mistet selv ein 2 måners kanin som var med meg over alt  ! Den døde via ktampe som eg hørte ! Eg hørte skriking og løping ! Det er det verste eg har hørt ! Eg satt inni badet og skrek skyt henne !

Dette var en veldig hyggelig tråd å lese for en kommende hunde eier!! :)

Nå gleder jeg meg bare enda mer til vi får en fir bent i hus <3

Den forrige hunden min betydde alt for meg og jeg savner henne fremdeles. Hun var min første egne hund.
Jeg er veldig glad i han jeg har nå også, men han betyr ikke alt. Han betyr mye, men ikke alt.

Tispa mi som snart er ni år, altså aquila. er mitt alt.(utenom sønnen seff). Hun har vært med meg i over 8 år. gjennom tykt og tynt.. Den dagen hun er borte gruer jeg meg til, og håper det er mange år til det skjer!! bulldogen jeg har på ett år, gror fast i meg mer å mer som mndene går. Selvfølgelig han er ikke der tispa er, men er ikke rart på tanke på hvem som har vært med meg lengst. 

kan ikke leve uten hund. prøvde for 10 år siden, funket dårlig det.  Har di siste 7 årene hatt 2 hunder hele veien (enten som er mine, eller sammen med eksen), men har funnet ut at den dagen tispatøsa mi går bort så holder det med bøllebullen for en stund, i hvertfall slik jeg tenker nå og livet er nå og ser ut til å utvikle seg. 

Dyr generelt betyr mye for meg;) Og hund er den som ligger mitt hjerte nærmest;)

Jeg hadde en japaner i 10 år.. Så gikk jeg 1 år uten hund.. var litt deilig det og.. kunne gjøre som jeg ville.. uten å være avhengig av å ta vare på et lite dyr.. men savnet ble for stort;)

Så i sommer kjøpte jeg meg en ny valp;) Han ble kjapt endel av familien;)  Han er en trofast kompis som alltid er her for meg;) Gir meg mye glede! Og han er flink med jenta mi!;) Og hun blir enda på bedre på empati;)

Har rett å slett blitt født med hund :) Kom hjem vi hadde hund i 2001 / 2002 fikk vi Rex fordi hans forige eier ( min bestefar døde :( )  Så da tok vi over Rex :) Siden har Rex altid vert her :) Beste hund man kan få ! 

Rex12:

Hei lurte på hvor mye hunden(e) dine betyr for deg !

Og hadde du greid deg uten hund? 

 

 Her synest eg hundene betyr alt ! Di er altid der for deg , lyver aldrid, er altid lykkelige for å se deg , blir aldrid lei deg !

Livet uten hund hadde vert uforklarelig kjedelig !  Hadde selv ikkje greid meg uten hund ! Hva skal man liksom fylle hverdagene med ? 

Gamlemor betydde mye i livet mitt. Hun var den mest trofaste sjelen man kan tenke seg. Uten henne,hadde jeg nok dukket under,for lenge siden. Hun gav meg livsgleden tilbake. Og det er jeg henne evig taknemmelig for.

Ja,jeg kan godt klare meg uten hund. I dag.Men livet blir nå ikke helt det samme. Det blir noe som mangler i hverdagen,men så tar man noen valg da. Livet uten hund. Og det trenger ikke å være kjedelig,det er alt hva man gjør det til selv. Og fylle hverdagene,beror også på hvilke andre interesser man har.

Men at man blir mere empatisk ovenfor både dyr og mennesker,når man selv har dyr,det tror jeg på. Og det er sundt for både det psykiske og fysiske. Vi tobente har så mye å lære av våre firbente. Disse enkle sjelene,som bare er seg selv. Og som er det mest hengivende man kan omgåes med-)

Uten å ønske å være melodramatisk, tror jeg det er godt mulig at jeg ikke ville sittet her i dag hvis det ikke hadde vært for dyra mine (katt(er) og hund(er)). De har vært en grunn til å stå opp av sengen og gå ut av huset (om ikke annet så for å handle fôr og godbiter!), til å orke én dag til, når lite annet har vært det. 

Jeg kan ikke se for meg at jeg noen gang kommer til å leve uten minst én hund. Og savner for tiden sårt å ha katt (men skal vente litt med det av ulike grunner).

For meg betyr det blant annet at det er uaktuelt å få meg kjæreste (eller, i praksis, nære venner - sånne i "real life", altså!) som ikke kan/vil forholde seg positivt til katter og hunder. Det være seg på grunn av sterk allergi eller av andre grunner. Sikkert fine mennesker, mange av dem, men det blir vanskelig for meg å komme helt nær dem hvis de ikke kan ta forstå eller sette pris på en så viktig bit av livet mitt.

Og at jeg har valgt bort og stadig velger bort slike ting som å studere/bo i andre land på grunn av at det ville være vanskelig å ta med/bo med dyra mine der. Velger også jevnlig bort aktiviteter og treff, ikke alle selvsagt (det er litt ok å ha en hundefri kveld iblant også!), men hvis jeg kan velge mellom et arrangement der jeg kan ha med bikkja og ett der han må bli hjemme, så..... Har også lenge ment at trim uten hund er helt høl i hue. *flir*

Jeg har aldri hatt lyst på egne barn. (Er tante og det er flott!) Mine omsorgsønsker får helt klart hovedsakelig utløp som "matmor" - samt selvsagt når jeg kan hjelpe medmennesker.  

Vi kan vel si at jeg har passert "det er ikke en hobby, det er en livsstil"-stadiet for en god stund siden..... *s* 

Aase_Lange:

Jeg kan ikke se for meg at jeg noen gang kommer til å leve uten minst én hund. Og savner for tiden sårt å ha katt (men skal vente litt med det av ulike grunner).

