Søkefunksjonen min her inne er klikk i dag - så hvis det er opprettet et tråd om dette før hadde jeg vært takknemmelig om dere linket den til meg :)

Saken er at om alt går etter planen får jeg meg valp til våren/tidlig sommer og er i full planlegging med alt fra bæsjeposer til oppdragelse og sitter å funderer på det store spørsmålet: klikkertrene eller ikke? Jeg har kjøpt boken "Klikkertrening for din hund" her på canis, og ellers lest masse om det, så jeg vet hva det går ut på.

Det jeg lurer på er om dere kan fortelle meg de negative sidene ved klikkertrening, for det er vel noen? Har hørt påstander om at hunder som er klikkertrent f.eks er mye mer stressa enn andre?

Jeg vil altså ha noen motargumenter til klikkertrening som metode - så jeg vet hva jeg begir meg ut på.

Jeg kan ikke gi deg noen konkrete tips på hva som er negativt med klikkertrening. 
Selve teorien bak det kan jo brukes i hele hundeholdet, men personlig ville jeg synes det var litt plagsomt hvis jeg skulle bruke klikkeren i hele hundeholdet=P

Til trening/innlæring av nye ting, etc så bruker jeg klikkeren. Resten av tiden er det mere teorien bak som gjelder her. Dog vi er ikke 100% klikkerske. Hun får tilsnakk nå og da når hun gjør noe hun ikke "har lov til", og vi bruker nei/app!/øy!/duh!.

Åh nå kom jeg på noe negativt. Men det er ikke om selve klikkermetoden egentlig, det handler om at mange kan missforstå den. Det er en del som tror at klikkertrente hunder får gjøre akkurat som de vil, seile sin egen sjø, klatre på bordet og jage katta, spise av eiers middagstallerken etc.. (feks: hjelp hva gjør jeg, hunden spiser opp sofaen, men vi trener ikke med straff så jeg kan ikke stoppe den.. )
Dette er jo selvfølgelig feil. En klikkertrent hund har også regler i hverdagen og det er konsekvenser når den gjør noe feil/galt. Forskjellen er vel hvordan dette læres inn ( i forhold til s.k. tradisjonell trening). 

Jeg kommer nok ikke til å gå 100% inn for klikkertreningsmetoden om jeg skal klikkertrene, synes hele greia blir litt mye å holde styr på. Så det blir isåfall noe sånt som du sier - innlæring av nye ting gjøres med klikker, men også tilsnakk om hunden gjør noe den ikke har lov til osv. I det store og det hele vil jeg jo selvfølgelig trene positivt.

Men det funker fint altså, å ikke adoptere hele klikkermetoden men bare bruker deler av den?

bie:

Jeg kommer nok ikke til å gå 100% inn for klikkertreningsmetoden om jeg skal klikkertrene, synes hele greia blir litt mye å holde styr på. Så det blir isåfall noe sånt som du sier - innlæring av nye ting gjøres med klikker, men også tilsnakk om hunden gjør noe den ikke har lov til osv. I det store og det hele vil jeg jo selvfølgelig trene positivt.

Men det funker fint altså, å ikke adoptere hele klikkermetoden men bare bruker deler av den?

Husk at det å klikkertrene i ordet rette forstand betyr så veldig mye mer enn å bruke den lille boksen. Det handler bla. om dette med å forsterke det du vil ha mer av, og ignorere det du ikke vil ha mer av. Det er vanskelig å kombinere denne filosfien med tradisjoell trening. 

Når det gjelder å lære hunden forskjellige ting, så er shaping kjempemorro! Jeg vil absolutt anbefale å ikke gjøre hunden avhengig av at du viser den ved lokking.

Og man kan fint bruke bare deler av en treningsmetode, men det er nok viktig å tenke over hvilke deler man utelater. Hvis man feks blander trad og klikk, ved at hunden klikkertrenes mye, men får skikkelig kjeft når den gjør noe "galt", så kan det ødelegge mye for videre positiv trening (i mine øyne).

