Tinkie:

 

Posefjes:

 

Min største svakhet er at jeg bryr meg om hva andre synes og sier!  

 

 

 

JA. Samme her. Jeg opplever at jeg må forsvare valgene jeg tar om hundeoppdragelsen min hele tiden. 

 

Og at jeg ikke sier skikkelig fra til samboeren min om hva som er den beste valpeoppdragelsen. Han har ikke hatt hund før, og har en tendens til å si "nei" over et litt for langt  tidsforløp når Kuro gjør noe dumt. Men jeg kan ikke trene samboer på samme måte som jeg trener en valp - dette er det beste av to onder, hvis jeg skulle begynt å pirke på hvordan han behandler hunden, så ville han mistet utrolig mye av gleden over å ha lilletroll. 

 

Og jeg blir frustrert. Når vi klipper klør, og Kuro åler seg og hyler som en ekte shiba, blir jeg frustrert og sur, og det blir vanskelig å beherske seg. 

 

Og så tenker jeg for mye. Han er ikke SÅ forbanna komplisert, langt dummere mennesker enn meg har fått til langt verre hunder - jeg trenger ikke overanalysere alt.

Alt for snill, lik de fleste :)

Mine svakheter som hundeeier...?

Med mopsen så gjorde vi ganske mange. Men heldigvis har det kommet seg. Min svakhet nå er vel at jeg er litt naiv og stoler for mye på hva alt andre sier og trekker meg ut fra diskusjoner med beklager og finner ut at jeg likevel hadde rett. Hører også mye på hva andre sier og blir lett såret når folk sier noe stygt om de f. eks. eller sier jeg gjør noe feil... Ellers så tror jeg ikke at vi gjør så veldig mye feil eller har så utrolig mange svakheter utover det. Er vel kanskje pga mennesker skremmer meg litt jeg liker hunder så godt for de kan ikke snakke :D 

(stabil) Motivasjon til å jobbe med store "prosjekter" som kindereggmetoden. DET ønsker jeg meg. Og jeg skulle ønske jeg hadde vært flinkere med innkalling fra begynnelsen av.

Dessuten sosialisert henne bedre med mannfolk og barn..

Men det Jeg virkelig sliter med, som gir meg dårlig samvittighet til tusen, er at jeg ikke alltid greier å si at nok er nok! (til folk) :/  det  er dessverre min feil at hun er redd for barn, siden jeg ikke greide å si i fra til barna/foreldrene/ikke tok henne ut at situasjonen.. 

Jeg er nok litt for utålmodig og setter for høye krav til hunden av og til. Tålmodigheten jobber jeg med hele tiden, noen dager er bedre enn andre.... Motivasjonen sliter jeg også med i perioder.

Så skulle jeg f.eks fått meg valp nå, så tror jeg at jeg hadde prøvd å være mye mer tålmodig.

Det er sikkert mye annet jeg kunne blitt bedre på, men de tre tingene er mine største svakheter som hundeeier.

Jeg blir også ofte frustrert og litt sint når rottweileen våres blir rampete (han er i den fryktelig slitsomme alderen), men prøver å forberede meg på det. Gikk bra en stund, men har fått tilbakefall... Ellers er det egentlig ikke noe særlig mer! (men foreldrene mine bør absolutt få en plass i dette forumet, for de trenger etter min mening utrolig mange forberedninger...)

Og en ting til: Hvis jeg hadde kjøpt meg valp nå, ville jeg valgt å lese litt mer om mange forskjellige raser før jeg hadde valgt den, for vi (jeg, mor og far) burde valgt en tispe i stedenfor hannhund. Vi fulgte ikke rådet om det... Jeg ville også vært mer tålmodig og positiv.

Jeg er altfor dårlig til å planlegge treningen, som blir for lite strukturert. Skrantende helse og mangel på energi gjør meg også til en mye dårligere hundeeier i forhold til trening og turer.

Dessuten har jeg (ennå!) ikke helt klart å legge fra meg problemhundeierkomplekset fra forrige hund (som har vært død i over 5 år), noe som i stor grad har preget oppdragelsen til denne. Det har kanskje skapt flere problemer enn det har forebygget, også...  Jeg er en uforbederlig verstefallstenker, og har - bokstavelig talt - sluppet henne og meg for lite løs, og har for lite tillit til henne. Der er jeg omsider i utvikling, heldigvis! 

