Jeg vet det er mange tråder om akkurat dette, men ok.

Dyret trekker da voldsomt i båndet. Vi har da brukt stopp metoden. Problemet da, er jo han han er såpass sterk (og her er det skremmende glatt,) at han uansett får belønnet seg selv når han trekker kanskje 4 av 5 ganger. Han SKAL bort til den pinnen, eller den flekken osv. Jeg stopper og han setter seg og syter. Venter til han kommer og båndet blir slakt, og samme regla igjen. Han gir seg ikke heller, så det ender med at jeg ofte slipper han. Da kan han gå fint siste biten hjem etter å rast fra seg. Er han er umulig og få kontakt med, løper fra side til side, går jeg bare hjem og prøver på tur senere.

Da vi fikk han ca 5.mnd hadde han ikke brukt bånd før og nå er han 9 mnd, jeg føler ærlig talt ikke at denne stopp-metoden har fungert i det hele tatt. Bruker sele og halsbånd og bytter, i selen drar han dessto værre. Det virker som det er første gang han bruker bånd, hver gang vi er ute. Trener vi på fotballbanen på å gå pent går det jo veldig fint, men på tur er noe helt annet.

Jeg bare venter på det øyeblikket der jeg er skikkelig uoppmerksom og faller på isen og slår meg kraftig. Brodder har ingen virkning, det har gått noen par i vinter...

Går hunden din pent i båndet, og hvor lenge trente du på det? Er det noen andre metoder som han prøves?  Hadde vært veldig praktisk å klare å gå nedover den lange bratte bakken fra huset vårt uten å frykte for beinbrudd...

Jeg har stor hage, så hun kan gjøre fra seg der, før turen starter , og da går hun pent.

Går vi direkte på tur, blir  det ofte litt  stress  til hun har gjort fra seg.

Hvor lenge vi har trent ? Fra hun kom i hus, og nå er hun fire år. Trener litt hver gang vi  går tur.

Ja, hun går pent i bånd. Begynte treninga fra dag 1, mer eller mindre, og dyret er nå 13 mnd.  Følte ikke at hun kunne NOENTING før en gang etter jul...  så plutselig løsna det på en eller annen måte.

Brukte stopp og gå bakover. har ikke vært veeeldig konsekvent og jeg brukte sele for å ikke ødelegge gå-pent treninga. dvs, sele=vimsing og delvis draing. Halsbånd= gå pent.  Enkelte dager hadde jeg ikke tid eller motivasjon til å trene på gå pent = sele.

Bare det å trene kontakt hjelper og mye! Gjorde det for meg hvertfall... og å trene bevisst på det når hunden er sliten. Min kan fremdeles finne på å løpe tullerusk eller draaaaa til den flekken som er super spennende helt der borte! men ellers er hun grei ;)

Tålmodighet tålmodighet ;) plutselig så innser du at bikkjedyret faktisk har lært noe!

Har en spinnvill setterblanding med hilselyst, livsglede og energi ut av en annen verden.
Gå fot på lp bane kunne hun når hun var 6 mnd. Gå i slakt bånd på tur er kommet nå siste 4-5 mnd, hun er nettopp fylt 2 år.
Vi brukte og stopp metoden.

Men nå skal det sier at hun er beskrevet av erfarne hundefolk som noe av det villeste de har sett som valp og unghund, ikke som i vanskelig bare som i pur iver og glede og en setterhjerne som ikke hadde mere fokus enn en gullfisk :)
Verste er at nå svner jeg det litt, og er blitt valpesyk igjen ;)

Rotto: Så lurt å slippe henne i hagen først. Jeg får vell fortsette i samme bane, la han rase fra seg litt og gjøre fra seg før vi trasker videre. Har du hatt noen dra-over-ende episoder med henne da?:) Nå er det så sinnsykt glatt, med snø som ligger lett over isen og jeg har ligget å sprelt på bakken flere ganger.

Gemma: Det har jeg også konkludert med at må være det beste. Men lar du henne trekke hele veien før du snur og drar hjem da?

