Hva gjør du da?? Leter etter hund nr 2 men klarer virkelig ikke bestemme meg for hvilken rase. Det står mellom 2 raser. Nå har det tatt 3mnd og jeg har fremdeles ikke kommet lenger.

Har du hatt det samme problemet? Hvordan tok du sistevalget?

Det er to helt forskjellige raser men begge passer mitt bruk.  Hvordan kan jeg klare å bestemme meg ??
Vanskelig å ta en beslutning..

Er rasene begge like godt egna til ditt bruk, så kan du ta den som du finner den beste oppdretteren og det beste kullet av.

Om du har gått og grubla i 3 måneder og fortsatt ikke kommet NOE lenger så anser jeg det som at du er like intressert i begge, og da er det egentlig det samme hvilke du velger. Og da slenger jeg meg med som nevnt over her og sier at da bør du velge utifra oppdretter. Lykke til!

Vil du si hvilke to raser det står mellom? Jeg blir så nysgjerrig når folk er så kryptiske i innleggene sine, haha :P

Godt tips det med å velge mellom oppdretter og kombinasjon om du er så usikker på rase, så lenge du har satt deg godt inn i begge rasene det gjelder og du føler deg sikker på at begge kan være en god match.

Lykke til!

Jeg kan kjenne meg litt igjen i startinnlegget, og mitt tips er å besøke noen med hver av rasene, og ta det derfra. Hva sier magefølelsen? Hva sier fornuften? Hva sier hjertet? :)

Når jeg til slutt havnet på mine to så var det etter år med research, utallige hundebøker og besøk hos oppdrettere og eiere. Så satt jeg igjen med visse inntrykk som ihvertfall klargjorde hvilke raser jeg kanskje ikke ville ha, og da havnet valget til slutt på de to snuppeluppene i profilbilde til venstre :P

vel, det er snakk om cairn som jeg har allerede og golden. Men kunne liksom tenkt meg en litt større hund. Etter å ha fått meg en cairn ønsker jeg veldig en til for rasen er helt fantastisk!
Så om jeg skal gå for 1 cairn til eller en litt større hund blir vel da spørsmålet til meg selv. Nå når jeg fikk det på trykk heller egentlig magefølelsen 51% på cairn.

Flyttet til forum Diskuter hunderaser.

Moderator Chrissie

Ja, magefølelse er vel kanskje det som vil være avgjørende her siden de stiller så likt ellers. Velger du cairn vet du veldig godt hva du får og har i vente, med en golden får du noe nytt og spennende å prøve deg på. Det er jo bare du selv som kjenner deg godt nok til å velge hva du foretrekker :)

Lykke til :)

Har du spurt "gamlehunden" hva den mener?

Jeg har selv etterhvert forelsket meg i flere forskjellige hunderaser.

Min første forelskelse var Cavalieren. Falt pladask for flere år siden, etter at en av mine nærmeste venninner anskaffet seg en.

Jeg ble også veldig glad i Berner Sennen, etter å ha blitt kjent med BS-tispa til svigers og hatt henne på besøk hos oss.

Da min samboer og jeg skulle ha valp i fjor, var han veldig bestemt på at vi ikke skulle ha noen liten hund. Han ville ha en stor hund, som kunne være treningskompis på lange løpeturer. Vi har begge alltid likt Labradoren, så sånn sett var valget enkelt. Begge to liker å ta noen lange løpetur ute i skogen, men helst hver for oss. Da vi etter noen måneder ville ha en valp til, ble det enkelt og greit en ny Labrador, så vi kan ha en løpekompis hver.

Etterhvert har jeg fått min samboer til å gå med på at jeg skal ha en Cavalier, men det blir først om noen år.

Jeg har også forelsket meg i Norsk Lundehund, og samboeren min falt pladask etter at jeg introduserte han for rasen, så det kommer vel en slik en i hus en eller annen gang også.

I tillegg er det et par andre raser vi begge er intr. i, så vi har rett og slett funnet ut at om vi skal rekke å ha alle rasene vi vil (uten å ha mer enn 2-3 hunder på en gang) blir vi i fremtiden nødt til å ha bare 1 eksemplar av hver rase om gangen.

Ikke bare-bare å skulle bestemme seg for rase, når det finnes så mange herlige å velge mellom :)

@Hilde:

Har du spurt "gamlehunden" hva den mener?

Jeg  prøvde å spørre Junior om det samme, men fy fa** den bikkja er jo mer ubesluttsom enn meg jo.....
Den ene dagen var det tibetasnk spaniel, og dagen etter Engelsk Mastiff...... håpløst tilfelle.