For meg betyr det blant annet at det er uaktuelt å få meg kjæreste (eller, i praksis, nære venner - sånne i "real life", altså!) som ikke kan/vil forholde seg positivt til katter og hunder. Det være seg på grunn av sterk allergi eller av andre grunner. Sikkert fine mennesker, mange av dem, men det blir vanskelig for meg å komme helt nær dem hvis de ikke kan ta forstå eller sette pris på en så viktig bit av livet mitt.

Og at jeg har valgt bort og stadig velger bort slike ting som å studere/bo i andre land på grunn av at det ville være vanskelig å ta med/bo med dyra mine der. Velger også jevnlig bort aktiviteter og treff, ikke alle selvsagt (det er litt ok å ha en hundefri kveld iblant også!), men hvis jeg kan velge mellom et arrangement der jeg kan ha med bikkja og ett der han må bli hjemme, så..... Har også lenge ment at trim uten hund er helt høl i hue. *flir*
  

Vi kan vel si at jeg har passert "det er ikke en hobby, det er en livsstil"-stadiet for en god stund siden..... *s* 

Siterer denne. Kjenner meg veldig mye igjen i det du skriver!

Myggen:

Aase_Lange:

Jeg kan ikke se for meg at jeg noen gang kommer til å leve uten minst én hund. Og savner for tiden sårt å ha katt (men skal vente litt med det av ulike grunner).

For meg betyr det blant annet at det er uaktuelt å få meg kjæreste (eller, i praksis, nære venner - sånne i "real life", altså!) som ikke kan/vil forholde seg positivt til katter og hunder. Det være seg på grunn av sterk allergi eller av andre grunner. Sikkert fine mennesker, mange av dem, men det blir vanskelig for meg å komme helt nær dem hvis de ikke kan ta forstå eller sette pris på en så viktig bit av livet mitt.

Og at jeg har valgt bort og stadig velger bort slike ting som å studere/bo i andre land på grunn av at det ville være vanskelig å ta med/bo med dyra mine der. Velger også jevnlig bort aktiviteter og treff, ikke alle selvsagt (det er litt ok å ha en hundefri kveld iblant også!), men hvis jeg kan velge mellom et arrangement der jeg kan ha med bikkja og ett der han må bli hjemme, så..... Har også lenge ment at trim uten hund er helt høl i hue. *flir*
  

Vi kan vel si at jeg har passert "det er ikke en hobby, det er en livsstil"-stadiet for en god stund siden..... *s* 

 

 

Siterer denne. Kjenner meg veldig mye igjen i det du skriver!

Samme her!

Hundene er familiemedlemmer fullt ut!! :) De betyr alt for meg!

Jeg har alltid vert glad i dyr. Vokste opp med katt og kanin, men hadde alltid lyst på hund. Jeg fikk passe andre sine hunder, og elsket det livet jeg hadde når de var sammen med meg. Jeg blir alltid trist når noen av dyra våres dør, men merker at jeg har blitt ganske herdet siden jeg gråt i vekesvis for katten, ørkenrotta, kanina eller marsvinet osv. Nå takker jeg som regel respektfullt for livet vi har hatt sammen, og gråter noen tårer for de gode minnene.

Når det kommer til hundene har jeg faktisk ett annet forhold til de, enn de andre dyra. Ikke vet jeg om det er en god ting, eller en dårlig ting, men slik er det en gang. Kanskje mest fordi de er sammen med meg flere timer i døgnet, og fordi de alltid er der. Da jeg mistet min første hund føltes det som hele verden døde rundt meg. Så mye betydde hun faktisk, at det var verre enn mange sorger jeg har hatt for mennesker som har forlatt livet.

Det er nok mest sannsynlig fordi jeg ikke har unger, at jeg kan si at hundene betyr like mye for meg som mange mennesker rundt meg. Kanskje er det litt groteskt, og kanskje litt feil, men hundene mine har gitt meg så mye mer enn menneskeheten noen gang kan gi meg.

Så; fullverdig familiemedlem!

Enig fullverdig familiemedlem ! Som man kan gjøre alt for !

Fikk ikke min første hund før jeg var mange-og-førti år, og vet derfor at jeg kan leve et fullverdig liv uten hund. Men nå har vi hatt pelsegutt i snart 4 år, og jeg er blitt veldig glad i han.Han er alltid der for meg når jeg trenger han, masse selskap . Han får meg ut på turer i all slags vær, og han er like glad for å se meg enten jeg har vært ute i postkassa eller kommer hjem fra jobb. Jeg er fra meg av bekymring når han er syk, og betaler gladelig det som skal til for å få han frisk. Men han er ikke ALT for meg, jeg har masse annet i livet mitt også. Mann,barn og barnebarn, famile  og jobben. Syns det høres litt fælt ut egentlig at hunden betyr ALT for noen, men det er vel for de fleste bare en talemåte :)

litjpusn min betyr alt for meg , kunne ikke klart meg uten han ! han er det beste lille kosegærne vesenet på hele jorda <3 han betyr utrolig mye for meg , er jeg lei meg kommer han og trykker snuta si i fjeset mitt , å da begynner jeg og le og da blir han spinnvill og tenker LEKE! gruer meg til den dagen han forlater meg :´( blir veldig lei meg bare jeg tenker på det :´(
I love you , Nico <3

Hunden min betyr alt for meg, jeg begynner å grine bare tanken på å miste han. gruer meg kjempe mye til den dagen har blir borte for da vet jeg virkelig ikke hvordan jeg skal stå på to bein aleine. Han har stilt opp 100% for meg når jeg virkelig har trengt en som kan holde meg opp. han er ryggraden min. :) <3 vi er som emil og alfred! "du och jag Ludo"