MEN: jeg synes faktisk jeg har flere styrker enn svakheter som hundeeier, og det viser da i aller høyeste grad igjen på hunden! Er det ikke mere konstruktivt å fokusere på det positive?

Motivasjon, engasjement og kontinuitet. Det mangler i lange perioder gjennom hele vinterhalvåret grunnet sykdom, likevel prøver jeg å gjøre min "plikt" som hundeier ift trening, og da blir det såklart kjipt for oss begge, og jeg får i tillegg dårlig samvittighet. Så egentlig er vel min største svakhet at jeg ikke innser mine begrensninger. Det å stoppe i tide, både mht hva jeg orker, og hva hunden er komfortabel med hadde vært helt ok å lære. 

Scottsmor:

Jeg er altfor dårlig til å planlegge treningen, som blir for lite strukturert. Skrantende helse og mangel på energi gjør meg også til en mye dårligere hundeeier i forhold til trening og turer.

Dessuten har jeg (ennå!) ikke helt klart å legge fra meg problemhundeierkomplekset fra forrige hund (som har vært død i over 5 år), noe som i stor grad har preget oppdragelsen til denne. Det har kanskje skapt flere problemer enn det har forebygget, også...  Jeg er en uforbederlig verstefallstenker, og har - bokstavelig talt - sluppet henne og meg for lite løs, og har for lite tillit til henne. Der er jeg omsider i utvikling, heldigvis! 

MEN: jeg synes faktisk jeg har flere styrker enn svakheter som hundeeier, og det viser da i aller høyeste grad igjen på hunden! Er det ikke mere konstruktivt å fokusere på det positive?

Det er mye lettere å endre på noe man er DÅRLIG på enn noe man allerede er flink til. Så for å forbedre seg så tror jeg det er viktigere å rette på feil underveis enn å gå i sin egen boble og tenke at : "men jeg er jo så flink til ditt og datt..." Og heller møte seg selv i døra og si: "det er jeg dårlig på, og det skal jeg jobbe med å forbedre". 

Reliewttor:

Scottsmor:

Jeg er altfor dårlig til å planlegge treningen, som blir for lite strukturert. Skrantende helse og mangel på energi gjør meg også til en mye dårligere hundeeier i forhold til trening og turer.

Dessuten har jeg (ennå!) ikke helt klart å legge fra meg problemhundeierkomplekset fra forrige hund (som har vært død i over 5 år), noe som i stor grad har preget oppdragelsen til denne. Det har kanskje skapt flere problemer enn det har forebygget, også...  Jeg er en uforbederlig verstefallstenker, og har - bokstavelig talt - sluppet henne og meg for lite løs, og har for lite tillit til henne. Der er jeg omsider i utvikling, heldigvis! 

MEN: jeg synes faktisk jeg har flere styrker enn svakheter som hundeeier, og det viser da i aller høyeste grad igjen på hunden! Er det ikke mere konstruktivt å fokusere på det positive?

 

Det er mye lettere å endre på noe man er DÅRLIG på enn noe man allerede er flink til. Så for å forbedre seg så tror jeg det er viktigere å rette på feil underveis enn å gå i sin egen boble og tenke at : "men jeg er jo så flink til ditt og datt..." Og heller møte seg selv i døra og si: "det er jeg dårlig på, og det skal jeg jobbe med å forbedre". 

tja, med Gracie så var det at jeg til slutt ble redd for å gå tur med henne (men det hadde jo sine grunner) med Susie så er det virkelig ingenting.........kan selvsagt bli litt irritert på henne hvis jeg har en dårlig dag men ellers så har vi et ganske så fint og avslappet forhold vi to:) 

Min andre svakhet er vel kanskje at jeg kunne nok ha trent mere med ho men ho er nå bare 4 mnd (hun skal leve lenge:) så gidder ikke stresse rett og slett:)

Jeg er også veldig dårlig på å trene strukturert. Vi sliter som kjent med usikkerhet og utagering og jeg burde jo planlagt og strukturert trening med sikte på nettopp dette. I stedenfor går dagene med til jobb og lange turer og tanken på at jeg burde jo.... Jeg burde jo stått 30 minutter hver dag der syklene kommer farende, jeg burde finne et sted der det er mange som jogger og trent på passeringer der, jeg burde sørget for figuranter å trene mot, jeg burde ditt og jeg burde datt. 

