Når folk ha problemer med å møte andre hunder. Hvorfor lar de da hunden sin gå nærmest den andre hunden?
Hvorfor ikke da passe på og ha hunden lengst mulig unna, slik at de som fører er nærmest hunden de møter.

Flere ganger har vi opplevd at folk vil la sitt "snille" dyr hilse på våre, uansett om vi skifter side på hunden så den kommer lengst mulig vekk.

Hvorfor hindrer ikke folk sine hunder i å møte andres? mange vil ikke ha lus kennelhoste mm.

Dette har jeg også lurt på.. Siden den dagen jeg fikk første hund. Og har fortsatt ikke noe svar. Folk er idioter?

Jeg kan finne på en dårlig dag å si "et skritt til og den er død. hunden min er en trent drapsmaskin ;)". Dessverre er det ikke så mange som tar meg seriøst siden vi har en mops. Faen at jeg ikke kjøpte 4 boerboeler istedet!!

Jeg også opplever dette stadig, og det er svært irriterende. Mine hunder er opplært til å gå pent, uten å kaste seg over hunder vi møter. Det er en hund som vi stadig møter, som bruker flexi med  båndet i full lengde hele tiden. Når den møter andre hunder så kaster den seg over dem og vil lekesloss. Mine liker ikke dette, og det blir derfor bråk. Eieren av hunden lar den bare holde på, og er stolt fordi hunden er så modig. Det er ingen farlig situasjon, for hunden er liten og ikke aggressiv... men guuu så irriterende:-( 

Noen ganger har jeg lyst til å printe ut 500 eksemplarer av dette blogginnlegget og dele det ut til diverse folk jeg møter på tur.

Men med en svært så hilseglad boxer i enden av båndet har jeg nok med å oppdra ham, om jeg ikke skal oppdra masse tilfeldige hundeeiere også ;)

Jeg sjønner heller ikke dette.. Sliter med en hund som har utageringsissues, som vi trener på. Og da trenger vi avstand. Ser jeg en møtende hund tar jeg en omvei, gjerne bare sånn at vi kan stille oss langt ut på gresset, så hunden min kan se hunden men ikke reagere med bjeffing =) Og da står vi på gresset, jeg passer på at han roer seg ned, og står på huk og gir han godbiter når han er stille. Det burde virke overbevisende nok for de fleste, at vi trener på noe, eller iallefall at det er en GRUNN til at jeg drar med meg hunden langt ut på vått gress og står stille der og ser på forbipasserende hunder. Men det ofte noen som finner ut at det mest logiske i hele verden er å FØLGE ETTER -.- Da reagerer selvfølgelig hunden min med hysterisk bjeffing, og eier av andre hunden fortsetter tulleriet sitt med å spørre om de kan hilse ^^ ...

Vi har jo også utageringsissues på mopsen. Og hver gang han har klart å gå opp og ned fløyen og rundt vannet UTEN bånt UTEN å utagere skjer det et eller annet bøll innen noen av de neste dagene... 

Jeg pleier tydelig å signalisere ved at vi trener, enten ved å si det høyt, flytte meg i betydelig avstand, snu og gå en annen vei eller lignende og det er UFATTELIG kjipt når folk ikke respekterer det for HVER ENESTE GANG tar vi 100 skritt tilbake.......... 

Fluehjerne:

Jeg kan finne på en dårlig dag å si "et skritt til og den er død. hunden min er en trent drapsmaskin ;)". Dessverre er det ikke så mange som tar meg seriøst siden vi har en mops. Faen at jeg ikke kjøpte 4 boerboeler istedet!!

Har du prøvd med "Jeg stilller meg litt her på siden jeg, for hunden min har lus"? Det burde funke... 