Tiramago: Ting tar tid med andre ord:) Han kan gå tilsynelatende fint for plutselig å bli oppmerksom på et løv som blåser 20 meter unna, og setter i et rykk. Da gjelder det å ha fult fokus på tur. Hadde du langt bånd når du lot han vimse med sele da? Dersom man kun trener med hunden når den er sliten, vil det ikke da bli en dårlig vane etterhvert? Altså, at det fortsetter slik når han blir eldre også, at man må la hunden herje før man kan kreve at den går pent med slakt bånd f.eks på korte strekninger?

Nemi-XX: Min har litt setter i kroppen, og mistenker at energi og spinnvill-faktene er nedarvet fra den siden av slekta :P Det er jo herlig på sett å vis! Sjarmerende slitsomt:) 2 år ja, ja da var det bare å trene sånn ca 13 mnd til. Heldigvis er det litt vår og sommer før værste glattisperioden igjen slår inn på ny  :) Litt enklere å stoppe, i dag følte jeg at jeg sto på vannski en strekning.

Altså, på mange måeter er jeg ikke rett person til å kommentere, men på noen måter er jeg det kanskje. Første frøken min prøvde jeg meg fram med alle metodene før jeg fant ut hva som funket, og det var å snu andre veien ved draing i båndet.. Men hun var rask på innlæring, så det tok kort tid:) Nå har jeg en på 5 mnd som er teeeeeig i innlæring...;P Og her vet jeg ikke min arme råd;P

Misstik:

Rotto: Så lurt å slippe henne i hagen først. Jeg får vell fortsette i samme bane, la han rase fra seg litt og gjøre fra seg før vi trasker videre. Har du hatt noen dra-over-ende episoder med henne da?:) Nå er det så sinnsykt glatt, med snø som ligger lett over isen og jeg har ligget å sprelt på bakken flere ganger.

Gemma: Det har jeg også konkludert med at må være det beste. Men lar du henne trekke hele veien før du snur og drar hjem da?

Tiramago: Ting tar tid med andre ord:) Han kan gå tilsynelatende fint for plutselig å bli oppmerksom på et løv som blåser 20 meter unna, og setter i et rykk. Da gjelder det å ha fult fokus på tur. Hadde du langt bånd når du lot han vimse med sele da? Dersom man kun trener med hunden når den er sliten, vil det ikke da bli en dårlig vane etterhvert? Altså, at det fortsetter slik når han blir eldre også, at man må la hunden herje før man kan kreve at den går pent med slakt bånd f.eks på korte strekninger?

Nemi-XX: Min har litt setter i kroppen, og mistenker at energi og spinnvill-faktene er nedarvet fra den siden av slekta :P Det er jo herlig på sett å vis! Sjarmerende slitsomt:) 2 år ja, ja da var det bare å trene sånn ca 13 mnd til. Heldigvis er det litt vår og sommer før værste glattisperioden igjen slår inn på ny  :) Litt enklere å stoppe, i dag følte jeg at jeg sto på vannski en strekning.

Leonbergeren har aldri dratt i bånd enda. Men det kan jo komme i puberteten :p

Mopsen dro ekstremt. Fikk han når var unghund så hadde han heller aldri gått i bånd. Fikk flexibånd når vi kjøpte han, men byttet over til et som var 2 meter og stoppet hver eneste gang og holdt han så han ikke kom noen vei når han dro. Eller snudde og gikk andre vei. Ga godbit når han kom til meg igjen og øvde inn "gå fint/fot" på kommando. 

Båndtrening er FÆLT, men tålmodighet er tingen! Vanskelig derimot, for dette er trening som man ikke vet om funker eller om man bør bytte taktikk før det har gått noen mnd..

Han går fint i bånd helt til vi passerer en annen hund. Han går faktisk perfekt fot hele veien frem til vi møter hunden. Nå skal det sies at han er sterkt fokusert på den møtende hunden og jeg vet at om noen sekunder vil han stå på bakbeina og brøle til den andre hunden i det vi passerer. Han er umulig å få kontakt med.

Men ellers, i møte med mennesker, sykkelister og biler ( gjorde tidligere kraftig utfall) så går han som en prest ved min side, hender han skeier ut i veien og skal snuse etter menneskene som har passert, men det jobber vi med og ser forbedring.

