Dette er med forbehold at stamtavla viser god helse så klart:)

Men når det er sagt - 

Hva er viktigst for dere ved velging av valp?

Gemytt, gemytt, gemytt.

Men ideelt sett så velger vel oppdretter hvilken valp som kommer til hvilket hjem, slik at man er bedre sikret en god match? Knotten ble valgt for oss og det har bare vært en super kombo. Det er vanskelig å si noe som helst om en så liten valp om man ikke tilbringer masse tid sammen med den, både i form av hvordan den vil se ut og hva slags gemytt den egentlig har. Selv om man kan ane litt, vil jeg tro at de aller fleste som kjøper hund er så uerfarne at de bør stole på oppdretter - det er lett å bli sjarmert i senk av "den første og beste" eller den og den fargen for den har man sett på en annen hund i samme rase.

synes oppdretteren kan bestemme hvem som skal bli min nye hund!
hun/han har jo kjent dem lengst.

Gemytt helt klart, men om de har ganske likt gemytt, så går en litt også på utseende. 

Jeg er også for å la oppdretter velge i prinsippet - hvis man ikke stoler på at de har skjønt hva du ser etter i hunden så var det kanskje ikke dem man skulle kjøpt fra... Jeg var så heldig nå sist. at jeg og oppdretter uavhengig av hverandre var enige om hvilken av 4 mulige valper som passet best for meg (dvs. hun hadde et forslag, som jeg ba henne ikke avsløre før jeg fikk være litt sammen med alle 4. hadde sett dem en gang før men da litt for unge til å se full personlighet.). Og det var en av de to som hadde den fargen jeg likte minst. (gråbrun, vs. leverbrun som var "forventet" farge og hovedfargen i kullet.) 

Jeg var flink pike *s* og tok den gutten som var mest kosete og slappet best av i armene mine - en av de mykeste i kullet - og har vært superfornøyd med det valget. Noen hannhunder i denne rasen kan være vel harde eller intense.

Fargen har jeg vent meg til! Han er vakker fordi han har så herlig personlighet - dvs. "skjønnheten kommer innenfra". ;o) 

Det sto mellom to tisper når vi skulle kjøpe rottisen. Ifølge oppdretter hadde den ene mest motor, mens den andre antagelig ville gjøre det best i utstillingsringen av de to. Vi valgte den vakre, og angret aldri :) Men når det er sagt så var ikke forskjellen så stor da, kullet var veldig jevnt. Så min konklusjon er at så lenge valget av kull er riktig, vil ikke valg av valp være veldig avgjørende...såfremt det ikke er svært framtredende forskjeller i kullet?

Jeg driter i hvordan hunden ser ut så lenge den virker til det jeg har sett for meg. Og da har jeg jo valgt ut i fra rase og vet ca. hva jeg får. Så om bikkja hadde vært grønn så hadde jeg ikke brydd meg.

Man blir vandt med utseendet etter kort tid uannsett. Ulvehunden jeg hadde var veldig spesiell og hadde ett fantastisk mønster i pelsen, likevel fristet de svarte. I ettertid så så jeg hvor pen han egentlig var, i forhold til svarte og de gråe.

Jeg må vel svare gemytt da :) Utseendet hos leveringsklare valper er litt missvisende føler jeg, og mye kan skje i månedene som kommer. Et godt gemytt er et must! (Så lenge helsa er god også.)

Jeg er en person som ikke bryr meg så mye om utseendet så lenge personligheten er god. Det er personligheten som gjør utseendet synst jeg :)

Jeg ønsket meg en valp som var utatvendt og kunne leke alene ettersom jeg ikke har andre hunder eller mange venner med hunder (hvertfall som hun kan leke med). Jeg ønsket meg en valp som likte nærhet og kos, men som kunne være alene også. Min valp er bare helt nydelig, får mange kommentarer om henne. Men det som fanget meg var at mens de andre lekte og bet med meg, så hilste hun bare på meg og fortsatte med det store sokken sin som hun ønsket å heller vise meg og de andre menneskene.  :) Elsker henne <3

crazy-gracie:

Dette er med forbehold at stamtavla viser god helse så klart:)

Men når det er sagt - 

Hva er viktigst for dere ved velging av valp?

Temperament og gemytt. Utseende kan forandre seg veldig. Min siste valp hadde kraftig underbitt, og jeg fikk henne derfor til halv pris.

6 mnd senere var underbittet borte og hun den peneste av sine kullsøsken....

Men like energisk og pågående som da jeg hentet henne hjem.

Jeg går etter begge deler...jeg vil ha en hund som kan brukes både til utstilling og trenes slik jeg vil trene den.  Tror jeg det er noen valper med dårlig gemytt i et kull, så kjøper jeg ikke fra det kullet.  Det er ikke et enten det ene eller det andre...det er valp eller ikke valp.

Jeg var av den oppfatning at jeg skulle ha tigret boxer. De var nemlig mye penere enn de røde og de hvite. Så fikk oppdretter bare røde valper. Vips, så ble de røde penest. Og om neste boxer blir en hvit en, så blir sikkert det favorittfargen. 

