Har sittet og lest i en hundebok helt siden jul nå, og har funnet ganske mange raser som jeg liker veldig godt:) Men er ikke sikker på at alle de rasene passer meg. Vil gjerne høre erfaringer :)

Raene jeg ser på, er:

• Cavalier King Charles Spaniel
• Coton De Tulear
• Bichon Havanais
• Japansk spisshund
• Kyi Leo (ikke godkjent, men noen som kjenner til rasen?)
• Løwchen (ikke godkjent)
• Lhasa Apso
• Pomeranian
• Kleinspitz
• Shih Tzu
• Cairn Terreir
• Jack Russel Terrier/Parson Russel Terrier
• Dvergpinscher
• West Highland White Terrier

Jeg vil ha en lettlært hund, som jeg kan bruke til agility, lydighet og turvenn. Den kommer til og få mye mosjon hver dag, og har fine skogstier som vi kan bruke:) Vil ikke at den skal være bjeffete(det er vel sikkert en treningssak?), og aggresiv mot fremmede og andre hunder(sikkert også en treningssak) Vil ikke ha så mye jaktinstinkt. Vil ha en hund som er rolig inne, men ikke sånn altfor gal ute heller ;)

Jeg har meget god erfaring med rasen Cavalier King Charles Spaniel, det er mange år siden jeg hadde en slik og vil huske den som den ideelle vennlige og omgjengelige familiehunden. det er en ordentlig selskapelig kosehund, men også ivrig etter å gå lange turer når anledningen byr seg. Den er snill, rolig og kjærlig. Den er lettlært og leken, men en hund som liker lite å være alene...ihvertfall min var det.

Mamma har en havanaise som brukes i agility og lydighet, herlig lite kosesak, snill med alle, mennesker og dyr, men har forallergi (ordet med råforing så nå går det bra) den fikk og patella luksasjon og ble operert, bortsett fra det, en fantastisk hund :) Også så søt i sommerklippen sin ;)

Jeg har en Dvergpinscher på 7år, han blir 8 i mai.

Han er fortsatt veldig leken og spretten, så mange tror han er en unghund. Å moren er vist 12år og enda en sprek dame.

Han elsker turer og kan være med på det meste. Skal mye til å slite ut en DP på tur.

Bjeffing kan nok være ett problem. Cazo bjeffet en del da jeg fikk han i mars i fjor, men det er nå så og si bare da det kommer noen på døren. Så med trening tidlig på dette tror jeg ikke du vil få det store problemer.

De sier at en matglad DP kan man lære hva som helst, og det er nok helt riktig. Cazo er i hvertfall veldig lett lært.

De er ofte reservert ovenfor fremmede, men gi de noen minutter og de elsker deg:)

Cazo har blitt behandlet dårlig av noen før han kom til meg. Mest sannsynlig sparket, og til å med han blir bestis med deg bare han får noen minutter på seg.

Slekten hans på farsiden gjør det vist veldig bra i Agility i Sverige, så det passer de veldig godt til. Å blir brukt mye til det.

Føler ikke at han har noe særlig jaktinnstinkt. Han er derimot veldig låst vist han går og lukter

Jeg jobbet hos noen som hadde shih tzu. Den hatet å være ute og la seg bare på rygg og ville kose. Førte ikke det til noe hoppet han opp på fanget. Verdens søteste lille krabat :D

Jeg har en Dvergpinscher på 7år, han blir 8 i mai.

Han er fortsatt veldig leken og spretten, så mange tror han er en unghund. Å moren er vist 12år og enda en sprek dame.

Han elsker turer og kan være med på det meste. Skal mye til å slite ut en DP på tur.

Bjeffing kan nok være ett problem. Cazo bjeffet en del da jeg fikk han i mars i fjor, men det er nå så og si bare da det kommer noen på døren. Så med trening tidlig på dette tror jeg ikke du vil få det store problemer.

De sier at en matglad DP kan man lære hva som helst, og det er nok helt riktig. Cazo er i hvertfall veldig lett lært.

De er ofte reservert ovenfor fremmede, men gi de noen minutter og de elsker deg:)

Cazo har blitt behandlet dårlig av noen før han kom til meg. Mest sannsynlig sparket, og til å med han blir bestis med deg bare han får noen minutter på seg.

Slekten hans på farsiden gjør det vist veldig bra i Agility i Sverige, så det passer de veldig godt til. Å blir brukt mye til det.

De sier også at den Dp som er glad i mat kan lære hva som helst, og det er nok helt riktig

Crazy:

...

