Hvor mange av dere lar hunden(e) måtte jobbe for maten? Og i tilfelle,- på hvilken måte? Hvis hunden(e) er vant til å få maten servert fra skål, uten andre krav enn "sitt og værsågod", hvordan bør man trene for å gradvis få hunden til å jobbe mer for maten?

Jeg spør bl.a. for å prøve å få opp motivasjonen for trening hos yngstehunden min. Det går litt for tregt, synes jeg...

Gode godbiter gir motivasjon. Etterhvert kan man gå ned på kvaliteten, når treningsgleden blir større blir godiskvaliteten underordnet.

Mat er ikke godis. Og det å jobbe for basisbehovene sine, som mat eller å gå på do blir ikke riktig.

Mat og vann må vi jaggu kunne holde de med:)

Uten at de skal måtte betale for det?

Det er få hunder som er så matomane at maten kan brukes. Unntak finnes selvfølgelig. Og kanskje spesiellt hos de som råforer med barf. Altså gir variert mat.

Tørrfor er bare vomfyll og ikke brukbart. Og vanlig ferskfor er heller ikke attraktivt nok i lengden. Men kanskje om det gis bare i blandt?

Jeg ser ikke noe galt i at en hund må jobbe for maten, uten at jeg praktiserer det selv i særlig grad. I naturen må de jakte for føden, og de aller fleste hunder liker å få brukt seg. Det er selvsagt ikke slik at de skal nektes å få maten sin, men å skape litt positiv aktivitet rundt foringen.

Kommer til å følge denne tråden med interesse.

Mine må hverken sitte eller vente før de får spise maten sin.
Så snart jeg har satt maten på gulvet er det fritt frem for den som ønsker å spise.

Trener gjør jeg med godbiter eller leke og motivasjonen er som regel på topp. :)

Varierer litt jeg, stort sett får de servert i skål, andre ganger får de maten sin strødd utover gårdsplassen/plena så de må søke den opp. Kan fore hele gjengen sammen når de søker, eller bare en og en. Har også brukt maten som en kjempeavslutning på treningsøkter, hos matglade hunder. Å få ei hel skål er jo kjempestas i forhold til en liten smakebit, selv om den lille godbiten kansje smaker bedre.

Ser ikke noe galt i at hundene "må" jobbe litt for maten jeg, så lenge oppgavene er såpass lette av hundene mestrer dem. De fleste hunder får for lite stimuli og bruker for mye tid av døgnet på ingenting uansett.

Masse faste jobber i heimen, som fotvarmer og tallerkenslikker. 

Men før mat får han pent sitte og vente på værsegod, eller finne maten selv ute i snøen/gresset/løvet. Nå er det kanskje morsommere å jage etter kyllingvinger, men det er en fin øvelse i enten søk eller beherskelse. 

Nå kan jeg gå ut av rommet et par minutter mens han sitter og sikler. 

Vi har kommet inn i en god rutine nå når de sånn cirka vet når maten kommer, og da trenger de ikke jobbe for den, det har vi godbiter til :)

Zapp:

 

Mat er ikke godis. Og det å jobbe for basisbehovene sine, som mat eller å gå på do blir ikke riktig.

Mat og vann må vi jaggu kunne holde de med:)

Uten at de skal måtte betale for det?

 

Du kommer altså med så mye negativt og usaklig at jeg ikke kan forstå hvor du tar det fra. Hvem er det som har sagt at hunden deres må jobbe for å få gå på do? 

Og det er bare tull at man ikke kan la hunden jobbe for maten. Spesielt hvis man trener mye og hver dag, så er man i mange tilfeller helt nødt til å bruke fôret til hunden for å ikke overfore eller feilfore. Det har de bare godt av.

Hadde jeg ikke våtforet på v&h, så hadde aldri snuppa mi fått mat i skål.

Hun lider absolutt ingen nød av det...  

Her jobber de for maten sin stadig vekk. Ser ikke noe problem med det - er jo veldig naturlig å måtte jobbe for føden. Trener i blant så mye at det hadde vært upraktisk å måtte belage seg på godbiter til alt - visst er det mye bruk av lek og annet som belønning også. Men til shapingøkter er det ofte greit med godis, for eksempel. Hadde kanskje ikke fungert så bra om de levde på maiskuler, men rått kjøtt er topp belønning enten det serveres i skåla eller en treningssituasjon! Har litt tørrfor og annen drittmat stående som brukes også, men de blir så ekle i pels osv om det blir for mye tørrfor så greit å holde sånt på et minimum.