Man kan også klikkertrene uten selve klikkerboksen! Vi gjore det i flere måneder, da vår er lydvar, og ble livredd for klikkeren en stund.

Tror du ligger godt an, jeg. Fortsett å lese mest mulig, se videoer, gå på kurs (med kritisk sans og en klar intensjon om å ikke la deg overtale til noe som ikke virker riktig bare fordi instruktøren sier det), observer andre hunder og eiere. Bli kjent med hunden din og med deg selv som hundeeier. LÆR Å LESE HUNDEN DIN, og å bruke din egen kropp og stemme (i tillegg til andre verktøy). Tren slik at du kan se deg selv i speilet og hunden din i øynene etterpå. Forsøke å trene og leve-med-hunden slik at du ikke vil angre på særlig mye av det den dagen hunden tar den siste turen til veterinæren.

Og: Pust med magen. ;o)

Min første hund trente jeg "tradisjonelt", med en blanding av ganske generøse belønninger (godbit, leke, sosial belønning) og ganske hyppig ubehag (rykke i båndet, klype i skinnet, høylytt kjefting, ved enkelte anledninger verre ting). Jeg brukte de første årene mye mer straff på henne enn jeg hadde trengt, og jeg var dessuten uerfaren og gjorde en del av det lite kompetent. Hun tålte det hele rimelig godt, men hun ble noe av en "robot", med mindre livsglede i mange situasjoner enn en kongepuddel vanligvis utviser. Jeg føler fortsatt sorg når jeg tenker på dette. 

Jeg ble "omvendt" til klikkertrening for rundt 13 år siden, etter i årevis ha lest alt mulig annet jeg kom over om hundeatferd og trening. Det var en stor aha-opplevelse, kanskje særlig i forhold til kattetrening, men selvsagt også med hunder, fordi det var en filosofi som la så stor vekt på PRESIS og UTVETYDIG kommunikasjon. (Det er jo kommunikasjon alt handler om, sant?) Uten at jeg sluttet å lære om etologi og andre innfallsmetoder.

Jeg har forblitt uhyre inspirert av klikkerfilosofien, og "tenker klikkersk" når jeg driver med formell innlæring eller skal løse et atferdsproblem. I en periode på noen år prøvde jeg veldig å ikke bruke noe bevisst ubehag hverken i innlæring eller, så langt det lot seg gjøre, i hverdagen med hundene. Det var ganske slitsomt, og jeg er ikke helt sikker på hvor mye det i lengden gagnet hverken meg eller hundene, men det var kanskje en nødvendig "karantene" mens jeg vennet meg av med diverse korrigeringsreflekser. De siste årene har jeg blitt mer og mer "møkkete" i min klikkertrening, hvis jeg får "lov" til å kalle meg klikkertrener overhodet.... (ref: Canis-artikkel om "ren" og "skitten" klikkertrening)

Jeg har gjort det klart for meg selv hvilke atferder jeg er villig til å bruke bevisst ubehag/korrigering/straff for å kvalitetssikre eller komme i mål med raskere (basert på kombinert livskvalitet for både meg og hunden - men noen ganger klart mest for meg). De få gangene jeg bruker relativt kraftig (rask og tydelig endring over få repetisjoner) ubehag, planlegger jeg dette svært nøye og er på utkikk etter mulige bivirkninger. Jeg tar det heller ikke så tungt om noen former for kommunikasjon mellom meg og hunden i hverdagen rent læringsteoretisk innebærer svake former for straff/negativ forsterkning (kroppsspråk, mimikk). Jeg er veldig, veldig forsiktig med å anbefale korrigeringsmetoder til andre (i prinsippet gjør jeg det ikke), fordi de potensielle farene som regel er mye større og vedvarende enn ved å gjøre belønningsbasert trening feil.