• Cairn Terreir
• Jack Russel Terrier/Parson Russel Terrier
• Dvergpinscher
• West Highland White Terrier

Jeg vil ha en lettlært hund, som jeg kan bruke til agility, lydighet og turvenn. Den kommer til og få mye mosjon hver dag, og har fine skogstier som vi kan bruke:) Vil ikke at den skal være bjeffete(det er vel sikkert en treningssak?), og aggresiv mot fremmede og andre hunder(sikkert også en treningssak) Vil ikke ha så mye jaktinstinkt. Vil ha en hund som er rolig inne, men ikke sånn altfor gal ute heller ;)

Mulig jeg tolker litt vel mye av startinnlegget her nå. Men du har kanskje ikke hatt hund før? Sånn, hvor du har hovedansvaret? Tenker på det at hunden ikke skal bjeffe, være aggressiv, ha jaktinstinkt og ikke altfor gal.... Også har du listet opp blant annet 3 typer terrier? ;)

Jeg anser terrier som en hund som ikke er førstegangshund. Mange over disse siste (som jeg da har fjernet for plassens skyld) er veldig fine å vurdere, altså! :) Ville nok gått den veien, uten å vite for mye om deg, da.
Jeg sier ikke at en terrier er aggressiv, bjeffer mye, er helt bananas ute og inne og jager alt fra okser til snøfnugg, misforstå meg rett. Jeg sier bare at dersom du er uheldig, og samtidig ikke vet hva du gjør med nettopp den hunden du får, så risikerer du at hunden...ja.. oppfører seg aggressivt i gitte situasjoner, ikke liker andre hunder og mennesker, er kjempeoppsatt på å jage andre dyr, hestebein og andre menneskers tennisballer og bjeffer i tide og utide. Mange hunder kan selvsagt ha slike uvaner. (eller, stort sett har de vel heller én eller to, ikke alle, da).
Men terrierne har større potensiale til å utvikle slike ting, da de er robuste hunder som er avlet for å reagere offensivt, og ikke defansivt som mange andre raser. Blir de skikkelig redde, er terskelen langt lavere for å fly på enn f.eks. en typisk retriever.

Nå svartmaler jeg kanskje terrieren, og det mener jeg ikke. Dessuten er det så mange ulike terriere at det er vel ikke mulig å dra alle under en kam. Men sånn stort sett, da, så er terrieren en andregangshund, omtrent. De er minst like hengivne som andre hunder, samt morsomme, spretne og engasjerte i alt de er med på. Dessuten går det generelt "fort" med en terrier - de er raske til å tolke og reagere på ulik stimuli, noe som gjør treningen veldig, veldig morsom og spennende. Det er kanskje nettopp på grunn av deres engasjement og pågangsmot at de generelt sett trenger en som enten er beredt på å å ha en svært bratt læringgskurve, eller aller helst en som ikke starter på bar bakke.

(selv har jeg en 4 år gammel, 27kg enkel hund. Og en 5,5kg Jack Russell Terrier på 3 år. Og det er to ting som er spesielt med de to: 1) eldste hunden oppleves som 1 stk hund. Minste oppleves som minst 2 stk.                2) Læringskurven med eldstemann var bratt, men forholdsvis grei. Læringskurven med minsten var så bratt at jeg holdt på å dette av et par ganger, og det føltes som at jeg var førstegangseier igjen (og med tanke på den enkle hunden, så var jeg kanskje også det). Enormt mye å lære, plutselig, for med henne gikk det med rakettfart rundt svingene. Veldig gøy, veldig lærerikt, men en må være forberedt på å prioritere, samt være engasjert selv.

Å, huff, dette ble langt;) Du velger den rasen du vil, men nå har du ihvertfall noen av premissene for terrier som jeg mener er viktige.

Jeg har for enkelhets skyld kopiert noe jeg tidligere har skrevet om dvergpinschere :)

