Svære hunder og korte liv.

Jeg har ikke "gigant"hunder selv, langtderifra. (Så jeg kommer antakelig ikke til å delta stort videre i diskusjonen som kan dukke opp i denne tråden, har ikke akkurat mye kunnskap og erfaring å dele.) Men jeg har jo fundert litt. At små hunder har en tendens til å leve lenger enn store er en ting, men det er nå voldsomt hvor mye lavere snittalder på de veldig store.. Det virker for meg som om det er noe feil et sted?

Kom over en interessant nettside relatert til dette, en GD-eier som mener at dette BØR kunne forbedres ved å bare fore hundene bedre.

Big Old Dogs - Extending the life of big dogs
Les om hans meninger og erfaringer, og "the odin project"

Hva tenker dere, storhund-eiere? Og eventuelle andre.

(Jeg har postet dette under helse & sykdom selv om det er "foring og ernæring" han fokuserer på. Da jeg antar tråden vil dreie seg om langt mer enn bare faktoren kosthold etterhvert som folk begynner å prate.)

Neida. Forskjellen i den EGENTLIGE levealderen mellom store og små raser er bare noen få år. 2-4 ca.

Og levealderen følger ikke RASEN eller størrelsene. Kun populasjonene. Derfor er det like stor nedgang i levealderen hos enkelte små. Som hos enkelte store. Her i Norge.

Jeg fikk stor interesse for temaet i 1982 fordi jeg luftet sammen med to Blodhunder og fikk "sjokk" da eieren fortalte at levealderen på de. DA var drøyt 5 år.

Den har selvfølgelig økt, etter det:)

Så levealderen avles OPP og NED den somen jojo i rasene. Desto mindre populasjon, desto raskere går det fra topp til bunn. Og først når gogantene kommer ned på ca. 6 år snur raseklubben avlen. Og kjører den opp på normalen igjen. Eller så langt opp i mot som de klarer. De fleste giganter har en levealder på 12 år i snitt. Alt annet er bare syk feilavl.

Så rasen min har rast i levealder i Norge i ti år. Og er snart nede på snunivå. I rasens hjemland blir de fortsatt12. Og det betyr at de finnes både 13 og 14 år gamle også. Om enn få:)

Og det var de her også. For 10 år siden.

Samme er tilfellet med alle andre:)

Også enkelte mindre.

Puddel og Norsk Buhund ble begge styggamle i Norge for 30 år siden. Og har nå kort levetid i forhold.

Så der gigantene skal bli 12 blir de mellomstore opptil 14 ofg de aller minste opptil 16 år gamle.

Det er normalen for hva friske bør kunne bli. Men alle blir jo ikke det da:)

Og noen blir ELDRE i alle disse str. Derfor er12-14 og 16 et slags snitt:) Om enn det er aldri så ca.

Sitter og leser på den siden nå, og skulle virkelig ønske jeg fant den mens jeg hadde IU :) Men kan ikke si så mye mer om den pr nå, var endel stopp å pløye seg gjennom :)

Hvilket grunnlag har du for dette?

Det er ikke første gang jeg ser du legger det frem, som en sannhet (og langt flere tilfeller nå som jeg har kjapt søkt på "levealder" i forumet). Men jeg har aldri sett deg henvise til noen kilder? For all del, jeg betviler ikke at levealder (forventet, snitt, både pga generell sykdomsforekomst og alderdoms-relaterte issues) innad en rase svinger litt opp og ned. Men så systematisk og rutinemessig du påstår at det gjør, og mellom slike heftige bunner og topper, hvor har du det fra egentlig?

Jeg ser nemlig aldri andre påstå at det er slik, i den grad du gjør.

Hva derimot "alle" sier, er at digre hunder har svært kort levealder. Hvor tror du dette kommer fra? Såklart skal man ikke tro blindt på noe bare fordi "alle" sier det, men ett sted har jo almenne oppfatninger sine utspring fra, enten det er forvridd med tiden og spredningen eller er tilnærmet sant.

når en populasjon innavles i så og så mange generasjoner, så vil det alltid finnes en (eller fler) utavla eller importerte individer. Med høyere levealder.

Husker aldri navnet. Men det er en svensk professor som skriver en del artikler om temaet. Noe ligger under Genetica hos SKK.

Siste saksa fra Norge fra hans penn er at Tolleren pr. i dag er den mest "innavla" rasen i Norge. Med kun 18 individer i avl. Han nevner to raser til med tall. Og så står det at for å ikke dø ut må en populasjon ha minst 100 hunder i avlsbasen.