Vi skal ikke hilse, han er pubertal og liker ikke hannhunder "Hva, hvorfor skal de ikke hilse? De må jo det, ellers blir han aldri sosialisert"

Han får ikke hilse på alle og han liker ikke ukjente hannhunder  "hunder er jo flokkdyr så det er naturlig at de skal hilse på alle"

Vi skal ikke hilse "jammen denne er så snill så det går sikkert bra"

Jeg lar aldri min hilse på andre før vi har spurt først, ikke nå og ikke når han var søt og liten (og han er fremdeles søt og ganske liten men ikke såå liten :)) og jeg skjønner ikke hvorfor enkelte blir sure og tar det som en personlig fornærmelse dersom dyret deres ikke får lov å fly bort og hilse på min.

Eller den gangen en dame SLAPP flexilina til sin "store snille hund" på 150m avstand, så han kunne løpe bort til meg og hannhunden min, som også da sto og prøvde å trene. For så etter å ha kommet tuslende sakte for å hente hunden sin igjen ("han ville bare hilse!:D") når jeg sto å fekta med bein og armer for at min hund ikke skulle sette tenna i den andre hunden, for så å si: "Du skulle heller hatt en stor hund du, store hunder er alltid snille, mens små hunder er slemme!"

-.-

LeneSo:

Vi skal ikke hilse "jammen denne er så snill så det går sikkert bra"

Hehe, det pleier å funke gull og da svare "det er ikke min"...

For øvrig er jeg stor tilhenger av å gjøre det helt klart fra første øyeblikk at vi hilser ikke i bånd. Gjerne ved å si ifra til møtende person m/hund. Tidvis er det de som ikke tar hintet, da pleier jeg å informere om at min hund har skabb når de allikevel kommer bort.

Heldigvis vet de aller fleste vi møter på at knotten og jeg ikke hilser når knotten er i bånd, men innimellom møter man på nye mennesker som ser ut til å mene at det enhver hund må hilse på alt og alle. Og da syns jeg det er like greit å være tydelig i at det driver ikke vi med:)

Brakar:

 

Fluehjerne:

 

Jeg kan finne på en dårlig dag å si "et skritt til og den er død. hunden min er en trent drapsmaskin ;)". Dessverre er det ikke så mange som tar meg seriøst siden vi har en mops. Faen at jeg ikke kjøpte 4 boerboeler istedet!!

 

 

Har du prøvd med "Jeg stilller meg litt her på siden jeg, for hunden min har lus"? Det burde funke... 

Zerro:):

Når folk ha problemer med å møte andre hunder. Hvorfor lar de da hunden sin gå nærmest den andre hunden?
Hvorfor ikke da passe på og ha hunden lengst mulig unna, slik at de som fører er nærmest hunden de møter.

Flere ganger har vi opplevd at folk vil la sitt "snille" dyr hilse på våre, uansett om vi skifter side på hunden så den kommer lengst mulig vekk.

Hvorfor hindrer ikke folk sine hunder i å møte andres? mange vil ikke ha lus kennelhoste mm.

En gjennganger på Canis.no.. For alt i verden,ikke la fido hilse på andre hunder. I så fall,har den både kennelhoste,lus,og det som værre er. Hysteriske hundeeiere,som er overbeskyttende. Det eneste jeg er enig i,at hunder ikke skal få hilse på hverandre i bånd. Men hva med å spørre de man møter,om hunden er trygg og stabil? Og har man selv en hund som er det,så er det jo bare å slippe de løs.. Men ..man får jammen meg ikke en hund som takler og omgåes andre,uten at man selv tar grep om det. Dvs la den få være løs med trygge hunder.

Utagering kommer av usikkerhet,samt alt for lite sosialt samvær med ardsfrender. Da vet de ikke hvordan de skal forholde seg,og med en hysterisk eier,eskalerer det bare.

For som de kloke dyrene våre hunder er,så leser de oss. De leser våre signaler,vår angst,og vår egen måte og håndtere dette på. Jeg har møtt mange hundeeiere .både de med stort og smått,som nærmest grynner i grøfta bare de så meg og bikkja på flere meters avstand.Trist syn. Og gamlemor bare tuslet forbi,litt sånn som matmora...lettere hoderystet..

ikke over bikkjene,men over eiere. Det er VI som er ansvarlige for pregingen av hundene våre. Det er VI som er den den som kan lære bikkjene våre og forholde seg til sine ardsfrender,på en trygg og sikker måte,slik at man som eier,og ikke minst hund,kan gå tur. Uten å ha hjertet i halsen,eller komme med alskens dårlige undskyldninger.