Egne erfaringer som eier, og min oppfattelse av rasen

Dette er hunder som knytter seg til eieren sin, på godt og vondt. Til tross for liten størrelse er jeg rimelig sikker på at de vil beskytte "flokken" sin med hud og hår(de aller fleste hvertfall).
Regn med en anelse vokting, de har vaktinstinktet i behold. De sier fra når det ringer på døra, men som det meste annet kan dette dempes hvis man trener på det. De er ikke av de stilleste rasene i forhold til bjeffing, men de er normalt sett ikke slitsomme i bjeffinga si. De er kjappe og litt bråe, og kan nok oppfattes som ganske skarpe. De er veldig uttrykksfulle, og er lette å lese når du har hatt dem nært innpå en stund. De vil mer enn gjerne være med overalt, men klarer
fint å være alene en arbeidsdag.
Noen er reserverte mot fremmede, mens andre omtrent hopper i taket av glede når de hilser på nye mennesker.
Har du fått en matglad dp er det nok ikke den ting man ikke kan lære den :) I motsatt fall kan du forvente at selvstendighet og en anelse egne meninger kan dukke opp. Men de er ufattelig morsomme, og finner stadig på et sprell som kan få hvem som helst til å hikste av latter (forutsatt at man har et snev av humor).
De har behov for mosjon og har en enorm kapasitet. Samtidig har de en fin ro inne, hvis de får det de trenger av fysisk og mental trening.
De er smarte og oppfinnsomme, så å gjemme noe digg og la dem finne ut av hvordan de skal få tak i det er innmari moro.

Vel så viktig som aktivitet er evnen til å være i ro.
Tror man veldig lett kan få stressede individer hvis man kjører på med store mengder aktivitet hvorpå hunden etterpå ikke klarer å roe ned og slappe av.
At hunden f.eks. går og legger seg og sover/slapper av etter tur o.l. er et godt tegn :)
Blir det mye vandring og stressing bør det trenes på ro, for hundens eget beste (vil tro dette gjelder alle raser, men er kanskje ikke det man tenker mest på som fersk hundeeier).
Pelsstell er på et minimum. De har kort, glatt pels uten underull.
På vinterstid er et godt dekken et must (eller dress, genser etc. alt ettersom hvor kaldt det er). De kan fort bli kalde når det regner hvis de ikke er i aktivitet, så å investere i et regndekken er slett ikke dumt! De aller fleste er ikke spesielt begeistret for vann, men her finnes det noen herlige unntak.
Jeg har faktisk ikke funnet noe med rasen som er BARE negativt, jeg synes nemlig at en utfordring i ny og ne er moro!
Ønsker man seg en veldig lettrent og førerorientert hund, så er jeg ikke så sikker på at man vil bli fornøyd med en dp.
Jeg vil ikke regne dem som de enkleste å trene, selv om de ikke er direkte vanskelige heller.
Mine har ganske stor radius ute på tur, og tidvis dårlig hørsel ;)
Men de er fremdeles unge, så det blir spennende å se når de har blitt voksne.
Har tidvis stått fast i treningen, men så har det bare plutselig løsna (og da har MYE falt på plass med en gang).
De har behov for en vennlig og bestemt oppdragelse, og jeg tror at jo mere positivt man klarer å trene dem, jo bedre vil sluttresultatet bli. Men det kan ta tid :)
Har man det veldig travelt med å få den "perfekte" hund, så kan man nok vurdere andre raser (av slaget som er kjent for å være lette å trene).

Legger til: De passer utmerket til agility, men jeg ville sørget for å patellasjekke, og også muligens røntge hunden før oppstart. Rasen er regnet som frisk, altså lite sykdommer, men patellaluksasjon forekommer, så dette er noe jeg ville vært obs på før hunden ble belasta.

Du ordlegger deg så utrolig bra her.Mye bedre enn meg! Er så enig med deg som man kan få blitt 

Silje&Cazo:

Du ordlegger deg så utrolig bra her.Mye bedre enn meg! Er så enig med deg som man kan få blitt 

Takk :)
Hvis du bare ante hvor mye tid jeg opprinnelig brukte på dette her :D (er håpløs til å ordlegge meg, så jobba med dette i laaang tid, hehehe)

En terrier uten jaktinstinkt er en ødelagt hund.

Jeg har ingen av rasene du nevnte her, men jeg har en mittelspitz, og det er i grunn samme som pemerianer og kleinspitz. Bare forskjellinge størrelser. Hvis du ikke vil ha en hund som bjeffer bør du styre unna disse. Dette er vakthunder, og derfor IKKE bare en treningssak. Du kan til en viss grad dempe det, men det er i deres natur å varsle når noen banker på døra, eller de hører en bil som nærmer seg. Jeg har aldri hørt om noen som har helt greid å venne bort denne bjeffingen. Sier ikke det er umulig, men jeg har aldri hørt om det. Hunden er helt fantastisk for oss, men jeg ville aldri anbefale dem for noen som er sterkt imot bjeffing. 

