Jeg kunne gjerne tenkt meg noen tips til hva jeg kan gjøre med min kjære vofs!

Sett bort fra problemet, har hun et fantastisk lynne. Tålmodig, glad, lydig, osv. osv..  MEN, hun er aggresiv mot andre hunder.
Dvs. ikke når vi møter hunder i forbifart mens vi går tur, og ikke på avstand. Katter bryr hun seg heller ikke om.

Hvis noen andre hunder nærmer seg henne, snuser på henne, så glefser hun til. Det gjør hun, uavhengig av rase og str. på den andre hunden.

Kjenner at det er litt slitsomt det der, og at jeg alltid må være på vakt.

Har noen av dere vært borti samme sak, og evt. hva gjorde dere for å bli kvitt sinnanykkene mot andre hunder?

Lar være å hilse på andre hunder vel =)

De har absolutt ingen behov for å gå å snuse på fremmede hunder i bånd... 

Nei, det er nå greit. Jeg lar ingen fremmede hunder komme nær henne heller.

Nå har jeg derimot familie og venner som også har hund, og det hadde vært praktisk og greit om hun kunne omgåes dem uten at jeg må passe på hele tiden.

Sånn å forstå ;) 

Har to småsjefer i hus sjøl.. Hannhunden går dessverre ikke godt ilag med noen andre hanner, og bare små tisper. Så havner vi i hus med andre hunder (fremmede eller ei) så må jeg bare be han holde seg unna dem, og hvis den andre hunden er voksen og rolig, sjønner den også etter et glefs at det ikke er vits å bry seg om den lille hissigproppen. Ellers går han greit utendørs løs med rolige hunder =)

Tispa skal også ha et ord med i laget, og skal ofte snuse selv, men ikke bli snust på. Ikke før de er godt kjent vertfall =) Men så er hun snar til å by opp til lek =)

Short story: Jeg gidder ikke ha med hundene mine på besøk til hunder jeg vet de ikke godtar. Kommer folk på besøk med hunder, ser jeg ann situasjonen, og blir hannhunden min for stressa eller sur får han slappe av på met annet rom. 

Mine er små, som oftest mindre enn mine venners hunder, så de får lov å si ifra èn gang, om de ikke er komfortable, og voksne hunder som er OK i hodet (:P) respekterer som oftest det =) Store valper tar ofte ikke mine små hissigpropper seiøst, og syns det er kjempemorro å "trakke på"".. Så da må vi bare skille de =)

Poenget mitt var vel: Hvis det bare er "et glefs" (uten biting, ellert aggressivitet) så burde hun få lov å si ifra mener nå jeg.. Men om de andre hundene ikke respekterer henne, så må du nesten bare skille de. Noen hunder syns rett og slett ikke det er så "kult" å omgås andre hunder, kanskje bare noen få gode venner?

Er hun sinna eller redd?

Siden det først skjer når hundene er helt innpå henne, så blir hun kanskje usikker?
Hva med å passe på at hun får være i fred?

Har hun ingen hunder hun kan være sammen med, hvor hun ikke reagerer slik? 

Takk for info :)

Det største problemet mitt er at hun er stor, og Riesenschnauzerene har et rimelig kraftig bitt. Hadde vært veldig praktisk for meg hvis hun kunne gått overens med et par dvergschnauzere, i allefall ikke glefset etter dem. Å være sur er én ting, men hun er såpass mye større og kraftigere enn disse to - at det er skummelt når overleppa vrenger seg.

Mitt håp var vel at jeg på en eller annen måte kunne fått henne til takle dem, og at jeg slapp å bekymre meg. Det finnes sikkert drøssevis med tips, men jeg har ikke hatt bruk for den type info før da ingen av mine tidligere schnauzere har vært sånn.

RandiogLaika:

Jeg tror ikke hun er redd. Hun er en veldig glad og selvsikker hund, og reagerer i grunn ikke på noe. Hun har aldri blitt angrepet heller.
Og nei, hun godtar ingen. Uansett. Bare på avstand.