Tomters-store-skrekk:

 

@Hilde:

 

Har du spurt "gamlehunden" hva den mener?

 

 

Jeg  prøvde å spørre Junior om det samme, men fy fa** den bikkja er jo mer ubesluttsom enn meg jo.....
Den ene dagen var det tibetasnk spaniel, og dagen etter Engelsk Mastiff...... håpløst tilfelle.

Eneste han var for var at det ble tispe eller? 

Jeg har slitt med valget leeenge jeg nå :) Men endelig ser det ut til at jeg har kommet ned til 2 aktuelle raser, og har litt mer lyst på den ene enn den andre *ler* Så nå har jeg startet oppdretterjakten!

Men jeg vil også  gjerne ha en dalmatiner til :) Men det får bli en eventuell hund nr 3 tenker jeg!! YES!

Hvilke raser da Slush?

Her er én stemme til for at oppdretter + linje/kombinasjon/kull - det vil si, egentlig, individet (alle egenskaper du kan finne ut av med en ufødt/liten valp) - er aller viktigst.

Jeg endte med nåværende, tredje egne hund, etter nærmere 3 års leting (hadde annen hund i mellomtiden, da) og å ha undersøkt 3-4 raser (inkludert besøk hos vel fem eller seks? oppdrettere/kull) opp med en rase jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt på, fordi den oppdretteren var den jeg fikk best kjemi med og stolte på faglig. Hun skjønte hva jeg mente med "denne gangen vil jeg ha en sånn og sånn og sånn [altså mentalitetsmessig] hund" og kunne svare på alle spørsmålene mine om alle mulige helseting og levealder og ørten mentalitetstrekk og... (lang liste etterhvert). Og så var det jo en rase som også passet greit størrelses- og pelsmessig. Vi var også helt enige (uavhengig av hverandre) om hvilken av de 4 hannvalpene som antagelig passet meg best. (En av de med en farge jeg ikke hadde forventet meg og i utgangspunktet ikke likte så godt.)

Jeg er UTROLIG fornøyd. Jeg er helt skummelt glad i denne hunden. Jeg er allerede redd for hvordan jeg skal klare å forholde meg til neste hund, fordi jeg mistenker at jeg aldri får noen som passer meg like godt som Ridder igjen...

Men til syvende og sist er det selvsagt et spørsmål om flaks, med et levende individ.  Det er aldri noen garanti for at hunden er frisk, for at personlighetene deres klaffer, osv. Jeg ville bare være sikker på at jeg hadde statistikken på min side og at jeg hadde gjort alt jeg med rimelighet kunne gjøre for å finne min "perfekte" hund. 

@Hilde:

Har du spurt "gamlehunden" hva den mener?

Gamlehunden blir nok glad uansett hvem som kommer i hus! Men sikkert litt morsommere å ha noen på sin egen størrelse av samme rase kanskje ? Like barn leker best, er det ikke det de sier:)

Det er jo gøy å prøve nye raser, men så er det også gøy når du har funnet en rase du virkelig liker. Den ene dagen kan jeg mye mer tenke meg en cairn men neste dag SKAL jeg ha golden. Nå føler jeg plutselig cairn er det mest rette igjen..  Så kan jeg heller få en golden neste gang igjen.

Helt til i morgen, da er det omvent...

Bee_:

Hvilke raser da Slush?

Kelpie og toller...

For meg står rasevalget mellom JRT og mops. Tidligere har både chihuahua, tibbe, petet brabancon, DP, papillon.. Jah, MANGE raser vært innblandet i mine valpeplaner.

Hva sier fornuften? Hva sier hjertet? Hva sier magefølelsen?

Fornuften min er litt todelt. På den ene siden sier den at jeg skal gå for mops som passer bedre, i mine øyne, inn i familiesituasjonen vår (jeg er den eldste hjemmeboende søsteren med en lillebror på snart 4 år og en gravid stemor med termin juli). Videre elsker jeg lynnet og aktiviteten til en jack og vet at mopsen aldri vil få samme aktivitetsnivå. Jeg er forelsket i begge rasene og de kunne ikke vært mer forskjellig. Magefølelsen.. vel, den sier meg at jeg kommer til å velge valp etter det valpekullet magefølelsen soer er rett.

Må også legge til at HVIS jeg finner den perfekte chihuahuaen, kjøper jeg han. Men jeg vil ha den litt større, mer robuste, og ikke skvetne og "redde".