Vi trener fint der vi går, det er ikke det. Men det blir jo litt sånn halvveis likevel. Til våren kanskje??....

Normanna:

Jeg er også veldig dårlig på å trene strukturert. Vi sliter som kjent med usikkerhet og utagering og jeg burde jo planlagt og strukturert trening med sikte på nettopp dette. I stedenfor går dagene med til jobb og lange turer og tanken på at jeg burde jo.... Jeg burde jo stått 30 minutter hver dag der syklene kommer farende, jeg burde finne et sted der det er mange som jogger og trent på passeringer der, jeg burde sørget for figuranter å trene mot, jeg burde ditt og jeg burde datt. 

Vi trener fint der vi går, det er ikke det. Men det blir jo litt sånn halvveis likevel. Til våren kanskje??....

Men jeg tror ikke du skal ha kjempedårlig samvittighet for det heller for fyttirakkern det har vært kaldt og fælt nå ei stund:) ikke kjempekoselig å stå å hutre i grøfta i 10 minus:)

Hoh, hvor skal jeg begynne. Jeg er kontrollfrik, når hundene er på sau blir jeg fort anspent og redd for at de skal gjøre noe galt, selv om de har hodet på riktig plass og det værste som skjer er at de driver dyrene til meg.. Er så sinnsykt vanskelig å slippe kontrollen og la hundene lære å jobbe selvstendig.

Så blir jeg veldig fort frustrert når det er noe jeg ikke får til. Ikke så mye på hunden, mest på meg selv. Fordi jeg vet så alt for godt at andre hadde sikkert fått til det meste, veldig fort, med mine hunder. At de har mye mer erfaring enn meg glemmer jeg lett..

Og jeg bryr meg ALT for mye om hva andre synes og tenker. Så mye at jeg bryter meg selv ned i perioder. Tør knapt dra på fellestreninger fordi jeg er så redd for hva andre vil si. 

Jeg er altfor dårlig på å planlegge treninga mi, og litt for lite detaljorientert.

Har nyttårsforsett om å bli bedre på det - så det kommer seg ;-)

crazy-gracie:

 

Normanna:

 

Jeg er også veldig dårlig på å trene strukturert. Vi sliter som kjent med usikkerhet og utagering og jeg burde jo planlagt og strukturert trening med sikte på nettopp dette. I stedenfor går dagene med til jobb og lange turer og tanken på at jeg burde jo.... Jeg burde jo stått 30 minutter hver dag der syklene kommer farende, jeg burde finne et sted der det er mange som jogger og trent på passeringer der, jeg burde sørget for figuranter å trene mot, jeg burde ditt og jeg burde datt. 

Vi trener fint der vi går, det er ikke det. Men det blir jo litt sånn halvveis likevel. Til våren kanskje??....

 

 

Men jeg tror ikke du skal ha kjempedårlig samvittighet for det heller for fyttirakkern det har vært kaldt og fælt nå ei stund:) ikke kjempekoselig å stå å hutre i grøfta i 10 minus:)

ninsert:

 Tør knapt dra på fellestreninger fordi jeg er så redd for hva andre vil si. 

Etter videoene du har lagt ut synes jeg du burde reise og lære dem en ting eller to hvis de skulle ha noe å "si" jeg for min del altså :p

belgerine:

 

ninsert:

 

 Tør knapt dra på fellestreninger fordi jeg er så redd for hva andre vil si. 