Jeg lånte Rugaas sin bok om båndtrening på biblioteket. Hadde litt nytte av den, særlig lyden av godbit. Dvs jeg begynte inne, med å lage den smatte lyden en gjerne gir hester, i det han så på meg gikk jeg 2 skritt bakover og lokket med en godbit som han fikk straks han nådde meg igjen, når han reagerte momentant på den lyden med å snu og gå mot meg, tok jeg den ute, i stadig mer krevende situasjoner og gjerne like før båndet strammet seg. Det hadde umidelbar effekt, for han gikk og var klar for å snu seg mot meg å få godbit. Rakk jeg ikke å smatte før båndet strammet, stoppet jeg og ventet, i det han slakket på båndet smattet jeg, gikk bak over og ga godbit for å komme mot meg, fortsatte turen med en gang godbiten var spist.

Nå har det bare blitt en vane, men jeg har alltid med godis på tur og prøver å være flink å øve når jeg ser vi har en mulighet til det. Og det er veldig greit med en hund som tar kontakt med deg på tur og som er var på hva du gjør og ikke gjør. Har gått med nok hunder på tur som går tur alene, og enser ikke meg i det hele tatt.

Mange rare oppfatninger om dette.

Hunder FLEST trenger ALDRI å LÆRE å gå pent i bånd. Det er noe de bare gjør. Etterhvert som de forstår båndet og båndets begrensing.

Men så har du to helt forskjellige typer TREKKING hos resten av hundene da. Den ene typen er hunden som ligger dønn på båndet sitt i trekk, uansett halvkvælt. Og bare går sånn. Uten å gjøre mer enn det. (=vanskelig å avlære)

Den andre typen er NØKKERNE. De som egentlig kan gå normalt, men som kaster seg på båndet og drar seg FREM til noe. Det er lært. Og lettere å avlære enn de som liker følkelsen av halvkvæling.

Dette er en viljedemonstrasjon fra hundens side.

Noen hunder bruker kun teknikkken for å utagere, skremme nabobikkja ol høyprioritete syssler. Andre igjen drar eieren med seg (på dritt) fra tisseflekk til tisseflekk og andre lite viktige sysler.

Og de som har LÆRT at konsekvensen er at eier finner et sted det går greit å slippe hunden og la den løpe fra seg? de opplever ofte en hund som absolutt KAN gå pent i bånd:) på hjemturen etterpå:) De er forsåvidt heldige hunder med godt dresserte eiere!

Jeg vil ikke si at min hund kan å gå pent i bånd. Hun er veldig flink til å gå lineføring i LP da. men ikke på tur.

Grunnen til at hunden min trekker i båndet er fordi hun elsker å L Ø P E, og at hun aldri kan komme fram fort nok.

Vi brukte stopp-metode på henne fra vi hentet henne som valp og til jeg fant ut at metoden rett og slett ikke funket på henne over ett år etterpå (har ikke noe som helt fint å si om den metoden). Og vi har jobbet KJEMPEmye med dette. Til slutt ble jeg bare superfrustrert og sur når vi gikk tur fordi hun ikke skjønte dette med å ikke trekke i båndet, når hun tok alle andre ting jeg lærte henne etter bare noen repetisjoner. Ikke noe koselig i det hele tatt.

Min løsning ble å kjøpe sånn baggen trekkbelte til å ha rundt magen og feste henne i dette og drite i om hun trakk eller ikke. Nå liker jeg at hun trekker, siden det gjør det lettere for meg å gå ;) Vi er også så heldige at vi bor sånn til at hun kan gå veldig mye løs. Og siden hun kan å gå pent ved siden av meg tar jeg henne inn på siden min når det kommer biler og folk og sånn, og det er ikke noe problem for henne å gå pent fri ved fot.

Om du ikke har sånn trekkbelte vil jeg anbefale det på det varmeste. Du har mye mer kontroll da, og det er ikke ubehagelig når hunden trekker. Også kan du lære inn kommando "gå bak" eller noe til de glatte nedoverbakkene så hunden ikke trekker deg over ende. Min erfaring er at det er mye lettere!