Er hun godt sosialisert? 

Jeg vet at det er største grunnen til min hissigpropp. Han er rett og slett ikke vant til å "omgås" andre hunder fra han var liten..

Hvor gammel er hunden din?

Sprøsmålet er vel hvorfor hun velger å vise aggresjon (løfte leppa, glefse). Har det skjedd tideligere at hun har prøvd å unngå andre (påtrengende) hunder og ikke fått respons før hun har glefset? Lært at det er løsningen, og at ignorering ikke hjelper?

Hun har vokst opp med et titalls andre Riesenschnauzere. Jeg overtok henne i voksen alder, og hun er nå 5 år. De hundene hadde hun ingen problemer med.

Hun er glad i alle mennesker, veldig tillittsfull sånn sett. Ekstra forsiktig med barn, osv.  Jeg har kun ett problem, og det er oppførselen hennes ovenfor andre firbente.

Vår har i noen tilfeller måtte ty til de samme sterke avstandssøkende signalene, som løfting av overleppe og glefsing.

Men da har hun prøvd mye annet før hun kommer dit. Dette har vært tilfeller hvor forholdsvis ukjente hunder er for voldsomme. Knuffer, rir eller snuser for mye på henne. Spesielt unge hannbikkjer. Når det da ikke funker å løpe vekk, sette ned rompa, snu seg unna eller invitere til lek istedet. Så løfter hun leppa. Funker ikke dette så glefser hun. Og en gang har jeg sett henne glefse med lyd.

Hun gidder ikke løfte leppa mange gangene før hun glefser, om det ikke funker. Så det hele kan være gjort på 10 sekunder=P

Men det er nok som Saraogchico skriver, kjekt å vite litt mer om hunden. Hvor gammel er den? Er den sosialisert med andre hunder, fra den var valp?
Reagerer den noen gang på at mennesker tar på/klapper den? Er den 100% frisk og rask?

Og biter hun faktisk, eller glefser hun kun i lufta? Hvis hun glefser for å få avstand, så er det ikke ment for å treffe den andre hunden, og det er nok ikke noe særlig kraft i bittet om man skulle komme nær tennene, selv om hun er stor og sterk.

Skrev litt mere info, rett før du postet :)

Hun glefser med lyd. Jeg vet hun har bitt hull i øret på en annen tispe en gang, men det er jo ikke uvanlig at ´jentene´ kan fly i tottene på hverandre ;p  Det jeg synes er merkelig er at hun nå ikke liker andre hunder i det hele tatt.

Mennesker, som sagt, de elsker hun. Alle sammen. Man merker også at hun er ekstra forsiktig med barn, og det er ganske så søtt :)

Reagerer hun kun på tisper, eller hannbikkjer også? 

Det er jo merkelig at hun ikke liker andre hunder. Hvordan er det om dere går tur sammen med andre med hund?

Og hvordan er det de gangene dere har henne sammen med andre hunder, er hundene masete på henne, eller lar de henne være ifred?

Hvordan er språket hennes før hun glefser?

Hei!

Har en liten grinebiter selv! Ei jrt tispe! Jeg tørr ikke la henne være med andre hunder, vi hilser aldri på hunder vi møter på tur... frodi ho klikker i vinkel og går til angrep rett og slett!

Hvis vi skal omgås noen andre med hund bruker jeg tid sånn at hun på en måte kan være rundt dem, men jeg har måttet godta at hun ikke kommer til å like andre hunder noen gang... :S

Jeg har som sagt en liten hissigpropp, og jeg er redd at hun skal erte på seg andre hunder! Og i værste fall bli hogget i hjel, fordi ho er så uhøfflig.. For hennes del er alle hunder like ille.. hun liker heller ingen!