Tidligere har han tallsatt innavlsprosenten for å holde en populasjon normalt sunn til 5% over 5 Gen. Dvs. en økning på kun 1% pr. kombinasjon. Skal gjelde ikke bare hunder.

For raser med Unioner melder medlemslandene inn sine ev. problemer årlig. Ved f.eks innavlsdepresjon innhentes så tallene fra populasjonene. Med og uten. Og så blir det forsket eller konkludert utifra tallmaterialet.

En norsk rapport om temaet på mennesker i forhold til søskenbarnparringer (hund) og søskenbarninngifte i flere påfølgende generasjoner viser også både innavlsdepresjonstallene. Og tallene fra økningen av andre sykdommer.

Og levealderen i populasjonene følger nokså avdette igjen. 10-12 år i et hundeperspektiv kan være fem generasjoner. Og når den reelle innavlsgraden økes PR:GEN i hver gan synker levealderen tilsvarende pr. gen.

Den svenske professoren (Sundgren eller noe) fortellerat hos Tolleren i Norge er da slektskapet høyere enn om hundene var helsøsken.

Og de samme tallene fremkommer delvis på rasen min. Så man finner hunder med mer enn 30% reell innavlsgrad:) Og avkom etter helsøsken gir vel 25% om jeg ikke husker feil?

Førstegen. blandingshunder er stort sett utavla og får ofte høyere levealder enn rasene de er blandet av. Men det er fullt mulig å utavle innad i rasene. Og når det gjøres i skakkjørte innavlsraser kan levealderen poppe opp på normalen i første leddet. Selvom den ikke alltid gjør det.

Raseklubbene tar grep, når levealder og eller innavlsprosenter har gått av hengslene. Hos Tolleren i Norge er tillatt prosent derfor halvert i forhold til andre raser.

Det finnes også spesialdesignede dataprogrammer som regner ut populasjonens utavlsbehov. Og som enkelte raser står under i et visst antall år for å få rettet opp feilene. I Sverige tror jeg det heter Lat-hunden. Og det administreres i samarbeid med SKK. Der regnes ikke bare innavlsgraden for kombinasjonen, men utavlsnytten for populasjonen som helhet.

Så i dette programmet får avlshundene tre farger. Grønt, gult eller rødt lys i forkant av parringen.

Grønt betyr at det tilfører noe bra. Guilt er ufarlig mens rødt lys er en kombinasjon som vil svekke avlsbasen som helhet.

Så det er ikke så vanskelig å snu dårlig helse. Men det gjøres for sjeldent og tiltakene innsettes ofte for sent.

Men der det gjøres kommer resultatene i form av bla. høyere levealder. Mm.

Det har jo noe med at de ingre organene, og f.eks hjertet, ikke følger etter hvor enorme enkelte raser er? At raser som er mye større enn opprinnelig hos en ulv ikke klarer å henge med i den utviklingen - innenfor.

Så en dokumentar om det, husker dessverre det ikke veldig nøye, men dette gjelder jo også ekstremt små raser eller trange hodeskaller, som hos f.eks Chihuahua der veldig mange faktisk ikke har plass til alle tennene, og Cavalieren der hodeskallen kan være utviklet for lite for hjernen, slik at det presser på og påfører mye smerter.

Havanaislove:

Det har jo noe med at de ingre organene, og f.eks hjertet, ikke følger etter hvor enorme enkelte raser er? At raser som er mye større enn opprinnelig hos en ulv ikke klarer å henge med i den utviklingen - innenfor.

De fysisk største ulvene lever i de store skogene i Latvia, Russland, Hviterussland, Alaska og Canada. Disse ulvene kan bli inntil 160-165 cm i kroppslengde, og dertil kommer halen på inntil 52 cm. Skulderhøyden kan nå opp i 100 cm og vekten kan nærme seg 80 kg for en fullvoksen hannulv. Til sammenligning veide den største ulven som er registrert skutt i Norge ca. 65 kg.

Dette er nåtidens ulver. Det har funnets større ulver før, ergo er ikke gigantraser noe ukjent i ulveverden heller. Så dagens er ikke så "freaka" som man skulle tro...

Ikke helt hva jeg spurte etter..

Kan du vise til noe som sier at det ER sånn, at det er faktiske disse svingningene opp og ned, med slike topper og bunner, gjentakende?

Tempo:

 

Havanaislove:

 

Det har jo noe med at de ingre organene, og f.eks hjertet, ikke følger etter hvor enorme enkelte raser er? At raser som er mye større enn opprinnelig hos en ulv ikke klarer å henge med i den utviklingen - innenfor.