Jeg har en ganske klar oppfatning av hva jeg kan klare å lære inn med hvilke metoder med min nåværende hund og mitt nåværende kunnskaps- og (særlig) erfaringsnivå. Jeg håper og tror at jeg kommer til å bli enda flinkere slik at både trening og hverdag (og jeg trener egentlig alltid nå mest for hverdagen - "avansert hverdagslydighet og samboerskap" om du vil; de andre tingene er hobby og luksus, men det viktigste er hvordan vi lever sammen i hverdagen - selv om "hverdagen" også godt kan inkludere kurs og spesialisert trening!) blir enda morsommere og enklere og enda mindre stressende for både meg og hunden.

Jeg er også blitt mer og mer opptatt av den delen som handler om "relationship", og de enda større filosofiske sprøsmålene om "hvordan vil jeg egentlig leve med hunden min?" (hvorfor har jeg hund) og "når vil jeg prioritere min egen velferd fremfor hundens"?


Poenget er at du kommer til å finne ut av det etterhvert. Du kommer til å gjøre feil; da er det lureste du kan gjøre å tilgi deg selv (hunden din har antagelig allerede gjort det!) , skrive deg bak øret hva du har lært, og gå videre. Vær klar over at du allerede ligger mange hakk foran mange andre ferske hundeeiere i og med at du tenker på og lærer om disse tingene - gi deg selv litt anerkjennelse for det!

Det kan hjelpe å finne noen rollemodeller av folk som har hund på den måten du har lyst til å ha hund (i hverdagen og/eller ift sport/arbeid) og la deg inspirere av dem - uten at du nødvendigvis skal prøve å etterlikne dem i detalj. For de er ikke deg og de har ikke akkurat din hund. Det kan være folk du treffer i "real life" eller forfattere av hundebøker (selv om du da danner deg et idealbilde av dem *s*) eller folk i videoer eller på nettet.

De fleste skikkelig gode trenere har veldig mye til felles (blant annet at de er veldig fleksible i hvordan de jobber med hver enkelt hund og hver enkelt øvelse!) uansett om de trener "tradisjonelt" eller med klikker. Disse skillelinjene er også ganske utydelige og blir mer og mer overlappende, har jeg inntrykk av, i hverfall i Norge/Norden og i hverdagslydighet/LP/AG og liknende miljøet (jakt og noen bruksformer kan ha større skiller). Det er egentlig ingen som har full definisjonsrett på hva "positiv trening" eller "balansert trening" eller "tradisjonell trening" eller wahtever er, heller........

Noen hundetrenere/forfattere jeg liker spesielt godt: Memea Mohlin, Kenth Svartberg, Sue Ailsby, Jean Donaldson.

Aase_Lange:

Tror du ligger godt an, jeg. Fortsett å lese mest mulig, se videoer, gå på kurs (med kritisk sans og en klar intensjon om å ikke la deg overtale til noe som ikke virker riktig bare fordi instruktøren sier det), observer andre hunder og eiere. Bli kjent med hunden din og med deg selv som hundeeier. LÆR Å LESE HUNDEN DIN, og å bruke din egen kropp og stemme (i tillegg til andre verktøy). Tren slik at du kan se deg selv i speilet og hunden din i øynene etterpå. Forsøke å trene og leve-med-hunden slik at du ikke vil angre på særlig mye av det den dagen hunden tar den siste turen til veterinæren.

Og: Pust med magen. ;o)

Min første hund trente jeg "tradisjonelt", med en blanding av ganske generøse belønninger (godbit, leke, sosial belønning) og ganske hyppig ubehag (rykke i båndet, klype i skinnet, høylytt kjefting, ved enkelte anledninger verre ting). Jeg brukte de første årene mye mer straff på henne enn jeg hadde trengt, og jeg var dessuten uerfaren og gjorde en del av det lite kompetent. Hun tålte det hele rimelig godt, men hun ble noe av en "robot", med mindre livsglede i mange situasjoner enn en kongepuddel vanligvis utviser. Jeg føler fortsatt sorg når jeg tenker på dette. 