Jeg ser heller ikke noe galt i å la hunden jobbe for maten, hunder tenker jo ikke over om det er "gratis" eller om det er belønning, og de synes jo det er gøy å trene, så hvis du bruker mat som er fullverdig fôr og det har høy nok verdi for hunden slik at det fungerer som godbit, er jo det bedre enn å gi masse godbiter som ikke er ernæringsmessig bra for hunden. Jeg bruker selv rått kjøtt som godbit og hunden får så og si all maten sin som godbit. Det blir også et insentiv for meg til å ha daglige treningsøkter, noe hun jo ikke har noe imot! Den eneste maten hun får utenom er det tørrfôret som står i skålen. Hun er svært lite glad i tørrfôr, så det er veldig sjelden hun spiser av det, men jeg synes det er greit å ha der i tilfelle jeg har feilberegnet hvor mye mat hun får i seg på treningsøkter og på tur.

Vi gir stort sett all mat i forbindelse med jobbing.

Om morgenen tar jeg med meg begges frokost i hver lomme så trener vi på gå fot, innkalling, høyre/venstre, passeringer og så videre.

På ettermiddag er det bare valpen som skal ha, men hun er mye i hagen så hun går mye ut og inn og får mye på den måten (hun får når hun kommer inn) - og evt. om det er ekstra igjen har vi en runde med søk. Ellers så pleier vi jo også å gå en tur og trene de samme tingene som frokost bare at de er i bånd isteden.

Om kvelden får de det enten som søk eller trikstrening inne, samt litt ute på kveldstur. 

Min må jobbe for maten sin flere ganger i uka. Det er fordi jeg trener ganske mye med henne, og da bruker jeg maten som belønning. Vi trener blant annet lydighetsøvelser og helt unødvendige triks :)

Hun ser ikke på det som noen straff å måtte jobbe for maten. Hun spiser tørrforet sitt som belønning med stor glede. Men om det ligger i matskåla og hun får den gratis så er det ikke alltid hun gidder å spise den....

Litt OT, men hva menes med å ´jobbe´ for maten? Er det f.eks en sitt kommando før hundene får hver sin porsjon på skåla, eller er det f.eks å legge deler av maten inn i en Kong så den skal bruke hjernen (og lang tid9 på å få den ut igjen.. Hva definerer dere som en jobb?

I kveld har jeg planer om at jeg og grisen skal på trening, og hun skal få hele maten sin som godbiter, og blir det til overs der, så får hun søke opp resten. Så jeg tar med meg en god del oppskåret kokt kotelett. Til vanlig blir de råforet, men jeg orker ikke klisse med rått som godbiter, så da får det duge i stedet.

tror du missforstår dette?

At en hund ikke lider noen NØD av dårlig belønning er ikke (overhodet) noe poeng. Det er EIER som taper på å belønne for dårlig. IKKE hunden:)

Hele poenget med belønning, enten det er godis eller lek? er å få en hund som gkør ALT for å oppnå "den" belønningen er faktisk hva EIER klarer gjøre den til. Så på mine kan jeg bruke en kroppspositur med tilhørende lyd. Som jackpot:)

F.eks på innkalling, der godbiter er uinteressant. Godis er fint til presisjonsjobbing på tre av mine fire. Den fjerde har ikke DET forholdet til hverken mat eller godis. At det har høy nok belønningsverdi.

Så det er hver enkelt HUND som avgjør verdien på belønningen. Ikke eier. Eier kan bruke en super forsterker (uansett hva) og oppnå alt.

Eller surre med dårlige forsterkninger. Og ikke få enb treningsnarkoman hund. Det er målewt. Skulle jeg tro? Og når man kommer dit kan man belønne med småstein:) spiller ingen særlig rolle. Når hunden har hekta seg på det å trene. Som forsterker nok:) Men småstein vil nok miste effekten etterhvert. Om man ikke trår til med noe bedre. I blandt.

Å spise foret sitt som søksoppgave er helt fint. Men det er ikke å jobbe for maten:) Det er bare å spise på bakken. ETTER de 10-12 første gangene som aktiviserer  søkefunksjonen.

Sånn er det med alt. Det er ingen vits i å BE hunden sitte før man setter ned koppen. Det gjør de automatisk etter 3 ganger. Osv.

Kotelett er nok godbitstandard for de fleste:) og poenget er jo ikke om man bruker trening til å fore:) men at belønningen FUNGERER som det. Altså er god nok til å virke!

Mine spiser frokosten som "søk" hver eneste dag. Og det er fordi det blir en sosial happening, med fire hunder:) dvs. de samhandler og de "deler".

Men jobb er det ikke.

Hannen min var ute på for i tre uker,som liten valp. Og han setter seg fortsatt når han ser jeg kommer med koppen hans. Det er TRIST å se på!