Nå har jeg helt droppet den superfrustrerende gå-pent-i-bånd-treningen i kanskje et halvt år, og ironisk nok sa hundepasseren min (som går med hunden min i vanlig bånd) at hun trakk mye mindre nå...!

Misstik:

Rotto: Så lurt å slippe henne i hagen først. Jeg får vell fortsette i samme bane, la han rase fra seg litt og gjøre fra seg før vi trasker videre. Har du hatt noen dra-over-ende episoder med henne da?:) Nå er det så sinnsykt glatt, med snø som ligger lett over isen og jeg har ligget å sprelt på bakken flere ganger.

 

Nei, hun har aldri dradd meg over ende, men det har vært nære på noen ganger når diverse nabokatter  ( og de er det mange  av)plutselig har dukket opp rett foran oss.  

Hvis man legger inn lydighetstrening under de daglige lufteturene, som er veldig effektivt, og skal man ha en hund som ikke trekker i båndet,må man sørge for at hunden aldri får belønning for det. Hunder vil alltid forsøke den adferden som gir den det ønskede resultat. Derfor skal den aldri få belønning i stramt bånd, eller at den får gjøre noe den har lyst til. Jeg begynte ganske tidlig med båndtrening og jeg bruker "friheten" som belønning, noe hunden liker. Hunden skal gå pent i båndets lengde uten å trekke, dvs at den skal kunne ha sin frihet innenfor båndets lengde. Den skal kunne snuse, gjøre fra seg og lignende, men aldri trekke. Når hunden merker at det strammer, skal den brått reagere slik at båndet blir slakt. Friheten hunden skal ha,bestemmes av båndets lengde. Ønsker du at hunden skal gå inntil deg, korter du bare inn båndet slik at hunden pga båndets lengde blir nødt til å gå der du vil. Hvis man stopper hver gang hunden trekker i båndet og ikke gå før hunden har roet seg, vil den etterhvert forstå. Hunder som trekker når de går i bånd, er kanskje det aller vanligste problemet en hundeeier sliter med og ikke alle raser er det like lett å trene bort dette på. Nå har jeg en Rottweiler, å gå pent i bånd skal ikke være noe problem for denne rasen, så sant man har trent den fra valp av og er konsekvent nok.

Misstik:

Tiramago: Hadde du langt bånd når du lot han vimse med sele da? Dersom man kun trener med hunden når den er sliten, vil det ikke da bli en dårlig vane etterhvert? Altså, at det fortsetter slik når han blir eldre også, at man må la hunden herje før man kan kreve at den går pent med slakt bånd f.eks på korte strekninger?

Jeg brukte bare vanlig bånd med GODT grep på.  og ja, jeg måtte følge med konstant for å se etter om hun plutselig skulle nøkke til slik at jeg kunne holde igjen. gjør dette fortsatt, men det er mest i passering av andre hunder (har vært litt sløv på hilsetrening i det siste)

Om det blir en dårlig vane, er vel opp til deg?  Jeg gjorde det slik i innlæringsfasen og økte perioder med gå pent gradvis. Hvis det går an å si det sånn :P

En ting jeg tenkte på var at hunden ikke skal få belønne seg selv ved å dra meg noe sted. dvs, ville hun til et sted og dro, så krysset jeg like gjerne veien. Til hun gikk pent. da kunne jeg gå tilbake og la henne snuse. evt bare kontakt, så "værsågod".

og ang båndlengde... Jeg kjøpte et nytt et som var lengre + ny sele (hun kunna da gå relativt greit i sele)... måtte begynne på nytt virket det som med treninga... Det virket da som om hun ikke visste hvor langt båndet var ..? sære hunden.

Uansett, lykke til! dette klarer du ;)

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, og her er det nok bare å prøve seg frem og finne den metoden som funker for dere. Og så må du ha en god dose tålmodighet. Da løser det seg til slutt. Vi begynte på valpestadiet og nå blir hun fire år.