MaikenB:

Jeg har ingen av rasene du nevnte her, men jeg har en mittelspitz, og det er i grunn samme som pemerianer og kleinspitz. Bare forskjellinge størrelser. Hvis du ikke vil ha en hund som bjeffer bør du styre unna disse. Dette er vakthunder, og derfor IKKE bare en treningssak. Du kan til en viss grad dempe det, men det er i deres natur å varsle når noen banker på døra, eller de hører en bil som nærmer seg. Jeg har aldri hørt om noen som har helt greid å venne bort denne bjeffingen. Sier ikke det er umulig, men jeg har aldri hørt om det. Hunden er helt fantastisk for oss, men jeg ville aldri anbefale dem for noen som er sterkt imot bjeffing. 

Du har så rett så rett ;)

Pan:

En terrier uten jaktinstinkt er en ødelagt hund.

Crazy:

Raene jeg ser på, er:

• Cavalier King Charles Spaniel
• Coton De Tulear
• Bichon Havanais
• Japansk spisshund
• Kyi Leo (ikke godkjent, men noen som kjenner til rasen?)
• Løwchen (ikke godkjent)
• Lhasa Apso
• Pomeranian
• Kleinspitz
• Shih Tzu
• Cairn Terreir
• Jack Russel Terrier/Parson Russel Terrier
• Dvergpinscher
• West Highland White Terrier

Disclaimer: Har ikke selv eid noen av rasene over, så svarer basert på observasjoner av andres som jeg har kjent over litt tid. Ta det med en klype salt.

Hvis du er førstegangs hundeeier, og basert på det du skriver om det du kommer til å tilby hunden (høres flott ut forresten! om bare alle tenkte sånn!), så tenkte jeg "Havaneser" (Bichon Havanais) ganske umiddelbart. Hvis man synes det er ok med noe pelsstell og en helhvit hund (begge store minus for meg personlig *s*) så har jeg veldig godt inntrykk av rasen i forhold til både lærevillighet og omgjengelighet med folk og dyr. Det finnes visst en rasemyte om at de er "født med øyekontakt" og det er i hvertfall ikke så veldig langt fra sannheten - alle jeg har truffet holder seg naturlig ganske nær eier. (Mulig du da må legge litt inn på å lære den å løpe fra deg i agilityen, men enklere dét enn med en hund som f.eks. jakter mye og gjerne stikker langt!) :o)

Cavalier er ofte herlige hunder i gemytt og riktig treningsvillige, men rasen har flere svært alvorlige og omfattende helseproblemer, så da blir det utrolig viktig å velge oppdretter og linje (foreldre, besteforeldre osv.) meget nøye. Spør etter hvor gamle oldeforeldrene er/ble... 

Begge Russel terrierne (særlig Parson) er ERKEterriere og kan være en utfordring selv for erfarne hundefolk (liker dem kjempegodt på mange måter men har funnet ut at det nok blir med beundringen på avstand for min del *s*). 

Dvergpinscher har du fått gode beskrivelser av. De resterende synes jeg ikke jeg har kjent mange nok av til å si noe om generelt.

Når du kontakter oppdrettere, så synes jeg i allminnelighet det er et stort pluss med den typen som er veldig ærlige om rasens negative sider/problemer, og som klart definerer hvem rasen, eller deres hunder, passer og ikke passer for. Det er bare å begynne å slenge ut en haug med mail til f.eks. de som ser ok ut basert på hjemmesider (som du finner via raseklubbene) og spørre og grave (men har is i magen så du ikke blir for sjarmert av den første som svarer hyggelig *s*) så kan du finne ut mye på den måten. :o)  Veldig veldig lurt å ta seg good tid og, hvis mulig, besøke minst ett kull som du vet du IKKE skal ha valp fra (sånne kull der alle helt sikkert er bortlovet er best! du får som regel lov å komme på besøk uansett) så du får littegranne sammenlikningsgrunnlag og blir litegrann vaksinert mot "OMG så søte jeg bare må ha en!!"-syndromet. ;o) 

Aase_Lange:

 

Pan:

 

En terrier uten jaktinstinkt er en ødelagt hund.

 

Problemet er at hvis ingen får lov til å skaffe seg en rase uten å skulle drive med det rasen opprinnelig jobbet med, eller "i det minste" bo/leve slik at en hund med full kapasitet for den jobben får "levd ut" sine instinkter til fulle, så blir det ikke så himla mange raser igjen til oss som først og fremst vil ha selskapshunder!