Jeg ble "omvendt" til klikkertrening for rundt 13 år siden, etter i årevis ha lest alt mulig annet jeg kom over om hundeatferd og trening. Det var en stor aha-opplevelse, kanskje særlig i forhold til kattetrening, men selvsagt også med hunder, fordi det var en filosofi som la så stor vekt på PRESIS og UTVETYDIG kommunikasjon. (Det er jo kommunikasjon alt handler om, sant?) Uten at jeg sluttet å lære om etologi og andre innfallsmetoder.

Jeg har forblitt uhyre inspirert av klikkerfilosofien, og "tenker klikkersk" når jeg driver med formell innlæring eller skal løse et atferdsproblem. I en periode på noen år prøvde jeg veldig å ikke bruke noe bevisst ubehag hverken i innlæring eller, så langt det lot seg gjøre, i hverdagen med hundene. Det var ganske slitsomt, og jeg er ikke helt sikker på hvor mye det i lengden gagnet hverken meg eller hundene, men det var kanskje en nødvendig "karantene" mens jeg vennet meg av med diverse korrigeringsreflekser. De siste årene har jeg blitt mer og mer "møkkete" i min klikkertrening, hvis jeg får "lov" til å kalle meg klikkertrener overhodet.... (ref: Canis-artikkel om "ren" og "skitten" klikkertrening)

Jeg har gjort det klart for meg selv hvilke atferder jeg er villig til å bruke bevisst ubehag/korrigering/straff for å kvalitetssikre eller komme i mål med raskere (basert på kombinert livskvalitet for både meg og hunden - men noen ganger klart mest for meg). De få gangene jeg bruker relativt kraftig (rask og tydelig endring over få repetisjoner) ubehag, planlegger jeg dette svært nøye og er på utkikk etter mulige bivirkninger. Jeg tar det heller ikke så tungt om noen former for kommunikasjon mellom meg og hunden i hverdagen rent læringsteoretisk innebærer svake former for straff/negativ forsterkning (kroppsspråk, mimikk). Jeg er veldig, veldig forsiktig med å anbefale korrigeringsmetoder til andre (i prinsippet gjør jeg det ikke), fordi de potensielle farene som regel er mye større og vedvarende enn ved å gjøre belønningsbasert trening feil.

Jeg har en ganske klar oppfatning av hva jeg kan klare å lære inn med hvilke metoder med min nåværende hund og mitt nåværende kunnskaps- og (særlig) erfaringsnivå. Jeg håper og tror at jeg kommer til å bli enda flinkere slik at både trening og hverdag (og jeg trener egentlig alltid nå mest for hverdagen - "avansert hverdagslydighet og samboerskap" om du vil; de andre tingene er hobby og luksus, men det viktigste er hvordan vi lever sammen i hverdagen - selv om "hverdagen" også godt kan inkludere kurs og spesialisert trening!) blir enda morsommere og enklere og enda mindre stressende for både meg og hunden.

Jeg er også blitt mer og mer opptatt av den delen som handler om "relationship", og de enda større filosofiske sprøsmålene om "hvordan vil jeg egentlig leve med hunden min?" (hvorfor har jeg hund) og "når vil jeg prioritere min egen velferd fremfor hundens"?


Poenget er at du kommer til å finne ut av det etterhvert. Du kommer til å gjøre feil; da er det lureste du kan gjøre å tilgi deg selv (hunden din har antagelig allerede gjort det!) , skrive deg bak øret hva du har lært, og gå videre. Vær klar over at du allerede ligger mange hakk foran mange andre ferske hundeeiere i og med at du tenker på og lærer om disse tingene - gi deg selv litt anerkjennelse for det!

