vil tippe det tok to til tre uker. Vi begynte å legge et par sånne tilgjengelig for valpen også, så når hun følte tygge- og bitetrangen melde seg, kunne hun gå og ta en av tyggebeina sine og få utløp for den der. Jeg begynte da å kjøpe flere forskjellige tyggebein og ting å gnage på, for at hun skulle finne sine favoritter og holde seg opptatt, og ikke falle for fristelsen til "tilbakefall".

Dette var en metode som fungerte fint med denne valpen. Det krevde som nevnt en hel del "mas" og gjentagelser fra oss. Om og om igjen. Men til slutt begynte endelig valpen å forbinde tygging med at tygging hører til tyggebein, ikke mennesker.

Valper er noen utrolig søte dyr men når det kommer til biting så kan det være utrolig irriterende og du føler at du kanskje mister motet av og til? Men da har jeg noe for deg, denne artikkelen hjelper deg med å få valpebitingen vekk!

http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=145

Har brukt dette tipset selv på 2 valper og det funket utrolig bra, etter 1 uke sluttet valpene på bite, så prøv deg på det der og jeg tror nok at du greier det men det gjelder altid å være staere enn hunden selv for å om man gir seg så er det jo valpen som vinner og det blir bare en stor uvane at valpen då lærer ´´ åja jeg kan bare være sta lengre enn eieren min så gir eieren min seg!´´

Lykke til!

en kjønnsmoden unghund. Og ikke en valp. Ærgo er det ikke valpebiting?

Men mer et utrykk for "stress" type over/ understimulerings:)

Oppmerksomhetstrang, eller masing?

Å lære hunden å ligge på plassen sin og i ro er greit nok. Og ROLIGE hundetyper med rolige eiere kommer greit til  "fatning"  ved roligtrening. Men ikke en helhyper hund. Den kan bli veldig frustrert. I stedet:)

Værstingen min holdt på med lekeangrep til ettårsalderen. Vi KUNNE hatt henne bundet mer enn vi gjorde:) men vi startet roligtreningen da hun var rundt 4-5 mnd:) og hun lå pent og pyntelig i ro. Spent som en stålfjær.

Så det alene var ikke nok. Hun var så potent at hun bare måtte bruke evnene sine.

Det er trist å ha en hund man aldri kan ta på, snakke til eller leke med:) men såpass må man faktisk dempe de aller værste. Og da må aktivitetene kanaliseres på andre ting enn lek og herjing.

Så kanskje bør man bruke en god kombinasjon?

Roligtrening/ bindetrening etter en god økt ute og når hunden faller til ro fordi den er "fornøyd".

Jeg tror mange introduserer roligtrening når hunden er høyt oppe. Og bruker det mer som time-out enn som det det er ment som. Å hjelpe hunden rolig:)

MonaO:

Vi utstyrte oss (og huset) med et lasse tørkede oksestruper, sånne tyggeting-greier du får kjøpt i zoobutikker osv. Disse spredde vi rundt i huset, sånn at vi alltid hadde en innenfor rekkevidde, omtrent samme hvor vi var. Vi la dem på hyller og benker og bord osv. Valpen nådde dem ikke, men vi gjorde.

Så fort valpen satte tenna i oss, så snappet vi til oss og stappet en slik tørket-kjøtt stang inn i munnen på valpen. Hun vred seg selvsagt unna den, og ville heller bite i oss for "levende leker" er jo morsommere, men vi bare gjentok det, om og om igjen. Spyttet hun den ut, dyttet vi den inn igjen, så lenge hun viste tegn til å skulle bite i oss.

Så fort hun satte tenna i oss; inn med en tyggeting!

Det tok noen uker, men etterhvert skjønte hun tegninga. Jeg vil tippe det tok to til tre uker. Vi begynte å legge et par sånne tilgjengelig for valpen også, så når hun følte tygge- og bitetrangen melde seg, kunne hun gå og ta en av tyggebeina sine og få utløp for den der. Jeg begynte da å kjøpe flere forskjellige tyggebein og ting å gnage på, for at hun skulle finne sine favoritter og holde seg opptatt, og ikke falle for fristelsen til "tilbakefall".

Dette var en metode som fungerte fint med denne valpen. Det krevde som nevnt en hel del "mas" og gjentagelser fra oss. Om og om igjen. Men til slutt begynte endelig valpen å forbinde tygging med at tygging hører til tyggebein, ikke mennesker.

Det gjorde vi også, og det funket supert. Valpebiteperioden her varte ikke så lenge, men de ukene den varte var jeg "bevæpnet" med en tyggepinne hvert eneste minutt :P Noe som også hadde en fin konsekvens i at han aldri har vist interesse i å gnage på noe som helst som ikke var en tyggepinne av noe slag, så her har faktisk sofaer, bord, stoler etc ikke et eneste tannmerke O.o

Det viktigste tror jeg uansett er å velge EN metode og HOLDE SEG TIL DEN, 110% konsekvent. Først DA vil metoden fungere.