Jeg kunne ikke hatt mellompinscher, for jeg har ingen stall hun kunne vokte.
Jeg kunne ikke hatt noen form for retriever - *definitivt ikke chesapeake!!* - for jeg driver ikke med andejakt. 
Jeg kunne *muligens* hatt puddel, gitt at man definerer den som selskapshund, men opprinnelig var jo dette også en vannapporterende hund og det finnes en og annen linje/hund som funker ok som praktiske retrievere. Så da burde egentlig alle vært som dem (og rasen forbudt for andre), eller?
Min far kunne ikke hatt norfolk terrier (et sjarmerende, ganske så u-terrieraktig lite vesen som er med ham på jobb og overalt ellers uten bjeffing, jaging, eller hint av aggresjon eller forsvar mot noen eller noe), ettersom han ikke har noe stort rotte- eller museproblem i heimen...

Den viktigste "jobben" til hunder i vår tid er og blir å være selskapshunder og familiehunder. Ofte i tettbebodde strøk. Ofte med andre kjæledyr i samme husholdning. De fleste ønsker seg (eller BURDE ønske seg) hunder med moderat aktivitetsnivå, lite jaktlyst, lite vaktinstinkt, ikke kranglete med andre hunder, går an å ha løs iblant, osv. Det synes jeg vi skal ta konsekvensene av. 

Eller må vil lage et lass med helt nye selskapshundraser, dersom alle "opprinnelige egenskaper" absolutt skal ivaretas hos alle de andre?

/rant. ;o)

 

Nå blander du da kortene voldsomt.

En terrier uten jaktinstinkt er som jeg sier en ødelagt hund.

Det vil jeg stå for til den dagen jeg ligger under torva.

Det er ikke dermed sagt at alle som skal ha en terrier må drive med jakt av noe slag, eller at alle som skal ha en kombinasjon av bull og terrier må drive med hundekamper..

Men i det en JRT (jack..) blir en hund med lite eller intet jaktinstinkt er det ikke lenger en JRT, da er det en utrolig kjip hund av ubestemmelig rase.

Bakgrunnen for å poengtere dette med terrier og jaktinstinkt er at trådstarter ser for seg en hund med lite jaktinstinkt, samtidig som vedkommende har listet opp flere terriere som aktuelle raser..

Det blir omtrent som å be om et kjøleskap som ikke kan kjøle ned noe..

Jeg har noe erfaring med Löwchen. Ei venninne hadde en og jeg vurderte lenge å kjøpe meg en. Men pga str og pelsstell valgte jeg den bort og like greit det for jeg har fått litt nye interesser etter hvert ;-)

Men en Löwchen er tidig, utrolig morsom liten sak! Alltid med på noe moro, veldig opptatt av familien sin samtidig som de er veldig lettlærte. Og faktisk en ganske god kapasitet. Om man holder dem i den tradisjonelle løveklippen er de også overraskende lettholdte. Min venninnes hund gjorde det relativt bra i LP, faktisk. Dessuten var den en kløpper på freestyle og hadde nok elsket AG. Knas hund!

Red: Löwchen er godkjent rase ja. Den roer seg også fint inne, så fremt du ikke lærer den annet. Den har nok noe lyd, men ikke for ille. vær oppmerksom på at en del hyperseksualitet hos hannhundene forekommer, så sjekk at det ikke er problemer der i "familien" om du går for denne rasen.

Har møtt noen Havanais og det var ikke noe imponerende. Flokete og flitrete. Ville ikke la noen stelle pelsen, sjekke tenner osv. Nå er jo dette en treningssak, men man må i hvert fall ha i bakhodet at legger man ikke arbeidet som skal til for at pelsen skal være fin så blir det problematisk. Dette gjelder forresten alle pelsraser.

Pan:

Nå blander du da kortene voldsomt.

En terrier uten jaktinstinkt er som jeg sier en ødelagt hund.

Det vil jeg stå for til den dagen jeg ligger under torva.

 

Det er ikke dermed sagt at alle som skal ha en terrier må drive med jakt av noe slag, eller at alle som skal ha en kombinasjon av bull og terrier må drive med hundekamper..

 

Men i det en JRT (jack..) blir en hund med lite eller intet jaktinstinkt er det ikke lenger en JRT, da er det en utrolig kjip hund av ubestemmelig rase.

 

Bakgrunnen for å poengtere dette med terrier og jaktinstinkt er at trådstarter ser for seg en hund med lite jaktinstinkt, samtidig som vedkommende har listet opp flere terriere som aktuelle raser..

 

Det blir omtrent som å be om et kjøleskap som ikke kan kjøle ned noe..

Kunne selv ha tenkt meg en JRT, men det får bli senere i livet... Ser ikke for meg en DP og en JRT på en gang. Det blir for mye energi under samme tak...

Er enig i at en JRT uten jaktinstinkt ikke er en hel JRT, men fortsatt fine hunder.

Kunne kanskje vært noe å dele de inn i Bruks JRT, og noe annet JRT.