Her i området har jeg gått som en full sjømann, smattet som et ekorn, fått hjelp fra hundetrener, stoppet, snudd og gått motsatt vei, testet grime og klikkertrent. 1. bud: Kontakt er alfa omega. Hvis ikke er hunden på tur, og du er så heldig å få være med på slep bak. Hvis du vet at du ikke klarer å oppnå dette i det du går ut av døren, så er et tips å putte bikkja i bilen og kjøre til et sted i en periode der hunden kan rase fra seg. Da slipper du frustrasjon på veien til slipp-området. Deretter kan du trene på lineføring.

På turen gjør jeg meg 55 kilo kjempetung med brodder. Jeg bruker et 1.20 bånd. Min erfaring med lengre bånd er at hunden klarer å skaffe seg god løpefart før nøkket kommer, og da blir rykkinga enda kraftigere. Og jeg ligger på bakken. Jeg setter fokus på kontakt i nedoverbakker eller bruker kommandoen "gå bak", kontakt ved passering av pinner, tisseflekker osv. Roser og belønner ved kontakt og unngår rykk.

I situasjoner med ekorn/katter, har jeg lært inn en spesiell kontaktlyd. Denne bruker jeg for å koble hjernen hennes på meg og ikke ekornet/katten. Når hun tar kontakt får hun godbit og masse ros. Innen vi er klare til å gå er katten/ekornet borte.

Ikke gi opp! 

Anette&Seriina: Tålmodighet er vell tingen ja :) Må virkelig grave dypt i meg selv for å finne denne klokken 6 om morningen, eller på den 15 min turen rett før man må haste på i vei på jobb:)

Gemma: Lucky you! Du har sikkert fått utbytte av god trening siden hun var liten:)Har alltid med godbiter. Men han er ikke spesielt interessert i det når vi går på tur. Tisseflekken er selvfølgelig mye mer spennende enn mors hjemmelaget levergobit. Forstå det den som kan. Klikkeren har jeg litt problemer med på turen, da han trekker såpass at jeg ikke har råd til å kaste bort ei hånd til å holde klikkeren!

Fluehjerne: Vi får håpe du slipper det med leonbergeren og så fint at det har ordnet seg med mopsen:)

Mesaana: Jeg har faktisk lett etter den boken selv på biblioteket, men fant den ikke. Jeg har selv brukt lyden, og det funket fint den perioden han var opptatt av godbiter på tur. Nå blir det bare for dumt å smatte som et ekorn forgjeves til en som ikke enser at du er bak der engang :)

Zapp: Jeg vil si at min gjør begge deler. Når trekkingen er skikkelig ille fra vi går ut døren, kan han som du skriver "ligge" mot bakken og trekke med all sin kraft mot "ingenting". Det er de gangene jeg som regel må snu å gå hjem og vente noen timer før vi prøver på ny. Så her vi de gangene han bare må bort til noe han ser. Jeg lar min stort sett løpe fritt hver dag og opplever turene hjem som fine, der han går med slakt bånd og vi trener fot på korte strekninger. Det er småturene som er problemet, før han fått herjet fra seg. Jeg har forstått det slik at noen er vanskeligere å trene på dette enn andre. Vil du anbefale å fortsette på samme måte, med å slippe løs før vi trener videre? Og på de korte tisseturene, stoppe selv om han egentlig ikke ser ut til å skjønne hvorfor vi nettopp gjør det? 

Balloona:Det kan virke som min heller ikke reflekterer særlig på hvorfor vi nå stopper. Han kan sette seg, eller titter rundt seg for å se om det er noe der som gjør at vi nettopp nå må stoppe. Jeg har et magebelte som vi bruker når vi jogger på plasser der det er folk. Jeg er jo redd for å snuble på isen å være festet i det beltet, og risikerere å bli trekt som en tampong etter hunden :) For et syn! Gå bak skal vi trene mer på, absolutt. I nedoverbakker lokker jeg han vanligvis ned, og det har gått bra hittil.

AzJare: Det er jo nettopp det som skjer, at han blir belønnet fordi jeg glir over isen innimellom og han skal jo bort til ALT. Jeg har forstått at det er et vanlig problem. Nå har jeg dessverre ikke fått trent han siden han va valp, men siden han kom hit. Så fint at din går pent i bånd!