 

De fysisk største ulvene lever i de store skogene i Latvia, Russland, Hviterussland, Alaska og Canada. Disse ulvene kan bli inntil 160-165 cm i kroppslengde, og dertil kommer halen på inntil 52 cm. Skulderhøyden kan nå opp i 100 cm og vekten kan nærme seg 80 kg for en fullvoksen hannulv. Til sammenligning veide den største ulven som er registrert skutt i Norge ca. 65 kg.

Dette er nåtidens ulver. Det har funnets større ulver før, ergo er ikke gigantraser noe ukjent i ulveverden heller. Så dagens er ikke så "freaka" som man skulle tro...

Vel, uansett så har det sammenheng. Indre organer og hjertet slites fortere i en stor hundekropp kontra en liten, og hjertets størrelse ikke er i samvær med en så diger kropp.

Havanaislove:

 

 

Vel, uansett så har det sammenheng. Indre organer og hjertet slites fortere i en stor hundekropp kontra en liten, og hjertets størrelse ikke er i samvær med en så diger kropp.

Tom på bigolddogs.com skriver vel litt om at han mener større hunder tåler feil foring dårligere enn små. Sånn apropos det.

Det tror jeg du kan spørre alle de som har drevet med de rasene det gjelder i mer enn 30 år om.

Den type informasjon tar tid, fordi svingningene går over et gitt antall år hele veien.

Å korrigere gemyttet i en populasjon sies å ta ca fem år. Fordi det går med to generasjoner for å se et resultat og skifte ut de linjene man beviselig får et uønsket gemytt fra.

I rasen min er det veldig lett å følge alle svingningene, fra første parringen rundt 1980 til i dag. Fordi antallet hannhunder i avl har ligget nokså stabilt på rundt 7 pr. år. Og fordi det knapt avles uten avlsgodkjenning så alt av info blir "bokført". Og gemyttet er bevisst styrt i forhold til avlsresultatene. Det må det i og med at oppdretterne skal SELGE.

Så da jeg fikk min første for 12-13 år siden advarte veterinæren min meg mot rasen, som fortsatt da hadde et relativt greit rykte på helse / sunnhet.

Er det pga den korte levealderen spurte jeg. Nei svarte vet. Den er grei nok. Men det er alt for mange av de som ikke fyller 2.

Så la han til at siden det var tispe jeg skulle ha, så var vel gemyttet forsåvidt greit nok.

På den tiden var det ikke det. På alle hannene. Med endring av gemyttet har rasen fått godt gemytt på hannene og det har slått ut på for dårlig på de mykeste tispene igjen....osv osv. Så nå må det korrigeres den veien igjen.

Og det gjøres bla ved at hannhundlinjer som ble fjernet i avlen i Norge for flere gen. siden, nå hentes tilbake fra utlandet. For nå trengs den "tøffheten" som da var uønsket. Og forsvant.

Et godt eksempel på en rase med sterkt forkortet levealder i den Norske populasjonen i dag er Dobermann. Den hadde (selvfølgelig) normal levealder for sin type og størrelse. For få generasjoner siden.

Når det går galt importeres det avlsmateriale fra andre land med normal levealder. Og så retter man det opp igjen. Over noen generasjoner.

Så når det nevnes i enkelte tråder at mange ser flere kuperte Dobere nå enn for noen år siden? så skyldes det antagelig først og fremst at det er fra kuperingsland man får hentet inn godt blod igjen.

Så enhver oppdretter av den rasen med fartstid fra før levealderen ble dårligere kan nok fortelle deg når og hvordan / hvorfor det er som det er i dag. Og hvordan det blir rettet opp igjen.

For selvom det er lettere å se i de smale rasene, så går det i bølger også i de større populasjonene. Men ofte da med litt mindre utslag enn. Fordi avlsbasene er så mye bredere.

Havanaislove:

 

Vel, uansett så har det sammenheng. Indre organer og hjertet slites fortere i en stor hundekropp kontra en liten, og hjertets størrelse ikke er i samvær med en så diger kropp.

Kilder på det? At organene er for små altså? Det er en velkjent og vedtatt myte, men det finnes ingen obduksjonsrapporter el som tilsier at det er sant.

At de slites fortere i en for TUNG kropp er jeg helt enig i, og det er universellt for alle dyrearter det.

kaffedyr:Tom på bigolddogs.com skriver vel litt om at han mener større hunder tåler feil foring dårligere enn små. Sånn apropos det.