Og ellers trådstarter, dette er ikke vondt ment, men på bakgrunn av et stort antall tråder med relativt likt tema både her og på et annet forum; kom deg på et kurs! Om du allerede har gått kurs, prøv et annet.

Masse gode råd å lese over her, og jeg vil bare tilføye at det med biting/napping kan være litt av gjeterhunden som slår igjennom. De fleste av oss kjenner til at border collien napper, og begge mine gjetere, Bearded collie og PON har nappet når de egentlig kom for å kose; mor koser, nappe-nappe i genserermet o.l.  Det var kun i tøyet, aldri på oss. Her opphørte da all kos momentant! Det tok litt tid, men etterhvert opphørte nappingen også....nesten. Var det noe som var ekstra deilig så var det vanskelig å styre seg...

Takk for mange flotte råd og tips. Da får vi prøve å trene enda mere og å prøve forslagene deres :)

Trønderlapp:

 

MonaO:

 

Vi utstyrte oss (og huset) med et lasse tørkede oksestruper, sånne tyggeting-greier du får kjøpt i zoobutikker osv. Disse spredde vi rundt i huset, sånn at vi alltid hadde en innenfor rekkevidde, omtrent samme hvor vi var. Vi la dem på hyller og benker og bord osv. Valpen nådde dem ikke, men vi gjorde.

Så fort valpen satte tenna i oss, så snappet vi til oss og stappet en slik tørket-kjøtt stang inn i munnen på valpen. Hun vred seg selvsagt unna den, og ville heller bite i oss for "levende leker" er jo morsommere, men vi bare gjentok det, om og om igjen. Spyttet hun den ut, dyttet vi den inn igjen, så lenge hun viste tegn til å skulle bite i oss.

Så fort hun satte tenna i oss; inn med en tyggeting!

Det tok noen uker, men etterhvert skjønte hun tegninga. Jeg vil tippe det tok to til tre uker. Vi begynte å legge et par sånne tilgjengelig for valpen også, så når hun følte tygge- og bitetrangen melde seg, kunne hun gå og ta en av tyggebeina sine og få utløp for den der. Jeg begynte da å kjøpe flere forskjellige tyggebein og ting å gnage på, for at hun skulle finne sine favoritter og holde seg opptatt, og ikke falle for fristelsen til "tilbakefall".

Dette var en metode som fungerte fint med denne valpen. Det krevde som nevnt en hel del "mas" og gjentagelser fra oss. Om og om igjen. Men til slutt begynte endelig valpen å forbinde tygging med at tygging hører til tyggebein, ikke mennesker.

 

 

Det gjorde vi også, og det funket supert. Valpebiteperioden her varte ikke så lenge, men de ukene den varte var jeg "bevæpnet" med en tyggepinne hvert eneste minutt :P Noe som også hadde en fin konsekvens i at han aldri har vist interesse i å gnage på noe som helst som ikke var en tyggepinne av noe slag, så her har faktisk sofaer, bord, stoler etc ikke et eneste tannmerke O.o

Og ellers trådstarter, dette er ikke vondt ment, men på bakgrunn av et stort antall tråder med relativt likt tema både her og på et annet forum; kom deg på et kurs! Om du allerede har gått kurs, prøv et annet.

er kommet flere råd til TS i denne tråden, men samtidig vil jeg be TS om å være litt forsiktig med å lage alt for mye "styr" ut av dette problemet, det kan lett bli overfokusert også. Og fall ikke for fristelsen til å bruke og blande en haug med metoder der fokus rettes mot en bestemt atferd. Ikke gap over for mye slik at det blir satt igang flere ting som blir gjort halvveis, tenk enkelt og gjør det godt!

Jobb helhetlig med hunden i forhold til dressur, vær konsekvent med å belønne ønsket atferd, sett tydelige og forståelige grenser og vær også der konsekvent, la hunden få rase fra seg ute, la den både få bruke hodet og musklene. Ha klare rutiner inne, få rutiner men de som er skal en være konsekvent på, vær forutsigbar i forhold til tilbakemelding en gir hunden på ulike typer av atferd. Tålmodighet og konsekvens er svaret, små glipper der en er ettergivende, ikke følger eget "regime" vil enkelte individer raskt pukke opp og utnytte for det det er godt for og slik vil en lett kunne forsterke problemet isteden for å dempe det / få det bort.

Og sist men ikke minst tenk alternativ atferd, hva ønsker en at hunden skal gjøre isteden for det som ikke er ønsket. Hunden må "vises" dette og den må få honnør når den velger det ønskede alternativet. 

Vår gjorde også det, vi fikk han trossalt når han var 6 mnd så ja, tydelig at han ikke hadde grenser hos oppdretter. Men det vi gjorde var å aktivisere han mer og begynne med godbit-søk. Hjalp veldig :)