Nei, må nok gå for gemyttet, gitt :) Det er viktigere at vi er en match sånn sett. Nå har jeg ikke lyst til å sette mine bein i en utstillingsring heller da, så da spiller det i alle fall ingen rolle hvordan bikkja ser ut.

Poenget mitt er at man bør velge ut i fra planlagt bruk, og er ikke valpen brukendes til det man vil bruke den til, så bør man velge et annet kull.  Valper fra kull hvor man forventer dårlig gemytt bør man ikke velge fra i det hele tatt om man er lur.

RRene:

Poenget mitt er at man bør velge ut i fra planlagt bruk, og er ikke valpen brukendes til det man vil bruke den til, så bør man velge et annet kull.  Valper fra kull hvor man forventer dårlig gemytt bør man ikke velge fra i det hele tatt om man er lur.

Ja jeg er enig at man bør velge etter bruk OG fra godt kull. Hvilket inkluderer godt gemytt på tispe, og valper, og hannhund om man har mulighet til å sjekke han også.

Jeg er på ingen måte noe utstillings-person. Så for meg var fysikk viktig, med anatomi som tilsa god mekanikk, sunne bevegelser og liten risiko for slitasjeskader. Underbitt spiller i den settingen liten rolle. Jeg valgte bla bort en annen valp som jeg også kunne ha fått, fordi denne hadde en infeksjon i en albue i alder av 6 uker gammel. Og jeg så for meg ikke bare problemer med albuen, men ofså seneffekter av tidlig infeksjon på hjertet.

GEMYTT... Enkelt og greit. Hadde jeg valgt utseende kunne jeg kjøpt meg en plakat eller bamse :)

kombinasjonen eller kullet er valgt, så har jeg ingen betenkeligheter med å velge individ på utseende og magefølelse.

Jeg har gått med på å ta værstingen i et kull en gang. For som oppdretteren sa. Det måtte bli meg eller henne. Den valpen var ikke egna for uærfarne. Men jeg likte jo utseendet hennes også da:)

Har også sterkt anbefalt en valpekjøper å IKKE velge den største og tilsynelatende flotteste av to hanner hos meg. I og med han var mer enn en håndfull. Og broren var kjempegrei:)

De hadde falt. Men jeg gav de en sterk anbefalning av å la vær så de klarte fokusere på begge. Og ikke bare den ene. Og da jeg tilslutt sa de fikk lov å velge selv:) så valgte de rett:)

Så jeg går utifra at de relativt sjeldne gangene oppdretteren skjønner det er en vanskelig valp i kullet. Så vil de forsøke å gjøre noe med "valget" av den. Ellers er det meningen at et kull skal ha normalt gemytt:)

Så utseendet kan variere mer. Enn gemyttet.

Jeg har også hatt en hund jeg ikke ville ha. Fordi han så åpenbart ville ha meg. Men det blir jo en litt annen problemstilling.

Det er ikke noe galt i å se på og vurdere utseendet. Ikke bare for utstilling. Men i forhold til ens egne estetiske sans. Og dens betydning for "forelskelsen". For det er vel lov å være litt småforelska i valpen sin?

Eller?

Jeg har vel valgt etter anbefaling fra oppdretter. Men klart at man ser vel litt på utseende også, men de fleste av mine hunder har ikke vært mulig å stille, pga små utstillingsfeil. 

Nå skal det sies at det er ikke det jeg liker å gjøre, liker mere bruks hverdag. 

Men oppdretter har alltid hatt det siste avgjørende valget-

Jeg ser på helheten på kullet. Om alle har ett bra gemytt så kan jeg titte litt på farge.

Men nå har begge kullene til hundene jeg har hatt hatt samme farge (alle svarte og alle hvite) så mitt problem har vært at jeg ikke vet hvilken valp jeg skal velge. Når hele kullet har samme farge og alle har godt gemytt... I slike tilfeller er det supert at oppdretter kjenner valpene :)

Pelskåpa:

RRene:

Poenget mitt er at man bør velge ut i fra planlagt bruk, og er ikke valpen brukendes til det man vil bruke den til, så bør man velge et annet kull.  Valper fra kull hvor man forventer dårlig gemytt bør man ikke velge fra i det hele tatt om man er lur.

Ja jeg er enig at man bør velge etter bruk OG fra godt kull. Hvilket inkluderer godt gemytt på tispe, og valper, og hannhund om man har mulighet til å sjekke han også.

Jeg er på ingen måte noe utstillings-person. Så for meg var fysikk viktig, med anatomi som tilsa god mekanikk, sunne bevegelser og liten risiko for slitasjeskader. Underbitt spiller i den settingen liten rolle. Jeg valgte bla bort en annen valp som jeg også kunne ha fått, fordi denne hadde en infeksjon i en albue i alder av 6 uker gammel. Og jeg så for meg ikke bare problemer med albuen, men ofså seneffekter av tidlig infeksjon på hjertet.

