virak:

Når vi er på fjellet jakter begge mine hunder på lemen og andre smågnagere. Begge to jakter, faktisk. For å få seg et lite måltid med ferskt kjøtt. Yngstemann lever godt på det han finner ute, særlig på sensommeren/høsten. Jeg trenger nesten ikke ta med annen mat til ham....

Og de er veldig raske til å finne ut om det finnes vånd/jordrotter på jordene rundt her. Jakt er lek og graving og styr og bjeffing, - men mine to hunder spiser faktisk opp byttene sine også. Én jordrotte er måltid for en hel dag... Så jeg ser ikke bort fra at de kan ta andre smådyr i skogen. Den yngste ("villhunden") spiser det han finner av smådyr. Skadde ekorn og fugl, eller fugleunger som har falt ut av redet sitt, f.eks. Han er kanskje ikke en helt "vanlig" hund, men om det er SÅ unormalt vet jeg nå ikke....

En litt underlig historie:

En gang prøvde jeg å redde et ekorn som lå på bakken, og som mine hunder selvsagt var fryktelig interessert i. Siden "SLIPP" og "TAKK" er noe jeg har trent masse på, slapp yngstehunden faktisk taket i ekornet. Jeg tok det over ryggen, og skulle sette det på en gren, så ikke hundene skulle få tak i det igjen... Men ekornet hev seg rundt og hogg tak i pekefingeren og tommelen min. FY SØREN, det var VONDT! Mye verre enn å bli bitt av en hund, f.eks. Det har vanvittig skarpe tenner.. Jeg prøvde å riste det av meg, men det hadde låst kjeven i hånda mi. Med venstre hånd prøvde jeg å få det løs, men det satt som spikret fast... Jeg silblødde, og hundene hoppet og styrte verre for å få tak i rakkeren. Det var et spetakkel uten like, men til slutt klarte jeg å holde det såpass i ro at jeg fikk tvunget kjeven opp. Det hadde bitt så og si tvers igjennom pekefingeren. Jeg fikk reddet det opp i et tre, men jeg så jo at det var skadet, og at det ikke ville overleve særlig lenge. Men det klarte å gjemme seg vekk til slutt. Hundene lette i dagesvis etter ekornet på akkurat det stedet. Hver gang vi passerte, MÅTTE de sjekke om det ikke satt i lyngen eller mellom noen steiner akkurat der. Og det hadde garantert blitt spist opp av en av mine firbente.

Jeg måtte på legevakta etter noen dager, hele hånda og underarmen hovnet opp til nesten dobbelt størrelse. Mens jeg sto i køen og ventet, traff jeg bekjente som lurte på hva jeg hadde drevet med. Da jeg fortalte at jeg hadde blitt mishandlet av et ekorn, gapskrattet hele venterommet....  Så, blandt diverse behandlinger for hundebitt og sånt, står det nå i journalen min at jeg er lappet sammen etter å ha blitt mishandlet av et ekorn...! :p

Finger´n er vond ennå, flere år senere, den har både blitt tykk og skakk... Så naturen er brutal... :O

Huff, forstår at det ikke er noe godt!

Har selv hatt jordekorn/chipmunk, som forøvrig selvsagt var tam, men fyy som den også kunne bite fra seg om det virkelig ville, skjedde heldigvis sjelden, og sluttet etterhvert helt med det, ellers hadde det vært vanskelig å ha i hus så langt som de hopper.

Smågnagere er det ikke uvanlig at mange hunder forsyner seg av hvis de kan. Men det er et skritt derfra til større vilt.Mine vorsteh har alltid spist lemmen når vi har vært på fjellet, men jaget katter, og drepte dem ikke de gangene de fikk tak i dem.

Og hunder husker ja...Ene huskyen min husker godt hvor ho tidligere har sett andre dyr. Feks hvor ho for ett år siden stadig så rådyr. Der stopper ho alltid på tur, og kikker etter dem. Og utenfor ett spesifikt hus, ca 500 meter fra vårt, ble ho en gang erta av en katt, for halvannet år siden nesten. DET husker ho ennå. Og speider ennå etter katten hver gang vi går forbi. Den ene gangen ho greidde å stikke av hjemmenfra løp ho rett opp til DET huset og lette etter katten...

Terrieren min var på tur med ene avkommet sitt og mor til avkommet - en av de fikk ferten av ei mus, den andre fikk tak i den og drepte den og den tredje slukte den. Kvalifiserer det til "jakt/jaktinstinkt"?

Litjtupp:

Terrieren min var på tur med ene avkommet sitt og mor til avkommet - en av de fikk ferten av ei mus, den andre fikk tak i den og drepte den og den tredje slukte den. Kvalifiserer det til "jakt/jaktinstinkt"?