Ja,jeg får sikkert mye pepper nå,og ikke minst,en bråte med at man har en pubertetslus,en utagerende hund etc etc. Den eneste undskyldningen noen kan ha,må være de som har en hund som har opplevd store traumer vedr bitt etc. Eller ompl-hunder som har store traumer i bagasjen.

Men når man får en valp,så er det så utrolig viktig at den får sosialisert deg med andre hunder,trygge hunder. Og får den det,så takler den å møte andre . Den blir trygg på seg selv,og forstår andres hunders kropsspråk.

Når det er sagt,så er det ofte en negativ holdning til små-hunder her inne. Jeg for min del,har for det meste bare møtt på småttiser med stor kjeft,(pga usikkerhet),men der gamlemor viste med hele seg: så,så..slapp av,jeg er harmløs. Og enden på visa ble full klaff,lek og respekt for hverandre.

Jeg har skrevet om dette før,sikkert til det kjedsommelige,menjeg tror at mange av dagens hundeeiere,er så på "hugget",de lever slik i sin egen boble,og det må være slitsomt. I lengden...

Jeg hadde ikke orket et slikt hundehold..gått på tærne for hver hund jeg møtte.. Hvis om atte..etc.

Jeg er helt enig med deg, Tammymor, for meg så handler dette temaet om alle dem som ikke ønsker at hundene skal leke løse, men så altfor gjerne vil la hundene hilse i bånd, da gjerne flexiline.

Og jeg vil kunne ha valget. Til å si ja eller nei. Jeg vil faktisk kunne spørres på en ordentlig måte om det passer at man lar hundene hilse eller ikke, uten å måtte forsvare svaret mitt, eller måtte gi en lengre avhandling om hvorfor det ikke passer. Sånn er det veldig ofte ikke.

Baskerville:

Jeg er helt enig med deg, Tammymor, for meg så handler dette temaet om alle dem som ikke ønsker at hundene skal leke løse, men så altfor gjerne vil la hundene hilse i bånd, da gjerne flexiline.

Og jeg vil kunne ha valget. Til å si ja eller nei. Jeg vil faktisk kunne spørres på en ordentlig måte om det passer at man lar hundene hilse eller ikke, uten å måtte forsvare svaret mitt, eller måtte gi en lengre avhandling om hvorfor det ikke passer. Sånn er det veldig ofte ikke.

Joda,så klart man skal få bestemme selv-) Og man skal da ikke være nødt for å gi en lengre avhandling. Mulig jeg har misoppfattet TS ,og hele diskusjonen. Men jeg blir bare så lei av alle disse undskyldningene om lus,etc.. Det må jo bare være slitsomt,og unødvendig-)

Tammymor:

Ja,jeg får sikkert mye pepper nå,og ikke minst,en bråte med at man har en pubertetslus,en utagerende hund etc etc. Den eneste undskyldningen noen kan ha,må være de som har en hund som har opplevd store traumer vedr bitt etc. Eller ompl-hunder som har store traumer i bagasjen.

Men når man får en valp,så er det så utrolig viktig at den får sosialisert deg med andre hunder,trygge hunder. Og får den det,så takler den å møte andre . Den blir trygg på seg selv,og forstår andres hunders kropsspråk.

Jeg har en snill og grei hund med relativt liten interesse for møtende hunder og folk, null aggresjon, lydig, null utagering og godt språk. Men jeg gidder jo likevel ikke å stoppe og hilse på annenhver hund jeg møter, for det første fordi vi har andre mål på turen enn å oppdra og sosialisere alle byens hunder, for det andre fordi det er svært lite givende for bikkja å bli overfalt av hoppende glade og uhøflige hunder og bli surret inn i kobbelet deres til daglig. Hun synes det er mye morsommere å snuse rundt i skogen, lete opp godbiter eller briljere med sin godt innøvde fvf - så da gjør vi heller det.

