Hei

Jeg har lenge lett etter en ny hund, valget har til slutt kommet til 3 raser Eurasier/samojed/Finsk lapphund.

Å der har jeg stått stille en stund, etter det jeg har lest generelt så virker disse rasene veldig like. Klarer derfor ikke finne ut hvem som passer best til meg.

Henvender meg derfor her til folk som har mer erfaring og kan hjelpe meg i valget av disse flotte rasene! :)

Hva er forskjellene på Samojed/Eurasier og Finsk lapphund når man ser bort fra utseende?

Nå er jeg ikke så god på disse rasene, men har hørt mange sier FL er lettere å ha med å gjøre enn eurasier siden de har chow chow i seg. Samojed - der har jeg møtt mange med problemer, men det kan jo være tilfeldig. Bestevenninnen min har eurasier, hun er her inne og kaller seg for ctox, kanskje hun vet mer:)

Jeg kjenner samojed best, men:

Eurasier kan være reservert overfor folk, samojeden er stort sett nesten plagsomt overlykkelig over å treffe fremmede :-) Eurasier og FL er generelt (mye?) roligere enn samojed, dvs. det er stor variasjon blant samojeder, men de jeg kjenner er veldig aktive hunder med stort aktivitetsbehov m.m. Samojeden har lett for å bjeffe.

Alle er vel fine allround hunder som kan brukes til mange typer aktiviteter. Samojeder bør etter min mening til eiere som liker aktivt friluftsliv, og særlig om vinteren... slik at hunden får trekke og kløve og bruke kroppen. Det er fint at samojedens energi får utløp gjennom beina og ikke gjennom munnen, for å si det sånn ;.)

Kjenner ein samojed fine hunder det :)  Men om valget hadde vert mitt hadde eg nok velgt ein finsk lapphund :) Synest di er usedvanlig fine og eg tror eg kunne ha gitt dem det dem trenger :)

Eurasieren har et noe mindre aktivitetsbehov enn de to andre rasene. Det betyr ikke at det er en sofahund! Eurasieren kan brukes til alt, men har du ambisjoner om plass på landslaget i en eller annen gren - velg en annen rase! Når dét er sagt, finnes det etterhver ganske mange viltsporchampions og også noen som konkurrerer i lydighet, elite. 

Eurasieren har en selvstendighet/egenrådighet/stahet (1/5 katt!?) som tiltaler meg, men som kanskje kan irritere vettet av andre? 

Eurasierens reserverthet er ikke nødvendigvis uttalt og er avhengig av mange faktorer, både arv og miljø. Men det kreves at en jobber med det (miljøtrening) og personlig setter jeg pris på at hunden min ikke elsker alle på to ben. Det betyr IKKE at det er/skal være noe frykt involvert, fremmende mennesker er bare uinteressante. Og er du først blitt en del av familien/hundens utvidede familie, overstrømmes du av gjensynsglede hver gang dere treffes.

De aller fleste eurasiere bjeffer veldig lite - spesielt lapphund, men også samojed er normalt mer verbale. 

Eurasier er den perfekte rasen for meg, det betyr ikke at det er den perfekte rasen for deg ;)

Tusen takk, gjorde ting litt klarere! :)

Tror da jeg stryker samojed fra listen min da Eurasier/finsk lapphund passer meg bedre med tanken på at jeg ikke vil drive med kløv/trekk.

Kan fortelle litt om FL´en jeg, iogmed at det er det jeg har. Kjenner ikke Samojed eller Eurasier så godt, så kan ikke si så mye om forskjellene. Vil dog anbefale deg å møte så mange du kan av rasene du er interessert i, da er det lettere å danne seg et inntrykk. Gå på utstilling og snakk med folk (bare ikke bli fornærma om du ikke får hilse rett før de skal i ringen), og da får du også sett mange ulike hunder av rasene du er interessert i, særlig om du er på en utstilling med litt størrelse på.