Han må jo reise seg opp i stående for å få spist:) Så hvorfor han skal sette seg (med kontakt) blir tullete, fire år etter. At man bruker kommando eller innlært for å få servert maten uten kjas er greit det. Men når kjaset opphører, og hunden mestrer å være AV_VENTENDE til koppen er på gulvet / værsågod er gitt eller hva?

Da blir jeg MATT av bruken av "kommando" i unøden. Jeg skjønner bare ikke hvorfor enkelte har dette behovet for å KOMMANDERE, når en hver ADFERD sitter spikra og fungerer, helt uten bruk av ord og eller geberder.

At hundene undervurderes så til de grader at folk fortsetter legge kommando på forlengst innarbeidete gode rutiner får jeg vondt av:)

Jeg har aldri utbedt meg sitt fra hannen i disse 4 årene. Og heller aldri ventet med å sette ned koppen. Og alikevel blir han helt "soldat" når det er tid for koppen med middag i. Fordi han er så fryktelig GLAD for maten sin?

Når Kuro er sulten, er tørrfôr en super motivator. Da gjør han hva som helst for å få klikk og tørrfôr. Så da pleier jeg å trene litt, og så gi ham resten av maten i skålen. Ute på tur, derimot, er ikke tørrfôret spennende nok, så da må det bedre belønning til.

nå skriver du faktisk så usammenhengende og kronglete at jeg ikke overhodet forstår verken sammenhengen mellom mitt innlegg og ditt svar, eller hva du egentlig skriver. 

Nei, lille lørva får mat så mye hun vil. Jeg er redd for at hvis hun hadde måttet jobbet for maten hadde hun spist enda mindre enn hun gjør nå. Tror ikke jeg hadde fått trent henne så mye heller. Prøvde en gang jeg ikke hadde noe som egnet seg til godbiter med litt for men da så hun bare rart på meg og gikk og la seg.....

Oj! Dette er interessant! Mange synspunkter! Det er artikkelen i siste nr. av Canis om "kunsten å trene en umotivert hund"  av Siv Svendsen som fikk meg til å stille spørsmålet. Der står det om å redusere på maten, og at ingen mat bør være gratis. Hunden skal jobbe for føden, dvs at man bruker maten til å belønne ønsket atferd. "Jobbe for maten", - da menes det vel først og fremt lydighetstrening, - hverdagslydighet, triks, m.m.

Mine hunder får den vanlige maten servert i skål. Blir det mye treningsgodis i løpet av en dag, blir det heller litt mindre i skålen til middag. Men så har jeg lurt på det, da, - om jeg burde gjort noe annerledes for å øke treningsmotivasjonen til yngstemann. Så leste jeg artikkelen til Siv Svendsen, og begynte å lure på hvor vanlig det er at hunden får maten som forsterker eller belønning for atferd. Har hørt andre "supertrenere" si det samme; - hundene bør jobbe for maten!

Men jeg er slett ikke sikker på om det vil øke treningsmotivasjonen til min hund. Synes egentlig at det blir litt for mye fokus på mat i treningssammenheng.

Zapp: Jeg skrev innledningsvis "Hvis hunden(e) er vant til å få maten servert fra skål, uten andre krav enn "sitt og værsågod"..." osv. I denne sammenhengen er ikke denne setningen så interessant, siden dette ikke kan defineres som "å jobbe for maten". Jeg er forøvrig enig med deg i at det som regel er unødvenig å kommandere hundene til det de allerede kan...! :)    

Men de er jo så forskjellige? hundene?

Motivasjonen er a og å. Og jeg tror veldig mange trener for mye:) med for dårlig belønning.

Uansett hva nå enn den belønningen består av.

Står man fast i en øvelse,  så er pause det enreste som garantert får øvelsen på plass. Og blir en ting terpet for mye på går man lei. Og går hunden lei? så går også eier lei.

Men klart, det finnes folk som har lavmotiverte hunder som må benytte enhver anledning:)

Og da mener jeg de har trent feil. Og kommet helt feil ut.

Jeg tror på at alle normale hunder kan bli fullstendig hekta på å trene. Om man bare ikke overdriver. Andre aktiviteter og balansen mellom annet og trening er vesentlig for å bygge opp motivasjonen. Jeg VET at en langtur i skogen, eller en padletur på fjorden øker motivasjonen hos hundene mine mye mer:) enn om jeg skulle kjørt noen ekstra lydighetspass.

Det er totaltilbudet mitt som bygger samarbeidsviljen hos hundene. Ikke kvaliteten på godbitene.

Men kvaliteten på hundeholdet totalt sett.