Etter hennes første løptid begynte vi å merke litt tendenser, og da kunne vi si liksom slutt å tull og ho ga seg.. Etter andre løpetid ble det enda verre.. Men vi kunne fint ha henne med andre hunder... Så gikk vi tur og møtte tre løse hunder, jeg har alltid denne hunden i bånd på tur fordi hun stikker på jakt ellers! Men disse tre andre hundene var løse og ikke akkurat glade i andre hunder.. Det endte opp med at de tre løse gikk til angrep på oss! Min vennindes hund ble bitt flere ganger, min hund hadde på seg klær (det var vinter) sånn at det var bare klærne som fikk hull før jeg fikk løfta henne opp. Etter dette klikka hun på hver hund vi møtte...

det ble det nesten umulig.. Passeringer ender ofte med at ho hopper ut i båndet og bjeffer og knurrer om hverandre! Vi øver og øver, men ho liker ikke andre hunder.. Og vi har godtatt at slik er det...

Men... Hvis det er slik at vi skal omgås andre med hund! Så bruker vi tid sammen, ho får ikke hilse å sånn før jeg føler meg trygg på at ho kommer til å være snill:) Det vi gjør da er å f eks gå ved siden av hverandre litt, på den måten får hundene sjekket hverandre ut på avstand, det blir ikke direkte øyekontakt, ikke stramme bånd med snute mot snute osv.. Da virker det hvertfall som for min del at min hund blir litt tryggere på den andre hunden, og da kan de hilse etterhvert.. Min tispe vokter litt sånn at vi har ikke mat fremme, ikke tyggebein, hun får ikke ligge i fanget eller i sofan når noen har med seg hund hit..

Vi har en hund til og de er venner, og det går greit med hunder ho kjenner..

Når vi møter andre på tur, så ser jeg ikke på dem, jeg ser ikke på hunden min, jeg sier ikke hei.. Jeg later som om de ikke er der! Reagerer hunden min går jeg bare videre! Og jeg tenker på noe helt annet, f eks is og sandstrender:) Hvis jeg prøver å irettesette henne med nei og fy osv girer det henne bare mer opp! Og ho er for fokusert på den andre til å ta kontakt med meg! Med denne taktikken klarte vi passere en stor, litt gira schæfer på et fortau uten ei eneste mine fra tispa mi!!! :) Og vi har hatt flere gode passeringer uten utfall:)

Ellers har vi øvd på å gå på plass med forstyrrelser:) På den måten kan jeg ha henne i kort bånd når vi passerer andre hunder:) Først med godbiter på bakken hun skal la vær, så bamser/leker, tennisballen (som er hennes favoritt) , så mennesker, så andre hunder osv:) Det samme har jeg gjort med innkallingen, lagt ut forstyrrelser som ho må la være:) kontakt trening er også lønnsomt, selvom jeg opplever at hunden min sitt fokus ikke alltid holder ut passeringen...

Unngå hvertfall snute mot snute hilsing, hundene kan lett se på hverandre som veldig truende når de hilser slik... bruk tid med de hundene du trenger å omgås med, sånn at hunden din får tillit til dem:)

Hun misliker hannhunder, og tisper misliker hun hakket mer. Hvis vi går tur med andre hunder, fungerer det helt fint så lenge de ikke kommer for nærme hverandre. Hun overser dem. Sånn er hun når vi går tur alene og, hvis hun møter andre hunder. Trekker aldri i båndet, og gir aldri uttrykk for at hun vil hilse. Bryr seg rett og slett ikke. Hvis en annen hund bjeffer på henne, snur hun seg en annen vei, eller snuser opp i luften. Hehe. Overlegen frøken.

De to hundene som jeg vil at hun skal bli kjent med (mine foreldre sine), er selvfølgelig litt ivrig. Naturlig nok, siden hun aldri tillater dem å hilse.

Før hun glefser, gjør hun egentlig ikke stort. Hun stivner litt, og da er lunta ytterst kort før hun glefser til.

Jeg har ikke lyst til å godta reaksjonene hennes og slå meg til ro med at hun er sånn - derfor spør jeg om råd. Hun burde kunne akseptere andre hunder, så lenge de ikke plager henne.