Tiramago: Tusen takk for det, jeg skal nok klare det. Vi er nok forhåpntligvis ingen håpløs case:)

IzaDora: Haha, full sjømann! Der har du den nøyaktige beskrivelsen av meg. Det er merkelig, som hunden ser verden for første gang hver gang vi får ut døra, og må ta til seg alt det fantastiske den tilbyr! Jeg har heldigvis områder rundt her der jeg kan slippe han. Og trener alltid på vei hjem igjen, og det går jo veldig fint. Det er de små turene der jeg ikke får sluppet han fri først som er frustrerende. Jeg gjør meg kjempetung jeg også og bruker samme lengde på båndet som du gjør. Han legger seg i lekestilling når han ser katter eller ekorn som regel, og bjeffer søtt som den lille store valpen han er:) Jeg kan jo ikke gi opp:):)

Jeg tror problemet ofte er alt for anspente eiere, jeg ser så mange som prøver å lære bikkja å gå pent i bånd, samtidig som de er stive som noen tømmerstokker i holdningen, og blikket kun rettet på hunden omtrent. 

Mye er gjort ved å feste blikket på noe langt der fremme, puste, og ha en avslappet men bestemt holdning. Men som nevnt over her så har jeg også en rase som ikke er spesielt vanskelig å lære å gå pent i bånd.

de siste 6 mnd har jeg konsekvent sluttet å bruke bånd, jeg setter musikk på øret, legger igjen båndet hjemme også oppsøker jeg steder hvor det er mye folk. Det var en liten prøvelse i starten, men nå har jeg klart å få fokuset "bort" fra hunden, og plutselig er alt fokuset på meg. 

Så fort vi beveger oss inn i områder hvor det nå er hunder eller mennesker så plasserer hun seg ved siden av meg helt naturlig, og blir der. Men prinsippet er det samme om det er bånd eller ei. 

Reliewttor: Visste ikke at rottweiler er kjent for å være enklere å trene til å gå pent i bånd enn andre raser? Hvorfor det? Min har mye rottweiler i seg. Trodde det var veldig individuelt. Har hør flere som har rottweiler som ikke kan gå pent i bånd, godt voksne hunder. Jeg har luftet huskyer som er kjent for å trekke, som ikke trekker og går med slakt bånd.

Det er godt mulig jeg er anspent,  og stiv som en stokk når jeg går på glattisen og fokuset er nok kun på hunden :)  Forstår jeg det riktig, at du nå har kuttet ut båndbruk og ignorerer hunden på tur, med musikk på øret? Og nå har hunden fokus på deg? Det høres da veldig flott ut:) Men jeg er redd for at dersom jeg skulle slippe min på plasser med masse forstyrrelser uten bånd med folk, hunder osv vil han nok fare rundt og hilse på alt og alle, som en elefant i glasshus. Men det vet jeg jo ikke, da jeg ikke har guts nok til å prøve:)

Misstik:

Reliewttor: Visste ikke at rottweiler er kjent for å være enklere å trene til å gå pent i bånd enn andre raser? Hvorfor det? Min har mye rottweiler i seg. Trodde det var veldig individuelt. Har hør flere som har rottweiler som ikke kan gå pent i bånd, godt voksne hunder. Jeg har luftet huskyer som er kjent for å trekke, som ikke trekker og går med slakt bånd.

Det er godt mulig jeg er anspent,  og stiv som en stokk når jeg går på glattisen og fokuset er nok kun på hunden :)  Forstår jeg det riktig, at du nå har kuttet ut båndbruk og ignorerer hunden på tur, med musikk på øret? Og nå har hunden fokus på deg? Det høres da veldig flott ut:) Men jeg er redd for at dersom jeg skulle slippe min på plasser med masse forstyrrelser uten bånd med folk, hunder osv vil han nok fare rundt og hilse på alt og alle, som en elefant i glasshus. Men det vet jeg jo ikke, da jeg ikke har guts nok til å prøve:)