Det handler vel stort sett ikke om at det er hysterisk farlig å hilse på fremmede hunder - men at man forventer at folk innehar normalt vett og folkeskikk og spør om det er greit at hundene hilser først.

RED: Men jeg er stort sett fornøyd med folk her i byen, altså :)  Én hund har kommet løpende bort til oss med eier hesblesende 200 meter etter, men bikkja var snill og eieren unnskyldte seg. Sånt gjør meg ingenting. Ellers er det bare et ymse gjeng med fuglehunder som plager oss jevnlig, men jeg har aldri sett snurten av noen eier der... Så der er det vanskelig å finne noen å klage til. De fleste andre holder hundene noenlunde under kontroll, og spør eventuelt om de får hilse. Spør de pent svarer jeg ofte ja :)

Som regel så slipper ikke folk bikkja si rett bort til Junior, det som derimot er litt irriterende er alle pensjonister som skal hilse,,, og da spessielt frasen: "Alle sånne store hunder er jo så rolige og snille" hehe

Nå er Junior rolig og snill, men jeg liker ikke lukten av Hårvann og gebisslim....

Jeg er også helt enig med deg, Tammymor. Når hunden min er løs i parken, er det en helt annen dans. Da gjør det ingen ting om andre hunder hilser på oss.

Men på fortauet i bånd, der vil jeg ikke hilse. Rett og slett fordi jeg er veldig lei av å måtte legge hele kroppsvekta imot for å få med meg en hund som synes andre hunder er julaften og hurra. Der trener vi passeringer, og det er det ikke alle som skjønner/bryr seg om. Det er det jeg snakker om, i alle fall.

Tammymor:

Baskerville:

Jeg er helt enig med deg, Tammymor, for meg så handler dette temaet om alle dem som ikke ønsker at hundene skal leke løse, men så altfor gjerne vil la hundene hilse i bånd, da gjerne flexiline.

Og jeg vil kunne ha valget. Til å si ja eller nei. Jeg vil faktisk kunne spørres på en ordentlig måte om det passer at man lar hundene hilse eller ikke, uten å måtte forsvare svaret mitt, eller måtte gi en lengre avhandling om hvorfor det ikke passer. Sånn er det veldig ofte ikke.

 

Joda,så klart man skal få bestemme selv-) Og man skal da ikke være nødt for å gi en lengre avhandling. Mulig jeg har misoppfattet TS ,og hele diskusjonen. Men jeg blir bare så lei av alle disse undskyldningene om lus,etc.. Det må jo bare være slitsomt,og unødvendig-)

Jeg forstod iallefall denne tråden som at man er oppgitt over de som påtvinger en hilsesituasjon uansett. Og de møter jeg noen av i løpet av en uke. Ikke ofte og som oftest er det bare trivelige folk vi møter, sånne vi er på hils med og som man kan rusle tur sammen med. For min erfaring er at disse inisisterende hilsemonstrene er noe som dukker opp på plasser og i sammenhenger hvor det ikke funker å slippe hundene.

Og jeg forsøker virkelig i det lengste å være det høflige vesenet mine foreldre oppdro meg til, men tidvis når jeg mitt metningspunkt og tillater jeg meg å fare med løgn i form av skabb eller hva det måtte være, bare for å få slippe. For det er mange som krever en forklaring på hvorfor deres hund ikke kan få hilse på min; en hund sto og knurret slik at knotten gikk bak meg og snuste i bakken, mens eier sto og fortalte meg hvor viktig det var at alle hunder fikk hilse på hverandre, ei mente at min hanne fint kunne hilse på tispa hennes (i flexiline, med løpetid) for det hadde de bare godt av og min favoritt i dag var mannen som mente at jeg måtte la min hund hilse på hans fordi hans var så håpløs på passeringer.

Men det er jo ikke overalt det er greit å "bare slippe de løs" heller, selv om man møter en aldri så grei hund. Båndtvang er rimelig utbredt, hvertfall i de større byene, og der det er størst hundetetthet.
Angående det å gå i grøfta så er jo det en ting som funker for mange. Å gi litt avstand.