Det kan hjelpe å finne noen rollemodeller av folk som har hund på den måten du har lyst til å ha hund (i hverdagen og/eller ift sport/arbeid) og la deg inspirere av dem - uten at du nødvendigvis skal prøve å etterlikne dem i detalj. For de er ikke deg og de har ikke akkurat din hund. Det kan være folk du treffer i "real life" eller forfattere av hundebøker (selv om du da danner deg et idealbilde av dem *s*) eller folk i videoer eller på nettet.

De fleste skikkelig gode trenere har veldig mye til felles (blant annet at de er veldig fleksible i hvordan de jobber med hver enkelt hund og hver enkelt øvelse!) uansett om de trener "tradisjonelt" eller med klikker. Disse skillelinjene er også ganske utydelige og blir mer og mer overlappende, har jeg inntrykk av, i hverfall i Norge/Norden og i hverdagslydighet/LP/AG og liknende miljøet (jakt og noen bruksformer kan ha større skiller). Det er egentlig ingen som har full definisjonsrett på hva "positiv trening" eller "balansert trening" eller "tradisjonell trening" eller wahtever er, heller........

Noen hundetrenere/forfattere jeg liker spesielt godt: Memea Mohlin, Kenth Svartberg, Sue Ailsby, Jean Donaldson.

LIKER!

Det som jeg vet er "negativt" med klikker, er at du ikke vil få en tipp topp konkurranse hund om du ønsker det.
Ellers er det nok masse positivt med klikker om en ønsker å gå den veien innen trening.

Jag tävlar med min hund i lydnad, och ser det som en anledning till vår framgång:) Så olika kan man se på det:)

Den enda nackdelen som jag ser det, är att man får en mycket kreativ hund. Kul för det mesta, men det kan också gå käpprätt åt skogen:) Jag tar gärna det!

Tizana:

Det som jeg vet er "negativt" med klikker, er at du ikke vil få en tipp topp konkurranse hund om du ønsker det.
Ellers er det nok masse positivt med klikker om en ønsker å gå den veien innen trening.

? Utdyp gjerne den.

Jeg har trent to hunder i lydighet, den ene tradisjonelt og den andre klikkersk. Og merker så enorm forskjell på hvordan hundene er å jobbe med og hvor utrolig mye mer moro det er med en kreative hunden som selv får ta initiativ mot hunden som må lokkes og der man må kjempe for å holde motivasjonen oppe. Til hverdags trener  jeg uten klikker men følger filosofien så langt det går.

Det jeg kan si er en smule irriterende er at nå i hennes voksne alder ser jeg ikke lenger behovet for å belønne henne for alle mulige småting som hun kan, men som vi terpet på da hun var ung. Som å gå pent i bånd for eksempel. Av og til vil jeg bare spasere en rolig tur uten at jeg  nødvendigvis har lommen full av godibter eller leker. Da kan bikkja finne på at nå er hun jommen sugen på litt trening og jeg får en hund som starter forsiktig med stålkontakt fri ved fot, men til slutt omtrent tar salto i båndet og tilbyr meg triks etter triks som hun kan for å komme til belønningen. At jeg strengt sier at du nå skal vi bare gå en liten tur og kose oss så treneformen får spares til senere blir alltid ignorert av hunden. Det ses bare på som at hun må prøve hardere.. 

Nemi-XX:

Tizana:

Det som jeg vet er "negativt" med klikker, er at du ikke vil få en tipp topp konkurranse hund om du ønsker det.
Ellers er det nok masse positivt med klikker om en ønsker å gå den veien innen trening.

 

? Utdyp gjerne den.

Det jeg tenker på er at om du ønsker å få en hund høyt opp, er at dette kan være veldig vanskelig å oppnå med bare klikker.

"Nemi-XX:

 

 

Tizana:

 

Det som jeg vet er "negativt" med klikker, er at du ikke vil få en tipp topp konkurranse hund om du ønsker det.
Ellers er det nok masse positivt med klikker om en ønsker å gå den veien innen trening.

 

? Utdyp gjerne den.

 

Det jeg tenker på er at om du ønsker å få en hund høyt opp, er at dette kan være veldig vanskelig å oppnå med bare klikker."