Altså jeg har ikke noe konkret fasit på at Rottweilere er noe enklere å få til å gå pent i bånd enn noen andre raser, men har veldig vanskelig for å se for meg en rottis som får nok mental stimuli og fysisk mosjon trekke i båndet. Og generelt sett så har jeg det inntrykket at jo større og tyngre hunden er, jo mindre trekker den i båndet. Men dette blir veldig mye synsing og generalisering. (for du har jo en stor og tung hund som trekker) 

Jeg tror ikke hunden din i en sånn situsjon ville gått helt bananas, men det er igjen synsing. Men hvis vi ser på hva som mest sannsynelig bor i  hunden din, så er jo det førerorientering, i en slik situasjon har jeg vanskelig for å se for meg at en dobermann/rottweiler ikke holde seg i nærheten. 

Det handler om å tørre, la det stå til. På ett tidspunkt må du vise hunden din tillit, jeg viser hunden min tillit ved å slippe hun løs og bare gå, og omtrent ikke ofre hun et blikk før vi er hjemme i sofaen. Og det er som hun viser meg sin tillit igjen ved å holde seg i nærheten og ikke stikke av. Nå blir det mye snakk om å gå løs, men prinsippet er hvertfall for meg mye av det samme. 

Leste gjennom begge innleggene mine nå, og ser at dette blir fremstilt som svært enkelt, men vil jo da legge til at hjertet har banket svært hardt i enkelte situasjoner, og dette har jeg holdt på med siden jeg fikk bikkja i hus. hun er snart 2 år. 

er en egen teknikk, som langt på  vei kan erstatte innkalling:) Men det krever riktig jobbing fra valpestadiet. Sammen med en god innkalling er det supert.

Og det å gi tillitt er viktig rundt puberteten, når man ikke er helt sikker:)

Men dette er ikke et knep man kan insette for gå-pent-i -bånd om hunden IKKE har lært å følge på eier:)

Min første egne hund var rå på å følge på eier. Og kunne ikke et kvidder i forhold til vanlig lydighet. Men løs kunne jeg ha han. Overalt. Jeg måtte bare hekte på båndet i en viss avstand fra biltrafikk. Som han ikke skjønte bæret av. Jeg tror ikke engang han kunne sitt eget navn:)

Men han var en Grønlandshund. Og han kunne gå løs overalt. Fordi han hadde lært å følge på eier. Uansett:) men uten å ha noen form for lydighet i tilegg, så gjorde han mye galt:) når jeg ikke var i bevegelse:) så det har sin misjon, sammen med en god innkalling og normal hverdagslydighet. Uten er det mer en kuriositet:)

Ok. Nei jeg vet ikke hvorfor han trekker. Om det er alderen, viljen, iver, stress, glede, impulser, eller fordi han har opplevd at det tidvis nytter, eller en sammenblanding.

Han holder seg alltid i nærheten når vi går i skog og mark og på åpne områder. Han har fullstendig oversikt over hvor jeg er til enhver tid. Jeg stoler på han og kan slappe av med han løs når det ikke er fult av forsyrrelser rundt oss, og jeg vet at han feks ikke er typen som stikker av. Jeg går med han løs hver dag, men ikke feks på fortau eller utenfor skoler, barnehager, byen, eller der det oppholder seg mange. Det er jo fordi jeg ikke stoler på han i slike settinger, men jeg burde jo gitt han en sjangs før jeg avskriver det som en mulighet. Jeg stoler mer på han når jeg jogger med han løs. Da har han på en måte ikke tid til å reflektere over hva som skjer rundt, fordi han kan risikere å miste synet av meg (tror jeg da).

Det er veldig fint at du har sånn tillitt til hunden din. Jeg skulle selv ønsket at jeg var litt mindre kontrollfreak og vært mer avslappet, og gitt hunden flere muligheter til å gå fri.

Reliewttor:

de siste 6 mnd har jeg konsekvent sluttet å bruke bånd, jeg setter musikk på øret, legger igjen båndet hjemme også oppsøker jeg steder hvor det er mye folk. Det var en liten prøvelse i starten, men nå har jeg klart å få fokuset "bort" fra hunden, og plutselig er alt fokuset på meg.