Min funker det kjempebra med, da hun bykser mot passerende hunder (særlig de små) fordi hun vil leke med de. Hvis hun må passere på trangt fortau VET jeg at hun bykser. Går jeg noen meter til siden og passerer, eller kommanderer henne i sitt og trener kontakt, gjør hun ikke det.
Siden jeg ikke vil at hun skal ha erfaringen med at det å bykse fører til at hun får hilse, velger jeg selvfølgelig den løsningen som gjør at hun IKKE bykser.
Og ja, det har kommet seg veldig. Før var det byks og hopp mot alle hunder, nå er det stort sett bare små hunder. Så det kommer seg :-) 

Min får hilse, på hunder han kjenner og tisper og kastrerte hanner.

Hanner han har kjent fra han var valp går han fint sammen med, han elsker store korthårede tisper og verdens beste damer over alt på jord er en bullmastiff frøken og en rottweilertispe som er nabo til modern. Han har en shiba kompis på 3.5 år som han er VELDIG glad i og flere andre som han hilser på med jevne mellomrom.

Han får ikke hilse på andre hanner og valper da han er dust mot hannene når de kommer bort, og for hard mot valpene. Dette startet han med når han var rundt året, før det var han verdens snilleste med alle og han har blitt sosialisert med alt fra giganter til minier på størrelse med rotter.

Jeg håper han vokser av seg dustefaktene når han blir voksen i hodet, noe som visstnok kan drøye til han blir rundt 3, men til da så velger jeg etter tips fra flere med erfaring å prøve å holde han unna andre hanner han ikke kjenner. At jeg skal måtte forklare og forsvare meg stadig vekk ovenfor andre synes JEG er slitsomt.

Tammymor:

Utagering kommer av usikkerhet,samt alt for lite sosialt samvær med ardsfrender. Da vet de ikke hvordan de skal forholde seg,og med en hysterisk eier,eskalerer det bare.

(Siterer bare dette men har lest alt.)

Dette kan kanskje være riktig, men ikke alltid tror jeg. Det kan også være sånn at hunden/valpen er blitt avhengig av å hilse på alle og blir usikker hvis eieren ønsker å avvenne den en smule. Den er så ivrig på "sosialt samvær" at førerens forsøk på å begrense ender i frustrasjon. Frustrasjon kan fort dra med seg ymse grums og usikkerhet, dermed er man i gang, på en måte. Jeg foretrekker å starte avvenningen fra første dag omtrent. Da blir det lettere å styre hvilke situasjoner og hvilke hunder man ønsker valpen skal ha kontakt med. 

Tore:

 

Tammymor:

 

Utagering kommer av usikkerhet,samt alt for lite sosialt samvær med ardsfrender. Da vet de ikke hvordan de skal forholde seg,og med en hysterisk eier,eskalerer det bare.

 

 

(Siterer bare dette men har lest alt.)

Dette kan kanskje være riktig, men ikke alltid tror jeg. Det kan også være sånn at hunden/valpen er blitt avhengig av å hilse på alle og blir usikker hvis eieren ønsker å avvenne den en smule. Den er så ivrig på "sosialt samvær" at førerens forsøk på å begrense ender i frustrasjon. Frustrasjon kan fort dra med seg ymse grums og usikkerhet, dermed er man i gang, på en måte. Jeg foretrekker å starte avvenningen fra første dag omtrent. Da blir det lettere å styre hvilke situasjoner og hvilke hunder man ønsker valpen skal ha kontakt med. 

Normanna:

Tore:

 

Tammymor:

 

Utagering kommer av usikkerhet,samt alt for lite sosialt samvær med ardsfrender. Da vet de ikke hvordan de skal forholde seg,og med en hysterisk eier,eskalerer det bare.

 

 

(Siterer bare dette men har lest alt.)