I forhold til finsk lapphund skal det være rasespesial (for alle tre lapphundrasene) i slutten av mars i Kongsberg, i Drammen i begynnelsen av juni, i Trondheim i slutten av juni, og på Biri i midten av august, på hvilken som helst av disse utstillingene er det bare å komme og titte! I Trondheim har vi lapphundtur en gang i måneden, da kommer det alt fra 4 til over 20 lapphunder (alle rasene, men definitivt flest finske), og der er det fritt frem for å bli med, om du bor i nærheten :)

Jeg har en finsk lapphundgutt på 10 mnd. Han er av den myke siden av rasen, og har ikke oppdaget bjeffeknappen, så han er veldig lite bjeffete. Påfallende lite, forsåvidt. Når vi er på rasetreff og det gneldres rundt ham sitter han bare og titter nysgjerrig rundt seg, uten å henge seg på. Jeg vet av flere hunder som er sånn, så min er ikke såå spesiell. Så generelt er FL en rase med MYE lyd, men det er fullt mulig å unngå. De få gangene min har bjeffet har han blitt tatt ut av situasjonen/avledet, litt etter hva som passer seg, og han har generelt aldri oppnådd noe som helst med bjeffing. Det har funket godt :)

Han er en polarhund med egne meninger, i alt som vi foretar oss, og det merker vi jo. Samtidig, jeg vet hvilke knapper jeg skal trykke på for å få ham samarbeidsvillig og treningsmotivert, så det er ikke egentlig et problem vi har (jeg kaller det en artig utfordring istedetfor ^^). Men å prøve å jobbe mot staheten eller å tvinge en lapphund, vel det går jo sikkert, det er bedre å samarbeide. De er relativt lærevillige og førerorienterte, i alle fall min, men det er jo ikke en border collie eller kelpie. Du må jobbe for å bli interessant, men når du først er det, er du verdens beste. Til eksempel hadde jeg en unghundfjomp som tidligere i dag gikk nydelig fot med kontakt (og han gikk løs, vel og merke) opp hele gata hvor vi bor, selv om vi gikk forbi mange mennesker som måket snø eller snakket eller tittet på oss, ting som vanligvis er superspennende. Da hadde jeg brukt hele turen frem til da med å jobbe kontakt og gjøre meg spennende og artig, og det funket.

Min har en innstilling til verden om at absolutt hele verden er til for at han skal få seg bestevenner, han er en sosial og herlig gutt, som blir overlykkelig enten det er hunder eller mennesker det er snakk om. Dette er en egenskap som kanskje noen syns er plagsom, men jeg vil ha den. Jeg vil heller temme dette, enn å måtte bygge opp en usikker og redd hund. Generelt er mitt inntrykk av at de aller fleste lapphunder er sosiale og trygge skapninger som min, men at det finnes utskudd. I rasestandarden står det at lapphunden skal være "ivrig, modig, rolig, lærevillig, vennlig og trofast", og de aller fleste finske lapphunder jeg har møtt oppfyller dette, inkludert min egen.

Min har fått prøve seg på både kløving og trekking (såvidt det er, kløving uten vekt og trekking er det snakk om noen titallsmeter noen ganger med såvidt belastning), dette for å sjekke om han har potensiale, for han er jo for ung til å kunne gjøre dette mye. Og joda, han trekker fint når han får lov og er komfortabel med kløven, men skulle jeg gjort mye av det ville jeg jo valgt en større hund. Lapphunder er seige, men de er jo da ikke av de raskeste eller sånn sett sterkeste, men med god grunntrening holder de lenge.

Jakt- og gjeterinnstinkt er svært variabelt fra hund til hund og linjer til linjer. Min har vel.. tja, så langt vist moderat av begge, men noe mere jakt. Han sporer godt, men da han til dags dato ikke stikker på egentur får han allikevel gå mye løs. Han kan forsvinne bortover et spor til jeg er ute av synsvidde, men da kommer han tilbake. Andre hunder er "tøffere" og følger nesa si på lengre turer. Men her er det jo også mye en kan trene opp fra de er små og :)

Bare spør om det er noe mer du lurer på! Du er også velkommen til å lese på bloggen min, selv om det er mest bilder enda, hehe.

Er eurasieren lik samojeden utseendemessig(størrelse/kroppsbygning/pels ...)? Har truffet samojeder flere ganger men aldri en eurasier.

Ikke ulikt, nei - omtrent samme størrelse og pels. Til folk som ikke kjenner rasen pleier jeg å beskrive den som en samojed med farge. Eurasieren er forøvrig en krysning mellom Chow-chow, Keeshond og Samojed.