Ta det som står der med en klype salt eller to. Jeg sier ikke at det er på bærtur, men det overforenkles totalt, og tar ikke hensyn til genetikk, dvs medfødte svakheter/feil. Verdens mest korrekte fôring kan ikke rette opp genetikk, men det kan forhindre for tidlig/rask utvikling. Og det er ikke ukjent med eldre giganter, men snittalderen er lav, det er sant. Men vi kjenner jo til hovedårsakene for tidlig dødsfall; magedreining (som bla kan behjelpes med fôring, ev sy fast magesekken) DCM (hjertet) som kan testes for til en viss grad (men det er dyyyrt og må gjøres årlig) samt benkreft (mulig sammenheng med dårlig fôring??). Endel blir nok avlivet pga gemytt, men det hersker stor uenighet om hva som er ønsket gemytt, så her er det ingen annen fasit enn å finne linjer som har gemyttet man ønsker. 

Ellers er det slik at gigantene har kortest tarmsystem i forhold til størrelsen, ergo har de mindre tid på seg til å fordøye maten enn store hunder, mens miniatyrene har best tid (lengst tarmsystem). Derfor er det desto viktigere med høyopptagelig fôr, slik at de får tatt opp mest mulig på kortest mulig tid. Du kan på en måte sammenligne de med grisen, de har vel dyreverdens dårligste utnyttelse av fôret, om jeg ikke husker feil. Så høyopptagelig, rent/rått fôr kan hjelpe på endel, samt at faren for magedreining synker drastisk, iom at det ikke dannes tarmgasser slik som ved kornbasert fôr.  Kanskje det forhindrer/forsinker enkelte krefttyper også? 

Tempo:

 

Havanaislove:

 

 

Vel, uansett så har det sammenheng. Indre organer og hjertet slites fortere i en stor hundekropp kontra en liten, og hjertets størrelse ikke er i samvær med en så diger kropp.

 

 

Kilder på det? At organene er for små altså? Det er en velkjent og vedtatt myte, men det finnes ingen obduksjonsrapporter el som tilsier at det er sant.

At de slites fortere i en for TUNG kropp er jeg helt enig i, og det er universellt for alle dyrearter det.

Det er lett å avle store raser/gigantraser eksteriøsmessig, men å tilpasse organenes størrelse slik er svært vanskelig, det skjer ikke i en veldig stor grad iforhold fra en "normalt" stor hund. Har du heller linker som henviser til det motsatte, at en GD osv har større hjerte osv enn f.eks en normalt stor Schæfer? Isåfall vil jeg gjerne se det, for da har dokumentarer jeg har sett på om emnet, sagt og vist feil.

Havanaislove:

 

Det er lett å avle store raser/gigantraser eksteriøsmessig, men å tilpasse organenes størrelse slik er svært vanskelig, det skjer ikke i en veldig stor grad iforhold fra en "normalt" stor hund. Har du heller linker som henviser til det motsatte, at en GD osv har større hjerte osv enn f.eks en normalt stor Schæfer? Isåfall vil jeg gjerne se det, for da har dokumentarer jeg har sett på om emnet, sagt og vist feil.

 

Så ifølge din logikk har miniatyrer for store organer altså?? Hmmm

Jeg spurte om dine kilder først jeg. 

finnes, i følge noe pelskåpa nylig refererte til ikke bare i form av underhudsfett, men også inni kroppen, eks rundt organene.

Jeg pleier å kjøpe kyllinghjerter til hundene, og sist gadd jeg ikke dra til min faste kjøpmann, men kjøpte i stedet kyllinghjerter fra noe som het Kronfågel (i Sverige) som var en god del større enn kyllinghjertene jeg pleier bruke. På hjertet ser man fettet tydelig og ved koking og tørking av de små blir fettet dels kokt ut og dels svettet ut i tørken. Så de blir tørre å ta på. De store ble ikke det:) De var like fettete etter kok og tørk, som røkte pølser:)

Så det var en fetere utgave, i større format.

På store hunder som har en viss prosent overvekt hele liver blir det antagelig godt med fettlag, både rundt hjertet og andre organer:)

Og mange store raser holdes på nokså mange % overvekt. Samtidig som de får alt for lite mosjon for sitt behov.

Så at levealderen påvirkes av "holdet" ser man. Men det blir som med mennesker og overvekt. Det er en viss helserisiko i det.

Det lages masse forskning på enkeltraser som ikke samles noe sted. Og det er veldig synd at sånnt bare forsvinner. Og at det ikke finnes forskning som tar for seg enkeltresultater på div. raser og forsker vidre på det.