Hadde vært såå kjekt hvis hunder kunne snakke, kjenner jeg ;)

Til deg med jrt: Skjønner at du har hatt litt å stri med og :/ Håper all jobbingen din har gitt/gir de resultatene du ønsker :)

Brightlighted:

Hun misliker hannhunder, og tisper misliker hun hakket mer. Hvis vi går tur med andre hunder, fungerer det helt fint så lenge de ikke kommer for nærme hverandre. Hun overser dem. Sånn er hun når vi går tur alene og, hvis hun møter andre hunder. Trekker aldri i båndet, og gir aldri uttrykk for at hun vil hilse. Bryr seg rett og slett ikke. Hvis en annen hund bjeffer på henne, snur hun seg en annen vei, eller snuser opp i luften. Hehe. Overlegen frøken.

De to hundene som jeg vil at hun skal bli kjent med (mine foreldre sine), er selvfølgelig litt ivrig. Naturlig nok, siden hun aldri tillater dem å hilse.

Før hun glefser, gjør hun egentlig ikke stort. Hun stivner litt, og da er lunta ytterst kort før hun glefser til.

Jeg har ikke lyst til å godta reaksjonene hennes og slå meg til ro med at hun er sånn - derfor spør jeg om råd. Hun burde kunne akseptere andre hunder, så lenge de ikke plager henne.

Hadde vært såå kjekt hvis hunder kunne snakke, kjenner jeg ;)

Til deg med jrt: Skjønner at du har hatt litt å stri med og :/ Håper all jobbingen din har gitt/gir de resultatene du ønsker :)

Hvis du absolutt vil ha henne til å gå fint sammen med hundene til foreldrene dine, så ville jeg dratt på besøk og passet på at de ikke får komme helt inn til henne. Enten ved å ha en grind i ei dør og hatt bikkjene på hver sin side, eller ved å holde de to små i bånd, og passe på at de ikke kommer bort til henne.

Jeg ville også fulgt med på henne, og da mener jeg virkelig fulgt med på henne, og sett hvordan kroppsspråket er i forhold til andre hunder. Det du skriver om at hun snur hodet vekk fra hunder som bjeffer på henne, eller snuser i luften er en melding til den andre hunden om at den skal roe seg. Det at hun ignorerer andre hunder er også hennes måte å si at "jeg vil ikke hilse på deg!". Spesielt også siden du sier at det går fint, sålenge det er nok avstand. Når andre hunder kommer for nærme så gjør hun det hun kan får å få de lenger unna, fordi hun er ukomfortabel med å ha hunder så nærme seg. Hun er kanskje ganske usikker på andre hunder? En selvsikker, trygg hund hadde ikke brydd seg om å bli snust på.

Jeg synes dette er noe som bør tas på alvor. Hundespråket bør tas på alvor.

Hvis det er sånn at hun snur hodet til siden, snur hele kroppen bort , eller prøver å gå unna de to små hundene, så må hun få lov til det. Da synes hun nok de er altfor ivrige og oppspilte til at hun vil ha noe med dem å gjøre.

Kanskje det hadde vært bedre å lære de to små at de ikke skal plage di store?

hehe.. for min egen del, så håpet jeg det skulle bli slik at hun kunne akseptere andre hunder bedre, og så lenge det går greit med hunder vi kjenner så er det helt ok:) men det er ganske kjett å ikke kunne omgås hvem som helst vi treffer på liksom, noen ganger hadde det vært hyggelig... Men hun er voksen og begynner å bli eldre.. så jeg tror ikke vi får det til...

Jeg skjønner godt at du ønsker at hunden din skal gå med hundene til foreldrene dine:) Hunden din demper og prøver å si at hun ikke vil ha noe videre kontakt med andre når hun overser dem:) Det er egentlig et greit utgangspunkt, mi tispe er sint som en lemmen bare av synet av en hund....