 

 

Etter videoene du har lagt ut synes jeg du burde reise og lære dem en ting eller to hvis de skulle ha noe å "si" jeg for min del altså :p

Takk for det :-) Joda, lydighets-treninger gikk greit det, det er jo "enkelt". Gjetinga er det værre med, det er så sinnsykt vanskelig og krever utrolig mye av meg som fører i forhold til alt annet av hundesport jeg har vært borti. Så jeg gjør mye "rart", og glemmer lett at slik er det å være rimelig fersk. Men det sitter mest i hodet på meg, sosial angst gjør mye som egentlig er helt ufarlig til uoverkommenlig ;-)

Tinkie:

Reliewttor:

 

Scottsmor:

 

Jeg er altfor dårlig til å planlegge treningen, som blir for lite strukturert. Skrantende helse og mangel på energi gjør meg også til en mye dårligere hundeeier i forhold til trening og turer.

Dessuten har jeg (ennå!) ikke helt klart å legge fra meg problemhundeierkomplekset fra forrige hund (som har vært død i over 5 år), noe som i stor grad har preget oppdragelsen til denne. Det har kanskje skapt flere problemer enn det har forebygget, også...  Jeg er en uforbederlig verstefallstenker, og har - bokstavelig talt - sluppet henne og meg for lite løs, og har for lite tillit til henne. Der er jeg omsider i utvikling, heldigvis! 

MEN: jeg synes faktisk jeg har flere styrker enn svakheter som hundeeier, og det viser da i aller høyeste grad igjen på hunden! Er det ikke mere konstruktivt å fokusere på det positive?

 

 

 

Det er mye lettere å endre på noe man er DÅRLIG på enn noe man allerede er flink til. Så for å forbedre seg så tror jeg det er viktigere å rette på feil underveis enn å gå i sin egen boble og tenke at : "men jeg er jo så flink til ditt og datt..." Og heller møte seg selv i døra og si: "det er jeg dårlig på, og det skal jeg jobbe med å forbedre". 

DET tror jeg kommer an på utgangspunktet ditt. Hvis du (som jeg gjør iblant) går rundt med en stressklump i magen og dårlig samvittighet, tror jeg overhodet ikke det gavner noen at du går rundt og tenker på alt det negative, men heller fokuserer på det du faktisk ER flink til.

Det syntes jeg hørtes forferdelig slitsomt ut. Hvorfor ikke heller bare akseptere at alt ikke er perfekt, og heller bare slippe seg løs og heller være takknemmelig for at du har utfordringer i hundeholdet som du må jobbe med. Og man fører heller ikke hund spesielt bra med en stressklump i magen. Det er en grunn til at narkisene på gata i Oslo har en bedre relasjon til dyret enn de fleste andre. Hunder er enkle vesner, men de blir vanskelige når de blir overanalysert. 

OG jeg er hvertfall typen som lar meg motivere av feil jeg gjør, eller har gjort, og jobber da heller målrettet for å rette på disse tingene. Jeg tror man blir fort mett om man sier seg fornøyd med det man kan, da blir fort det man er dårlig på glemt..

Reliewttor:

Tinkie:

Reliewttor:

 

Scottsmor:

 

Jeg er altfor dårlig til å planlegge treningen, som blir for lite strukturert. Skrantende helse og mangel på energi gjør meg også til en mye dårligere hundeeier i forhold til trening og turer.

Dessuten har jeg (ennå!) ikke helt klart å legge fra meg problemhundeierkomplekset fra forrige hund (som har vært død i over 5 år), noe som i stor grad har preget oppdragelsen til denne. Det har kanskje skapt flere problemer enn det har forebygget, også...  Jeg er en uforbederlig verstefallstenker, og har - bokstavelig talt - sluppet henne og meg for lite løs, og har for lite tillit til henne. Der er jeg omsider i utvikling, heldigvis! 

MEN: jeg synes faktisk jeg har flere styrker enn svakheter som hundeeier, og det viser da i aller høyeste grad igjen på hunden! Er det ikke mere konstruktivt å fokusere på det positive?

 

 

 

Det er mye lettere å endre på noe man er DÅRLIG på enn noe man allerede er flink til. Så for å forbedre seg så tror jeg det er viktigere å rette på feil underveis enn å gå i sin egen boble og tenke at : "men jeg er jo så flink til ditt og datt..." Og heller møte seg selv i døra og si: "det er jeg dårlig på, og det skal jeg jobbe med å forbedre". 