Jeg husker godt en undersøkelse på levealderen på EN av gigantrasene på tørrfor kontra variert mat type middagsrester ol. hvor sistnevnte gruppe kom bedre ut enn tørrforgruppe. Men det var da. Og den type undersøkelser burde vært gjentatt etter en viss tid og res. sammenlignet. Osv.

Som det er nå flagrer det masse løsrevne fragmenter av forskningsresultater rundt. Uten noen overordnet samkjøring.

Tempo:

 

Havanaislove:

 

 

Det er lett å avle store raser/gigantraser eksteriøsmessig, men å tilpasse organenes størrelse slik er svært vanskelig, det skjer ikke i en veldig stor grad iforhold fra en "normalt" stor hund. Har du heller linker som henviser til det motsatte, at en GD osv har større hjerte osv enn f.eks en normalt stor Schæfer? Isåfall vil jeg gjerne se det, for da har dokumentarer jeg har sett på om emnet, sagt og vist feil.

 

 

 

Så ifølge din logikk har miniatyrer for store organer altså?? Hmmm

Jeg spurte om dine kilder først jeg. 

Nei, det er mye vanskeligere å tilpasse organene STØRRE enn mindre fra "normal" standard, det henviste dokumentarer jeg så og gikk langt inn på hvorfor, skulle gjerne sett den igjen og visst hva den het, for det er for lenge siden jeg har sett den nå, kjenner jeg.

Men det er kun en viss størrelse det kan tilpasses, som jeg også gikk inn på noen problemer med små raser angående dette også, f.eks at Chuhuahua´ens tenner ikke kan forminskes mer enn det alt er gjort, og det er ofte tenner må trekkes i tannraden siden det er altfor liten plass til alle tennene som skal få plass, øyehulene til noen raser har også problemet med blir også for trange, og hodeskallen til Cavalieren er blitt avlet for trang i mange tilfeller, siden hjeren rett og slett ikke følger etter denne avlen.

Havanaislove:

 

 

Nei, det er mye vanskeligere å tilpasse organene STØRRE enn mindre fra "normal" standard, det henviste dokumentarer jeg så og gikk langt inn på hvorfor, skulle gjerne sett den igjen og visst hva den het, for det er for lenge siden jeg har sett den nå, kjenner jeg.

Men det er kun en viss størrelse det kan tilpasses, som jeg også gikk inn på noen problemer med små raser angående dette også, f.eks at Chuhuahua´ens tenner ikke kan forminskes mer enn det alt er gjort, og det er ofte tenner må trekkes i tannraden siden det er altfor liten plass til alle tennene som skal få plass, øyehulene til noen raser har også problemet med blir også for trange, og hodeskallen til Cavalieren er blitt avlet for trang i mange tilfeller, siden hjeren rett og slett ikke følger etter denne avlen.

Jammen giganter er ikke unormale, iom at det fortsatt finnes gigantulver!

Uansett, her har du den nyeste forskningen op levealder vs størrelse, du må kjøpe hele artikkelen selv, men jeg kan gi deg et sammendrag: 

Kimberly Greer, PhD, an assistant professor at the School of Natural Sciences and Mathematics at Indiana University East, co-authored a study that showed that dogs weighing less than 30 pounds lived the longest. The study analyzed data from more than 700 dogs in 77 breeds.

“It’s the weight, not the height, that matters,” Greer says. “Some dogs are short, like the English bulldog, but can still weigh 60 or 70 pounds. They wouldn’t be considered small breed dogs.”

Kjøpes feks her: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1748-5827.2011.01125.x/citedby

Her har du også et sammendrag fra studie på labrador (den minste giganten) som igjen beviser at vekta har noe å si for livslengden, ikke str/høyde : http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18062831

Sammenligningen din med at småraser er avlet for trange i kjeve og skalle i moderne tid er outrert i denne sammenheng, da de har vært normale til sin størrelse tidligere. Og GD feks har alltid vært gigant, den er ikke avlet større i moderne tid. GD fra 1880 tallet var like store som idag, det viser nedtegnelsene og beskrivelsene fra de aller første utstillingene. Skal jeg gi deg kilder på det også?  

(joda, det er enkelte i USA som fokuserer "kun" på høyde, men det gjelder ikke rasen som helhet)

Tempo:

 

Havanaislove:

 

 

 

Nei, det er mye vanskeligere å tilpasse organene STØRRE enn mindre fra "normal" standard, det henviste dokumentarer jeg så og gikk langt inn på hvorfor, skulle gjerne sett den igjen og visst hva den het, for det er for lenge siden jeg har sett den nå, kjenner jeg.