Ja, hvorfor skulle det ikke gjøre det? Alle hunder har jaktinstinkt, bare til forskjellig grad.

Litjtupp:

Terrieren min var på tur med ene avkommet sitt og mor til avkommet - en av de fikk ferten av ei mus, den andre fikk tak i den og drepte den og den tredje slukte den. Kvalifiserer det til "jakt/jaktinstinkt"?

Ja. Alle hunder har jaktinstinkt, men i varierende grad.

Jeg er faktisk litt bekymret for hva yngstehunden min vil gjøre hvis han noen gang fikk tak i en katt. Og her vi bor nå KRYR det av dem. Han er EKSTREMT opptatt av de. Han bjeffer og styrer og skal styrte etter, og har lært min eldste, sindige, rolige hund at KATTER ER GØY! Om katter er gøy fordi de er et potensielt måltid, eller bare lekekamerater vet jeg ikke... Men når jeg ser hvilken skjebne svære jordrotter får, så lurer jeg, jo.

.... og DEN type jobbing innehar en HØY motivasjonsfaktor hos yngstehunden min. Betalt i rykende ferskt kjøtt....

virak:

.... og DEN type jobbing innehar en HØY motivasjonsfaktor hos yngstehunden min. Betalt i rykende ferskt kjøtt....

Angelcharm:

 

virak:

 

.... og DEN type jobbing innehar en HØY motivasjonsfaktor hos yngstehunden min. Betalt i rykende ferskt kjøtt....

 

Jeg mistenker vel at det er selve jakten mer enn kjøttet som motiverer :)

 

Det betyr dessverre ikke at de ikke dreper for "moroskyld".

Er jo slik med ville rovdyr også, det, at de gjerne dreper mer enn de faktisk spiser, så lenge de har god tilgang til mat.

Havanaislove:

Angelcharm:

 

virak:

 

.... og DEN type jobbing innehar en HØY motivasjonsfaktor hos yngstehunden min. Betalt i rykende ferskt kjøtt....

 

Jeg mistenker vel at det er selve jakten mer enn kjøttet som motiverer :)

 

Det betyr dessverre ikke at de ikke dreper for "moroskyld".

Er jo slik med ville rovdyr også, det, at de gjerne dreper mer enn de faktisk spiser, så lenge de har god tilgang til mat.

Red: siden tråden handler om mat som motivasjonspådriver mener jeg :)

Pelskåpa:

 

Litjtupp:

 

Terrieren min var på tur med ene avkommet sitt og mor til avkommet - en av de fikk ferten av ei mus, den andre fikk tak i den og drepte den og den tredje slukte den. Kvalifiserer det til "jakt/jaktinstinkt"?

 

 

Ja. Alle hunder har jaktinstinkt, men i varierende grad.

virak:

Jeg er faktisk litt bekymret for hva yngstehunden min vil gjøre hvis han noen gang fikk tak i en katt. Og her vi bor nå KRYR det av dem. Han er EKSTREMT opptatt av de. Han bjeffer og styrer og skal styrte etter, og har lært min eldste, sindige, rolige hund at KATTER ER GØY! Om katter er gøy fordi de er et potensielt måltid, eller bare lekekamerater vet jeg ikke... Men når jeg ser hvilken skjebne svære jordrotter får, så lurer jeg, jo.

Jada. Jeg har bekymret meg jeg også. Vorsteren slapp katta da ho fikk beskjed. Det samme gjorde samojeden da han fikk tak i en katt (utrolig nok -han var en latsabb som ALDRI gadd å løpe -men KATT fikk han tak i...). Og ingen katteliv gikk med.

Er ikke fullt så sikker på huskyene..... regner med at DE avliver kontant om de får tak i en.

Jerko:

 

Pelskåpa:

 

 

Litjtupp:

 

Terrieren min var på tur med ene avkommet sitt og mor til avkommet - en av de fikk ferten av ei mus, den andre fikk tak i den og drepte den og den tredje slukte den. Kvalifiserer det til "jakt/jaktinstinkt"?

 

 

Ja. Alle hunder har jaktinstinkt, men i varierende grad.

 

Ja og så gir det seg utslag på ulike måter:) Det ser en tydelig å våre to, den lille er mest tydelig med sitt jaktinstinkt men jeg har sett nok til at jeg vet at gammern har det i seg under de rette omstendigheter også. Det betyr at gammern på en måte kan være mer uforutsigbar og jeg tror en del hundeeiere av og til får seg en overaskelse fordi de ikke helt vet hva som bor i deres bikkje, fordi det ikke så ofte kommer til overflaten.