Jeg vet ikke hva du har forsøkt før, men kan du kanskje begynne på en avstand der hun oppfører seg normalt, eller ikke glefser, knurrer eller stivner til. Belønn hunden, gå litt nærmere fortsetter hun å oppføre seg bra så belønner du igjen:) Fortsett å minske avstanden til hundene, hvis hun stivner eller sånn så øker du avstanden igjen:) Husk: avslutt treningen i tide og ta pauser ettersom dere får fremgang:) Det er ikke sikkert dere kommer så langt som at de kan hilse eller være i nærheten av hverandre første runde:) Og det er mye bedre å avslutte med noe positivt enn at det ender med at hun glefser.. Da vil hunden din få positive opplevelser i steden for negative, og forhåpentlig vil de positive overskygge de negative hun har hatt:)! 

Kanskje dette kunne være noe å prøve hvis du ikke har prøvd det før:)

En grind i ei dør hørtes ut som en god idé. Det skal jeg prøve :)

Det kan selvfølgelig være at hun er usikker på andre hunder, men jeg har en følelse av at hun skal være sjef. Vanskelig å forklare kroppsspråk nøyaktig, men det er det som har slått meg.

De små har ikke plaget henne nevneverdig, de har snuset på henne i kanskje 5 sekunder tilsammen. I og med at hun reagerte på de som hun gjorde, så har jeg sørget for avstand.
Det er sikkert løsningen og, at de er mest mulig sammen uten direkte kontakt. Sannsynligvis løsner det opp etterhvert. Håper jeg :)

Takk for gode råd, IdaMari

Klikk og belønn hvis du ser at du nærmer deg en annen hund, og belønn flere ganger helt til du nærmer deg hunden eller helt til den kommer inntil dere, og belønn all atferd du vil ha, mange ganger!:3

Jeg har ei som er sånn som din, og hun går overens med enkelte utvalgte hunder etter at vi begynte å møttes på et nøytralt sted og ellers fulgte "oppskriften" IdaMari skriver om over her. Det er viktig at hunden får den tiden den trenger, kommer man for nære og hunden glefser så har man gått for fort fram. Det er også veldig ødeleggende hver gang det kommer en fremmed hund som buser på slik at hun må si ifra med glefsing.

Lykke til:)

Ser det er flere som har skrevet det jeg hadde tenkt å foreslå med klikker og belønning på avstand. Prøv det, satser på at det går bra :-)

En annen ting du kan tenke på er om du selv blir nervøs og stresset når du ser andre hunder? Jeg har en venninne som har ei "sinna" tispe som "ikke tåler" andre hunder. Det viste seg at eieren, venninna mi, var problemet. Hver gang de nærmet seg andre hunder stresset hun til og spente seg selv og strammet båndet, fordi hun trodde tispa var "aggressiv". Så fort en nøytral person kom inn og gikk med henne, var tispa en helt annen hund. 
Så kanskje det hjelper litt, om du prøver å slappe mer av, ikke tenk på alt som kan gå galt og se for det alt det positive som kan skje, heller. Så kommer nok en sammensetning av det og klikkertreningen til å gi et bedre resultat enn hva du har nå.

Masse lykke til! :) 

Jeg har aldri forsøkt klikkertrening, så jeg vet egentlig ikke hva det går ut på. Skal lese litt om det ;p

Forøvrig, så er jeg ikke nervøs selv, altså. Rolig er mellomnavnet mitt, hehe. Jeg vet hvor gode de er på å lese kroppsspråk, så da måttet jeg i alle tilfelle gått en runde med meg selv først.
Jeg har vokst opp med riesenschnauzer, og ingen av de andre har vært som denne. Tidligere hunder har vært veldig uproblematiske. Av den grunn er jeg litt grønn nå. Man tenker vel ikke over det, før en har "problemet" selv.

Jeg har fått mange gode råd her da, og det takker jeg masse for. Kjempesnilt av dere å dele erfaringene med meg. Tusen takk :*