Min erfarenhet är den motsatta:) Det går fort och det är kul för både mig och hunden.

Kickiliten:

"Nemi-XX:

 

 

Tizana:

 

Det som jeg vet er "negativt" med klikker, er at du ikke vil få en tipp topp konkurranse hund om du ønsker det.
Ellers er det nok masse positivt med klikker om en ønsker å gå den veien innen trening.

 

? Utdyp gjerne den.

 

 

Det jeg tenker på er at om du ønsker å få en hund høyt opp, er at dette kan være veldig vanskelig å oppnå med bare klikker."

 

Min erfarenhet är den motsatta:) Det går fort och det är kul för både mig och hunden.

Hva legger du i høyt opp da?

Jeg vet om en som driver canis som selv har sagt at han aldri vil få en så bra konkurranse hund med klikker, som da han fikk hjelp av Østli feks.

Tja, hon har Lp1 och Lp2 och vi startar i Lkl 3 till våren. Vi har placerat oss på prispallen vid varje tävling. Så vi är inte med på SM ännu:) Men om två år kanske? :)

Klart du kan, det ligger i deg som trener det.
Det er da mange tipp topp konkurransehunder som er klikkertrent.

Det kommer vel litt an på hvor snevert vi definerer klikkertrening, samt hvilke konkurransegrener og hvilket nivå vi snakker om? I LP er det vel etterhvert ganske mange på NM-nivå som driver med "mest klikkertrening" eller "veldig klikkerinfluert trening", om det er "100% klikker" kommer nok an på hvem du spør.

I brukslydigheten eller IPO og andre slike program er det nok noe annerledes. Foreløpig, i det minste.

Men nå vet jeg ikke om TS var SÅ keen på å starte i NM med det første? Eller?

Mitt eget inntrykk er vel snarere at det skorter mer på hverdagslydigheten til mange klikkerhunder enn på prestasjonene (innen LP/freestyle/rally). Det kan ha noe å gjøre med eiers prioriteter, og det kan ha noe å gjøre med at mine idealer om "perfekt" hverdagslydighet (veloppdragenhet, enkelt sagt) krever en gitt personlighet hos hunden (IKKE den samme som de som går til topps i konkurranser!) og/eller en god del "kjedelig" dressur... Så det gjelder forsåvidt noen av de tradisjonelle konkurransemenneskene også, men kanskje litt flere "positive"?

Nemi-XX:

Klart du kan, det ligger i deg som trener det.
Det er da mange tipp topp konkurransehunder som er klikkertrent.

sikkert, men hvis en ser på de topp tre hundene som feks vant The challenge, så vil jeg ikke tro at noen av dem er klikker trent. Hunden som ble nr 1 vet jeg ikke er klikker trent, det er toppen for meg :o)

At noen sier at det bakdeler og fordeler med en metode respekterer jeg fult og helt. Men, når noen sier til meg at det bare er fordeler, forsvinner respekten for metode.
Av og til må en faktisk blande metoder for å få best mulig resultat.

Aase_Lange:

Jeg har gjort det klart for meg selv hvilke atferder jeg er villig til å bruke bevisst ubehag/korrigering/straff for å kvalitetssikre eller komme i mål med raskere (basert på kombinert livskvalitet for både meg og hunden - men noen ganger klart mest for meg). De få gangene jeg bruker relativt kraftig (rask og tydelig endring over få repetisjoner) ubehag, planlegger jeg dette svært nøye og er på utkikk etter mulige bivirkninger. Jeg tar det heller ikke så tungt om noen former for kommunikasjon mellom meg og hunden i hverdagen rent læringsteoretisk innebærer svake former for straff/negativ forsterkning (kroppsspråk, mimikk). Jeg er veldig, veldig forsiktig med å anbefale korrigeringsmetoder til andre (i prinsippet gjør jeg det ikke), fordi de potensielle farene som regel er mye større og vedvarende enn ved å gjøre belønningsbasert trening feil.