Dette kan kanskje være riktig, men ikke alltid tror jeg. Det kan også være sånn at hunden/valpen er blitt avhengig av å hilse på alle og blir usikker hvis eieren ønsker å avvenne den en smule. Den er så ivrig på "sosialt samvær" at førerens forsøk på å begrense ender i frustrasjon. Frustrasjon kan fort dra med seg ymse grums og usikkerhet, dermed er man i gang, på en måte. Jeg foretrekker å starte avvenningen fra første dag omtrent. Da blir det lettere å styre hvilke situasjoner og hvilke hunder man ønsker valpen skal ha kontakt med. 

Jeg tror stort sett man skal være veldig forsiktig med å generalisere og forenkle årsaker til adferd. Både den som er grei og den som er uønsket. Min hund var svært godt sosialisert, og vi trente også på å ikke hilse på alle fra hun var valp. Hun kan likevel utagere, og det er mulig det handler om usikkerhet, men først og fremst handler det om at hun er selvoppnevnt språkpoliti som har sterke meninger om andre hunders adferd. Hunder i bånd som stirrer, løper rett forbi eller gjør andre "uhøffligheter" kan hun utagere mot. Andre bryr hun seg filla om. 

Jeg er enig i det, og det var vel derfor jeg skrev kommentaren også.

Sosialisering er jo så mangt. Forholdet til andre hunder er ofte overdrevet synes jeg. Kvalitet er viktigere enn kvantitet mener jeg. Det er bedre at valpen får god tid og mulighet til å bli godt kjent med og trygg på noen få jevnaldringer og noen få voksne. Da kan man bruke den erfaringen og tryggheten og selvtilliten til å overse andre tilfeldige/fremmede hunder, eller lære å passere dem uten å reagere noe særlig. Jeg synes i alle fall dette opplegget fungerer bra.

Der jeg møter flest hunder er på lillerunda vår som går langs veien i et boligområde. Der er det ikke bare å slippe hunder. I skogen er det noe helt annet. Har også opplevd flere som tar det personlig når vi ikke vil hilse. Her holder det heldigvis stort sett og gjøre det tydelig med kroppspråk at jeg ikke ønsker å hilse, men ikke alltid. Men folk får bare bli så furtne de vil. Ikke mitt problem.

Jeg har lenge nå vært litt sånn hysterisk eier som ikke vil la hunden hilse i bånd. Her inne får man masse råd om at hunder ikke skal hilse på alle man treffer på, aldri i bånd. Passeringstrening, passeringstrening, passeringstrening.

Dette gjelder sikkert mange hunder. Men så må man se an seg selv som eier også.

For meg, så blir dette stadige fokuset på trening, ikke hilsing og "styr" når man går tur, noe som gjør at det å gå tur der man kan treffe noen blir mindre hyggelig.
Jeg klarer ikke slappe helt av, jeg blir gående å se meg omkring i tilfelle det dukker opp en hund vi må trene på. Fokuset blir helt galt.

Så nå har jeg kommet frem til at for oss, så er det ikke no big deal. Kommer det en hund forbi så er det greit. Enten får de hilse, hvis ikke så drar jeg snuppa med meg, mens hun henger i båndet og uler/bjeffer fordi hun har SÅ lyst til å leke med den andre hunden.
Hvis andre hundeeiere synes hunden min ser ut som en drapsmaskin som vil spise deres hund, så får det være.
Bikkja går kjempefint sammen med andre hunder. Aldri noe tull fra hennes side.

Jeg har funnet ut at det er bedre å deale med det minuttet hun trenger på å komme ned på jorda igjen, etter å ha hilst/lekt med en annen hund på tur, enn å gå hele turen på full alert.


MEN! Jeg skal fortsette å respektere folk som ikke vil at de skal få hilse. Jeg slipper aldri Laika bort til noen før jeg spør/de spør.
Går folk til sides/trekker seg bort, så følger man selvsagt ikke etter!

Og til spørsmålet om hvorfor man ikke tar hunden på motsatt side av seg, så de slipper å møtes hund mot hund, så er mitt svar at hun er så sterk at jeg klarer ikke holde henne på motsatt side, hvis jeg samtidig skal bevege meg forbi noen. Så hos oss er det fysisk umulig, siden hunden kun har en tanke i hodet når hun ser andre hunder på tur; HILSE PÅ!!!;)