 

Ja det viser jo stadig, i og med alle som faktisk tar sau om de får muligheten...

Off topic, men har heldigvis ingenting å bekymre meg over lenger selv med min og andre smådyr, som fint kan slappe fullstendig av i f.eks et slikt tilfelle (der det forøvrig er 2 stk. rotter til i sengen som ikke synes på dette bildet):

http://bildr.no/view/1104122

Havanaislove:

Off topic, men har heldigvis ingenting å bekymre meg over lenger selv med min og andre smådyr, som fint kan slappe fullstendig av i f.eks et slikt tilfelle (der det forøvrig er 2 stk. rotter til i sengen som ikke synes på dette bildet):

http://bildr.no/view/1104122

Jeg HADDE en gang to stk rotter....HADDE...hadde hund også samtidig. De overlevde rottene for å si det slik.

Pelskåpa:

 

virak:

 

Jeg er faktisk litt bekymret for hva yngstehunden min vil gjøre hvis han noen gang fikk tak i en katt. Og her vi bor nå KRYR det av dem. Han er EKSTREMT opptatt av de. Han bjeffer og styrer og skal styrte etter, og har lært min eldste, sindige, rolige hund at KATTER ER GØY! Om katter er gøy fordi de er et potensielt måltid, eller bare lekekamerater vet jeg ikke... Men når jeg ser hvilken skjebne svære jordrotter får, så lurer jeg, jo.

 

 

Jada. Jeg har bekymret meg jeg også. Vorsteren slapp katta da ho fikk beksjed. Det samme gjorde samojeden da han fikk tak i en katt (utrolig npk -han var en latsabb som ALDRI gadd å løpe -men KATT fikk han tak i...). Og ingen katteliv gikk med.

Er ikke fullt så sikker på huskyene..... regner med at DE avliver kontant om de får tak i en.

Havanaislove:

Litjtupp:

Terrieren min var på tur med ene avkommet sitt og mor til avkommet - en av de fikk ferten av ei mus, den andre fikk tak i den og drepte den og den tredje slukte den. Kvalifiserer det til "jakt/jaktinstinkt"?

 

Ja, hvorfor skulle det ikke gjøre det? Alle hunder har jaktinstinkt, bare til forskjellig grad.

Men er det også "jaktadferd" - iom at de "forfulgte, drepte og spiste"?

Zapp - du skrev jo at

Nei, jaktadferd har ikke hunder flest. Hunder flest kan nok LEKE basert på iboende jaktinstinkt. Men det er svært få hunder som forfølger, innhenter og DREPER et byttedyr. Ikke engang jakthunder gjør det.

Det er forbeholdt enkelte Myndrer. Polarhunder  og noen få andre.

Gjelder dette da også (noen) terriere, eller er det bare min m. familie som er slik?

(Kverulerer ikke, altså - synes bare dette er veldig interessant )

Litjtupp:

 

Havanaislove:

 

 

Litjtupp:

 

Terrieren min var på tur med ene avkommet sitt og mor til avkommet - en av de fikk ferten av ei mus, den andre fikk tak i den og drepte den og den tredje slukte den. Kvalifiserer det til "jakt/jaktinstinkt"?

 

Ja, hvorfor skulle det ikke gjøre det? Alle hunder har jaktinstinkt, bare til forskjellig grad.

 

 

Men er det også "jaktadferd" - iom at de "forfulgte, drepte og spiste"?

Zapp - du skrev jo at

 

Nei, jaktadferd har ikke hunder flest. Hunder flest kan nok LEKE basert på iboende jaktinstinkt. Men det er svært få hunder som forfølger, innhenter og DREPER et byttedyr. Ikke engang jakthunder gjør det.

 

Det er forbeholdt enkelte Myndrer. Polarhunder  og noen få andre.

 

 

Gjelder dette da også (noen) terriere, eller er det bare min m. familie som er slik?

(Kverulerer ikke, altså - synes bare dette er veldig interessant )

 

Du kan begynne med å lese dette og dette :)

Jerko:

 

Denne mangfoldigheten i "personligheten" til en hund tror jeg desverre en del som skaffer seg hund ikke er helt klar over:)

 

Jepp. Det kan du trygt si. Mangfoldigheten i "personligheten" og innenfor en og samme rase. Begge mine hannhunder har nå blitt helt ville etter katter, særlig etter at vi flyttet til et sted hvor det er "mer katter enn innbyggere". Jeg hadde ikke forestilt meg at det skulle bli så mye pes med disse kattene. Men hvis denne mangfoldigheten kan brukes til noe nyttig, er det jo bare helt fint!