Sånn som med Golden Retriveren.

Skulle jeg hatt en JRT ville jeg ikke valgt en fra de største jakt linjene, for det hadde for meg som ikke skal bruke den til jakt vært veldig dumt. Litt som og skyte seg selv i foten, selv om man vet det er dumt.

Men ser mange JRT i Oslo, og de er snille med andre hunder, stikker ikke av i hytt og pine. De fleste av de går løs uten at det ser ut til å være noe større problem enn med andre raser.

En har jeg møtt løs i Bogstadveien flere ganger. Det er en av Oslos travleste handle gater.

Den går alltid noen meter etter eieren, og aldri sett noe som helst tegn til at den gjør noe annet en å følger henne. Ikke en gang da jeg og Cazo kommer gående, og han gjerne vil hilse.

Men hadde ikke tatt sjansen på en JRT som første gangs hund. For det er en terrier rase med stor T...

Jeg har skrevet flere ganger om mitt inntrykk av Terrierne, og det er det en del andre som også har, og blant annet i en tråd relativt nylig; her.

Jeg har jo Terrier selv, men da en av de angivelig mildeste Terrierne. Jeg tenker egentlig ikke så mye over at på slutten av rasenavnet står det "Terrier" - det er jo en vanlig hund som alle andre raser.

Og som alle andre raser, så har Terrierne sine positive og negative sider. Så man bør gjerne vite litt om dem før man går til anskaffelse av en. Det er ikke hunder som ligger på slagsiden dag ut og dag inn. Generelt sett så er det hunder som trenger å få bruke fysikken og hodet sitt. Aller helst hver eneste dag.

De fleste er intellegente hunder, som lærer kjapt, så man må være relativt kreativ og varierende i treningen. Ellers kan de lett kjede seg.

Og som Nata skriver; en Terrier ligger ikke på bakken og tar i mot juling fra en annen hund. De svarer tilbake, om det så en er svær Rottweiler. Sånn sett er det veldig selvsikre hunder med mye guts! :)

Og som alle hundeeiere, folk har forskjellig smak når det gjelder hunder. Noen liker hunder som følger eieren hakk i hæl, mens andre foretrekker hunder som er mer selvstendige.

Så jeg tror det er lurt at man tenker over hva slags "type" hunder man liker, og hvilke raser som kommer med disse egenskapene. 

En Terrier er slettes ikke noe som vil passe alle:)

Hehe jeg må bare legge til en liten historie når det gjelder Jack Russle Terrier og jaktinstinkt.

For noen år sia var jeg på tur med klassen da to jenter kom ridende på hestene sine, og ved siden av dem løp en liten JRT.
Plutselig løp bikkja ut på jordet og imellom noen høyballer. Vi hørte ett lite skrik også kom bikkja ut med en mus i kjeften :P

Det sier kanskje litt om jaktinstinkte til enkelte terriere :)

Ellers har jeg litt erfaring med Cairn Terrier. Jeg kjenner ei som er oppdretter som driver mye med agility med sine hunder. Hundene er utrolig snille og hyggelige småpøbler, selvom de kan være litt stridige å ha med å gjøre på ag-banen. :)

Weiße:

Hehe jeg må bare legge til en liten historie når det gjelder Jack Russle Terrier og jaktinstinkt.

For noen år sia var jeg på tur med klassen da to jenter kom ridende på hestene sine, og ved siden av dem løp en liten JRT.
Plutselig løp bikkja ut på jordet og imellom noen høyballer. Vi hørte ett lite skrik også kom bikkja ut med en mus i kjeften :P

Det sier kanskje litt om jaktinstinkte til enkelte terriere :)

Hehe, Jack Russel er jo råtøffe hunder da! Har sansen for de:) 

Men de kan nok bli litt utfordrende hvis de ikke får tatt ut den daglige dosen med energi.

Jeg kan skrive litt om hvordan MIN cairn terrier er. Først og fremst er det en helt super rase som har mye energi og en stor motor i seg. Alikevel er hun rolig inne.
i helhet er hun en stille hund synes jeg. Ingen gneldrehund. Men under lek så lager hun mye knuffelyder og hva det kan kalles!
På agilitybanen er hun kjempeivirig. Hun er lettlært og synes det er morro å gjøre triks!
Hun er stort sett løs på tur og kommer på innkalling. Har aldri stukket av. Også er hun veldig glad i mat!

hun er kjempeglad i både barn og voksne, fremmede og kjente. Går sammen med alt av hunder og lager aldri bråk.