Jeg er litt nysgjerrig på hvilke adferder og hvilke virkemidler dette gjelder, kanskje særlig i forhold til det med kvalitetssikring.

Jeg mener å ha erfart at det kan være vanskelig å kombinere korrigering i noen adferder med klikkertrening/belønningsbasert i alt annet. Det kommer sikkert an på bl.a individuelle egenskaper hos hunden (og eieren?)  For noen blir nesten alt situasjonsbetinget, men noen hunder vil nok få "flashback" fra korrigering når det passer dårligst. Da kan hunden bli noe passiv i stedet for å vise iver og frimodighet og nysgjerrighet.

Det jeg mener, er at straff/korrigering/ubehag gjør "noe" med forholdet mellom hund og eier. Jeg husker bl.a en situasjon der jeg nappet en valp i øret og sa "nei" fordi den var alt for ivrig etter tilgang ti matkoppen, slik jeg så det den dagen i allefall. Det var veldig effektivt men jeg angret meg fordi det ga meg en "makt" og en virkning jeg egentlig ikke ønsket. Denne episoden ga faktisk læring for livet. Dette "noe" er da kanskje noe grunnleggende som man bør ha et bevisst forhold til. Jeg følte meg som en betinget negativ forsterker, det gjorde nok hunden også, noe jeg egentlig ikke ønsket.

Når det gjelder negative ting med klikkertrening, synes jeg det ser ut til at det er veldig viktig å passe på kriteriene og belønningsfrekvensen for å unngå "ubalanse" i form av frustrasjon o.l.  Jeg har erfart at hunden er i best balanse hvis jeg bruker ros, "bra", og klikker vekselsvis. Dette har sikkert sammenheng med at jeg ikke er noen klikkertrener akkurat, og gjør sikkert mye feil.

Aase_Lange:

Jeg er også blitt mer og mer opptatt av den delen som handler om "relationship", og de enda større filosofiske sprøsmålene om "hvordan vil jeg egentlig leve med hunden min?" (hvorfor har jeg hund) og "når vil jeg prioritere min egen velferd fremfor hundens"?

Tizana:

 

Nemi-XX:

 

Klart du kan, det ligger i deg som trener det.
Det er da mange tipp topp konkurransehunder som er klikkertrent.

 

 

sikkert, men hvis en ser på de topp tre hundene som feks vant The challenge, så vil jeg ikke tro at noen av dem er klikker trent. Hunden som ble nr 1 vet jeg ikke er klikker trent, det er toppen for meg :o)

At noen sier at det bakdeler og fordeler med en metode respekterer jeg fult og helt. Men, når noen sier til meg at det bare er fordeler, forsvinner respekten for metode.
Av og til må en faktisk blande metoder for å få best mulig resultat.

Jeg har da aldri påstått det var bare fordeler med klikkertrening, jeg bare motsier din påstand om at man ikke kan få en tipp topp konkurransehund ved å klikkertrene.

Nemi-XX:

Tizana:

 

Nemi-XX:

 

Klart du kan, det ligger i deg som trener det.
Det er da mange tipp topp konkurransehunder som er klikkertrent.

 

 

sikkert, men hvis en ser på de topp tre hundene som feks vant The challenge, så vil jeg ikke tro at noen av dem er klikker trent. Hunden som ble nr 1 vet jeg ikke er klikker trent, det er toppen for meg :o)

At noen sier at det bakdeler og fordeler med en metode respekterer jeg fult og helt. Men, når noen sier til meg at det bare er fordeler, forsvinner respekten for metode.
Av og til må en faktisk blande metoder for å få best mulig resultat.

 

Jeg har da aldri påstått det var bare fordeler med klikkertrening, jeg bare motsier din påstand om at man ikke kan få en tipp topp konkurransehund ved å klikkertrene.

Nei, og det har jeg heller ikke påstått at du har sagt., Jeg svarer generelt også, og orket ikke lage et nytt innlegg for noen setninger.