DET tror jeg kommer an på utgangspunktet ditt. Hvis du (som jeg gjør iblant) går rundt med en stressklump i magen og dårlig samvittighet, tror jeg overhodet ikke det gavner noen at du går rundt og tenker på alt det negative, men heller fokuserer på det du faktisk ER flink til.

 

Det syntes jeg hørtes forferdelig slitsomt ut. Hvorfor ikke heller bare akseptere at alt ikke er perfekt, og heller bare slippe seg løs og heller være takknemmelig for at du har utfordringer i hundeholdet som du må jobbe med. Og man fører heller ikke hund spesielt bra med en stressklump i magen. Det er en grunn til at narkisene på gata i Oslo har en bedre relasjon til dyret enn de fleste andre. Hunder er enkle vesner, men de blir vanskelige når de blir overanalysert. 

Jeg kan miste tålmodigheten. Så motivasjonen kan synke litt, men den går fint, vist bare 
begge samarbeider og forstår hverandre :)  

Jeg burde sikkert være mer konsekvent, trene mer og oftere, ikke være så fryktelig myk overfor knotten, ikke la meg sjarmere når han egentlig gjør noe har ikke skal, være mer tålmodig og aldri igjen le når han finner på noe bøll.

Men nå har knotten og jeg det skikkelig bra slik det er - han har ikk noen form for atferdsutfordringer og hverdagen vår er virkelig gjennomført god. For oss begge. Så tror jeg bare fortsetter i samme løpet videre:) Og så for eventuelle kritikere tenke det de måtte ønske!

Jeg har tatt noen elendige avgjørelser i forhold til å få trent de tingene jeg vil på en skikkelig måte. Som person liker jeg å trene med andre, og da er det utrolig hodeløst å flytte på ei øy uten en eneste hund og i tillegg medfører plasseringen båttur på dekk i over 1 1/2t. Videre flyttet jeg til Italia, og finner ut at jeg som jente ikke kan gå særlig fritt langs veiene og dermed heller ikke kan gå de 6km til byen om ettermiddagen så jeg kan delta på den lokale hundeklubben. 3år på dette viset ødelegger min motivasjon er jeg redd. Det blir gørr kjedelig å trene hund alene i slike lengder. Dessuten legger man seg til uvaner i fleng. Og hundene blir uvant med bylivets normaliteter.

Jeg har dessverre temperament, men dette begynner å bedre seg i og med at jeg faktisk har en plan for hvordan takle egen frustrasjon og i tillegg skjønner at frustrasjonen er bedre utnyttet med å tenke gjennom kriteriesetting, belønningskvalitet eller belønningsfrekvens. Ja og om jeg faktisk timer klikket som jeg skal ;-)

Jeg har også en absurd evne til å føle at hundene er for mye alene, til tross for at jeg kun er borte i 3-4t om gangen når jeg går til byen for å handle, og det skjer ca 3ganger i uken. Noe som igjen gjør at jeg får dårlig samvittighet når jeg tar ut en av dem for å gå tur eller trene etterpå. Veldig teit rett og slett ;-) Tar jeg alle hundene ut i bilen og tar ut en og en på den måten er det plutselig helt greit :-P

Neste valp, da skal jeg miljøtrene og sosialisere jevnt hele oppveksten(det betyr at jeg skal bo på et sted det er enkelt og praktisk gjennomførbart). I tillegg skal vi trene i et hundemiljø med folk som har ambisjoner innenfor de samme grenene som jeg har ambisjoner og som trener relativt likt meg selv, så vi kan dra veksel fra hverandres erfaringer. Viktigst av alt er at jeg kommer til å ha godt med tid, så jeg skal sette opp egentid til trening og tur for hver og en hund, selv om jeg føler det er "grusomt"(jeg gjør det nå også altså, det må jo til). :-P 

Har noen hangups ser jeg...

"Vi er alle eltet av svakheter og villfarelser; la oss gjensidig tilgi hverandre våre dumheter, det er naturens første lov."

Heldigvis er man bare et menneske, tror nok at vi peser mer med dårlig samvet og stressmager enn godt er;)

Slapp av, senk skuldrene-hundene våre har det godt:) God helg til alle;)