Hei!

Jeg har en hund som er livredd! Vi har vært veldig uheldige, ved antakelig flere tilfeller har noen som vi har brukt som hundevakt misshandlet, skremt og truet hunden vår! Vi vet 100% sikkert om et tilfelle noe sånnt har skjedd...

Dette fant vi ut for en stund siden, akkurat den kvelden vi henta hunden vår var han skvetten å stressa, men etter det har det egentlig virket som om det har gått bra, han var fremdeles glad i folk osv, men nå... nå er det ikke slik! Han kan plutselig bli redd å rømme unna stedet vi befinner oss.. Og da blir han veldig stressa hvis vi tvinger han til å være med oss der vi er! HAn begynner å skjelve, pese, kikke seg urolig rundt osv...

Jeg kan komme med et eksempel: Vi sitter og ser på tv, hunden ligger ved siden av meg i sofan, jeg kansje koser litt på han osv... Så plutselig går han ut av sofan og stryker ned trappa, setter seg ved soveromsdøra... Hvis vi da prøver å lokke han til oss vil han ikke komme. Går vi til han ser man liksom at han krymper seg, loggrer "redd" med halen, legger ørene helt etter hodet og ser redd ut i øya...

Han får helt panikkangst rett og slett...De siste to gangene dette har skjedd så har vi åpnet døra til soverpmmet sånn at han har lagt seg der, så har vi latt han komme tilbake til oss når han føler for det.. Når han kommer tilbake er han fremdeles over seg underdanig vil jeg si, men etterhvert blir han som vanlig igjen...

Han er redd ting som lager mye lyd, feks snøfreser, traktor, lastebil osv.. Han er redd trillebåra, barnevogna til tider osv.. det er ting vi kan øve på å ikke være redd for lenger, men hva skal vi gjøre når han får disse panikkanfallene ut av det blå?

Hva kan vi gjøre for at han får bedre selvtillit og ikke får disse panikkanfallene mer?
Vi får vondt av han når han blir redd, men vi vil ikke forverre det ved å trøste han når han er redd..

Håper noen har noen tips:( Dette er ikke noe trivelig!

Huff, det høres ut som en fæl situasjon for dere.

Jeg har ikke nok erfaring til å gi dere treningstips, men vil foreslå at dere tar hunden med til veterinæren for å sjekke om han kan ha smerter. Jeg opplevde selv at hunden min (som er en litt engstelig sjel) fikk noen små anfall av angst/stress i høst, f.eks. ble hun veldig redd for vannkokeren. Det viste seg da at hun hadde et problem med analkjertlene!

Nå ser jeg jo at deres hund også har opplevd ting som kan føre til denne angsten, men jeg tror likevel at det er lurt å sjekke for smerter.

Ta først en grundig sjekk hos veterinær for å finne ut om hunden kan ha vondt noe sted, og ta umiddelbart kontakt med en god trener med greie på adferdsproblemer og få hjelp til å ta tak i dette med en gang!

I tillegg til veterinærsjekk burde dere begynne å føre logg over situasjonene hvor angsten/stresset forekommer og på den måten gradvis få bedre oversikt over om det er noe i omgivelsene som utløser angstreaksjonene. det kan være bestemte lyder, eller det å bli vekket når den har ligget og sovet under bordet (kanskje en lyd fra Tv´en eller at dere flyttet på bena) at noen beveger seg mot hunden for brått osv. Skriv ned alle situasjoner som ser ut til å utløse panikken. Så må dere gradvis jobbe med desensitivisering av de triggerne. Hvis hunden reagerer med panikk på f.eks. vannkoker, kan dere ikke begynne treningen rett ved siden av, men kanskje holde hunden på så stor avstand at det blr mindre skummelt, og så gi godbiter mens hunden hører lyden på trygg avstand. Tilsvarende for alle angstvekkende situasjoner. Gå langsomt frem, kanskje minke avstanden kun litt hver dag og gå tilbake i treningen med en gang du ser at dere har gått for fort frem.

Har selv en hund som engster seg over mye, og har hatt veldig god effekt ved å ta for meg hver av disse triggerne en for en og desentivisere hunden på dem. En god bok du kan lese om hvordan slik trening foregår er Nicole Wildes Help for your fearful dog.

takk for tilbakemeldinger:)

Det er en kje situasjon rett og slett. Det er litt forskjell på rekasjonene hans.. han kan feks se trillebåra, den synes han er litt skummel, men han sjekker ut den og går ved siden av den osv etter kanskje 10 sek.

Mens disse panikkanfallene (hvor han blir helt vettskremt) har kommet inne, og en gang ute på tur! Vi gikk en runde i område og kommer forbi en gammel butikk som nå er leiligheter, da plutselig trekker han som en gal i båndet, skjelver osv... Jeg prøvde å kikke meg rundt for å se om jeg så noe som kunne skremt han, men jeg skjønte ikke hva det var... det må ha vært en lukt, for det var ikke noe stort eller noe med merkelig form der.. Det var heller ingen høy lyd (hvertfall ingen lyd jeg hørte)

Skal ta han til veterinæren for sjekk, og prøver å tenke over ting som kan ha utløst det, men for oss foreløpig virker det som om det kommer ut av det blå liksom... Men vi får bare prøve å se om det er noen felles utløser for dette!