Tipp topp kan nok hende vi legger ulikt i når vi tolker ordet. Får meg er tipp topp da The Challeng, det er det som henger høyst hos meg. Men det trenger ikke henge høyst hos alle.

Her har det skjedd mye siden sist jeg var innom! Tusen takk for alle svar hittil, og takk for et veldig informativt innlegg Aase_Lange!

Jeg har ikke ambisjoner om å vinne masse konkurranser med hunden, bare trene for gøy og hobby. Det jeg liker med klikkertreningen er nettop det at hunden skal tilby adferdene selv - liker tanken på en tenkende hund! Venninna mi må lokke sin hund fra sitt og ned i ligg hver gang hun vil ha den til å ligge nettop fordi hun bare har lokket den - det er noe jeg vil prøve å unngå.

Men allikevel - som BlueA skriver - vil jeg ikke ha en hund som KONSTANT tilbyr adferder og forventer trening og belønning om jeg  bare vil gå en rolig tur. Men det kommer vel an på annen trening igjen, at hunden er klar over at det er jeg som bestemmer når vi skal trene og ikke?

Klikkertrening er en ting, men jeg kan fortelle deg hva som er negativt med KLIKKEREN.

...

Den forsvinner. Hele tida! Jeg sverger på at småj*vlene bevisst gjemmer seg hver gang jeg skal ha tak i den!

Tore:

 

Aase_Lange:

 

Jeg har gjort det klart for meg selv hvilke atferder jeg er villig til å bruke bevisst ubehag/korrigering/straff for å kvalitetssikre eller komme i mål med raskere

 

Jeg er litt nysgjerrig på hvilke adferder og hvilke virkemidler dette gjelder, kanskje særlig i forhold til det med kvalitetssikring. 

Det er helt klart viktig å ha et bevisst forhold til at negativ forsterkning er et KRAFTIG virkemiddel. Ikke fordi det nødvendigvis er så ille det som skjer der og da (pos. straff-effekten - som ble en heller klønete, ineffektiv og kortvarig reduksjon av "se på andre hunder", "snuse på tisseflekk" og liknende. Han gjør fortsatt masse av alt dét...) Men fordi *unngåelseseffekten* - den implisitte *lettelsen* over å ha lykkes i å unngå det potensielle, erindrede ubehaget -  kommer til å henge igjen lenge, lenge.

Altså at hans motivasjon for dette innkallingsordet (jeg har flere) nå er dels "det skjer antagelig noe kult når jeg gjør det" (erfarte belønninger), dels "hm, det lønner seg antagelig ikke å gjøre noe annet nå" (erfart "forhindring av feilforsterkning"/neg. straff, dvs. line/medspiller) OG dels "det skjer antagelig noe ekkelt om jeg ikke gjør det" (erfart ubehag, at Matmor Blir Sint). Og det negative (ekle) er sterkere enn det positive. (Så får dere selv komme og se på innkallingene våre og vurdere selv hvor ekle han synes disse er pr i dag.....) (Jeg belønner fortsatt nesten alle innkallinger, oftest med mat eller lek, iblant med bare ros/kos, iblant [favoritten, når det passer seg sånn] med å få løpe og hilse på en hund.)

Så hvis man velger å bruke ubehag som bevisst virkemiddel overhodet, så bør det gjøres med stor omhu. Jeg kunne fristes til å si at man godt kan la det være sånn de første 10 årene man trener hund, men det blir kanskje i overkant diktatorisk. *s*

Var det svar på spørsmålet?

P.S. Jeg vil også vise til Svartbergs "Bra Relation" som hjalp meg en god del da jeg funderte på om og hvordan jeg skulle bruke f.eks. "Nei" (som et tradisjonelt, ubehagsinnlært korrigeringsord) i hundeholdet. Jeg synes han har en fornuftig vinkling på forskjellige aspekter (roller) ved det å leve sammen med en hund.