Men det er kun en viss størrelse det kan tilpasses, som jeg også gikk inn på noen problemer med små raser angående dette også, f.eks at Chuhuahua´ens tenner ikke kan forminskes mer enn det alt er gjort, og det er ofte tenner må trekkes i tannraden siden det er altfor liten plass til alle tennene som skal få plass, øyehulene til noen raser har også problemet med blir også for trange, og hodeskallen til Cavalieren er blitt avlet for trang i mange tilfeller, siden hjeren rett og slett ikke følger etter denne avlen.

 

 

Jammen giganter er ikke unormale, iom at det fortsatt finnes gigantulver!

Uansett, her har du den nyeste forskningen op levealder vs størrelse, du må kjøpe hele artikkelen selv, men jeg kan gi deg et sammendrag: 

Kimberly Greer, PhD, an assistant professor at the School of Natural Sciences and Mathematics at Indiana University East, co-authored a study that showed that dogs weighing less than 30 pounds lived the longest. The study analyzed data from more than 700 dogs in 77 breeds.

“It’s the weight, not the height, that matters,” Greer says. “Some dogs are short, like the English bulldog, but can still weigh 60 or 70 pounds. They wouldn’t be considered small breed dogs.”

Kjøpes feks her: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1748-5827.2011.01125.x/citedby

Her har du også et sammendrag fra studie på labrador (den minste giganten) som igjen beviser at vekta har noe å si for livslengden, ikke str/høyde : http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18062831

Sammenligningen din med at småraser er avlet for trange i kjeve og skalle i moderne tid er outrert i denne sammenheng, da de har vært normale til sin størrelse tidligere. Og GD feks har alltid vært gigant, den er ikke avlet større i moderne tid. GD fra 1880 tallet var like store som idag, det viser nedtegnelsene og beskrivelsene fra de aller første utstillingene. Skal jeg gi deg kilder på det også?  

(joda, det er enkelte i USA som fokuserer "kun" på høyde, men det gjelder ikke rasen som helhet)

 

Forstår ikke hva du mener, jeg, at GD var like stor på 1880-tallet har da ingenting å si for hva jeg har skrevet? Har aldri skrevet at dette er et problem som plutselig har oppstått i dag.

Og at såkalt gigantulver finnes, betyr ikke at hunden stammer fra denne, gjør det? Og det betyr heller ikke at disse ulvene har større organer enn en normalt stor ulv, selvom jeg ikke vet om dette kun har med menneskeskapt avl å gjøre.

Og at det har med vekt og ikke spesielt med høyde å gjøre kan godt stemme, det, ja, jo tyngre et dyr er, vil også hjertet slites raskere ut, men en GD er da ganske så tung den også selvom den er slank, siden den nettopp er så stor.

Hvorfor mener eller vet du på andre punkter at rasen din har så kort gjennomsnittsalder, og andre store raser? Selvsagt har det også med sykdommer, HD/AA-problemer osv å gjøre atpåtil, men det er uansett fakta det jeg har skrevet.

Havanaislove:

Forstår ikke hva du mener, jeg, at GD var like stor på 1880-tallet har da ingenting å si for hva jeg har skrevet? Har aldri skrevet at dette er et problem som plutselig har oppstått i dag.

Og at såkalt gigantulver finnes, betyr ikke at hunden stammer fra denne, gjør det? Og det betyr heller ikke at disse ulvene har større organer enn en normalt stor ulv, selvom jeg ikke vet om dette kun har med menneskeskapt avl å gjøre.

Og at det har med vekt og ikke spesielt med høyde å gjøre kan godt stemme, det, ja, jo tyngre et dyr er, vil også hjertet slites raskere ut, men en GD er da ganske så tung den også selvom den er slank, siden den nettopp er så stor.

Hvorfor mener eller vet du på andre punkter at rasen din har så kort gjennomsnittsalder, og andre store raser? Selvsagt har det også med sykdommer, HD/AA-problemer osv å gjøre atpåtil, men det er uansett fakta det jeg har skrevet.

Det at det er naturlig variasjon i størrelsen på ulven, tilsier at det er normal variasjon på hunden. Tror du virkelig de største ulverasene hadde overlevd om de hadde for små organer?

Vekt har noe å si for slitasje på hjertet, uansett høyde på et dyr. Men du sier at giganter har for SMÅ hjerter, derfor dør de unge. Du kaller det fakta, uten en eneste kilde. Jeg har gitt deg fakta jeg, om du kjøper hele artikkelen vil du se at den myten avlives så det synger etter. Det er vekt relatert til hjertets jobb som teller. Så ja, en overvektig gigant vil leve kortere enn en slank gigant, om alt annet er likt. Det samme gjelder en miniatyr.