Hvis jeg nå hadde fått yngstehunden til å bli like motivert til å drive med s.k.. tradisjonell trening som til å løpe etter katter og andre små, pelskledte dyr, - enten det nå er jakten eller maten som er årsaken, DA hadde han og jeg hatt et STORT potensiale å jobbe ut fra! Men jeg synes nok ikke at det er "etisk riktig forsvarlig" å belønne ønsket atferd med å åpne porten og si: "Værsågod! Ta deg en løpetur i nabolaget, du...!" ;;;;)))))) 

RED.: Rettet opp skrivefeil

virak:

Hvis jeg nå hadde fått yngstehunden til å bli like motivert til å drive med s.k.. tradisjonell trening som til å løpe etter katter og andre små, pelskledte dyr, - enten det nå er jakten eller maten som er årsaken, DA hadde han og jeg hatt et STORT potensiale å jobbe ut fra! Men jeg synes nok ikke at det er "etisk riktig forsvarlig" å belønne ønsket atferd med å åpne porten og si: "Værsågod! Ta deg en løpetur i nabolaget, du...!" ;;;;)))))) 

RED.: Rettet opp skrivefeil

Angelcharm:

 

*ler*.. syns jeg ser for meg situasjonen, når du etterpå skal forklare naboene om forsterkere og motivasjonspådrivere...ikke sikkert det ville gått helt hjem hos naboen kanskje :)

 

Ho, ho, det kan du trygt si! Jeg har bare såvidt rukket å flytte inn, - vet ikke om jeg orker å flytte herfra så veldig umiddelbart igjen...

Ser for meg vill vallhund på kattejakt i området, - trøste og bære! Og så jeg som forklarer alle de kattelskende naboene at "jo, du skjønner vi strever litt med treningsmotivasjoen her, og kattejakt er eneste forsterker som funker i øyeblikket..." Hvilket scenario! :)))

Nå vet jeg ikke allværden om alle Terriertypene. Men  NOEN av Terrierne er jo rottejegere. Og avlet for det. Så enkelte raser skal selv oppsøke skadedyr og drepe disse:) Tror JRT bla er lagd for å ta mus og rotter og den type smådyr. Så kalte "hihunder" skal jo drepe byttet nede i hullet:) eller i hvertfall få de ut og avlivet.

Så det finnes flere typer selvstendig jakt som hunder er avlet for nettopp å gjøre.

Enkelte gårdshunder har hatt som oppgave å holde bruket fritt for uvedkommende skadedyr, men de samme hundetypene går fritt og jager ikke nødvendigvis "storvilt" selvom gårdshunder også bjeffer for å holde uvedkommede ute fra gården.

Noen voktere har noe av samme funksjonen, de JAGER andre vekk fra gården eller territoriet. Enten det er bærplukkere eller elger:) Men de dreper de jo ikke:) Og ser det ikke som hverken matauk eller jakt. Det er vokt (=jaging)

Så alt er ikke likt:)

Men stort sett har man noen av egenskapene som rasen ER laget for å ha, intakt. Selvom graden av varierer på individbasis.

Så at en Terrier spiser en mus er nok helt normalt. Men ikke at en vokter gjør det?

Angelcharm:

Jeg tenker.. dagsrasjonen av mat, er jo relativt mange forkuler. Hva om du deler dem opp, da får du utrolig mange godbiter..og så supplerer med lek eller annen aktivitet i tillegg? Så kan de få et måltid  som vanlig bare litt mindre mengde i tillegg?

Som jeg sa over.. jeg forstår at denne problemstillingen gir en litt smalere innfallsvinkel enn ellers. Det JEG i hovedsak har reagert på, var vel artikkelen det ble referert til.. hvor det snakkes om å bruke hundens mat som motivasjonspådriver generellt.. for alle hunder. Og det syns jeg blir etisk betenkelig.. da mat er noe man skal få uten å måtte yte noe for det.

Zapp:

Nå vet ikke jeg hvor mange LITER 450 gram er. Men at du bruker en liter ELLER to som godbiter hver dag er bare tull.

Det er ikke trening du driver med om så. Det er foring. Man trener ikke i mange timer om dagen hver dag med valper. Som i lp-trening ol.

Fluehjerne:

Zapp:

Nå vet ikke jeg hvor mange LITER 450 gram er. Men at du bruker en liter ELLER to som godbiter hver dag er bare tull.

Det er ikke trening du driver med om så. Det er foring. Man trener ikke i mange timer om dagen hver dag med valper. Som i lp-trening ol.

Ehm, det er ikke så mye. 2 dl mener jeg det var når jeg målte.