Mange undervurderer det med at god bygning er den viktigste delen av godt utseende.  Når jeg tar utseendet i betraktning handler det ikke om farge (utover at jeg ikke kan stille eller avle på en klart feilfarget en) eller hvor søt den er, men om hvor godt bygd den er og bare det. 

På den andre side...det er ikke så lett å se med mindre en har trent øyet en del, så derfor vil forskjellige valpekjøpere legge helt forskjellige ting inn i hva som er godt utseende.

Ikke bare folk som er interessert i utstilling bør gå etter utseende i form av bygning - også folk som skal ha agilityhund bør i veldig mange sunt bygde raser (for eksempel min) gå for den potensielt beste utstillingshunden - fordi risikoen for skader er mindre når fysikken sitter der den skal. 

Definitivt gemytt! Etter 5 min, synes man sin egen hund er verdens nydeligste uansett..

Man går selvsagt etter gemytt og hvordan valpen er. Jeg får nesten helt sikkert ikke  velge valp selv. Jeg har egentlig ikke lyst på helt svart hund, men velger oppdretter en svart hund til meg, ja, så tar jeg den. For om oppdretter mener at denne valpen vil passe best til det jeg vil bruke den til, så gjør den nok det. Jeg vil heller ha en hund jeg er mindre fornøyd med utseende på, enn en hund med et utseende jeg liker, men bruksegenskaper og behov jeg ikke kan tilfredstille. Bikkja blir man glad i okke som.

RRene:

 

Pelskåpa:

 

RRene:

Poenget mitt er at man bør velge ut i fra planlagt bruk, og er ikke valpen brukendes til det man vil bruke den til, så bør man velge et annet kull.  Valper fra kull hvor man forventer dårlig gemytt bør man ikke velge fra i det hele tatt om man er lur.

Ja jeg er enig at man bør velge etter bruk OG fra godt kull. Hvilket inkluderer godt gemytt på tispe, og valper, og hannhund om man har mulighet til å sjekke han også.

Jeg er på ingen måte noe utstillings-person. Så for meg var fysikk viktig, med anatomi som tilsa god mekanikk, sunne bevegelser og liten risiko for slitasjeskader. Underbitt spiller i den settingen liten rolle. Jeg valgte bla bort en annen valp som jeg også kunne ha fått, fordi denne hadde en infeksjon i en albue i alder av 6 uker gammel. Og jeg så for meg ikke bare problemer med albuen, men ofså seneffekter av tidlig infeksjon på hjertet.

 

 

Mange undervurderer det med at god bygning er den viktigste delen av godt utseende.  Når jeg tar utseendet i betraktning handler det ikke om farge (utover at jeg ikke kan stille eller avle på en klart feilfarget en) eller hvor søt den er, men om hvor godt bygd den er og bare det. 

På den andre side...det er ikke så lett å se med mindre en har trent øyet en del, så derfor vil forskjellige valpekjøpere legge helt forskjellige ting inn i hva som er godt utseende.

Ikke bare folk som er interessert i utstilling bør gå etter utseende i form av bygning - også folk som skal ha agilityhund bør i veldig mange sunt bygde raser (for eksempel min) gå for den potensielt beste utstillingshunden - fordi risikoen for skader er mindre når fysikken sitter der den skal. 

Ja, fysikk -og dermed utseendet (slik jeg ser på utseende i hvert fall) kan også ofte gi en pekepinn om helse. Så hvis en oppdretter vil prøve å selge en valp der man ikke er helt konfortabel med utseendet til valpen, med tanke på muskjell-skjelett, ledd, rygglinje, haleføring, osv, bør man etter mitt syn avslå hele valpen og se seg om etter et annet kull/oppdretter.

På den andre side...slike valper med feil fortjener jo også et godt liv, og kan sikkert ha det greit hos noen som bare vil ha en hund å gå tur med og som aldri kommer til å utsette den for særlig fysiske belastninger...ei heller skal stille den ut.  Men da bør en være klar over begrensningene.

Jeg skal være helt ærlig å innrømme at utseende har en del å si. Man skal tross alt ha denne hunden i kanskje 10 år og da er det vel greit at man liker synet på den også?

Selvsagt går jeg først etter gemytt og fysikk, men utseende spiller en rolle. Og det tror jeg at det gjør for de fleste som velger hund. Nå er jo valper valper og søte uansett, og det er ikke alltid like lett å velge en valp basert på gemytt. Men jeg ser etter valper som er genuint nysgjerrige, livlige, aktive og lekne. SÅ ser jeg etter valper som har et utseende som tiltaler meg.

Ataham valgte jeg utifra utseende forsåvidt. Men det var så jevnt bra kull at jeg bare tok èn. Spilte ingen rolle hvilken.I et kull på 4 er èn fransk- og portugisisk champion (han har ett kull med Terkels mor i Frankrike),søster er dansk champion og min mangler ett cert på sitt norske. Ingen ekstreme typer noen av dem,men veldig oppunder rasestandard. Altså løpere. Han har nok det noen vil kalle litt svakt gemytt (litt rovdyr-sky og betrakter helst fra avstand) men det spiller mindre rolle. Faktisk. Han er rask og sunn.