Hunder som tilbringer dagene i kjedsommelighet og tas ut av (buret) f.eks for en lekeøkt eller en treningsøkt girer seg selvsagt høyt opp på aktiviteten. Men DET er ikke motivasjon. Det er stress. Og at man må benytte "enhvewr" mulighet til belønning:) om man har et for dårlig hundehold totalt sett?

Mulig:)

Andre hunder bør få mat når de trenger det. Og belønning når de jobber.

Uavhengig av at det må REDUSERES på måltidstørrelsen på små hunder. Når det går med mye treningsgodis. Det er ikke det samme?

Her "jobbes" det med maten i den form av at kjøttet blir servert bare halvtint, evt. helt fryst.

Mine må ikke jobbe for maten.

Å bruke mat som godbiter ute er bortkastet på mine hunder. For huskyene er det å være ute en så sterk trigger i seg selv at de ikke bryr seg om mat overhodet, når vi er utendørs. Har forsøkt, inkludert koteletter en gang et par stakk av. De kom tilbake, men ikke pga kotelettene, for de enset ikke dem overhodet da jeg fant dem. De var bare lykkelige over å se meg.....og kom for å hilse.

Setteren trenes ved hjelp av en ball. Hun er ballgal. Godbiter bryr hun seg ikke om ute lenger....

Inne får de maten sin servert i hver sin skål. Hverdagslydighet repeteres ikke da, men heller når jeg lager middag til de tobente, og hundene sitter rundt meg og følger meg med argusøyne. Og da får de smake på delikatesser som ulike typer rått kjøtt, ost, fisk osv, når de adlyder kommandoer. Men da som del av repetisjon på hverdagslydighet.

Her i huset er mat bare mat.. belønning er belønning. Mat er ikke noe som etter min mening skal være knyttet til å prestere og til ytelse. Mat skal man ha uavhengig av dagsform, humør, innsats og hva man presterer.

Skal hundene prestere/ yte noe.. så belønnes de med lek, ros og av og til godbiter.

Jeg kan forstå at enkelte bruker maten i søk osv, om de har hunder som ikke spiser godt. Utover det, syns jeg faktisk det er en smule etisk på kanten, å bruke mat som belønning for å prestere noe som stort sett er viktig for oss mennesker.

Red: endret ett ord

at fokuset blir feil. Trening blir noe som kommer etter innkjøpet av valp:) og selve hundeholdet kommer deretter.

Desto mer jeg leser på forumet om "renslighetstrening" alenetrening, båndtrening osv. Desto sikrere blir jeg på at det er feil. Rekkefølgen, tidspunktet og fokuset er feil!

Det hele er et kompromiss i forhold til tidsklemme og oppskrudde ambisjoner og det gavner ingen.

Valper MÅ modnes og ting må skje i riktig takt.

Selve hundeholdet er hovedelementet. IKKE treningen.

Nå har jeg hatt nokså mange hunder på nokså kort tid, de siste ti årene. Og alle har vært supermotiverte for å trene. Selv den usikre som ikke var det som ung ble det på sine "felt" litt senere i livet. Utrolig nok.

Men det skjedde ikke i mitt tempo:) det forsinket og forhindret bare.

Hun var den jeg startet ut først og mest med. Og den jeg nesten feilet fullstendig med.

Jeg glemmer aldri innkallingstrening med henne på bronsjemerkekurset. Hun gikk innkalling i skilpaddefart. Og jeg hoppet og jeg skyntet på henne. Og desto mer JEG sleit, desto saktere gikk det.

Hjemme derimot løp hun bæret av lp-stjerna mi, på innkalling. Selvom hun hadde kortere bein.

Viljen hennes til å innfri når det ikke var "farlige" forstyrrelser tilstedet var ekstrem. Og jeg skjønte ikke at hun var så redd de andre eierne (ikke hundene deres) når hun gikk innkalling at det var et mareritt for henne at de stod langs løypa hennes:)

Hun viste jo ingen redsel. Hun presterte og leverte som best hun kunne. På tross av at hun var ALT annet enn klar for strabasene jeg utsatte henne for.

Heldigvis hadde jeg vett på å stoppe. Manglende MOTIVASJON betyr at det er helt feil!

Hun hadde så mye "willing to please" at det kun var den manglende interessen for belønningen som avslørte at noe var fryktelig galt. Hun gjorde alt jeg bad henne om å gjøre. Men uten glede, lyst og glød:)

Og da er man på feil spor. Å se henne i fysisk utfoldelse uavhengig av i hvilken aktivitet viste en helt annen hund. En hund med en eksplosiv glede og livsutfoldelse:)

Får man ikke med seg det i lp-treningen kan man like godt la vær. Eller i hvertfall vente. På bedre tider:)