Grunnen til GD korte snittalder har jeg skrevet overfor, og ingen av de har relasjon til hjertestr. 

Tempo:

 

Havanaislove:

 

Forstår ikke hva du mener, jeg, at GD var like stor på 1880-tallet har da ingenting å si for hva jeg har skrevet? Har aldri skrevet at dette er et problem som plutselig har oppstått i dag.

Og at såkalt gigantulver finnes, betyr ikke at hunden stammer fra denne, gjør det? Og det betyr heller ikke at disse ulvene har større organer enn en normalt stor ulv, selvom jeg ikke vet om dette kun har med menneskeskapt avl å gjøre.

Og at det har med vekt og ikke spesielt med høyde å gjøre kan godt stemme, det, ja, jo tyngre et dyr er, vil også hjertet slites raskere ut, men en GD er da ganske så tung den også selvom den er slank, siden den nettopp er så stor.

Hvorfor mener eller vet du på andre punkter at rasen din har så kort gjennomsnittsalder, og andre store raser? Selvsagt har det også med sykdommer, HD/AA-problemer osv å gjøre atpåtil, men det er uansett fakta det jeg har skrevet.

 

 

Det at det er naturlig variasjon i størrelsen på ulven, tilsier at det er normal variasjon på hunden. Tror du virkelig de største ulverasene hadde overlevd om de hadde for små organer?

Vekt har noe å si for slitasje på hjertet, uansett høyde på et dyr. Men du sier at giganter har for SMÅ hjerter, derfor dør de unge. Du kaller det fakta, uten en eneste kilde. Jeg har gitt deg fakta jeg, om du kjøper hele artikkelen vil du se at den myten avlives så det synger etter. Det er vekt relatert til hjertets jobb som teller. Så ja, en overvektig gigant vil leve kortere enn en slank gigant, om alt annet er likt. Det samme gjelder en miniatyr.

Grunnen til GD korte snittalder har jeg skrevet overfor, og ingen av de har relasjon til hjertestr. 

Kaller du størrelsevariasjonen fra Chihuahua til en GD blant hunderaser for normalt?

Ga ingen stilling på det med ulven, jeg, men jeg vet det er slik med vår menneskeskapt avl, med ulven stiller jeg spørsmål ved, for det vet jeg ikke.

Har heller aldri sagt at det er derfor de nødvendigvis dør unge, men at det kan være en av grunnene til det, for jeg vet som sagt iallefall det er slik, at organene til en veldig stor hunderase ikke er i samsvær med størrelsen til hunden. Og det er alt jeg har å si og alt jeg vet, men at det ikke er bra er jo uansett sikkert.

Havanaislove:

Det har jo noe med at de ingre organene, og f.eks hjertet, ikke følger etter hvor enorme enkelte raser er? At raser som er mye større enn opprinnelig hos en ulv ikke klarer å henge med i den utviklingen - innenfor.

Så en dokumentar om det, husker dessverre det ikke veldig nøye, men dette gjelder jo også ekstremt små raser eller trange hodeskaller, som hos f.eks Chihuahua der veldig mange faktisk ikke har plass til alle tennene, og Cavalieren der hodeskallen kan være utviklet for lite for hjernen, slik at det presser på og påfører mye smerter.

Det at organene ikke greier å henge med i utviklingen. når rasen i seg selv er stor, er der neppe særlig belegg for. Biologisk eller fysiologisk. Det er mer sannsynlig at der følger med enkelte raser/linjer gener som disponerer for en del hjertesykdommer. Feks kardiomyopatier. Som gir hjertesvikt og tidlig plutselig hjertedød.

Kardiomyopatier kan også skyldes infeksjoner i tidlig valpealder eller senere.

Og det Zapp beskriver stemmer med at det i stor grad skylde gener som enten i seg selv gir sykdom eller som disponerer for sykdom. Levelader i seg selv er også genetisk "bestemt" ved lengden på telomerene (de trådene som drar arvematerialet fra hverandre under celledeling, arves fra far). Så ved å avle inn "langliva" hannhunder, kan leveladeren bedres, rent genetisk.