Hun har jaktinstinkt. løper etter kråker feks, men blir ikke kråkene redd henne snur hun og finner på noe annet. Hun er ikke ute etter å "ta" eller "drepe" noen, bare "skremme" og tøffe seg litt.  Jeg har også undulater som hun ligger fint ved siden av når de er på gulvet og utforsker. Hun oppfører seg fint blandt andre dyr. Går vi forbi hester går hun rolig bort å hilser (alt må hilses på!) og tusler rolig videre igjen.

Synes hun er en veldig behagelig hund, men selvsagt merker jeg den staheten og selvstendigheten som en terrier har.

Jeg synes cairn er en veldig flott rase, og så lenge du bruker tid på den, trener den fra dag 1 og er bestemt ender du nok opp med en herlig cairn.

Pan:

Men i det en JRT (jack..) blir en hund med lite eller intet jaktinstinkt er det ikke lenger en JRT, da er det en utrolig kjip hund av ubestemmelig rase.

Bakgrunnen for å poengtere dette med terrier og jaktinstinkt er at trådstarter ser for seg en hund med lite jaktinstinkt, samtidig som vedkommende har listet opp flere terriere som aktuelle raser..

Det blir omtrent som å be om et kjøleskap som ikke kan kjøle ned noe.. 

Ok, så dersom jeg kunne tenke meg la oss si en ganske liten hund som er strihåret, fysisk robust, ikke har noen ekstreme trekk, men ikke har mye jaktinstinkt... Gitt at det siste kriteriet ifølge deg utelukker alle terrierne... da burde jeg lage meg min egen rase (blanding), eller?

Det som forundrer meg litt er at det ofte er de samme menneskene som kjemper for å beholde opprinnelige-men-nå-ofte-uønskede egenskaper i alle hunder i en rase som også er sterkt imot planlagt blandingsavl eller å skape nye raser. Da blir det som sagt ikke så mange alternativer igjen til de 90%+ av hundeeier som først og fremst ønsker seg en noenlunde enkel selskapshund.

Hvor står det skrevet at fordi om en hund har "terrier" i rasenavnet så MÅ den ha mye jaktinstinkt? Hvordan mener du det går utover individuelle hunder eller mennesker dersom dette ikke lenger er slik? (Forutsetter at levende veseners velferd går foran abstrakte begreper som "kulturarv" eller "sånn var det før", jeg da.)

Synes du at alle pudler fortsatt burde ha full kapasitet til vannapportering? "Puddel" betyr som kjent noe i retning av "plaske", altså vannarbeid. Hvis ikke, hva er den prinsipielle forskjellen på en vannapportøre som etterhvert har fått bli mer av en selskapshund, og en hi-/rottehund som går samme veien....? 

Addendum: Det slår meg at det kan en god idé å bli enige om hva vi mener med "jaktinstinkt". For meg er en hund med sterkt jaktinstinkt en som er meget intens (vanskelig å avbryte) i jakt og som har fullt potensial til å *fullføre* jakten, altså bite/drepe byttet. Det er stor forskjell på en hund som jager løpende katter (de fleste) og en hund som effektivt avliver katten hvis den tar byttet igjen (relativt få). Til sammenlikning har mange gode LP/AG-hunder høy "jage-etter-faktor" og "gripefaktor" på gjenstander (som betyr bl.a. at de er enkle å få i lek) og ganske lav "avlivningsfaktor" på levende dyr (hvilket ikke betyr at de kan gjøre annen skade på vilt, selvsagt). De hundene jeg har kjent med virkelig sterkt jaktinstinkt er ofte ganske så uinteresserte i leker; døde og uspiselige ting er jo ikke ordentlige bytter.

Silje&Cazo:

 

 

 

Er enig i at en JRT uten jaktinstinkt ikke er en hel JRT, men fortsatt fine hunder.

Kunne kanskje vært noe å dele de inn i Bruks JRT, og noe annet JRT.

Dele inn i en fungerende og en ikke-fungerende med andre ord.. FYDDA.

Silje&Cazo:

Sånn som med Golden Retriveren.

Det er bare en rasestandard for Golden retriever.. Men oppdrettere har forskjellige prioriteter, noen prioriterer utseende foran funksjon, mens andre mener at en hund også skal funke..

Du vet, det blir ikke så tøft med Ferrari om den har motoren fra ei gammal boble.

Silje&Cazo:

Skulle jeg hatt en JRT ville jeg ikke valgt en fra de største jakt linjene, for det hadde for meg som ikke skal bruke den til jakt vært veldig dumt. Litt som og skyte seg selv i foten, selv om man vet det er dumt.