Vi merker at han blir bekymret hvis noen er sint, og da ikke på han en gang.. bare at noen er sint.. Så gud vet hvor redd han har vært denne hundevakta! :( Han skal hvertfall slippe å se han noen sinne igjen!

Hvor gammel er hunden?

Vår kan reagere som din i noen situasjoner. Mye mere før enn nå. Vår er nå tippet 2 år.

Det er nok veldig lurt med en tur til dyrlegen, for å finne ut at den ikke er syk eller har vondt noe sted.
Og så ville jeg prøvd å trene litt med den hjemme. Finn noen deilige, mye godbiter som den synes er helt fantastiske, og så øver du på å håndtere den litt, bevege deg ved siden av den samtidig som den får godbiter, vifte rolig med armene og gi den godbiter.

Hvis han først er blitt livredd, så funker det ikke å tvinge han til å bli på den plassen han er redd for. Når han reagerer på noe, så ta han ut av situasjonen. Finn på noe annet istedet, gå motsatt vei etc.

Jeg vet ikke hvor lenge dere har hatt hunden og hvor mye dere trener med den per dag. Men det å lære hunden noe hjelper gjerne. At hunden får mestringsfølelser og ros. Det trenger ikke være nyttige ting eller vanskelige ting. Det bør faktisk helst være veldig enkle ting i starten, sånn at hunden får det til 9 av 10 ganger den prøver, før du hever kriteriene og gjør det vanskeligere. 

Vår blir også engstelig om noen begynner å diskutere høylytt eller enda værre krangler. Hun reagerer tilogmed hvis jeg feks løfter noe tungt (siden kroppsspråket mitt da blir litt "sint").

Vi må tenke på hvordan hverdagen hennes er. Er det mye som stresser henne? Er det mange som er sinte rundt henne? Får hun nok mosjon, hjernetrim, lek, kos og omgang med andre hunder? Hvordan oppfører vi oss mot henne? Er vi klare og konsekvente på hva som er lov og ikke lov? Hva gjør vi hvis noe ikke er lov? Og ikke minst hva gjør vi når hun får noia?
Noen ganger kan hun gjøre seg selv reddere, hvis hun får styre på uten at vi blander oss. Så for oss er en ordentlig "gå og legg deg"-kommando gull verdt. Da er det også viktig at hun har en plass for seg selv, hvor hun liker å ligge.  I tillegg bør man jo da få stoppet det som gjør henne redd, i den grad det er mulig.

En annen lur ting er motbetinging. Det vil si å gjøre noe som er skummelt om til noe som er hyggelig. Feks så er det skummelt når mor skal skrive ut noe fra pcen, fordi skriveren er ved siden av hundesenga og den bråker og arket beveger seg.
Hver gang (som er ganske sjeldent hos oss) jeg skrur på skriveren og den lager en lyd, så får hun en godbit. I begynnelsen når den er veldig skummel, er det mange, veldig gode godbiter å få. Hun får godbit så lenge skriveren lager lyd og holder på. Etterhvert tør hun å bli liggende i senga, istedet for å stå i døråpningen og se på.

Det er mange som mener det ikke er mulig å belønne redsel, kun motbetinge det. Så det å gi en redd hund godbit, vil ikke gjøre den reddere og vil ikke lære den å være redd for sånn og sånn.

Husk også på hvordan du/dere oppfører deg. Ikke begynn med hele "åh nommen stakkar, lille venn det er ikke farlig, blabla". Det gjør det bare værre, iallefall her hos oss. Bevar roen og be hunden gjøre noe annet (gå og legg deg, sitt, etc) og belønn den for det, eller lat som ingenting og gå motsatt vei (hvis man er på tur feks). 

Vår hund er 1 1/2 år hanne:)

Når han har fått sånn angst har vi nå latt han bare legge seg på soverommet:) for er dit han har gått liksom.. Der legger han seg og sovner. Vi koser ikke på han å sånn når han er sånn redd, jeg prøver å overse det på et vis, samtidig som jeg vil finne noe jeg kan bruke for å blokkere angsten liksom! :)

Vi øver litt lydighet, men vi kan helt klart bli flinkere til det! Jeg roser han mye når han er flink selvom jeg ikke har bedt han om å gjøre ting også:) feks går han fint eller sitter og venter selv uten at jeg har bedt om det så roser jeg han:) Vi prøver å unngå å jage han opp når han har en tendens til å bli for gira (noe jeg tror er stress) sånn at han er mest mulige rolig ellers også:)

Hvis jeg ser han reagerer på en ting så lar jeg han få tid og oppmuntrer han til å sjekke de ut, belønner han når han gjør det osv:) Han er veldig lett stresset og blir påvirket av mye!