Jeg har ikke spesielt peiling på gigantraser, men jeg er blitt mer og mer opptatt av levealder generelt. Det er også en håndfull større raser som jeg ellers liker godt men har valgt bort (så langt) fordi de generelt lever så kort. Når jeg får høre av en oppdretter at "du kan ikke regne med at de blir noe særlig mer enn 9 år gamle" så synes jeg personlig det er for lite. (Og setter samtidig pris på vedkommendes ærlighet!)

Én av mange grunner til at jeg valgte min siste valp var at kullet hadde flere besteforeldre og oldeforeldre som var/var blitt 12+ år. (Samt at foreldrene selv var voksne - siden jeg skulle ha hanne ville jeg særlig at faren skulle være minimum 3-4 år, ellers vet man jo ikke helt hvordan han er som "ferdig" hund. Og tidligere vellykkede kull er jo en bonus, men noen må nesten ta de første også.)

Poenget er jo heller ikke bare levealder i seg selv. Én ting er at vi selvsagt vil beholde dem (friske) så lenge som mulig, og at når jeg har investert svært mye tid og krefter (og penger!) i en hund i løpet av de første par årene, og kan begynne å virkelig nyte hundelivet (jeg er blant dem som ikke er aller gladest i valpetiden, jeg liker voksne hunder!), så vil jeg ha "avkastning" for den investeringen, så og si, i mer enn noen få år. 

Men det er ikke like viktig for alle om hundene blir 11 eller 13 år, og det er greit nok. Det finnes bl.a. ulike oppfatninger om når en hunds livskvalitet faktisk er såpass redusert at den skal få slippe, og jeg kjenner til enkelte aktive hundefolk/oppdrettere som avliver ganske kort tid etter at hunden ikke lenger fungerer i "vanlig arbeid" (noen med begrunnelse at det å gå på jakt eller whatever er såå viktig for disse hundene at de ikke ville ha noe glede av å gå og slenge noen år som halvdøv pensjonist.... hvilket jeg stiller meg en smule skeptisk til på generelt grunnlag - det kan kanskje gjelde enkelte arbeidsnarkomane typer? - men det er en annen skål), hvilket selvsagt vil forkorte statistikken i forhold til den typen eier som setter alle ressurser inn på alle mulige behandlinger så lenge pelsen spiser og logrer og kan rusle fra sofaen og ut i hagen et par ganger i døgnet (og kanskje enda litt lenger). 

Men: hvis jeg ser at la oss si 5 av 8 oldeforeldre (for å ta den rette linjen bakover som ofte er enklest å finne ut av; foreldres helsøsken osv. kan jo være en annen god pekepinn om man har deres info) fylte 10 år eller eldre, så sier det meg noe om at hverken generell helse eller gemytt sannsynligvis var altfor ille. (Ja, det er noen som holder liv i syke/gærne bikkjer, og omvendt kan det skje ulykker og andre grunner til tidlig avlivning, men jeg tenker sannsynlighet og statistikk her.)

Når jeg prater med hundeeiere så har jeg inntrykk av at det har begynt å synke inn at man skal undersøke foreldredyrene ift helse og tilgjengelighet, og kanskje spørre om noen røntgen- og øyetester - men det å spørre oppdretter om status og mål for levealder på linjene, det sitter mye lengre inne. "Å, det har jeg egentlig ikke tenkt på, men det har du kanskje rett i..."

Så det er flott med tråder som tar opp dette og gjør oss alle mer bevisste på å stille krav (i det minste spørsmål!) til oppdretterne om akkurat dette.  Jeg skulle også gjerne sett at oppdretterne opplyste mer om levealdre bakover i stamtavlene, på lik linje med helseresultater osv., og at informasjon om hundens dødsdato og -årsak ble standard å legge til i databasene. (Og når jeg først var igang kunne jeg vel ønske meg at alle avlsdyrenes fullstendige veterinærjournaler ble offentliggjort også... idealist, jeg? *s*)

Sånn apropo lang levetid:

i går gikk jeg tur med en vital og frisk samojedhann på 15 år :)

Og i sommer en irsk setter tispe på 14 år. Frisk og rask.

(litt ot, men: Jeg liker gamle hunder. De har noe verdig og flott over seg som de unge hundene mangler. Og så ser de så flotte ut med grå barter! )

Havanaislove:
Kaller du størrelsevariasjonen fra Chihuahua til en GD blant hunderaser for normalt?

Har heller aldri sagt at det er derfor de nødvendigvis dør unge, men at det kan være en av grunnene til det, for jeg vet som sagt iallefall det er slik, at organene til en veldig stor hunderase ikke er i samsvær med størrelsen til hunden. Og det er alt jeg har å si og alt jeg vet, men at det ikke er bra er jo uansett sikkert.