Men ser mange JRT i Oslo, og de er snille med andre hunder, stikker ikke av i hytt og pine. De fleste av de går løs uten at det ser ut til å være noe større problem enn med andre raser.

En har jeg møtt løs i Bogstadveien flere ganger. Det er en av Oslos travleste handle gater.

Den går alltid noen meter etter eieren, og aldri sett noe som helst tegn til at den gjør noe annet en å følger henne. Ikke en gang da jeg og Cazo kommer gående, og han gjerne vil hilse.

Men hadde ikke tatt sjansen på en JRT som første gangs hund. For det er en terrier rase med stor T...

 

At en hund kan gå løs i Bogstadveien er ikke mål på så mye egentlig.. Det viser bare at man har et bra samarbeid med hunden..

Jeg bodde på Aker Brygge de tre første årene jeg hadde hannen min (staff), han gikk stort sett løs hele denne tiden, både på brygga og ellers i byen.

Aase_Lange:

 

Ok, så dersom jeg kunne tenke meg la oss si en ganske liten hund som er strihåret, fysisk robust, ikke har noen ekstreme trekk, men ikke har mye jaktinstinkt... Gitt at det siste kriteriet ifølge deg utelukker alle terrierne... da burde jeg lage meg min egen rase (blanding), eller?

Da bør du revurdere kravene dine, og se hva som betyr minst av de.

Det høres jo ut som ganske så utseendefikserte krav..

Aase_Lange:

Det som forundrer meg litt er at det ofte er de samme menneskene som kjemper for å beholde opprinnelige-men-nå-ofte-uønskede egenskaper i alle hunder i en rase som også er sterkt imot planlagt blandingsavl eller å skape nye raser. Da blir det som sagt ikke så mange alternativer igjen til de 90%+ av hundeeier som først og fremst ønsker seg en noenlunde enkel selskapshund.

De kan utmerket godt velge seg en av selskapshundrasene.. det er noen å velge i der og.

Aase_Lange:

Hvor står det skrevet at fordi om en hund har "terrier" i rasenavnet så MÅ den ha mye jaktinstinkt? Hvordan mener du det går utover individuelle hunder eller mennesker dersom dette ikke lenger er slik? (Forutsetter at levende veseners velferd går foran abstrakte begreper som "kulturarv" eller "sånn var det før", jeg da.)

Det er nå en gang slik at Terrier kommer av det latinske ordet terra, som igjen betyr jord.

Dette er av den enkle grunn at terrierne jaktet i trange jordganger.

Vi snakker her om hunder med dokumenterte tradisjoner minst tilbake til 1486.

Hvis du ikke er interessert i hele pakka kan du finne deg noe annet, det er flere hundre hunderaser å velge i.

Aase_Lange:

Synes du at alle pudler fortsatt burde ha full kapasitet til vannapportering? "Puddel" betyr som kjent noe i retning av "plaske", altså vannarbeid. Hvis ikke, hva er den prinsipielle forskjellen på en vannapportøre som etterhvert har fått bli mer av en selskapshund, og en hi-/rottehund som går samme veien....?

Jeg har null forhold til puddelen, hele greia med en terrier er at jaktinstinktet gjør veldig mye av hunden.

Aase_Lange:

Addendum: Det slår meg at det kan en god idé å bli enige om hva vi mener med "jaktinstinkt". For meg er en hund med sterkt jaktinstinkt en som er meget intens (vanskelig å avbryte) i jakt og som har fullt potensial til å *fullføre* jakten, altså bite/drepe byttet. Det er stor forskjell på en hund som jager løpende katter (de fleste) og en hund som effektivt avliver katten hvis den tar byttet igjen (relativt få). Til sammenlikning har mange gode LP/AG-hunder høy "jage-etter-faktor" og "gripefaktor" på gjenstander (som betyr bl.a. at de er enkle å få i lek) og ganske lav "avlivningsfaktor" på levende dyr (hvilket ikke betyr at de kan gjøre annen skade på vilt, selvsagt). De hundene jeg har kjent med virkelig sterkt jaktinstinkt er ofte ganske så uinteresserte i leker; døde og uspiselige ting er jo ikke ordentlige bytter.

Mange terriere (men ikke alle..) er hunder som gjerne fullfører jakten helt til og med momentet der man dreper byttet.

Jaktinstinkt dreier seg dog om å jakte, ikke nødvendigvis om å drepe.

Mine hunder scorer greit på begge felt, de jakter og de gjør jakten ferdig.. Det til tross for at det er en terrierrase som ikke regnes for å være noen jakthund.